30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Liti Kjersti og Bergekongen

De underjordiske kunne få barn med menneskene, og nettopp det skjer i denne visa. Det var helst unge kvinner som ble lokket inn i berget, og flere viser skildrer lengselen etter menneskeverdenen. Liti Kjersti lever i begge verdener inntil hun blir tvunget til å velge Bergekongen og barna sine.

Inn i berget
Dette er en av de mest kjente «bergtakingsvisene». Liti Kjersti har latt seg lokke av alvekongen i berget og har fått barn med ham. Dette oppdager moren hennes fordi det renner melk fra brystene til Liti Kjersti. Hun spiller på harpa alvekongen har gitt henne, og han kommer ridende til gards og tar henne med seg. Da de nærmer seg berget, kommer småbarna springende imot henne, og vel framme får Kjersti en glemselsdrikk slik at alle minner om menneskeverdenen blir borte.

Mange tolkninger av teksten
Balladen har blitt tolket på mange vis gjennom tidene, og det er kanskje noe av grunnen til at den har vært så populær. Ulike sangere og lyttere har kunnet legge forskjellige erfaringer og følelser i den. Noen vektlegger det tragiske ved at Liti Kjersti blir forført og bortført av en som er utenfor det kjente og trygge. Han kalles Alvekongen eller Bergekongen i visa, men det kan også være et symbol på en mann som ikke er innenfor det sosialt aksepterte. Derfor blir Kjersti fordrevet hjemmefra. Teksten har også blitt underkastet en psykoanalytisk tolkning som går i retning av sterk morsbinding, og Kjerstis manglende evne til å løsrive seg og velge for seg selv. Alvekongen framtrer da både som befrier og som tilintetgjører. Kjersti må bryte med moren for å treffe barna sine igjen og dra dit hun naturlig hører hjemme.

Sangernes framføringer
Innsamleren M.B. Landstad bemerket at hos sangerne som sang for ham, lå det følelsesmessige tyngdepunktet i framføringen der mor og barn møtes. Mellomrefrenget «Ti li lill h(a)ugen min» og etterrefrenget «Dei leika så lett gjennom lunden», understreker det lette ved flukten. Sangerinnen Ingeleif Ramberg tilføyde for Landstad at Liti Kjersti i lengre tid hadde stått i en hemmelig forbindelse med Alvekongen og hadde sju barn med ham. Barna kom syngende og dansende mot henne da hun nærmet seg berget. «Disse Vers, der beskriver Smaabörnernes Glæde og festlige Modtagelse af den længe savnede Moder, som man maa tænke sig at komme baade glad og bedrövet, ere særdeles skjönne, og gjorde et synlig Indtryk paa Enhver i den lille Kreds, for hvilken Ingeleif med en vakker veemodig Melodi foredrog dette Kvæde», skriver Landstad i Norske Folkeviser.

Lignende viser som «Liti Kjersti og Bergekongen» finnes i Sverige, Danmark, Færøyene, Island og Skottland. Andre norske viser som har samme type historie er «Veneliti og bergekongen» og «Margit Hjukse». I den sistnevnte er bergtakingsvisa knyttet til et bestemt sted og et sagn om ei jente som ble bergtatt.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv i 2010.

Se også Norske mellomalderballadar i åtte bind, utgitt digitalt av Nasjonalbiblioteket 2015-2016

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.