30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Harald kongin og Hemingen unge

(Heming og Harald kongen)

Konkurranser og kamper mellom menn er godt stoff, både i fortellinger og viser. I denne balladen er det også et element av alder og rikdom kontra ungdom og vågemot når kongen utfordrer den unge Heming i ulike idretter. Et morsomt element i teksten er det at den siste og avgjørende prøven består i å stå på ski ned et bratt fjell. Stort norskere blir det ikke.

Kongen utfordrer den unge Heming
Balladen forteller om kappestrid mellom to menn, den ene er den mektige kong Harald, den andre er den unge Heming. Harald skryter av sin uovervinnelighet og tar straks utfordringen da han får høre at Heming skal være like god som ham. Først skyter de om kapp med pil og bue. Så ber kongen Heming skyte ei valnøtt av hodet på broren sin. Han greier det, men forteller kongen at dersom broren hadde blitt skadet, ville han brukt den siste pila til å skyte kongen. Kongen beordrer Heming til å stå på ski ned det bratte Snarefjellet. Heming klarer bragden og river kongen med seg i farten før han kommer seg unna.

Tema fra gamle sagaer
Innholdet i balladen henger sammen med gamle sagafortellinger. I de islandske håndskriftene Hauksbok og Flatøyarbok fortelles det om da kong Harald Hardråde besøkte Nordland. Der traff han Heming og ville konkurrere med ham. De konkurrerte i bueskyting og i svømming, og Heming vant. Da ville kongen at han skulle sette utfor et bratt fjell på ski. Det var så bratt at ingen kunne komme levende fra det. Men Heming fikk låne St. Stefans likklede, som berget alle som bar det. Heming overlevde, og ble hjulpet i sikkerhet av Olav den Hellige. Siden kom han til England hvor han opplevde slaget ved Stamford Bridge der Harald Hardråde falt.

«Heming og Harald kongen», også kalt «Hemingen unge» er en av våre troll- og kjempeballader. Visa finnes også på Færøyene. Skyteepisoden i visa er et europeisk vandresagn som er dokumentert fra 800-tallet i England og kjent i Norge fra vikingtida. Den mest kjente versjonen er fra Sveits og knyttet til Wilhelm Tell. Skiløpersagnet er nok opprinnelig norsk.

Sangeren Bendik Aanonsen Sveigdalen
Melodien som er utgangspunkt for Agnes Buen Garnås’ versjon, er en oppskrift L.M. Lindeman skrev ned etter Bendik Aanonsen Sveigdalen (1780–1865) i 1861. Sveigdalen, som også kalte seg Felland, var bosatt i Skafså i Mo sogn, Telemark. Han var en ettertraktet sanger og forteller, og datidens innsamlere kjente sin besøkelsestid. Bendik vokste opp i et rikt ballademiljø både gjennom familierelasjoner, naboskap og vennskap, og han kom også i kontakt med mange mennesker utenfor hjembygda når han var ute som underoffiser bl.a. under «ufreden» i 1814. Hestehandel førte ham rundt i yngre år, og på sine eldre dager dro han rundt med småhandel, bl.a. med fyrstikkesker så snart de ble introdusert på markedet. Skildringer gir oss bildet av en ganske harmløs, godlynt, sosial og livlig mann, men han hadde også rykte for «lidderlig løsaktighet». Han var gift og fikk åtte barn med sin kone, men i tillegg ble han far til et antall utenomekteskapelige barn.

Innsamleren Jørgen Moe møtte Bendik Sveigdalen i 1847 mens Bendik satt i arresten fordi han hadde forsømt forpliktelser med å holde i stand et veistykke på en liten jordeiendom han eide. Dette var han ikke særlig nedtrykt over. Det eneste var at han kjedet seg, og Moe skriver at han kunne ikke ha møtt ham under bedre omstendigheter: «han fandt i mig en agtsom og erkjendtlig Tilhører og han morede sig selv ved sin Meddelelse. Han havde et udmerket Foredrag, især af de Viser, der havde en dyb tragisk eller en humoristisk Charakter».

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv i 2010.

Se også Norske mellomalderballadar i åtte bind, utgitt digitalt av Nasjonalbiblioteket 2015-2016

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.