30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Kongsdøtrene

(De bortstjålne kongsdøtrene)

Eventyr, sagn og historie er vevd sammen i denne balladen på samme måten som de to kongsdøtrene vever livet sitt i et bildeteppe. Hva som er historiske fakta og hva som er diktning, er umulig å si.

Marsk Stigs døtre
Balladen forteller om to kongsdøtre som er blitt bortført som barn. Nå er de voksne og kommer til en kongsgård hvor de ber om tjeneste. Der vever de et teppe, og dronninga blir så imponert at hun vil la dem få de to sønnene hennes til ektemenn. Jomfruene svarer at de ikke kan gifte seg med sine egne brødre, og avslører dermed at de er dronningas bortførte barn.

Denne gamle, eventyrlige balladen har vært sunget i alle de tre nordiske landene. I Danmark kalles den «Marsk Stigs døtre». Der hører den med blant et knippe viser om marskalken Stig Andersøn, som levde på slutten av 1200-tallet og ble dømt som medskyldig i mordet på kong Erik Klipping. Kongen var blitt svært upopulær blant adelen, og en natt i november 1286 ble han drept. Morderen var ukjent, men de 56 sårene på liket fortalte at det var en stor gruppe medskyldige som skulle sørge for at ingen anga de andre. På et ting neste vår ble likevel ni adelsmenn dømt fredløse, en av de fremste blant dem var Marsk Stig. Han rømte til kong Erik Magnusson i Bergen, og ble godt mottatt der. Senere dro han tilbake og bygde seg en borg på Hjælm. Med denne borgen som base herjet han i Danmark som sjørøver resten av livet.

Historiske kilder forteller ingenting om Marsk Stigs døtre, men de har levd i folketradisjonen. Siden Marsk Stig ble landsforvist, kan man anta at døtrene hans også ble det, hvis han hadde noen. Den danske folkeviseforskeren Sven Grundtvig skriver om dette i Danmarks gamle Folkeviser blant annet: «Som to Søstre fader- og moder-, hjem- og fredløse fordum toge hinanden ved haand og vandrede fra Land til Land for at finde et Hvilested, saaledes vandre de endnu, forstødte af Historikerne, men gjæstmildt modtagne af Digterne.»

Lindeman i Solør
Lindeman skrev opp denne visa i 1864 etter enken Olea Pedersdatter Jølstad fra Brandval i Solør. Hun var en velstående enke på 69 år. Bygdene i Solørdistriktet var i ei brytningstid på den tiden. De sosiale forholdene var vanskelige, og folk hadde begynt å utvandre til Amerika. Solør var et samfunn med sterk lagdeling, og i løpet av den korte tiden Lindeman var i området, møtte han sangere med ulik sosial bakgrunn fra et sammensatt miljø.

Ofte nøyde Lindeman seg med å skrive opp melodien og et vers, men her har han skrevet opp hele visa, kanskje fordi han ikke hadde hørt den før. Senere, i Telemark, skrev han også opp en melodi til en annen tekstvariant. Vi kjenner ellers til få dokumentasjoner av denne visa i Norge.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.