Historiske fakta og heltedikt er bakgrunnen for balladen om Roland og kong Magnus. Kongen drar til «hedninglandet» med seks av de tolv kjempene sine. Blant disse er Roland den modigste. Ved Runsarvollen går en stor hær til angrep på dem. De holder stand lenge, men til slutt må Roland blåse i luren Olifant for å tilkalle hjelp fra kongen. Men han faller før kongen når fram.
Historisk bakgrunn og muntlig fortelling Sommeren 778 forsøkte Karl den store (balladens kong Magnus) å ta Spania. Han beleiret Zaragosa, men måtte gi opp. Da hæren trakk seg tilbake gjennom Pyreneene, ble baktroppen overfalt av baskere i et pass som heter Roncevaux. Baskerne var lettvæpnet og kunne raskt trekke seg tilbake etter at de hadde nedkjempet frankerne. Blant de falne var også Roland, markgreve av Bretagne.
De muntlige fortellingene om dette nederlaget må ganske snart ha fått en heroisk glans over seg. De eldste manuskriptene av Rolandskvadet vi kjenner er fra 1100-tallet. De utgjør et stort heltedikt der Roland blir hyllet som en av kristendommens store helter. Nå er det ikke baskere han slåss mot, men hedenske maurere. I balladen er de kalt «blåmenn» fordi de var mørke i huden, og «blå» på norrønt betydde «svart».
Rolandskvadet ble straks populært og oversatt ved de forskjellige europeiske fyrstehus. Under Håkon Håkonssons regjeringstid ble det gjendiktet til norrønt og fikk navnet Karlamagnus saga. Etter 1500 ble Rolandskvadet gjenfortalt i «folkebøker»; små trykksaker som var populære i mange hundreår.
Tapt tekst og rekonstruksjon Dette stoffet ble også til en ballade. På Færøyene er den blitt til et stort diktverk Karlamagnusar kvæði (CCF nr. 106) som består av hele fem lange ballader. I Norge var balladen i ferd med å bli glemt, og da M.B. Landstad begynte å samle folkeviser i 1840, kunne sangerne bare huske korte bruddstykker. Heldigvis fikk Landstad låne en gammel håndskrevet visebok, Lavrans Grovens visefugg fra ca. 1800, som inneholdt 27 vers av balladen. Men boka mangler noen sider, og det første verset i denne balladen er nummerert som nr. 7. I 1890-åra prøvde Moltke Moe å rekonstruere visa. Han diktet til litt selv og arrangerte versene i en annen rekkefølge så de skulle stemme bedre med Karlamagnus saga. Det er denne teksten som oftest blir brukt i vår tid.
En gang i 1840-årene skrev Hans Seeberg og Olea Crøger ned en melodi og ett vers av visa etter en sanger fra Seljord i Telemark. Dette er den eneste norske melodien vi kjenner til, men den har vært lite brukt. I 1934 introduserte Klara Semb en færøysk dansemelodi i det norske sangdansmiljøet. De færøyske balladene har vanligvis ganske lange omkved, og for å få melodien til å gå opp, laget Hulda Garborg en norsk oversettelse av det færøyske omkvedet. Balladen om Roland har vært lite brukt i folkemusikkmiljøet, men den har vært populær som sangdans og i visemiljø.
Boken er utgitt av Norsk visearkiv
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.
Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
