30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Vesle Fuglen

(Tora liti)

Himmelens herlighet står som motstykke til jordisk lykke i denne balladen. Ei due (eller en engel) spør ei jomfru (oftest kalt Tora liti) om hun vil være med til himmelen. Og siden jomfrua er av det rette slaget, sier hun ja og gir avkall på forloveden.

Katolsk tro
Balladen hører til legendeballadene. Jomfru Tora velger saligheten i himmelen istedenfor et liv på jorda. Og himmelferden skildres som et triumftog. Tolv engler følger med ved likferden mens himmelrikets tolv klokker kimer. Og selveste Jomfru Maria tar imot henne. Slutten på visa vitner om at den bunner i katolsk tro når det er jomfru Maria som ønsker henne velkommen til himmelen.

Den vesle fuglen som synger er egentlig en engel. En variant som Sophus Bugge nedtegnet i 1857 etter Gro Jonsdotter i Kviteseid i Telemark begynner med at Gud sitter i himmelen og kjeder seg. Så ber han engelen hente ei jomfru:


«Vorherre han sidder udi himmerig
han taler til sin engel så lystelig.
– Mig kjedes ved at leve så længes mig –

Du skal ned til jorderig
at hente en jomfru hid til mig.»

Ballade med stor utbredelse
«Vesle fuglen», «Tora liti» eller «Engelens budskap» er godt dokumentert over hele landet og synes å være ei vise som har betydd mye for mange. Den finnes også i Sverige og Danmark. En av de eldste kildene av visa vi kjenner til i Norden, er fra Valle i Setesdal. Bonden Tolleff Osmundsøn på Rygnestad i Valle skrev ned visa i et håndskrift, kalt «Rygnestadbog», en gang mellom 1590 og 1620. Første verset er slik: «Duen, sid’ paa lile quist, hun siung saa fast om Iesum Christ. Men Gud send’ os sin naade.» Jomfruen avslår å gifte seg med ridderen og tar farvel med «Sæskend smaa», «Moder lille», «Ager og Eng» og ber til slutt Døden om å ta imot hennes legeme.

Lindemans første stipendreise
Ludvig Mathias Lindeman skrev opp melodien i 1848 etter Marit Larsdatter Leira (eller Leiro), Valdres i Oppland, «1 Miil nord for Frydenlund». Valdrisen Andris Vang (1795–1877) hadde gjort Lindeman oppmerksom på den folkelige salmesangen under sine besøk i Kristiania. Han var selv en stor formidler av Kingo-toner og inspirerte den store organisten, komponisten og innsamleren til å dra ut på sin første riktige innsamlingsferd. Dette var før Lindeman var blitt vant til bygdefolks måte å synge på, og i søknaden om reisestipend (februar 1848) skriver han: «Den feilagtige og udannede Syngemaade, hvorved Sangene i almindelighed foredrages, idet Melodierne forsynges med uren Intonation, med Gane- og Næse-Lyd, pibende eller hvinende, har været den største Hindring eller det Dække, der har tilsløret de ellers saa følelsesfulde og udtryksfulde Sange og i en saa lang Tid unddraget dem fra Iagttagernes Opmerksomhed.» Lindeman fikk 100 spesiedaler til en reise i fjellbygdene for å samle folkemelodier det året.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.