30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Helleliti

(Kappen Illhugin)

Ei bortført prinsesse, ei stygg trollkjerring og en uredd helt er hovedpersonene i denne eventyrlige historien. Prinsesse Helleliti er blitt bortført av ei gyger (trollkjerring) på selveste julenatta. Kongen drar ut med mange menn for å lete etter henne. De går i land ved et berg og prøver å få tent et bål. Kappen (kjempen) Illhugin drar for å finne ild og lete videre etter Helleliti. Han går inn i berget og finner henne, men der er det også ei trollkjerring. Hun tilbyr ham å ligge med Helleliti om natta, men om morgenen skal han dø. Slik går det imidlertid ikke, for isteden dreper Illhugin både trollkjerringa og alle søstrene hennes. Og snipp snapp snute, så får han prinsessa til slutt.

En omdiktet fornaldersaga
Fortellingen i denne balladen henger helt klart sammen med en islandsk fornaldersaga som heter Illuga saga Gríðarfóstra. Sagaen forteller riktignok en mer komplisert fortelling enn balladen, men hovedtrekkene og navnene på personene skriver seg klart fra sagaen. I sagaen er trollkjerringa ei omskapt kongsdatter og Hild (visas Helleliti) er datteren hennes. Trollkjerringa blir løst fra trolldommen fordi Illugi tar kampen opp med henne.

Fornaldersagaene ble skrevet på Island i siste del av middelalderen, og de bruker gjerne motiv fra eventyr og gamle mytiske fortellinger. Vi vet at disse sagaene var populære ved det norske hoffet. En del av balladene vi kaller troll- og kjempeviser henter stoffet sitt fra fornaldersagaer, og balladene har trolig vært diktet mens denne litteraturen fremdeles var aktuell. Det betyr at balladesjangeren har vært etablert i Norge så tidlig som på slutten av 1200-tallet.

De norske oppskriftene
Den viktigste kilden til denne visa er Bendik Sveigdalen (se mer om ham i kommentarene til «Heming og Harald kongen»). Både Landstad og Jørgen Moe skrev opp visa etter ham alt tidlig på 1840-tallet. Alle de norske oppskriftene av visa er fra øvre Telemark. I 1861 skrev Lindeman opp to melodier etter Tone Vistadbakken og Bendik Sveigdalen, begge fra Skafså.

Visa har også vært sunget på Færøyene og i Danmark, men ingen dansk melodi er bevart. Fra ca. 1630 finnes det en tekst nedtegnet av Vibeke Bild, datter av en dansk lensherre på Agder. Denne ligner svært på de norske oppskriftene.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv i 2010.

Se også Norske mellomalderballadar i åtte bind, utgitt digitalt av Nasjonalbiblioteket 2015-2016

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.