1556 Kom her Nilsher Nils] Nils (Nikolaus) Henrikssønn Hess var etter familjetradisjonen fra Hessen og kom som ung mellom årene 1515 og 1520 til Bergen, der han ble kannik og fungerte som skriver hos den siste katolske biskop Olav Torkildsson. Senere ble han sogneprest til Voss og fortsatte i kallet etterat Reformasjonen var innført. N.H. hadde en ansett stilling blant stiftets geistlige. 1534 fikk han det betrodde verv personlig å overbringe til Christian III den avdøde biskops testament og de gaver som fulgte med det. 1555 reiste han til København etter Geble Pederssøns anmodning for å levere hans avskjedsansøkning med det ønske at N.H. skulle suksedere ham. Kongen gjorde ham imidlertid til visebiskop (suffragan(eus), for å visitere i stiftet sålenge Geble Pederssøn levet. N.H. viste seg som et fremtredende medlem av domkapitlet, han døde 10/8-1570 (N.L.R. 111 s. 123). Hans hustru Euphemia, som var av ansett ætt på Færøyene, overlevde ham (jfr. Db. s. 220). En sønn Hans, sogneprest til Lindås, er omtalt i Db. oc her Per hiem (vigilia parasceues)vigilia parasceues] dies Parasceues-Langfredag, vigilia P. er aftenen før. med denne besked at M. Geble skulde vere Superintendens meden han lefde oc her Nils hans suffraganeus.
18 Junij kom Christofer Valkendorff donabant CanoniciChristofer Valkendorff, donabant Canonici] kannikene gav (ham) 10 rhinske gylden ved mikæli et forgylt bæger til 24 thaler. illj 10 aureos RhenanosRhenanos (aureos, akk. pl.)] rhinske gylden, en gullmynt som spilte en viktig rolle i omsetningen i de nordiske land, især i 15. og 16. årh., men var av forskjellig verdi. Som eksempel nevnes at i 1519 var 3 rhinske gylden prisen på 1/2 tønne smør. (H. Tveteraas: Den norske bokhandels historie. I s. 12.) tempore Michaëlis poculum deauratum 24 thalerorum.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.
Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.
Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
