30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Møllardattera

Ungdom på nattefriing vet råd når de skal lure seg forbi moren og faren til jenta de skal besøke. Frieren blir puttet i en sekk og plassert inne på soverommet hennes. Om natta kommer han ut av sekken, og jenta bortforklarer bråket med at det bare var en katt som tok ei mus.

Moro i sengehalmen
Visa tar parti med den lekne og lystige ungdommen og spiller på assosiasjoner til erotikk. Katt og mus blir raskt til kjønnsorganer og seksuell spenning. Og refrenget har nonsenspreg og lek med ord og vendinger som også lett leder forestillingene i retning av moro i sengehalmen.

Dette har vært ei populær vise som er godt spredt i hele landet, helt opp til Nordland. Den er ellers kjent i Danmark, Sverige, Tyskland og Island. Motivet med å narre den dumme og griske mølleren og ligge med datteren hans er kjent fra lengre tilbake en det som trolig er visas opprinnelse, bl.a. i 1300-tallsverket The Canterbury Tales.

Om melodien
I tekstheftet til CD-en trillar for to skriver Bruvoll og Halvorsen at «utgangspunktet for denne melodien er å finne i boka Ældre og nyere norske Fjeldmelodier, L.M. Lindeman.» Leter vi litt videre, ser vi at Lindeman i Halvhundrede norske fjeldmelodier skrev: «Melodien leveres her efter Kantor Roveruds Optegnelse». Lars Roverud (1776–1859) var musikkpedagog og musikkforhandler, men er mest kjent for å stå bak utbredelsen av instrumentet salmodikon her til lands, og utviklingen av et tilhørende siffernotasjonssystem. En av hans kongstanker var å «få orden på» salmesangen i kirkene, sørge for at vi fikk en felles standard for hvilke melodier som skulle brukes, og at alle skulle synge den samme teksten og melodien samtidig i felles takt, unisont. Tidligere hadde hver og en sunget på sin egen måte uten å bry seg om at salmesangen skulle klinge som en fellessang. Men nå ble skjønnsang idealet.

Nøyaktig den samme melodien står også i A.P. Berggreens Norske folke-sange og melodier. Berggreen skriver at han har den skriftlig ved Professor F.P.J. Dahl, og at Dahl brakte med seg melodien fra Norge allerede i 1817. Sommeren 1817 var den danske professoren på fjellferd fra Kristiania via Drammen og Kongsberg til Rjukan og Gausdal i Telemark. Reiseskildringen er rik på beskrivelser av natur og folkeferd. Den 23. juli står det at Dahl ble heftet fra å bestige Gaustadtoppen pga regn og tåke, og tilbrakte en ekstra dag på gården Dale. Der hygget han seg sammen med sønnen på gården, Ole på 18 år og søsteren hans, Aaste. Dahl skriver at hun var en «meget munter pike» som sang mange viser for ham. Kanskje ligger kilden for melodien i Ældre og nyere norske Fjeldmelodier her?

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.