Et søstermord og et lik som hevner seg utgjør dramatikken i denne balladen. Den eldste søsteren er misunnelig på den yngste som skal gifte seg med en mann hun også gjerne vil ha. Derfor lokker hun henne med seg til elva og dytter henne uti så hun drukner. Liket blir funnet av to vandringsmenn. De lager ei harpe av det, og tar den med seg til gården der den eldste søsteren nå feirer bryllup i lillesøsterens sted. Da de slår på harpa, begynner den å snakke og fortelle om mordet.
Sjelevandring og omskaping
Motivet med den slemme og den snille søsteren er kjent fra eventyrene, som «Manndattera og kjerringdattera». Men i balladen er det et annet motiv som er det sentrale, nemlig troen på sjelevandring og omskaping. Gjennom omskaping kan en død person komme igjen i en annen form, slik det skjer her.
I eventyr fra flere kontinenter fortelles det om hvordan et instrument røper at det har skjedd et mord. Instrumentet kan være laget av et tre som vokser på den dødes grav eller av en del av kroppen til den døde. Vi kjenner det bl.a. fra eventyret «Das singende Knochen» («Beinet som sang») i Brødrene Grimms eventyrsamling. I Skandinavia finnes ikke temaet i eventyrform.
Opprinnelig engelsk?
Denne balladen har vært kjent over hele Norden, og her til lands er den blant de mest spredte. I England og Skottland er også balladen godt kjent (Child 10 The Twa Sisters).
I en del varianter blir eldstesøsteren straffet, og i noen våkner den yngste til live. Dette er motiver som ikke finnes i de engelske og skotske variantene. Professor Knut Liestøl skrev en artikkel om balladen i tidsskriftet Maal og Minne i 1909. Der skriver han at han vanskelig kan tenke seg at så sentrale motiver som dette skulle ha blitt glemt. De må ha utviklet seg etter at visa kom til Skandinavia, og dette er en av hovedgrunnene til at han mener balladen opprinnelig er engelsk.
Boken er utgitt av Norsk visearkiv
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.
Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv i 2010.
Se også Norske mellomalderballadar i åtte bind, utgitt digitalt av Nasjonalbiblioteket 2015-2016
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.