30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Villemann og Magnhild

Skjebnetro, kjærlighet og musikkens magiske kraft er tre stikkord for denne balladen. Et bryllup mellom to som elsker hverandre; Magnhild og Villemann, er nært forestående, men Magnhild bare gråter. Da Villemann spør hvorfor, svarer hun at hun kommer til å falle i elva og dø. Det er hun blitt spådd engang, og ingen kommer unna skjebnen sin, sier hun. Men Villemann er fast bestemt på at dette ikke skal skje.

Helten trosser skjebnen
«Villemann og Magnhild» er ofte referert til som «Harpens kraft», og det viser tydelig hovedmotivet i teksten. Balladen hører til den gruppa vi kaller naturmytisk, som handler om møter og konflikter mellom menneskene og overnaturlige makter. Overgangen fra ugift til gift kvinne ble betraktet som en utrygg periode i folketroen, og veien til kirke var befolket av vesener som kunne skade bruden. Her er det nøkken som utgjør den store faren. Magnhild regner ikke med å kunne unnslippe ham på grunn av spådommen.

Skjebnetroen var sterk, og hvert menneske hadde en skjebne som det var umulig å flykte fra. I andre ballader, som f.eks. «Unge herr Peder på sjøen» og «Målfrid døyr» er det ingenting de kan gjøre for å hindre at døden kommer slik det er spådd. I «Villemann og Magnhild» prøver Villemann å hindre at skjebnen til Magnhild skal gå i oppfyllelse. Han bygger ei stor og bred bru, og han lar mennene sine ri både foran, bak og på siden av Magnhild. Likevel faller hun i vannet. Men Villemann er en handlekraftig helt som ikke lar nøkken beholde kjæresten. Han spiller henne ut av nøkkens armer, og dermed vinner musikkens kraft og styrke over både nøkken og skjebnen.

Fra gresk sagn til ballade
Fortellingen i visa minner om det greske sagnet om Orfeus og Evridike. De to er kjærester, men Evridike dør. Da drar Orfeus til dødsguden Hades og spiller så vakkert på lyre at Hades lover å gi ham Evridike tilbake, men han må ikke snu seg før de er oppe på jorda igjen. Like før de er oppe, skotter Orfeus likevel bakover, og Evridike må vende tilbake til Hades for godt. Dette sagnet var godt kjent i middelalderen, og det finnes flere eksempler på omforming fra prosa til vise, som i balladen «King Orfeo» fra Shetland (Child 19).

Visa er dokumentert i rundt 100 varianter fra Telemark, Setesdal og langs Sørlandskysten. Den finnes også i Danmark, Sverige, Island, Orknøyene og på Shetland. Grundtvig lagde en restitusjon av visa, og da diktet han et nytt vers: «Og saa slog han Harpen tilbunds i sin Harm, At ud blæste Kraften af Troldens Arm». Dette ble tatt med i Ole Vigs Sange og Rim for det norske Folk (1854), og derfra har det kommet inn i tradisjonen.

Høye Strand (1891-1972) fra Seljord var en av de store balladesangerne, og hadde lært eit stort utvalg av ballader, andre folkeviser, stev og bånsuller fra mange av de gamle sangerne som i sin tid hadde sunget for Jørgen Moe og Sophus Bugge.

Vi kan legge merke til at omkvedet er forskjellig i noteoppskriften som O. M. Sandvik har skrevet opp og i teksten som er skrevet ut etter Rolf Myklebusts lydopptak. Sandviks tekst har ordet dragonene, altså soldater, det gir ikke særlig mening. Men balladeomkvedene har ikke alltid mening eller klar sammenheng med teksten. Det kan godt hende at Høye Strand sang dragonerne, men i så fall har den som har transkribert teksten fra Myklebusts opptak, rettet omkvedet til for de runene de lyster han å vinne. I balladespråket betyr runer trolldomskunster og da gir det mening.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.