Etter navnet å dømme må Solfager ha vært en strålende vakker kvinne. Så da er det vel ikke så rart at Ormekongen forelsker seg og ikke skyr noen midler for å få henne. Hun er forlovet med kong David, men Ormekongen legger en listig plan for å få henne. Han gir henne en bedøvelsesdrikk. Alle tror hun er død, og hun blir begravet. Men Ormekongen går til graven og gir henne valget mellom å bli liggende og dø eller bli med ham. Hun blir med, men David får vite at hun lever. Han kommer etter, dreper Ormekongen og redder Solfager.
Edvard Grieg og balladen
Dette er den balladen som sterkest blir forbundet med Edvard Grieg. Den inngår som nr. 12 i hans klaverstykke 25 norske folkeviser og danser, op. 17, trolig komponert på Landås i Bergen i 1869 og utgitt i 1870. Her er den omkranset av «På Dovrefjeld i Norge» (nr. 11) og «Reiselåt» (nr. 13). Alle melodiene i Griegs arrangement er hentet fra L.M. Lindemans Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier Samlede og bearbeidede for Pianoforte, vol 2, 1858–63. I de første utgivelsene av op. 17 var sangenes tekster med under notene, men etter hvert ble disse tatt ut og melodiene blir løsrevet fra fortellingene. Allerede i 1877 ble verket utgitt på et tysk forlag og «Solfager og Ormekongen» ble til «Solfager und der Würmerkönig». Grieg gjorde minimalt med endringer i selve melodien fra Lindeman. Det var imidlertid ikke Lindeman som opprinnelig samlet og skrev ned denne balladen. Olea Crøger og Hans Seeberg festet melodien og første vers på papir en gang i 1840-årene, og Lindeman gjorde kun noen små justeringer av denne.
Internasjonalt sagnstoff
De norske oppskriftene av balladen ligger tett opp til de svenske og danske. I Danmark er den dokumentert så langt tilbake som rundt 1600. Handlingen bygger på internasjonalt sagnstoff, blant annet kan det trekkes linjer til den hebraiske diktningen om Kong Salomon. De nordiske variantene er imidlertid nærmere knyttet til de slaviske fortellingene. Knut Liestøl mente at disse var kommet til Norden via Russland, og fra Sverige til oss. I den eldste svenske oppskriften heter Ormekongen rett og slett Nougårds konge, dvs. Novgorods konge. Det skal også finnes utforminger av fortellingen i tyske, franske og portugisiske viser. Sophus Bugge, som samlet inn to varianter av visa i 1860-åra, skrev poetisk at balladen «er ikke, som det synes, bleven baaren frem af nogen af de brede Strømme, der forbinde den nordiske Balladedigtning med tysk og engelsk Poesi. Jeg tror her at spore et enkelt Bølgeslag af en Kulturstrøm, som i samme Retning kun sjælden har fundet Vei til Vore Strande.»
Boken er utgitt av Norsk visearkiv
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.
Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv i 2010.
Se også Norske mellomalderballadar i åtte bind, utgitt digitalt av Nasjonalbiblioteket 2015-2016
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.