Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1565]

Januarius 1565.

Dies.

.I. Jens JudisJens Jude paa Lungaardt] jfr. N.M. I s. 476. bryllup paa Lungaardt som er Jens splidisJens (Pallessønn) Splid (av slekten Fasti) var jydsk lavadelsmann; han kom til Norge og tjente trofast Vincents Lunge. 1531 ble han foged på Utstein; senere fikk han i forlening (som pant for lån til Kronen) Hardanger 1537–52 og Halsnøy kloster 1546–52. I 1535 var han skipssjef under admiral Peder Skram, 1536–37 stod han i tjeneste hos Eske Bilde på Bergenhus. Omkr. 1539 ektet J.S. Vincents Lunges enke, Margrethe Nielsdtr. Gyldenløve, som skaffet ham Lungegården. Han bodde her ennu i 1567 og bestyrte herfra Vincents Lunges betydelige etterlatte jordegodser. Han døde i 1572, og Lungegården gikk over til hans stedatter Blancheflor Lunge (N.S.T. I s. 387 f. N.H.T. 111 s. 352 fff). fogedt.

.III. Døde om natten ved tolff slett Elzebe MessemagersMessemager] knivsmed. Jordemoder vdi Bergen, huilken som var en quinne vel ved alder, from, dygdesom, flittig, stil, fornufftig, forstandig, trolig,trolig] trofast. trøstelig, stundom hard, oc stundom mild vdi hennis kald, ligesom folkit var til och leyligheden begaff sig, hun var Jordemoder til try frw Heluigs barn, iomfru Sophie,iomfru Sophie (Rosenkrantz) født 23. desbr. 1560, død 1593. Hun ble gift med riksråd Breide Rantzau. iuncker Otteiuncker Otte (Rosenkrantz)] jfr. 10. novbr. 1563. och iunker Desse iunkere døde baade, hun var oc iordemoder til M: Absalons siw børn fire pigers Cæcilia, Kirstine, Helwig, Susanna, och try drengebørn, Peder, Hans och Absalon. gud giffue henne en salig opstandelse Hun var tysfertysfer] (gno. tvisvar, tysvar) to ganger. gifft, med then første hafde hun mange børn, then annen hed Effuert och var hennis gamle tienistdreng thenne giffte sig med hennis tienistequinne effter hennis død.

.IIII. Vart hun begraffuen i Domkircken, hartt ved den store lychte. ther fylde henne megen almue til sin legersted, di alle haffde henne kier,

.XI. Vart begraffuen til S. Morten en Garp, huilken som var stungen aff en vng dreng vdi SolegaardtSolegaardt] Solegården på Bryggen lå ved siden av Kjøpmannsstuen og var 6. gård fra Finnegården. ved xij aar gammell,

Mandslegt

.XII. Paa thenne dag som falt paa en fredag vart vdi Domkircken affløsitvart affløsit] for grovere synder som voldte offentlig forargelse, møtte vedkommende skrifte offentlig i kirken (ɔ: bekjenne sine synder for menigheten); deretter fulgte offentlig avløsning (?: tilsigelse av syndsforlatelse). (O. Kolsrud: Noregs kyrkjesoga I s. 336 Rørdam: Is. 69 f.) aabenbarlig Jacob Matzen, Morten PersonsMorten Person] Morten Pederssønn jfr. N.M. I s. 588 og 593. steffson, som var byfoged oc raadmand oc kemenerkemener] kemner. M.P. hadde etter tur disse tre stillinger. vdi Bergen, var och forne Jacobs fader, Mattis Anderson byfoged och raadmand vdi Bergen, fordi hand haffde som en wlydig, wtacknemmelig och Satans søn nogle sinne slagit sin moder dragit henne vdi haarit, oc giort henne stor fortrædtt, loffuede hand aabenbarlig att ville forbedre sig, men det halp lidit, Nogen stund ther effter kom hand vdi handelkom hand vdi handel] kom i krangel. mett en hoffkarl hand hug hans albuge i synder, saa att hand er lemmelæsth, Hand drack pugenspugen (gno. puki)] djevelen. skaal, och gaff sig fienden vdi voldtt

XIIII. Giorde Olluff Anderson sitt RaadmansvetzleRaadmansvetzle] gjestebud (veitsle) som ble holdt når nye medlemmer ble opptatt i byrådet, måtte bekostes av vedkommende. For uten kollegene i rådet var innbudt byens fornemste embetsmenn og borgere; der ble servert kostbare retter og vin og underholdt med musikk. Et slikt gjestebud kunne strekke seg over flere dager og førte til en følelig utgift for den som skulle koste det. Enkelte kjøpte seg fri for det ved å gi en pengesum til rådet. En kgl. res. 16. desbr. 1590 søkte å sette en stopper for «den store Uskikkelighed, som holdes udi Bergen, naar nogen bliver indtaget udi Raadet, at gjøre saa stor og unyttig Gjæstebud». (Evensens jur. Sam ling. II 30–B.h.f. skr. nr. 38 s. 309.) som tilforen Byfoged veritt haffde.

XVIII. Døde en tysk skreddere Hans Grimson paa skredderstredit,skredderstredit] den nordligste del av nuv. Kong Oscars gate. effter hand hafde opbygt sin gaardt

XXI. Giorde M: Thomes BadskerM: Thornes Badsker] Mester Thomas Smed (eller Smit); som bartskjær i Bergen stod han trolig først i hanseatenes tjeneste; i 1558 fungerte han som lagrettesmann og dømte i tvisten mellom Valkendorf og tyskerne. I begynnelsen av 1560-årene ble han rådmann og var ansett som en fremtredende borger. I 1570 reiste han sammen med borgermester Oluf N. Smit etter oppdrag av rådet til København for å forhandle om lettelse i aksisen. T.S. fungerte også som kirkeverge for Domkirken og forstander for St. Jørgens hospital. Hans hus lå nedenfor Rådhuset, kansler Johan Vinstermann bodde hos ham da han besøkte Bergen i 1568. T.S. skal være død i en epidemi 1582–83. (N.M. II s. 49 – B.h.f. skr. nr. 19/20 s. 245). sin kost heller raadmandsvetzle fød i Rostoch.

XXIII. Wartt then store Galleiethen store Galleie] galleier var den tids moderne krigsskip og ble opprinnelig brukt i Middelhavet. De var beregnet på å drives frem ved hjelp av årer og seil. Galleiene i Norden hadde bare en rad årer, men flere master med latinerseil; de var i for- og bakstevnen armert med kanoner, som var anbrakt i jerngafler og kunne dreies om en tapp. Galleiene bruktes til kystforsvar og var forholdsvis lette å manøvrere. Erik Munk som hadde stor erfaring i sjøkrigsførsel fra fremmed krigstjeneste og innsikt i skipsbygging, hadde vært galleiens konstruktør, og skotske tømmermenn var beskjeftiget med byggingen. Opplysninger om galleiens utstyr i Bergenhus lensregnskaper (N.L.R. V s. 22 f. og 26 og 28). først bygd som ligger for slottid, hues magen hauer aldrig veritt vdi Norrige, och lod Erik Rosenkrantz henne bygge, mend Erick Munck er bygningsmester huilken der tilsagde smederne,smederne (i bet. som gno. smiar)] skipsbyggerne. huorlunde hun skulde byggis er hun vdi lengden

Februarius 1565.

Dies.

.6. Kom ildt wdi Anders schriffuersAnders (Pederssønn) schriffuer var gift med Barbara (jfr. 19. oktbr. 1568). Borgemesters gaardt paa Hollanderstreditt til huilken en lille pige som er hustrw Barbares borgemesterskes søns (ved naffn Keel)Keel] Kjell. dotter giorde en pige ved 8 aar gammel, som var gongen med it liuss paa en lem, att hente neffuer och tør ved thil att gøre ild med, Borgemester fick stor skade paa hwss, her Peder paa Fanaher Peder paa Fana] sogneprest Peder Simonssønn Krags hus lå ved siden av Anders Skrivers. (B.L. s. 189.) løb icke miste,løb icke miste] gikk (heller) ikke fri. di garperne hugde vegger oc tag forderue.

15. Døde Hans Rosendal tysk, borgere oc skomagere vdi Bergen.

.20. Døde Anders skreddereAnders skreddere var byfoged, jfr. 2. febr. 1564. Det er uklart hvem Maritte, hustru Synnøves datter, er. fød i Jutland som kom hid op med Christofer Valkendorp och fick hustrw Synniuis Monsdotters effterleuerske, hafde hun en mand tilforen ved naffn Nils Jensson, oc gaar hun nu fast med hans barn, och var hand byfoged den tid hand døde vdi sin egen gaard paa strand, han var en from stil mandt,

Han var foged i Sundfiord ther fick han thenne quinne Maritte h. Synniuis dotter som døde i Danmark der tretted med raadit i bergen.

.21. Vart DominiciDominici] gen. av Dominicus. Kanskje er det tale om 1) Dominicus Friis som var nabo til Skelteus Claussønn på Stranden (B.L. s. 220) eller 2) Dominicus Tømmermann (N.L.R. V s. 30). en borgers barn begrauit i Domkircken, thenne hauer til høstru Schelteus (som er Tynnis Clawesons broder) dotter. hand er fød i Frisland oc er en lerd karll.

24. Paa thenne dag aarle om morgenen døde Giert Burs daatter, som var troloffuit med Christofer Morgenstiern Buntmagere fød vdi SlesenSlesen] Schlesien. i Øffuerlandt,Øffuerland (Oberland)] Sør-Tyskland(?). oc hafde hun dagen tilforen verit karsk, bagit brød, verit ved bryggen leent smycke, di hun skulde baarit krone 25 Februarij.

XXV. Ved siw slett om afftenen fødde Susanna doctor Jens Schellerups hustrw en søn ved naffn Otto,

Martius 1565.

Dies

.II. Vart Bispens søn døbtt oc kallit Otto aff frw Heluig och Jørgen Daa,

.IIII. Stod paa Bergenhws erlig oc welbyrdig mands Nils Laurentzens bryllup med erlig och velbyrdig Jomfrw Kirstine Finsdotter.Kirstine Finsdtr. (Rostvig) døde 1574; hun brakte sin mann jordegods på Hedemarken. (N.S.T. 111 s. 277 og 281 Mogens Bugge: «Våre forfedre» reg.) Hennis moder heder hustrw Marittehustru Maritte] Margrethe, datter av Peder Svendsen til Tjøtta og Anna Amundsdtr. (av den lavadelige slekt Kamp eller Kusse). Margrethe var gift før 1535 med Fin Hanssønn Rostvig til Samsal, som 1541 fikk forleningsbrev på Andenes; hun døde 1582 på Samsal. Hustru Margrethe eiet gård i Bergen (N.M. I s. 510). aff god Adel vdi Norrige, oc thenn annen hennis mandt Fin Hanson, aff de Krukers slechtt,de Krukers slechtt] ætten Kruchow var opphavelig fra Pommern. (N.S.T. 111 s. 137 f.) Fin Hanssønn Rostvigs mor ,Adelus Eriksdtr. var visstnok av Kruchow-slekten (jfr. N.S.T. 111 s. 290). Hennis siste mand heder Jens Persen thil TiøttenJens Persen thil Tiøtten] han er identisk med Hans Person på Andenes som druknet 20. febr. 1572 (Db. s. 231). Året etter er Margrethe (Maritte) omtalt som enke. N.M. I s. 510. (P.h.T. 3 R. 5 B. 156). Per Annundsons søn paa Andenæs. Gaff hand sin iomfrw oc brud VcVc ] 500. daler i Morgengaffue och benkegaffuerMorgengaffue och benkegaffue] morgengave var den gamle giftingsgave til bruden fra brudgommen (gno. mundr), navnet morgengave er kommet inn i norsk fra utlandet tidlig i Middelalderen. Morgengaven ble opphavelig gitt morgenen etter bryllupet; senere foregikk denne handling den første bryllupsaften. Viktig var det at det skjedde i vidners nærvær. Om denne gaves størrelse er der bestemmelser i lovene (Gulatingsloven 111 part og Landsloven V part). Benkegave (gno. linfé) pleiet brudgommen å gi bruden i bryllupet; navnet har den etter brudelinet som bruden bar, eller etter brudebenken, der hun satt i bryllupet med en brudekone på hver side. De nevnte gaver kunne bestå i jordegods, de skulle sikre bruden økonomisk, og var hennes personlige eiendom i tilfelle av at hennes ektemann døde. (K. Robberstad: Fyrelesninger over retssoga II s. 39 f.) med tid oc stund at betale, ther paa haffuer hun try gaarde i pant som ligge i Hallandt.

VII. Døde en pige paa Hollenderstreditt hastelig hoss Jacob Hollander,Jacob Hollander var handelsmann (N.L.R. V s. 26). Skeltheus, ovenfor kalt Schelteus. oc, var sund och karsk dagen oc afften tilforen

iX Døde Skeltheus Tonnis Clauesons broder.

X. Vartt begraffuen i Domkircken.

XI. Vartt en dreng ihielslagen wdi Sandwigen aff en quinne ocMandslegt hennis daatter, Drengen tiente en borger her vdi Byen, han drog til SanduigSandwigen] Sandviken i Bergen, navnet forekommer i kildene først etter 1500. Tidligere kaltes dette strøk Mylnudal. Erik Rosenkrantz fikk denne gård ved et makeskifte omkr. 1560 (N.M. I s. 475 f.). Byens myndigheter nektet å dømme i denne strid, som førte til drap; for de ville ikke godkjenne at Sandviken var en del av Bergens jurisdiksjonsområde (N.R.R. I s. 500). Rosenkrantz innberettet saken til Kongen; det ble nu forbudt byfolket å hente ved fra Sandviken. oc vilde hugge maymay] nyutsprungne grener, løv. eller och ved, det vilde icke Erik Rosenkrantzis tienestefolk vdi Sanduigen tilstede, di toge de øxen fra hannom som han hug med, han kom hiem til sin hosbond, som spurde effter øxen, bad drengen drage hen oc fli honnom øxen igen, hand drog til Sanduigen, oc tog en annen øxe som icke var hans oc for hiem der med, hosbonden bad drengen ro hen oc flie honnom sin rette øxe igen, der drengen kom til Sanduigen igen, da finge Eriks tienistefolck fatt paa honnom oc spurde hui han først dristed sig til att hugge i skogen effter dett var forbudt oc affkynt aff predigestolen,affkynt aff predigestolen] kunngjort som forbudt fra prekestolen. och siden stal hand øxen bortt, aff trette kom hug, Drengen stack quinnens dotter med en kniff i munden, der aff bleff quinnen oc dotteren vred, di forfulde de drengen hen til Iswog,Iswog] Eidsvåg, nordenfor Sandviken. sloge oc stunge honnom indtil hand døde, saa haffuer ieg hørt denne tragoedi fortelle.

.XII. Vart en karll fød i BlegendBlegend] Blekinge. halshuggen och steglittsteglitt] lagt på steile og hjul, radbrukket. som hafde giort megit ont, di han var en tiuff och en mordere, hues hystorie ieg korteligen opregne will

XIX. Kom til Bergen try bwd oc berettede huorlunde att de Swenske laage paa it fiel ofuen faar Romsdallde Swenske laage paa itfiel ofuenfaar Romsdall] svenskene gjorde innfall i Trøndelag i desember 1564 og mars 1565; men de kom ikke så langt som til Romsdal. och vilde falle ther nedt, Paa thenne same dag døde Jon Elzebe messemagers søn, (om huilken Elzebe les supra i Januarij maaneds tredie dag 1565)NOTA: som var spilt,som var spilt] spedalsk. oc tildømder paa raadhusit att hand skulde giffue sig ind i Spitalen,Spitalen] St. Jørgens hospital for spedalske.oe tildømder paa raadhusit att han skulde giffue sig ind i Spitalen] de spedalske ble forvist fra hjemmet og fra omgang med andre mennesker; man kunne ved dom på legges å ta opphold i hospital for å isoleres og hindre utbredelse av smitte. Ther hand hafde nu beskicket sit hwss och bedet sine venner godenetter fulde hans hustrw Genitte hannom paa weyen, och som de komme lit fraa theris gaard ind paa alle helgens kirkegaard,alle helgens kirkegaard] Allehelgenskirken. tha badt hand til gud sigendis, O gud kan dett skee dig til ære, och mig til gaffn, da lad mig aldrig komme i then Spital, paa det at mine fattige smaa børn icke skulle høre ille oc lide spot for mig, der hand dette bad, oc hans hustrw holt honnom vnder armene, bønhørde gud hannom och hand seeg sagtmodelig mod iorden och døde, siden vart hand boren i sin gaardt och førdt til kirkegaarden och begrauen then xx Martij.

XXIIII. Døde Juditt Henrik Piils klippersklipper (gno. klippari)] overskjærer og klædehandler. Overskjæringen var en vanskelig kunst, som gikk ut på at man kratset opp loen på ulltøyene med særkilte karder. Derpå klippet man bort loen med store sakser, så man fikk en jevn og glatt overside. (S. Grieg: Det norske håndverks historie II s. 277.) daatter, fire aar gammell. Same dag vart begraffuen Peter DrachPeter Drach (Drag) var bestyrer av Vinkjelleren. som var i Kappen paa Drachs stoffue som vintappen opholder.

XXVII. Døde Hans smed her Thurisher Thure (Hanssønn Smed) var en av de unge som nøt godt av Geble Pederssøns hjelp under sin skolegang i Bergen og fra 1548 til studium i København i tre år. Han er første gang nevnt som sogneprest til Ullensvang i 1553, døde visstnok i 1588. fader sogneprest paa Vllingsuang i Hardanger som var fordom byfogedt

XXIX. War erlig oc høgbyrdig mandt Erik Rosenkrantz paa Bispsgaarden i Bergen med hederligt Capitel och andre aff raadit, oc bad bispen vduele saa mange hwss som honnom tycktis hand haffde behoff til sig och sitt folck, huilked hand oc giorde,

XXXI. Var forne erlig oc welbaaren mand paa Capitel i Bergen om Korskirckesogen oc var begerendis aff hederligt Capitel att det skulde affsige sig en dom om sognemenderne i Korskircke icke burde at holde theris Sielesørgere, til huilked honnom var suarit i adskillige maade med mange artickle som lyde der om, Nogle meente at ther søgtes effter, at dett præbende som her Jens hafdedett præbende som her Jens hafde] Johannes Hanssønn, sogneprest til Korskirken. Man fryktet for at den prebende som var lagt til sognepresten i Korskirken (St. Andræ et Nicolai Præb.) ville bli nyttet av Rosenkrantz til verdslige formål, og derved ville byrdene for menighetsmedlemmene bli økt. schulde komme fraa Korskircke nouit deus cordium scrutator.nouit deus cordium scrutator] Gud som gransker hjertene, har kjennskap til det.

XXIX. Døde Seffrin PersonSeffrin Person var A.P.’s svoger, jfr. 23. oktbr. 1563. Lagman i Trondhiem min hustrus Anne Pedersdotters frende, var han ein retferdig oc myndig mand, gudfryctig oc from, døde han om afftenen mellom .x. oc ellefue, effter han hafde verit i bad, oc talede hand vdi døden oc trøstede sig med denne sententzie sic deus dilexit mundum vt filium suum vnigenitum etc.sic (enim) deus dilexit mundum etc] Johs. 3, 16. Bars der fore honnom voxlius oc degnenedegnene] De latinskoleelever som fungerte som sangere ved begravelsen, fikk tøy til klær som på skjønnelse. finge klede, oc giorde sin hustru, h: Thoreh: Thore] hustru Tora. Denne tittel ble brukt i eldre tid hvor man senere hadde betegnelsen fru, som fra først av var forbeholdt adeliges og høytståendes hustruer. til sin arfuing effter Laagen,arfuing effter Laagen] Magnus Lagabøters landslov, Arvetallet kap. 3 og 4 jfr. Robberstad: Fyrelesninger II s. 52 f.

Aprilis 1565.

Dies.

.16. Døde Olluff Corneliisson som tilforen hafde Clare moderClare moder] Claras(?) mor. paa Hollanderstredit

17. Begraffuen vdi Domkircken.

19. Drog doctor Jens Schellerup til Danmarck, att hente arff effter hans faders dødtt oc var vdi stor liffsfare vnder Jullandt.

26. Drog Erik Rosenkrantz med sin fröe och dotter, med megit folk, lagmanden oc her Peder paa Phana til Staffuanger;Erik Rosenkrantz drog til Stavanger for å få orden på de kirkelige forhold i stiftet, da biskopen Jens Riber ikke var sin stilling voksen på grunn av alderdoms-svakhet. E.R. hadde nemlig også overoppsyn i Stavanger stift. och der vartt her Jacob MattzenJacob Mattzen] Jacob Madssønn Sogneprest thil Domkircken vdkoren til her Jens Ribers suffraganeussuffraganeus] vise (hjelpe) biskop. oc visitator huilken for sin vmage skall haffue en tridie partt aff Superintendentis renthe.

Da berette her Peder mig siden han kom hiem huorlunde en bonde der i stigted hafde lagt sig ved en blaaswrblaaswr pige] lettferdig pike. pige oc myrde sin egen echtehustrw tog henne ved haarlocken stopped henne vdi en brynbryn] brønn. indtil hun kofnede,kofnede] kvaltes. De pinte honnom til at han skulde bestaa det indtil den ene led aff hans tommelfinger gick aff, dog bestod han stundom och stundom nechted hand dett, hand vart affliuit der faare.

29. Døde erlig oc welbyrdig quinne hustru Anne Maards, siurd Maards dotter, som var Lasse PersensLasse Persen] Laurits Pederssønn jfr. 11. mars 1569. Borgemesters hustrw vdi Bergen paa strand meer en i xl: aar oc forligtis saare vel samen, oc hafde delig børn,delig børn] deilige, friske og vakre barn. dog alle døde, hun var en fin from kysk,H. Anne Maards tuchtig, oc erachtigerachtig] aktverdig, hederlig. dandequinne och min fadder gud vnne en salig opstandelse.

Maius 1565

Dies

prima Vart hustrw Anne Maards begrauen i Domkirken.

10. Døde Bertill SkinnereSkinnere] skinnbereder. Borgere.

12. 13. Paa desse thuenne dage falt saare megen sne baade om dagen och natten.

26. Vart Heluig Peter skredderis daatter født.

27. Vart hun døbt vdi Korskircke,

Same dag vart døbt i Domkirken Kirstin fadeburs dotter oc Jensis søn paa Lungegaardt.Jens paa Lundegaardt] Jens Jude, foged på Lungegården, jfr. l. jan. 1565.

.31. Drucknede her Peder philosophusPeder philosophus] Peder Rasmussønn. paa vor Herris Hemmelsfardag, paa Jolster vdi it stortt ferst vand sielffannen. Var hand fød i Selandt oc gick først til Skole i Bergen vnder mig Absalon vart siden min hører, kom der nest til her Jacob vdi Induigs gield oc var hans Capellan, kunde icke forliges med hannom, skibed saa ind vdi it tysk skib, vilde til Danmarch, skibet op igen, vilde siden til Norland, doctor Jens raadde honnom fraa, drog der effter thil Stauanger at faa sig nogit kald oc embede, fick der inted, drog saa til Jolster der bleff hand, var hand megit vnderlig mod døden.

Junius 1565.

Dies.

.II. Kom Erick Rosenkrantz hiem igen fra Staffwanger om natten,

.V. Wore nogle fanger indsat i tornit paa slottit, blant huilke var først en Suensk Hans Garp,Hans Garp jfr. 2. mai 1564, 1. aug. 1566 som var fangen med Claudio Gallo, huilken som ihielskød Erik Rosenkrantzis foged paa Romsdall, jtem haffde Erick Munck tagit en aff de Suenske till sig ved naffn Peder skreddere denne var indsatt for nogen wlydighed han beuiste sin hosbonde, oc en ved naffn Hans kleensmedtt,kleensmedtt] kleinsmed, finsmed. en dansk, oc en tysk smed tiente Erick Munk kommen fraa de Suenske, Denne danske Hans smed jemrede sig storligen att hand skulde saa fengslis gred och gaff sig ille, Tha sagde Hans garp til hannom, mig forundrer attu est saa wtolmodig i det dw hauer en stacked tid verit her inne, huad skulde ieg giøre i det ieg haffuer saa lenge verit her inne, meere end it heeltt aar, hand suaredt att hand kunde icke lide saadant fengsell oc meente der hand kunde komme wdt da vilde hand gøre der til huad hand kunde, da swared forne Hans Garp, at ther som de vilde lyde hannom at oc gøre alle it, da vilde han vel hielpe dem oc sig vd medt, de besuore sig alle tilsamen, da viste hand dem en stor graasten aff griot,griot] grøtsten, klebersten. huilken en baasmand med itt jern tilforen hafde vdhullit oc vilde krybe ther igennom oc vndkomme, tha lagde de saa offuer att de vilde drage til Erik Munkis gaardt oc tage der vaaben och werie, siden ville de sette ild vdi Byen, i nogle stæder, oc meden att folked skulde slycke ilden vilde de rømme heden, Per Skreddere Erik Munckis tienere sagde, min hosbonde pleie att legge sin daggerdagger] daggert, dolk. paa Bordet, ieg vil gaa til pigen som ligger vdi Swalen i slapbenckenslapbencken] egtl. sovebenk, slagbenk, sengebenk. oc faa nøgelen fraa henne gaa saa ind til hannom oc stinge hannom dødt. Der dette altsamen wart beslutted, aabenbarede forne Hans kleensmedt som først vaar aarsage til denne handelhandel] overenskomst, komplott. for nogle aff Suennene huilke hand bad sige Lauritz scriffuere at saadan anslag war for hande, Tha gaff Lauritz E: Rosenkrans det tilkende, huilken om natten lod holde vagt paa hester vden for slottedt, oc som en af dem var vdi hullit och vilde vdt, oc saag sig om da begynte een aff Suenen vden faare atth krempte, saa gaffue de dem ind igen, dog var hullit ey saa vit, att de kunde komme vdtt, Om morgen der effter, vart tornit beskudt,vart tornit beskudt] tårnet ble besiktiget. Siden haffde E: Rosenkrans sagen for sig och hørde alles tiltal och genswar.

:IX: En dansk Baasmandt slo sin egen staalbroder ihiel med sin øxe

Mandslegt

XI. Døde Mester GreersM: Greer] mester (bartskjær) Gregorius. 7. oktbr. 1565 giftet han seg igjen med Gjertrud Povelsdtr. (jfr. N.L.R. IV s. 13). 8. novbr. 1566 døde Gregorius. høstrw i badskerboden wed Bryggesporden,Bryggesporden] Bryggesporden var en åpen plass hvor Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate), Bryggen og Auta-almenningen støtte sammen; den hadde i eldre tid tydelig form av en fiskehale. er hun fød i Island oc to gonge gifft først med en basker heed M: GierttM: Giertt] bartskjær Gerhard Sommerhus, jfr. N.L.R. IV s. 14, 17 og 18. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 248.) På hjørnet av Bryggesporden lå to bartskjærboder, en på hver side. (B.L. s. 151 og 186.) som var M: Thomes smedesM: Thornes Smed] Thomas Smed (Smit) var nu rådmann; han hadde tidligere vært bartskjær. dreng før, siden med M: Greer, en part sige hand hafde henne mistenchtt for andre oc der offuer slo henne, huor aff hun vart syg och siden tilfall anden kranckdom, huor aff hun meenis haue faat sin dødt, huad sant er ved gud bæst

17. Som var hellig Trefoldigheds Søndag giorde Hoffuard paa MonnigdalHoffuard paa Monnigdal] Håvard på Mundal i Hamre prestegjeld, Nordhordland. Denne gård hørte til Blasius prebende som mag. Absalon nøt godt av. (N.L.R. IV s. 163.) en saare gamel mand min landbolandbo] leilending. sitt daatters bryllup, oc hauer hand en søn som er firesindstiuffue aar gammel graaherdit oc graaskeggitt. der var ieg med min høstru i Brøllup oc her Jon Jempt Scholemestere vthi Bergen

18. Bleffue de fangere dømde. om huilke før er screffuit fraa liffuitt paa lagtingitlagtingit i Bergen hadde samlingsdag St. Botolfsdag (18. juni). Det var i denne tid bare domstol (lagrett) og bestod foruten av lagmannen av et vekslende tall lagrettesmenn (i byen av borger mestre og rådmenn). som stod paa Erchebiskopsgaarden,Erchebiskopsgaarden] erkebispen hadde sin egen gård i Bergen, hvor han hadde bolig når han ved riksmøter og andre anledninger oppholdt seg her med sitt følge. Bygningen, som trolig var fra slutten av 1200-tallet, dannet en firkant omkring en åpen plass og lå på Stranden like overfor Kongsgården på Holmen. Den nuværende Nykirke ligger for en del på Erkebiskopsgårdens nordvestlige fløy. De solide hvelvede kjellere under Nykirken har opphavelig tilhørt Erkebiskopsgården og ble i eldre tid brukt bl.a. som lager for nordlandske produkter. Lagretten holdt jevnlig sine måter på Erkebispgården. ere de icke straxtt retted, men Erik Rosenkrans sigis haue K. Maiestat tilscreuit huad hand schal gøre med them, thi side de och bide effter gunst eller vrede.

.21. Paa thenne dag døde hastelig Frans Københaffn,Frans Københaffn var foged i Nordfjord, men nu bosatt i Bergen. som hand vdi rettesom han udi rette var] da han var i retten. med Gunnilde paa MurestedMurested] Maurstad (Davik i Nordfjord). 19. juni 1564 fikk Gunhild Pedersdtr. brev på Kronens gård Maurstad som hennes husbond Christian Skriver hadde bodd på (N.R.R. I s. 423). Denne hadde fått livsbrev på gården i 1556 mot vanlig avgift (N.R.R. I s. 231). en dansk quinne, som hafde verit Paal HuidfelsPaal Huidfel] Paul Huitfeldt (ca. 1520–1592). I 1548 ble han slottsfoged hos sin bror Christoffer på Bergenhus og var samtidig forlenet med Nordfjord til 1556. 1556–59 var P.H. lensherre på København slott og under hele Syvårskrigen satt han som befalingsmann i Halmstad. 1572–77 var han lensherre på Akershus og fungerte som stattholder i Norge. bolskab, da han Nordfiordt hafde i forlæning aff K. Maiestat, siden bleff hun gifft thil en ved naffn Christiern scriuere som var Paals foged, oc vnte Paal thennom Myrested och forhuerfuede dem oc deris børn høgsalig koning Christians den tridies stadfestelse breff ther paa, dog for ledang och landskyld, I det salig Frans var foged i Nordfiord paa Otte StigsonsOtte Stigson] Otto Stigssønn var 1532 i Eske Bildes tjeneste på Bergen hus; ble landflyktig som en av Christiern II’s menn, men senere ble han en av Christian III’s dyktigste befalingsmenn til sjøs. 1542 fikk han Lister som forlening, og 1556 Nordfjord; dog møtte han bo i København så han kunne stå til kongens tjeneste (N.R.R. I s. 367). I 1565 overlot kongen etter Otto Stigssønns ønske Nordfjord len til hans brorsønn Paul Stigssønn (N.R.R. I s. 448). vegne, tha fick hand begerlighed til same gaard, och vilde hafft henne aff jorden, men hun vilde ey, hand lod nogle sinne stæffne henne her vd til Bergen baade om vinter oc Sommer, oc hwn møtte, hand tillagde henne adskillige sager att hun hafde forkrenkit sin danequinnedom,danequinnedom] rykte som ærbar kvinne. hun hafde ey giuit fridttholfridtthol] fredtoll, ifølge opplysninger fra lensherre Christoffer Huitfeldt hadde det vært sedvane at bønder som førte slakt til byen, først skulle komme til tollboden, hvor lensherren hadde forkjøpsrett for kongens regning, «men efter landsens leilighet og for nogen besynderlige aarsagers skyld» bestemte kongen i 1557 at almuen skulle betale en fredtoll, og dermed være fri for å føre varene til tollboden. (N.R.R. I s. 214.) ledangledang] Magnus Lagabøters landslov (Landevernsbolken kap. 6) inneholder bestemmelser om utligning av ledingsskatt etter jordskyld og formue. etc. Hwn schulde haffue tagit nogen kaal i en bondes haffue, oc annit saadant, Var Gunildis mandt Christiern och i trette med en bonde, sigis Frans haue sagtt til Bonden da de schulde drage til Myrestedt och gaa hwsemaadegaa hwsemaade] egtl. besiktige og taksere et hus (Aasen: Husmaat). giff honnom nogle drøgen slag ieg vil tilgifue dig kongs sagen,kongs sagen] Kongens del i bøter og retten til denne. Christian Skrivers morder het Sevald i Eltevik, om straffen se N.M. I s. 499. der slo Bonden forne Christiern saa med en øxe att hand fich sitt Banesaar der aff, Oc i det Gunilde var Frantz nogit skyldug drog hand til hennis gaardt, tog hesten fraa henne med huilken hun skulde lade drage skaffskaff] skav, bark og unge skudd på løvtrær som brukes til for om våren. til sit fæ om vinteren, en bryggekeel, ij sølffskeder, oc det for den fridtol hun stod tilbage medt,

24. Var ieg M: Absalon med min høstru Anne Pedersdotter til bryllup paa Oes,Oes] Os, ca. 3 mil sør for Bergen. der giorde SusannaSusanne] ɔ: bispinnen. sin tienistepiges Bryllup med her Jensher Jens (Pederssønn), jfr. 14. novbr. 1563. Sogneprest paa Oes, oc som vi vore paa veien finge vi it horshors] hoppe. der paa sad en quinne som os skulde leedsage, der hun vilde icke lenger følge oss steg hun aff hesten, der begynte hestene att slas om horsitt stode offuer ende, hafde ner skamskenttskamskennt] av skamskjende, ille tilrede, mishandle. menderne, spente oc bidde som de galne vore, der foer min hustrw vd for en Backe med hest oc alttsamen bleff hengende i stigbølit oc hafde ille slagit sig der som der hafde ey verit gresmarck, var hennis armer, hender oc føder baade gul och blaa, dog gudt ske loff skadde henne inted paa helsen, endog det var farligt tilsteffntt, Den pige her Jens fich opfødde mesteparten M: Geble oc er hun aff Per AmundsonsPer Amundson] jfr. 4. mars 1565. Piken het Birgitte Nielsdtr. (se stamtavle P.h.T. 3 R. 5 B. s. 156.) slecht paa Andenes oc hans søns dotter, hennis fader och Elsebe Nonne,Elsebe Nonne] Munkelivs siste nonne «ærlig og velbyrdig Jomfru søster Elisabeth Pedersdatter av Tjøtta». Etterat klosteret var opp hevet, tok Geble Pederssøn henne i huset til seg, hvor hun var, til hun døde 6. jan. 1568. Kongen tildelte henne visse inntekter for hennes livstid (N.R.R. I s. 220) (P.h.T. 3 R. 5 B. s. 156). ere tho søskenne, Men Jens Person til Tiøtten er Nonnens halffbroder til faderen oc ey til moderen. er hun vel optuchted, oc kan sin ting vell, oc var i nogle aar hoss doctor Jens Schellerup, bryllupit stod meden han var i Danmarck, J det bryllop var her Peder paa Phana, Nils Laurensson til Lysekløster hans fröe Hieronymus i DramshusDramshus] Dramshusen (gno. Drambsuðin) var i denne tid 4. gård (dobbeltgård) på Bryggen regnet fra Finnegården. oc flere garper her Anders til Fusa, hans høstrw, Skenchte hand sin brud i benke oc morgen goffue,

Badstuemanden M: Alert. Jacob FlemmingsJacob Flemming omtalt i N.L.R. IV s. 23. Han hadde borgerskap fra 1558. hustrw, Dingen, Kort Lefling aff Dramshuss.

Julius :1565:

Dies.

.III. Var Nils scriiffuer som tien paa Bergenhuss, vdi badstuffuenbadstuffuen] Bybadstuen. med nogle aff suenen aff slotted, legte och vore lystige, der begynte de att springe aff det bord som de lege paa oc var nogit høgt vd føre ned mod iorden, der spranch hand sitt been ij thw stycker,

.VI. Kom Jon KyberJon Kyber (Kyper) var borger (N.L.R. 111 s. 176), ble senere rådmann (jfr. 19. jan. 1568). hiem fra Danmarck oc fich orloff, dog hand med nogle andre borgere her aff Bergen vore neddragne at skulle vere bosmendbosmend] lensherren Erik Rosenkrantz fikk i 1564 og 1565 befaling om å sende «Baadsmænd» (mannskap) til flåten i Danmark (N.R.R. I s. 396 og 447). och skibere paa orluffskiben:

Christiern Ulff bleff tilbage i Danmarck

XIIII. Var kongens skib, den sundske Engel tillad att schulle drage til Københaffn laden medt BergerfiskBergerfisk] fisk fra Bergen, tørrfisk. ther var nogle baasmend paa, blant huilke der var en skotte som boleredtboleredt] hadde utuktig omgang med. med fockemastren, hand stal nogle voger fiisk, oc vart ther fore hengd paa denne dag.

XVII. Vart til mig och flere aff presterne sentt Tonnis Damson att bespøre huorlunde almuen skulde handle dem med en bondehandle dem med en bonde] forholde seg med. aff her Eriks gieldher Eriks gield] Erik Erikssøn Loss, sogneprest til Eid. i Nordfiord Øyefiordt som sig sielffsom sig sieljf hafde tagit aff dage] den kanoniske rett (og likeså den lutherske kirke) tillot ikke kirkelig begravelse for selvmordere. Liket fikk en «uærlig begravelse», d.v.s. i uinnviet jord. hafde tagit aff dage for vtolmodighedt, i det hand spranck i søen oc dranch sig sielff icke for annit en at hans høstru pintis suaarlig med barn, och han kom indtil och saa at nesen begynte fast at, bløde, quinnen skreg och gaff sig, och hand ynkede offuer hennis iemmer, oc effterdi hand hafde verit en orsage til hennis jemmer, vilde hand dø med henne, men der hand var drucknet vart hun strax forløsth. Raadde vi da att de motte kaste honnom nogen steds hen vdi itt ødekappell, eller der som en føge søgning pleger til at were.

.19. Kom Peder StarPeder Star] Peder Steer finnes blant personalet på Bergenhus; han ble særlig brukt som sendebud til Danmark (N.L.R. Vs. 31, 34, 43 og 47). hiem fra Danmarck igen.

24. Haffde Jens gulsmed som bor paa strandt i Lauris scriffuersLauris scriffuer] Laurits Pederssønn Skriver, borgermester som bodde på Stranden. bod offuen faar gaden op til Jøren gulsmedt ladit graue en brynd vnder hans vindue, der vdi var hans dotter fallen oc drucknede, en pige ved fire aar gammell oc var min hustruis guddotter.

25. Kom Doctor Jens Schellerup hiem fra DanmarckJens Schellerup kom hjem fra Danmark, jfr. 19. april 1565. mod afften, kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen,

26. Kom Anders scriiffuere Borgemestere hiem fra DanmarckAnders scriffuere Borgemestere kom hiem fra Danmark] Anders Peders sønn Skriver hadde bygget et bolverk utenfor sin gård i Hollenderstredet og senere innhegnet det på den ene side med et planke verk. Mot dette protesterte tyskerne da det hindret passasje for dem, og de fikk dom for at plankeverket skulle fjernes. A.S. reiste da til kongen og beklaget seg. Kongen kunne dog ikke ta seg av saken da motparten ikke var representert; men han lovet at han med rikets råd ved leilighet skulle dømme i saken. (Kgl. skr. 3. juli 1565] N.R.R. I s. 344 og 462.) oc hafde forhueruit sig it kongens breff om hans boluerch, at dett schal staa til rette,

25. Paa denne dag (som her Matz KnudsonMatz Knudson] ellers ukjent, han hadde en sønn (skoleelev?) i Bergen, jfr. 3. febr. 1566. Wechtere aff Københaffn Capellan til Vor Fröe mig tilscreff) vart Michel scriffuere som fordom i Københaffn først var Byfoged, der nest borgemester, der effter afsett oc nu i feyden vdkaaren til Tollere vdi MastrandMastrand] Marstrand. halshuggen vden for Københaffn ved Galgen, och siden i den ny kerkegord med houid oc krop begraffuen for nogen wtroskab som han skulde haffue bewist mod kongen oc kronen.

Augustus 1565.

Dies:

IIII. Bodde en tysk skreddere paa strand op til Elsebe Messemagers huss hand hafde en tysk quinne oc forligtis ille med henne dagligen, paa denne dag sigis han hafue slagit oc dragit henne, kifued med henne, oc løb saa vd med det same ned til det inderste lungegaardsvandt,det inderste lungegaardsvandt] Store Lungegårdsvann. quinden løb effter och roffte, ochEn skreddere drucknede sig sielff bad honnom spare sig, han meente at wille gøre henne leett,gøre henne leett] gjøre henne vondt. men det kom hannom sielff til onde, oc løb saa langt vd att hand kom vd for Marebacken, da begynte hand at robe om hielp, tha var der ingen hielp oc det var tha for seent, saa drucknede han der, oc det skede om afftenen mellom iij oc fire. Nogle borgere begrafuede honnom i allehelgens kirkegaardtt,allehelgens kirkegaardt] Allehelgenskirken. Kirkegården var trolig ikke lenger i bruk.

V. Døde en quinne i S. Karins spital ved naffn Marite hennis mand døde før som hed Ingebricht,Ingebricht] S. Karins spital] jfr. 5. novbr. 1563. var en gammel NorfareNorfare] nordfarer var betegnelse for folk fra Bergen som seilte til Nord-Norge og drev handel der. oc haffde dragit mange penninge penche samen och fanst der nog baade effter honnom oc henne. Sølffskaale, belter, skeder, spenner. kaaber och kiortler, poser med huider, daler oc firehuide stycker aff kong Hansis myntt, sengkleder, och mangt annit

VI. Vart hun begraffuen i Domkirken hoss sin hosbonde Ingebrichtt.

XII. Stod Mester Hans badskersMester Hans badsker] Hans bartskjær nevnes flere ganger i Db., men det er trolig forskjellige personer. Denne er uten tvil den samme som 4. oktbr. 1565 (N.R.R. I s. 470) fikk brev på Kronens gård Huseby i Vesterålen, og som 1569 ble foged i Vesterålen (jfr. 13. april 1570 og 29. septbr. 1571). 1576 er han omtalt som foged over Erik Rosenkrantz gods (N.H.D. 1 1578 s. 222) (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 170). festenøllfesteøl] gjestebud i forbindelse med trolovelsen. med hustrw Ragny Simons daatter i Studsgaard i TrondhiemStudsgaard i Trondhiem] er trolig Strutsgård eller Stutsgård, navnet er senere forsvunnet i topografien. (O. A. Øverland: Throndhjem i Fortid og Nutid.)Simon i Studsgaard er kanskje rådmann Simon Swendsen, nevnt 1520–21 i N.R.J. II s. 256, 651. och var hun Steffan Andersons hustrw Lagmand paa StegenLagmann på Steig Steffan Anderson lagmann i Steig 1552–1564 var død før mars 1564 (N.R.R. I s. 397). vdi Norlandt.

.XIII. Vart en garpedreng dog voxen ved bryggen skruffuit ihiel oc gick det saa thill, Der skruuede Nogle vnge karle paa een skruffue vdi Guldskuren,Guldskuren] Gullskoen. en part stod for en karl stod bag som døde, der de nu best skruuede, brast tugedtuged] tauet. Skruen må her ha hatt form av et gangspill. sønder, ssom skruuestocken var satt wthi, saa røg then karll thil bage som bag stod, och de andre som fremmen stod, røge paa hannom med stoch och all machtt, saa att hans brøst brast sønder och der aff fich hand sitt bannesaar

Wdi then forleden wge sigis en garp vedt bryggen vere funden mellom tho garpegaardeen garp sigis verefunden mellom tho garpegaarde] på Bryggen stod husene så når hinannen at det stort sett ikke var annet enn «dråpefall» imellom (?: en avstand av ca. 1/2 m.). standendis paa hoffuedit.

.XIIII. Drog doctor Jens Schellerup Biskop wdi wisitatz thil Nordfiord och Sundfiord siden hand kom hiem fra Danmarck.

Same dag fall en vng garpedreng vdi søen som, hand stod vdi en garpeskude och wrickede, oc vilde fare sin rette ærende, hand vartt funden igen then xv dag Augusti. Paa denne dag

XV vart en Norfar funden vden for SaltøenSaltøen var gård på Stranden. som hafde verit sognithafde verit sognit] hadde vært soknet etter. vdi 8. samfælde dage.

Døde och tho aff pestelentzepestelenze] den byllepest som raste i Tyskland og Danmark, kom i midten av august til Bergen med et skip fra Danzig, og den grasserte i Bergen i to år. I begynnelsen synes det som sykdommen ikke vakte særlig uro. oc begraffuen then xvj dag AuXVI gustj.

XVIII. Vart Jøren Daas søn Herluff trolleHerluf Daa] han reiste i sin ungdom utenlands, ble skipshøvedsmann og fulgte Christian IV på reisen til Nord-Norge 1599. Senere ble han viseadmiral, og 1606–19 var han lensherre over Island. H.D. døde 1630.Herluf Trolle (1516–65)] ble admiral 1559, riksråd 1565, deltok i Syvårskrigen og ble dødelig såret i slaget ved Femern 4. juni 1565; han døde 25. juni s.å. H.T. er mest kjent fordi han og hans hustru Birgitte Gjøe skjenket en del av sitt gods Herlufsholm til en skole for adeliges sønner. døbt i Domkirken paa en lørdag for middag vart prediget i kircken men ingen messe, di der var ingen Communicantes.

XIX. Giorde mester Hans Badsker sit bryllup med hustrw Ragni Simensdotter i Studsgaardt, hun var Lagmandsens Steffan Andersons paa Steig effterleuersche. Stod bryllupit paa Erik Rosen: gaardt

XVIII. Faddere til Jøren Daas søn Herluff som var opneffnt effter her Herluff Trolle .1. frw Heluig .2. frw. Anne Trondsdotter,Anne Trondsdotter, Skotte froe] hennes far var Christoffer Trondssønn (Rustung). I juli 1560 da familien oppholdt seg i Danmark, ble hun kjent med James Hepburn, jarl av Bothwell, som da besøkte Danmark, og som ble mottatt med stor hedersbevisning av kongehuset. Anne Tronds ble trolovet med Bothwell; hun fikk utbetalt sin medgift og reiste med ham til Nederland, der han etter å ha satt overstyr hennes medgift, overlot henne til sin skjebne. Det er en tradisjon om at Anna Tronds skal ha hatt en sønn med James Hepburn (Anton Espeland: Skottene i Hordaland og Rogaland s. 73). Senere (1563) reiste hun til Skottland for å oppsøke Bothwell og få erstatning for det tap han hadde til føyet henne. Hun oppholdt seg en tid ved Maria Stuarts hoff og synes å ha oppnådd hennes gunst; men resultatet av hennes krav om erstatning kjennes ikke. Anna Tronds, «Skottefruen», levet senere ugift, visstnok for det meste på slektsgården Seim (Kvinnherad). Hun må ha blitt meget gammel, for hun omtales i live i et doku ment 1607, da hun overdrog slektsgården til sin søster Else (jfr. Jens Nilssons Visitasbøger s. 241). Skotte fröe, .3. frw Kirstin Finsdotter,Kirstin Finsdotter (Rostvig) g.m. Niels Lauritssønn (Rosengedde). 4. hustrw Anne Benkestochs,Anne Benkestoch] Anna Jonsdtr. Haar (død 27. novbr. 1569) g.m. Trond Benkestok (1495–1558). Hennes foreldre var Jon Haar til Gjersvik (Tysnes) og Else Christoffersdtr. (Rustung). 5. hustrw Magdalena lille Jons,Magdalena, lille Jons] var gift med borgermester Jon (Johan) Tomas sønn. Han var rådmann 1529–38, og ble kalt «Lille Jon» (for å skjelne ham fra rådmann Jon Tomassønn Klerk). Han ble borgermester 1543 og døde før 1568. Mag. Absalon karakteriserer ham som «gudfryktig, from og retvis» (N.M. I s. 129). Han bodde i nærheten av Domkirken (Gråbrødreklosteret), og familien hørte til Geble Pederssønns gode venner; av hans barn nevnes senere i Db. sønnen Tomas Jonssønn. Hans enke Magdalena Tørrisdtr. (f. ca. 1510) ble 22. aug. 1568 gift med Johannes (Hans) Lauritssønn, foged på Sunnmøre. Etter hans død 1570 ble hun boende på Sunnmøre (gården Skeie, Ulstein); hun levet enda 1597. (P.h.T. 8 R. 2 B. s. 111 f. B.h.f. skr. nr. 67 s. 45.) 6. hustrw Marite til Tiøtten,Marite til Tiøtten] jfr. 4. mars 1565. .7. hustru SignildaSignilda g.m. Hans Finssønn (Rostvig)] jfr. 15. desbr. 1560. .8. Grete Frisis,Grete Frisis] jfr. 19. jan. 1567. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 17 f.) .1. Axel Gyntelberg, 2 Erik Orm hin vnge.Erik Orm hin vnge var sønn av Erik Ormssønn (d.e.) til Valvatne (Stord) og var gift med Magdalena Christoffersdtr. (Rustung). .3. Anders scriuere thil Krogenn,Anders scriuere thil Krogenn] Anders Nielssønn (Tornekrans) til Kroken (Sogn). Han var 1565–70 forlenet med Dale skiprede i Luster (N.R.R. I s. 470) og nevnes i live 1594. Han ble ca. 1561 gift med Anna Johansdtr. Kruchow (død 1602), datter av Johan Kruchow til Sørum (Luster) , hennes første mann var vepner Jon Olufssønn Teiste (N.S.T. 111 s. 158 f). .4. Erik Hansen,Erik Hansen (Schønnebøl) (ca. 1530–1594) var av adelig slekt på Fyn. Han var først foged på Nordmøre 1565(?)-1575, senere ble han foged i og forlenet med Vesterålens og Lofotens len 1575–79, og endelig foged i Namdalen. E.H. er kjent for sine topografiske skrifter «Beskrivelse over Lofoten og Vesteraalen» (1591) og «Beskrivelse over Namdalen» (1597). Han ble 26. aug. 1565 gift med Brynhilde Trondsdtr. Benkestok (død 12. septbr. 1567), og i 1581 ektet han Margrethe Gyntersberg. (Lauritz Holgersen: Stamtavle over slekten Bernhoft. E. Bernhoft: Stamtavle over Slegten Bernhoft.) .5 Anders scriuere paa Slottit,Anders scriuere paa Slottit] Anders Christiernssønn slottskriver. .6. Jens PersenJens Persen] Jens Pederssønn, lagmann på Steig (Nordland). lagmand til Stegen, .7. Christofer GrønChristofer (Nielssønn) Grøn var sønn av lagmann i Stavanger Niels Claussønn Grøn og født omkr. 1536. 1565(?)–78 hadde han stilling som lagmann i Stavanger, og deretter på Steig. I 1569 (Db. 24. aug.) gjorde han seg skyldig i et mord på Bergenhus og fikk derfor store ubehageligheter. C.G. er død før 4. april 1594. lagmand thil Staffuanger. .8. Tønnis Clauesson,Tønnis Clauesson] rådmann. .9. Eduert Copall.Eduert Copall] Evert (Edvard) Kopal. 10 Oldermanden ved bryggen Henrik Lyermand,Henrik Lyermand] er muligens identisk med Hinrich Liidermann (K.W. s. 277). .11. M: Hans købmandsscriffuere .12. Jacob købmand af Leppen.Jacob købmand af Leppen] er identisk med Jochim Kock (19. april 1564).

XIX Vdi M: Hans badskers bryllup om søndagM: Hans badskers bryllup om søndag] gjestebudet fredag var nok for en mindre krets av slektninger og venner; den egentlige bryllups fest ble holdt søndagen 19. august. var vdi bryllupit thesse mandfolck, først Erick Rosenkrantz mit for bordet offuen til Jøren Daa,Jøren Daa] Jørgen Daa til Utstein. Jens Persen til Tiøtten,Jens Persen til Tiøtten] Jens Pederssønn g.m. Margrethe (Maritte) Pedersdtr. (Kusse) jfr. 4. mars 1565. Jens Persen til Bro,Jens Persen til Bro] Man legger merke til at der i bryllupet er tre som heter Jens Person (Pedersen), idet «lagmanden til Steyg» har samme navn. Nils Laurensson til Lyse,Nils Laurensson til Lyse] Niels Lauritssønn (Rosengedde) til Øster og Lyse kloster. Orm hin vnge. lagmanden til Steyg, Tønnis FeltTønnis Felt] Tønnes Veldt i Bugården på Bryggen (døde 17. novbr. 1566). nys vdkaaren til oldermand, oc iij aff de achteien,achteien] akteiner. her Jøren,her Jøren] slottsprest Jørgen Erikssønn frammen til paa forseditforsedit] forsete, benk ved den forreste side av bordet i en stue (Aasen). sad Axel Gyntelberg, Erik Anderson, Erik Hansen, Jon Benkestock,Jon Benkestock (død 1598), sønn av Trond Benkestok og Anna Jonsdtr. Haar. Christofer Grøn lagmand til Stauanger. Henrick Lyermand oldermand M: Hans købmandsscriuere Jacob Kok, Melchior i bugaardt,bugaardt] Bugården på Bryggen, 4. gård fra Bryggen, omtalt første gang 1303. Den var skjenket Mariakirken av tyske kjøpmenn i 1408 (N.M. I s. 567). fröer och jomfruer, frw Heluig, der nest offuen for bruden hustru Ragnj,hustru Ragnj] Ragna Simonsdtr. g.m. Hans Bartskjær. hustru Anne Tronds, frw Kirstin Benkestock,frw Kirstin Benkestock] Kirstine Trondsdtr. Benkestok g.m. Axel Gyntersberg. fru Kirstin Finsdotter,fru Kirstin Finsdotter] Kirstine Finsdtr. (Rostvig) g.m. Niels Laurits sønn (Rosengedde) til Lyse kloster, hun døde 1574. hustrw Gurun Krukaus Testishustrw Gurun Krukaus Testis] Gudrun, datter av Jon Olufssønn Teiste (død omkr. 1565) og Anna Johansdtr. Kruchow (død 1602). Gudrun Teiste (død 1588) g.m. Jørgen Pederssønn, lagmann i Trondheim. (N.S.T. 111 s. 154.) Swsanna bispens hustrw Anne m: Abselons, fremmen paa forsedit hustru Marite til Tiøtten,hustru Marite til Tiøtten] Margrethe Pederdtr. g.m. Fin Hanssønn (Rostvig) M.P. var datter av Peder Svendssønn til Tjøtta og Anna Amundsdtr. (av Kamp- eller Kusseætten til Samsal), hun var gift 2. (eller 3. gang) med Jens Pederssønn til Tjøtta som hun overlevet, M.P. døde på Samsal i 1582. frw Anne Skottes,frw Anne Skottes] (rådmann) Jørgen Skottes hustru. Erick Munck, jomfrw Brynnilde Benkestochs,jomfrw Brynnilde Benkestock] Brynhilde Trondsdtr. Benkestok ble 26. august 1565 gift med Erik Hanssønn Schønnebøl. Hun døde allerede 12. septbr. 1567. jomfrw Elsebe Teste,jomfrw Elsebe Teste] Elisabeth Teiste, sønnedatter av Jon Olufssønn Teiste; hun ble senere gift med kanniken Claus Berg. Lagmand paa Stey och Erik Munk vore hennis bryleierebryleiere] brudeleiere, brudesvenner. Ved det annit bord sad først Seffrin Jensson Hans Finson,Hans Finson] Hans (Johannes) Finssønn Rostvig. Lauris scriuer,Lauris scriuer] trolig slottskriver Laurits Anderssønn (eller Hanssønn) Jøren boringholms sønequinne, Noch ein foged, oc Dynes quineDynes quine] hustru Sigrid som var gift med foged i Senja Dynes (Dionys) Pederssønn. Han ble 1571 avsatt og dømt til døden for mislig embetsførsel. Michel borringholmsMichel borringholm er identisk med Michel Borinnholm som betalte skipperskatt 1563 som «skipper og styrmann i Troms», men uten tvil var borger av Bergen og kjøpmann der. (Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skr. 1916 nr. 6.) søn Morten. Anne Henning Koks,Anne Henning Koks] Henning Kock hørte til personalet på Bergenhus 1566 (N.L.R. Vs. 42). Noch en foged, Maritte her Knutzher Knut] en ukjent prest; herr Knuds hus er omtalt i N.L.R. IV s. 1. effterleuerske, Loduig, Herman Titting,Herman Titting] Herman Tidennick, kjøpmann i Solegården på Bryggen (N.L.R. IV s. 4). oc nogle garper och sist købmandstienere. Frammen til Michel Borringholms quinne, Michel Borringholm, her Per i Trumsensher Per i Trumsen] Peder Riis, den første prest i Tromsø etter Reformasjonen. effterleuerske, Christofer Morgenstierne Buntmagere, her Per i Tromsens dotter en pige, Dynes foged, her Jørens hustrw,her Jørens hustru] slottspresten Jørgen Erikssønns (første) hustru; ellers ukjent. Olluf Siurdson,Olluf Siurdson] foged. Amund, WillatzWillatz] Vilders og Willers omtalt som kjøpmann på Bryggen (N.M. Is. 498). Garper igen paa faarsædit, deriblant var Hermen Tidemandt,Hermen Tidemandt] Herman Tiidemand, kjøpmann i Bratten på Bryggen (N.L.R. IV s. 5).De innbudne prester med sine hustruer var plassert ved hovedbordet i godt selskap med adelen, presteenker og deres døtre ved et annet bord sammen med folk av lavere rang og tyske kjøpmenn.

XX. Den anden dag vdi Brylløpit var ieg Absolon med min høstrw til Bryllups. Oc gaff M: Hans sin brud ingen benkegoffuer eller morgengaffue, Mendt fierde oc tiende goffuefierde oc tiende goffue indbyrdes] fjerdeparten av selververvet gods kunne eiermannen gi bort uten arvingenes samtykke, derimot bare tiendeparten av arvet eiendom (slektens gods) rådde han fritt over. indbyrdes den ene den anden, och lagde de Helningslag,Helningslag (helmings(fe)lag] hver av ektefellene skulle eie halvdelen av boet, uten hensyn til hva hver hadde brakt med seg i ekteskapet (Magnus Lagabøters landslov, Tarangers overs. s. 75] og K. Robberstad: Fyrelesningar over rettssoga II 4. utg. s. 51–53). Mend hand gaff henne it belte det stod hundred daler och it halff hundrid stycke guld de ere saa gode som c.c daler] 100 daler. daler foruden sølffsked, ringer och annit, hand gaff sig sielff henne, med altt det han haffuer och fangendis vorder:

XXIII. Døde Jensis søn paa LungaardtJens paa Lungaardt] Jens Jude, foged på Lungegården. oc 24 begraffuen vden paa Domkirkegaarden.

XXV. Faltt Johan TomesønsJohan Tomesøn] var visstnok tømmermann jfr. 7/4-1564 barn fem aar gammelt vdaff glasvinduit vdi Lofftitt ned paa kirckegaarden paa stengaden,kirckegaarden paa stengaden] huset grenset opp til Korskirkegården; stengaten er trolig identisk med Korskirkeveiten (B.L. s. 175). och er hoffuedit nogit skeffredskeffred] forvridd. paa then eene side.

Paa thenne dag vdgiick jomfrw Brynnilda benkestocks aff Lauris JonsonsLaurits Jonson var kjøpmann, eide jakt og seilte på Nord-Norge N.L.R. 111 s. 177) (B.h.f. skr. nr. 67 s. 38). Gaard paa Hollenderstredit och vd paa strandt til Eriick Rosenkrantzis gaardtEriick Rosenkrantzis gaardt] «Muren» ther som brølløpitt stodt, Først skiffte Lagmandshustruen sucker confecht blant almuen, Siden sette Erick AndersonErick Anderson (Hvittenstjerne) g.m. Margrethe datter av Jens Thillufssønn Bielke. (som hauer Jens Stillesons dotter) sin tale frem til hustrw Anne Benkestochs,hustrw Anne Benkestock var brudens mor, Jon B. hennes bror, faren Trond B. var død 14. febr. 1558. Axel Gyntersberg var gift med hennes søster, Kirstine B. Axel Gyntelberg, oc Jon Benkestock oc til alle slechtene som tilstæde wore, huorlunde att velbyrdig swen Erick Hansson hafde verit begertt till Sin echte høstrw jomfrw Brynnilde, oc om the nw wille holde det de tilforen loffuit och tilsagt hafde Tha swarede Axel Gyntelberg ja paa moderens och alle the andre theris wegne, med saa skellmed saa skeel] på det vilkår. at hand och holdt igen det som hand dem louede, att wille holde henne for sin hustrw oc trachteretrachtere] behandle. henne sagtmodeligen och vell oc vere hennis moder vnderdanig oc hørig i alle gode maade, Ther med fich hand Moderen, bruden oc swogerne i haand,fich hand i haand] gav han hånden til och ginge saa aff stædt, Siden gick jomfrw Brynnilda til oc forbadforbad] bad om forlatelse for. sin moder hues hun nogen tid i sine dage henne fortørnit haffuer, Da de komme til Erik Rosenkrantzis gaard ginge de til Bords oc finge madt ther vore otte rætter,otte rætter] de gjestebud Db. forteller om, synes å være lite i samsvar med de bestemmelser om tarvelighet som ble gitt 5. jan. 1552 (N.M. I s. 583 f), og som skulle være gjeldende for Bergen. Och vdreddevdredde] pyntet. fru Anna Trons skottefroen henne paa Spansk,Skottefroen vdredde henne paa Spansk] spanske moter var i denne tid alminnelig rådende i Europa, og Bergen lærte dem å kjenne ved forbindelsen med Nederland, særlig den form som var i bruk ved det burgundiske hoff. som er at hun hafde en guldkæde kring pannen oc offuen for it halsband full aff eddel Steene, och en perlekrantz och perlefier vdi, en rød damaskis kiortell,

XXVI. Stod Erik Hansons Bryllup (denne Erik er Christoffer EriksonsChristoffer Eriksson (Bernhoft) døde på sin eiendom på Lista 1563. søstersøn som haffde en aff salig Trond Benkestocks døtter ved naffn Adelis oc døde paa Liiste, oc er han begraffuen i Domkirken her vdi Bergen, Oc haffuer kong Hans giord dem frij, giffuit them skiold oc hielm)Oc haffuer kong Hans giord dem frij, giffuit them skiold oc hielm] d.v.s kong Hans hadde adlet dem. Erik Rosenkrantz Jørgen DaaJørgen Daa til Utstein. vore hans Brudmend, frw Heluig och frw Kirstin Benkestochs vore brudquinder, var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered med en krone och mange guldkæder, kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt

.XXVII. En Mandag var ieg Absalon Pedersson vdi bryllupit ther var Erick Rosenkrantz, der nest sad Erik Hansen brudgom, Jøren Daa, Nils Lauritzen til Lyse, Anders scriffuere Teste maag,Anders scrifuere Teste maag] Anders Christiernssønn (Slotts) Skriver, gift ca. 1561 med Karen (Karine) Jonsdtr. Teiste. Hans scriffuer til Quiste,Hans scriffuer til Quiste] Hans Ivarssønn fikk 27. juni 1567 livsbrev på Kronens gård Kviste, som han allerede hadde i forlening (N.R.R. I s. 566). Gårdsnavnet Kviste (nuv. Kvitstein) forekommer både i Manger og Haus i Nordhordland. Hans Finson, Michel JudeMichel Jude] trolig foged på Halsnøyklosterets gods i Sunnhordland. til Halsnøkløster, M. Hans bardsker,M: Hans bardsker] det er visstnok den Hans Bartskjær som er omtalt 12. aug. 1565 og gift med Ragna Simonsdtr. frammen til Axel Gyntelberg, Erick Andersen som hauer Jens Stillesons dotter, Erik Munk, Jon Benkestoch, Hans Bagge Krukow,Hans Bagge Kruchow] lagmann på Steig (fra 1526) Hans Bagge er formodentlig en søstersønn av Hans og Johan Kruchow (N.S.T. 111 s. 145). Lagmanden Matz Størson, Absalon Pedersson etc. Der nest saade quinfolck, frw Helwig jomfru Brynilda, fru Kristin brudens søster, frw Anne Skottes hustru Karin Teist, Swsanna,Susanna] biskopens hustru. Lagmandens hustrw,Lagmandens hustrw] Mattis Størssønns hustru hustrw Ranni,hustrw Ranni] Ragna Simonsdtr. g.m. Hans Bartskjær. Lauris VogsLauris Vog] Laurits Vaag. Maritte, M. Tomes, hustrw,M. Tomes hustrw] Tomas Smed, bartskjær, senere rådmann. Lagmands dotter,Lagmands dotter] i Mattis Størssønns testamente 1567 (N.M. I s. 61) omtales bare en sønn. Frammen til sade och en heel hob hustruer hustru Anne Benkestoks hwstrw Adelis,hwstrw Adelis] ifølge N.S.T. 111 s. 275 og 277 f. skal Adelus ha vært gift med Niels Jonssønn Skak til Ulefoss og Kaupanger, og være datter av Fin Hanssønn (Rostvig) og Margrethe Pederdtr. til Samsal. Mer nærliggende er det at hun er identisk med den Adelus Benkestok som var gift med Christoffer Erikssønn (Bernhoft) og var brudens søster. (N.S.T. 111 s. 300). Adelus Trondsdtr. var trolig bosatt i Bergen, der Benkestokslekten eiet flere hus og grunner (D.N. nr. 805 – B.h.f. skr. nr. 67 s. 12 jfr. Saml. IV s. 595 f.) h. Sygnilda,h. Sygnilda] Signhild g.m. Hans Finssønn (Rostvig). Bispens oc Lauritz Vogs døtter, Jens Morsing,Jens Morsing var rådmann. Simens Karine,Simens Karine] rådmann Simon Jacobssønn Krags hustru Karine (død 24. juni 1567). Olluf AndersonOlluff Anderson] Oluf Anderssøn. oc Olluff Nilson SmittOlluff Nilson Smitt] Oluf Nilssønn Smed raadmendt, Ved det andet bordet Garper, oldermend Tønnis felt, Henrick Lyermandt, Temme Lyning,Temme Lyning] Themme (Timme) Lynning (Liinich) var oldermann. der nest de achteien, och borgere oc borgersker ther vdi blantt Vankede der vin oc øl nog, och forligtis de alle vell, och hafde bruden giffuit Erick Munck, Jon Benkestoch, Michel Jude, M. Hans bardsker en yrtekrantzyrtekrantz] urtekrans, krans av blomster eller løv. med gultraa omvreden, oc en gulring hengendis vdi huer krantz, med dem saade desaade de] (pret. pl.) satt de. om houedit.Beretningen om disse gjestebud viser at tyskerne på Bryggen tok livlig del i byens høyere selskapsliv; de levde ikke så avsondret som man har vært tilbøyelig til å tro. Byens borgerskap tok til gjengjeld del i tyskernes selskapelighet på Bryggen, var gjester hos dem på Kjøpmannsstuen og besøkte deres vinkjeller.

XXVIII. War en ung garp aff finegaard hoss en anden syg och bleff der kranck, gick siden oppe y nogle dage, och døde natten til Onsdagen,

XXX Vart begraffuit en hollenders barn.

XXX. Døde en vng karl ved naffn Christoffer her Nilsis søn som var i Vardøen;her Nils … i Vardøen] prest som også drev handel på Bergen (N.R.J. Ils. 606). hand laag hoss Johan AxelsonsJohan (Hans) Axelson er omtalt som skipper (skipseier) og styrmann. (N.L.R. 111 s. 177.) hwstrw her i Byen, er hwn en løss sæck.

September 1565

Dies.

.2. Faltt om natten Anders scriffuersAnders scriffuer] Anders Pederssønn Skriver som bodde på Hollenderstredet. borgemesters karl aff Nils LaurensonsNils Laurenson (Lauritssønn)] var på denne tid rådmann, først ut i 1570-årene ble han borgermester (jfr. 25. mars 1570 og Db. s. 211). Meningen må her være at N.L. var slektning av borgermesteren. Ved kgl. skr. juli 1578 fikk han overdraget den grunn på Hollenderstredet som tilhørte Kronen, og som borgermester Anders Pederssønn før hadde hatt. Grunnen strakte seg fra Hollenderstredet og ned til Vågen. (N.R.R. II s. 287 B.h.f. skr. nr. 67 s. 84). N.L. var også kjøpmann, han eiet skip som seilte på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 177). borgemesters frendis husis tag oc døde ei strax haffuende to saar wdi hoffuitt.

Die .1. Døde it lit barn fire aar gammeltt. Samme dag som var en søndag prediged her Michel Jonsson paa Erchebispgaarden, for frw Christine Becks Jøren Daas froue,

2 Den anden Septembris hafde denne karldenne karl ɔ: borgermesterens dreng. sidit och druckit hossEn falt sig i hiel. ølkonen vdi borgemesters Lasse PersonsLasse Person] Laurits Pederssønn bodde på Stranden. gaard och skulde hafft til echte ølquinnensølkonen] at det i disse tider fantes overflødig mange utskjenkningssteder for øl i Bergen, fremgår bl.a. av den opplysning at før brannen 1623 fantes 400 krohus og øltapp (B.h.f. skr. nr. 43 s. 45), hvorved det oppstod ikke bare «stor Gudsfortørnelse med sus og dus, men også annen uterlighet». En annen følge var at største delen av befolkningen ble forarmet, heter det fra denne tid. Bestemmelser om orden og ild i øltapp ble gitt i 1552 (N.M I s. 582). På lagtinget sommeren 1563 ble det forbudt å holde øltapp i gatehus og gateboder med unntak av bartskjær- og bakerboder, og heller ikke i små hus utenfor byen (N.M. I s. 472). daatter, oc der hand vilde gaa hiem, var hand indbøden aff nogle ij Nils Laurensons hwss, oc der hand hafde drucked, gick hand paa en lem och skulde legge sig, oc om natten stod hand op oc vilde lade sitt vand aff en quist paa tagitt, der falt hand paa skiulit,skiulet] vedskjulet, vedboden. oc aff det paa gaden, halsen i sønder paa hannom, mend hand er icke en dødt, hierted leffuer ennu vdi hannom, hand kand huerken ede eller dricke, det løber alt vd aff hannom, di halsen er forstøtt,

.3. BegraffuenBegraffuen en bremer skibere] se under 14. septbr. en bremer skibere oc døde aff pestelentze meste parten aff hans baasmend ere oc affdøde,

4. Begraffuen it pigebarn, Døde en pige aff Elzebe messemagersElzebe messemager] Hun bodde på Stranden. gaardt, For kongens skib aff Der paa var Erick Munck, Axel Gyntelberg Erik Orm,Erik Orm] Erik Ormssønn d.y. Anders scriffuere Teste maag, ErikKongens skib. PersonErik Person, foged i Romsdal. Knudt Stensons fogedt, Hans BaggeHans Bagge (Kruchow)] H.B. fikk 4. oktober. 1565 forlenings brev på Tromsø prestegjeld uten avgift, men med plikt til å skaffe en «god, gudfryktig og lærd mann» som biskopen kunne god kjenne, til å forrette i kallet. (N.R.R. I s. 473.) som vil bekomme Trumsen aff kongelig Matt: Zacharias foged i Rens CløsterRens Cløster] Reinsklosters jordegods var nu forlenet til kongens hoffsinde Mogens Pederssøn (N.R.R. I s. 301). Same dag kom ind feriske skibit som haffde verit vdi stor fare, Døde en pebling voxen ved naffn Peder Laurentzon fød vdi Fyn, oc var min discipell. oc er skyld tiler skyld til] er i slekt med. Matz Clawessons folck, som var borgemester vdi Kiøbenhaffn.

.5. Vart hand denne dag begraffuen, oc fire liig var denne dag to i Domkirken to i Korskircke,

5. Paa denne dag vart begraffuen den karl som fall af hwsit oc slo sig dødt, ligger hand bag skolestuuen.skolestuuen] lå ved Domkirkegården

.6. Wart Ingebricht PedersonIngebricht Pe(de)rson] var slektning av mag. Absalon, jfr. 16. juni 1566. (en lerder person som hafde studerit vdi Københaffn lenge oc vel) kranck effter hand hafde prediged i hospitalit aff pestelentze oc brast hun hannom vd paa skulderen oc i røren,røren] (gno. hroerar pl.)] lysken.

8. Døde en tysk paa Torgedt aff pestelentze huilken som skulde haft Gennitte her Nils Grimsonsher Nils Grimsons (datter?)] jfr. 22. oktbr. 1562. til sin høstrw gaff hand henne xxx daler i testamente.

.9. 10: 11: 12. Vare lig huer dag baade i Korskirke och vdi Domkirken,

.13. Natten til fredag døde Clare ClawesdottersClare Clawesdotter] jfr. 8. juni 1567 og 23. mars 1570 dotter en pige ved .x. aar gammel høuisk och tuchtig och vel oplerdt,

.14. Var to børn døpte i Domkircken.


Pestelentze


Vdi dette aar førte en Bremmer skiber som kom fra DanskenDansken] Danzig. hid til Bergen pestelentze med sig skiberen styremanden oc den meste partt aff baasmenderne døde, En baasmand gaff en vng karll en brog, oc han bodde i Jon Ellingsøns gaardt hand bleff befengt aff henne och døde, der nest faderen oc en hel hob andre, saa at 17 personer ere døde aff den gaard

Der kom en studenter ved naffn Ingelbricht Person ind i same gaard oc vatr strax befengder,vatr befengder] vart, ble smittet. men mand forhaaber honnom til liffuit, di den byld paa hans axell er hul sprungen paa, oc badskeren læger hannom, 6. Septembris vart hand kranch,

16. Kom frw Sophi frw Helwigs moder fra Danmarch.

.17. Vart en karl aff slotted en bagerswen hengder fordi hand hafde stolit smør oc brød laas op, oc en annen vng dreng som førde skarn aff slottid førde smørit vd i tunner oc lagde skarn offuen paa.

.18. Vart it barn døpt i Domkirken.

.19. Døde erlig mand Jens Stolsuend fød i Julland oc raadmand i Bergen, aff blodgangblodgang] dysenteri. som løb gennom piben,piben] penis. oc haffde hand same siugdom it halfft aar eller meere

20. Begraffuen fire liig, Jens Stolsuen ij quinner, it barn, icke af pestelentze døde de.

21. Døde Daniel Anne DinklausAnne Dinklau] jfr. 16. febr. 1567. søn aff bollegordtbollegordt] Bollegården oc Olluffs søn den yngste paa AarestadAarestad] Arstad ved Bergen. aff pestelentze.

22. Døde Anne Dinklaus søstersøn aff pestelentze. Skal paa denne dag begraffues Hans Smitz slachters søn, den elste, oc haffuer hand mist to barn lit før en søn oc en dotter.

Om denne lørdags natt vart fød Lauris scriffuersLauris scriffuer] Laurits slottsskriver dotter

Døde oc en Skreddere paa torgit ved naffn Dirick huilcken mand kallede Suulten Dirick for hanss kargheds oc Girigheds skyldt,

.23. Vart hand begraffuen paa Domkirckegarden, och iij andre lig med honnom, hand døde aff pestelentze:. Same dag var tho lig i Korskircke, En quinne war om lørdag oc gick til skriffte i Korskirke, søndag om morgen vart hun kranck och beretberet] av berette. strax oc døde straxt same dag oc vart begraffuen strax tolff slo,

24. Gick frw Kirstin Becks,Kirstin Beck, datter av rentemester Joachim (Jacob) Bech. Jøren Daas fröe i kircke effter sin søn Herloff Daa, opneffnt effter den lofligeloflige (ty. løbliche)] berømmelige. Mandt Herloff Trolle Riddere.

Natten til denne dag vart her Peders sønher Peders søn] Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana. Sønnen ble gårdbruker i Fana, der han levet enda 1645 med sin hustru Gjøe (N.S.T. II s. 168). til Phana født, Denne dag var it lig.

25. Vart Laris scriuers dotter døbt oc kalled Svsanna

Paa denne dag vare iij lig til Domkirken.

26 Vart forne her Peders søn døbt i Korskirke oc kalled Daniel. Denne dag vore til Domkircken fire lig. der iblant var en aff forne her Peders dreng Jon ved nafn fød i Orcknø.

26. Døde her Jons ScholemesterensJon Scholemesteren] Jon Pederssønn Jam(p)t. frille aff pestelentze hora 2. pomeridiana.hora 2 pomeridiana] kl. 2 om ettermiddagen.

27. Vore begraffne i Domkircken fem lig, sex i Korskircke, otte i de Tyske kirker, v mend och iij quinnes personer.

28. iij lig i Domkircken.

29. fire lig i Domk:

.30. 2 lig.

October 1565.

Dies.

.1. fem lig i Domkircken. vij ij Korskircke.

2. Natten til denne dag døde Nils N: fød i Norlandtt som var hører vdi Scholen nys bleffuen effter Christiern Jens Stolsuens søn, som drog thil Dewenter,Dewenter] Deventer, Nederland, stod i livlig, handelsforbindelse med Bergen. Døde hand i Bollegaard, i Anne Dinklaas hws, oc miste hun alle sine barn

.6. iij lig. Da vart begrauen Antonis Annes dotterAntonis Annes dotter] hun var datter av ovennevnte Anna Dinklau i hennes første ekteskap med presten Antonius. som døde den v. octobris. paa denne dag om Natten døde Christofer M: Christofers søn, vart hand befengd hoss Karin Figenkorff der som hand hafde sin kosth,

.7. Stod Mesters GreersMester Greer] bartskjær Gregorius gift 1) med enken etter mester Giert (Gerhard), jfr. 11. juni 1562 2) med Giertrud Paulsdtr. (N.L.R. IV s. 13.) bryllup som fich een hollansk piige.

9. Døde Nils skredders søn,

10. Fem lig til Domk:

11. Om natten døde en liden pige for Melker Prys.Melker Prys] Melchior Pruss (Prydtz).

13. Bleue ved HellenHellen] ved det nordre innløp til Byfjorden ved Bergen. vdi en baad ij mend oc ij quinner som vilde føre slachter til byen, aatte de hieme vdi Oster,Oster] Osterøy, nord for Bergen. Bleff oc lit til faaren en baad fraa Vosen baad fraa Vos] folk fra Voss tok i alminnelig veien til Evanger, hvor den gamle kløvvei fra Voss kom ned til Evanger-vatn, og derfra fortsatte man med båt gjennom Sørfjorden til Bergen. med folck och altt

14. Døde Maritte her Michelsher Michel (Jonssønn)] sogneprest til Domkirken. hustrw som tilforen var giifftt med en Cannich hed her Maans Jonsson

16. Vart hun begraffuen i koren, i Domkircken, medt henne var sex lig denne dagh

17. Tre lig til Korskircke.

18. fire lig til Domkircken

19. Tre lig til Domk:

21. fem lig til Domk:

22. To til Domkirken vij til Korsk:

23. Bleff en vng bondedreng op fraa Aarested vdi it ferst vandt.

24. Siw lig i Domk: xviij lig als i alle kirker

25. Sex lig til Domkircken

26. Fire lig til Domk: Der i blant var Peter Skredders dotter it lit barn,

27. 28. 29. Vore oc en heel hob lig paa

30. Tho lig. Laag een mand syg i pestelentze oc rasede hand, stod hand op i sin raseri, och løp i Lungegaards vand oc drucknede sig.

31. Om natten døde Her Thomas HustrwHer Thomas Hustrw] sogneprest Tomas Jenssønn. Han var gift med 1) Birte (Birgitte) Paul(Povels)sdtr. (Hatting I s. 143.) 2) 30. juni 1566 med en ukjent kvinne. til Korskircke

November 1565.

Dies

.1. v lig. iij voxen to smaa i Domk:

.2. 3. lig huer dag ved ieg ey huor mange i huer kircke.

.4. 3 lig, Hans RustisHans Rust døde kort etter 8. novbr. 1565. quinne døde aff pestelentze paa barnseng, fødde hun barned oc døde det straxt.

.5. vij lig til Domk: Der blant var Hans Rustis hustrw, en from vng, gudfrychtig quinne.

paa denne dag var thi lig til Korskircke och tho i de Tyske kircker.

.6. Døde Mester Hans bardskerMester Hans bardsker] han er trolig identisk med den Hans som var gift med «Taalike i bastuen» jfr. 24. juni 1567. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 169.) icke aff pestelentze men aff annen induortis siugdom, hand spyttede megit blodt, mange meente det var pocker.pocker] her: venerisk syke. Denne dag var fem lig til Domkircken fire til Korskircke tho til de Tyske kircker. Her blant var Jochim KrwsisJochim Krwse] Jacob Kruse (?) Han hadde borgerskap fra 1558 og var skomaker jfr. 5. mars og 12. oktbr. 1571. (N.L.R. V s. 55, 57.) søn en vng vacker dreng oc gik til schole.

.7. Tre lig i Domkircken.

8. sex lig, Hans Rust skomager var en der blant til Domk.

9. fire lig til Domk:

.10. fem til Dom:

.11. tho 12. tre, 13 it 14 fem 15 it til Domk:

16 tho. 17. otte 18. sex Jens stolsuens søn var en aff dem, til Domk:

19. fire, DunkersDunker] Dunkert (Dankvard) Macferson. son var en 20. tre. 21. fire, der var prackenpracken] prakkerfogden, stodderkongen. blant v. til de tyske kirker 22. v lig to pebling der blant til Domk:

23. fire 24. fire til Domk: paa denne dag døde Henrick (for middag lit for x.) Claws sClaws s ɔ: Claussønn. «Henrik basker» er omtalt i N.L.R. IV s. 16. elste søn i bastuuen oc vart den 25. dag No. begrauen til S. Morten.

25. it til Domk:

26. Om natten døde Dirik Waag, Lauris WaagsLauris Waag (Laris Vog)] Laurits Vaag. søn, Same natt døde och Simen, Clemed SneckersClemed Snecker] Clement Snekker omtalt i N.L.R. V s. 28 og 30. søn som gick til schole oc var it smukt barn, lerde vel oc haffde bleffwen nyttig i en menighed, hafde han leffuedt.

26 Paa denne dag vore fire lig til Domkircken der i blantt war Karine en quinne som før tiente Elzebe jordemordElzebe jordemord (eller Messemagers)] jfr. 3. jan. 1565. och hennis mand Euert, siden att Elzebe døde, tog hand henne til echte, hun døde aff pestelentze och hennis foster med

Heretter overstrøket «h».

27. Fire lig til Domk: it til Korskircke.

28. Tre lig til Domk: Da vart Laris Vogs søn begrauen.

.29. Døde Tosten paa Kaldewegen,Kaldewegen] stedet er omtalt i et skjøte 1582 (N.M. I s. 298 og II s. 276) det skulle ligge på «Skredderstredet» (nuv. Kong Oscars gate). En antagelse er at det lå bent overfor Korskirken, nordenfor Korskirkesmuget. (B.L. s. 151.) da her Thomas var hoss hannom oc gaff ham Sacramentit badt hand sin hustrw Kristin Brocks forlade sig, hues hand henne fortørnit hafde, hwn vilde icke, dog berettedis handt. Paa denne dag vore tho lig til Domkircken, oc tho til Korskircke, der i blant var Gilbert Slachtere Skotte en gildt knecht aff ruder,en gildt knecht affruder] ruter knekt, her i betydnig av en gudsforgåen knekt (Feilberg Jydsk ordbog), jfr. eldre da. ruffebroder, ruffeknægt, «svirebror». hand kom hiem aff herridthiem aff herridt] tilbake fra landsbygden. drack sig drucken, falt ner for sin trappe slo sig forderffue, der aff døde hand, døde vden Sacramente, oc bleff der prædiged offuer hans graff som hand var til, di han var wgudelig och hafde en skarns mund, forligtis ille baade med hustruen och naaböer.

Der var och en annen Skotte som døde af pest: Der hand skulde berettis endog han ei storligen begerde dett vilde hand ei tro opstandelsen, der vart oc prediged offuer hannom effter som hand var til oc hans bekennelsis lydelse.

30. It lig til Domkircken. Til Korskirke vore begraffne Tosten paa Kaldeweyen, oc en liden dreng Zacharias som var Bartolomæj empiriciBartolomæj empirici (gen.) Tynnapel] Bartholomeus Tynnapell var empiricus ɔ: bartskjær (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 253). Tynnapels søn her i Bergen, Summa vdi denne Maaned i Domkircke sogn ere begraffne. c og v. personer, dog hauer ieg ey merkit huor mange der var døde paa den annen oc tridie dag i denne Maane. Huor mange i Korskircke och i de Tyske døde ere ved ieg icke.

1565 December Pestelentze

Dies

prima. Døde Inga Oluff Smitz pige. ij lig til Domk:

.2. iij lig til Domk: Hans VogsHans Vog (Vaag) var trolig sønn av før nevnte Laurits Vaag. brøllup. vj lig til Korsk:

.3. Døde M: Hans baskersM: Hans basker] jfr. 6. novbr. 1565. søn. inted lig til Domk:

.4. Døde Billa, Per Jonsons klerksPer Jonson klerk] Peder Jonssønn Klerk]. dotter. ij til Dom: døde Bent Muremester.

5. it til Domk: iij til Korsk: begrauen Per Jonsons dotter.

6. it til Domk: it til Korsk:

.7. ij til Domk:

.8. v til Domk: døde Jacob Hollenders tuenne søner begraffne i Domkircken.

.9. iiij lig til Domk: døde Elin Sanders dotter.

10. iij lig til Domk: døde Arne Maggis søner tho.

.11. it til Domk: begrauen Elin Sanders dotter i Domk:

12. ij til Do:

13. iiij til Domk: ij aff Asch.Askøy vest for Bergen, var den tid landsogn under Bergen. iij i de Tyske kirker, ingen lig i Korsk:

14. iij til Do:

15 it til Dom:

.16. Paa denne dag stode iiij brylluper i Korskirke, Jøren skottis dotter oc hans tieniste pige, Jon KypersJon Kyper] rådmann. dotter och hans tienistepige. iiij lig til Domk:

.17. Ingen lig til Domk:

.18. ij .19 ij til Domk:

Kom it Hamb. oc it lybsk skib ind.

.20. it til Domk: 2 til Korskirke.

.21. inted til Domk: 3 til Korskirke.

.22. 3 lig til Domk:

23. 3 til Domk:

.24. ij til Domk.

.25. Ingen til Domk:

.26. 3. til Domk: Døde Oluff Nils orgemestersNils orgemester] Niels Mogenssønn, organist. søn om natten.

.27. iij til Domk:

28. iij til Domk:

29 ij barn til Domk. Døde Jacob EddisJacob Eddi, jfr. Eddi Smed 30. oktbr. 1569. søn.

30. iij lig. Paa denne dag prædigede ieg Absalon til høgmesse i Domkircken, oc som it korter aff en time effter predigen var begynt falt aff det bratte bierg offuer Skolendet bratte bierg offuer Skolen] fjellskråningen i «Heggen» bak Domkirken og «Den gamle Latinskole». store stene vd, Jeg straffede fastJeg straffede fast] jeg på talte skarpt. den forsømelse som forelderne her i byen haue med deris børns optuchtelse oc frychte at gud vilde straffe Bergen diluuio non vndarum sed montium impendentium oppido.diluuio non undarum sed montium impendentium oppido] ved ødeleggelse ikke ved vann, men fullstendig ved de utoverhengende fjell.

Paa denne dag døde Jens Riber foged paa Liste. Lyste ieg at der hafde tiuffuer opbrøt iij laas paa Erkebispgaardenhafde tiuffuer opbrøt iij laas paa Erkebispgaarden] i Erkebispegårdens kjellere ble oppbevart forskjellige nordlandsvarer. oc bortstolit L. voger fisk.

31. it lig til Domk. Summa i denne Maanid 65 lig til Domkirken.


Om dett slag mellom Danmarck och Swerrige som stod den20 dag Octobris paa Augstuls marketSlaget paa Augstuls market] i august 1565 rykket en svensk hær inn i Halland; den erobret, plyndret og brente Varberg by, og i september stormet de svenske krigere Varberghus. Daniel Rantzau som holdt festningen Elfsborg og Vestergötland, måtte dra sørover med sine tropper for å gjenopprette den avbrutte forbindelse med Skåne og Danmark, og for å fordrive svenskene fra Varberg festning. En stor svensk hær rykket da til unnsetning, og Rantzau møtte oppgi beleiringen av Varberg for å møte den truende fare fra sør. 20. oktober 1565 møttes den danske og svenske hær i nærheten av landsbyen Akstorna, nord for Falkenberg. I samtidens kilder kalles trefningen også slaget på Agstoffte mark, eller slaget ved Svarteråen. Kin(g) er nuv. Køinge). Svenskene var de danske tropper helt overlegne i tall (visstnok 16 000 svenske mot 8 000 i den danske hær; men talloppgavene er meget forskjellige. Otto Vaupell i sin bok om krigen oppgir 20 000 svenske og 9 000 danske). Til tross for sin tallmessige overlegenhet led svenskene et fullstendig nederlag. Det danske fotfolk hadde til en begynnelse ikke greid å holde stillingen; men det lyktes rytteriet å kaste de svenske ryttere tilbake og angripe i flanken. De danske rytteravdelinger gjorde her en glimrende innsats, og 3 000 svensker lå døde på valplassen. Seiren ved Akstorna som især skyldtes den utmerkede feltherre Daniel Rantzau, fikk imidlertid ingen varig betydning for krigens gang, da danskene ikke formådde å forfølge den slagne fiende, og på grunn av tapene og de umedgjørlige tyske leietropper måtte hæren gå i vinterkvarter. I følge en samtidig dansk beretning (Danske Magazin III rekke 2. bind s. 86 ff.) blir de svenske tap oppgitt til 4 000 mann (svensker og tyske leiesoldater) og 48 stykker skyts; men også de danske hadde betydelige tap. (A. Molkte: Slagene ved Marekiær og Axtorna] Otte Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig). i Farresherrit i Kin Sogen.


.1. Vnder Moritz Podebuskis fanefane] rytteriet var inndelt i faner, hver på 300–400 mann, ledet av en rittmester.

.1. Paal Skinkel 2 Peder Kaas. 3 Vlferdt Laurensson 4 Iffuer Nilson 5 Lauris Grøn 6 Moritz Jensson 7. Torloff Basse. døde.

.1. Moritz PodebuskMoritz (Mauritz) Podebusk var fører for den fynske adelsfane. 2 Effuert Bild 3. Axel Valkendorff .4 Henrik Brockenhus 5 Gabriel Skinkel 6 Loduig Munk 7 Jøren Høg. ere skut oc ennu leffue.

.1. Bent Norby .2. Christofer Vrne ere fangne.

Otte Emmichson bleff skut for Varbierg

.2. Vnder Hack HolgersonsHack (Hak) Holgersen Ulfstand førte den sjællandske og skånske fane. Fane.

.1. Jens Myre .2. Jorgen Falck .3. Esbern W: døde

1 Jacob Grubbe 2 Jesper Krause .3. Niels Rosengordt 4. Lauge Brock ere skut oc en leffue.

Eyler Krause er fangen.


.3. Vnder Frans Baners fane.Frans Baner hadde ledelsen av den jyske fane.

.1. Christofer Longe 2. Hans Skeel 3. Jesper Munck. 4. Wiffert Kruse .5. Per Suenson .6. Jørgen Moritzon ere døde

.1. Erick Rosenkrantz .2. Christern Skeel .3. Hans Johanson. .4. Niels Krabbe. 5. Jon Bing. .6. Jost Moritzen ere skut oc en lefuende.

Oluff Brockenhus er huggen.

.1. Greerd Truidtson .2. Christofer Munck ere fangne.


.4 Vnder Josua van Qualens fane.Josva v. Qualen førte en fane av det tyske rytteri som bestod av leietropper. Rittmester Tornow hadde også leiesoldater under seg.

N. Kanitz er dødt.

Parn van Plate Jochim Kruseke ere hart skot.

Item 34 aff Suenene døde oc mange saare.


1565

Slag Krig oc pestelentze.

5 Vnder Tornous fane.

Ritmester Tornow er fangen.

Lutenant Charsten Manddyuel Borckhort Schuabe — Bastian Zidsitz — Henrick — døde.

Hans Vardenberg Baltzer Lepel ere hart skut oc leue.

Oc 14 Suenne døde .oc .17 saare.


.6. Vnder kongens fane.Kongens hoffane] denne avdelig av hæren var en slags hestgarde som var sammensatt av adelsmenn og deres svenne; den skulle samvirke med den såkalte Rennefane, som var sammensatt av folk fra de forskjellige faner, og drive rekognosering og sikre hæren mot uventet overfall. Det er trolig den som her er kalt «der forwant fane» (i samtidens språk «forvakten»).

Stein Rosensper Peder Greerson døde

Lauris Straale. er skott.Fortegnelsen i Db. over falne og sårede under de tre danske faner er omtrent identisk med den som fins i den samtidige beretning (Bilag III i «Danske Magazin» III Rekke 2. bind s. 88); men navnene er i noen tilfelle skrevet forskjellig, og oppgaven over svenske falne er mer fullstendig i ovennevnte bilag. Det synes som for fatteren av Db. har hatt adgang til mer eller mindre fullstendige avskrifter av offisielle tapslister.


.7. Vnder der forwant fane.

Her von Podelitz Hartuig Vsteritz Degener Bugenhagen ere skot oc en leffue


Om de Suenske.

Desse Suenske døde som mand hafuer kent paa valstedvalsted] valplass. liggende oc som Frans BrockenhusFrans Brockenhus (1518–1569) var slottsherre på Nyborg 1545–62. 1562 ble han riksråd og lensherre i København, 1563 kom han med i den regjeringskommisjon som skulle styre riket i kongens fravær fra København, 1567 var han med og unnsatte Akershus. I det hele utmerket han seg som hærfører i Syvårskrigen, og var Daniel Rantzaus næstkommanderende på toget til Sverige; i slaget ved Akstorna var han fører for fotfolket. F.B. falt under beleiringen av Varberg november 1569. lod begrafue i Kings kircke then 24 dag Octobris.

.1. Jørgen Lauritzen, her Lauris Siggesøns ridders søn. .2. Knud Hagesøn. 3 Simon Persson ritmester. 4 Erich Henriksson ritmester, 5. Jørgen Tuesson høuitzmand 6. Torkel Jenson ritmester. 7 Claus Tuesson. 8 Iffuer Mogensson. 9. Nils Jensson. 10. Henrick Jørgenson som kaller sig gyldenstiern. 11. Bertel Deutz tiente med xij heste. 12. Tomas Holst lautenant. 13. Johan Ebick tiente med x. heste. 14. Herman Kriger rumermesterrumermester] var leder av hærens politi (av rumor] støy, opprør). 15. Baltzer von Hartz 16. Tomas Norman 17. Jøren van Mølen. 18. Rudolff van der Neunstad tiente med xij heste. Her Claus Aagesson ridder øfuerste wachtmester oc mange andre flere statliche mendflere statliche mend] flere betydelige menn. som theris naffn icke kunde kiendis saa vore de forhugne.


Kort Korsels oc fenrik vid naffn Duwe bleffue fangne.


Skut

Først finge de danske fra Suensken al hans fedskut som er gaadengaaden] goden støpt av metall. —— xi store stycker aff halueslanger oc drey quarter slanger. —— noch xxxvii stycker Smaa felt skutt Summa —— xlviij goden stykker med all sin arckeliarckeli] skyts med tilhørende ammunisjon. och tilbehøring.

De danske hafde icke meere en viij smaa goden skøtt.

Bleff der slagne af de Suenske tretusind vj hundrit, oc lxiiij mendt som bleue toldttoldt] tellet. oc begrafne vdi iij grauer, oc er ther flere nu wbegraffne en it tusind som ligge i klipperne oc paa weyen i skogen in ad Suerige.

Item iiij Suenske faner bleue førde til Fridrichsborg oc en fane var sønderreffuen then blef oc førdt dit.

De danske vore stercke —— vj fane rytter

———————— xj. fennickefennicke, fenlein] ty. Fähnchen] fotfolket var inndelt i fennikker, hver avdeling av på 400–500 mann, som ble ført av en høvedsmann. knechte.

De Suenske vore sterke —— xvij fane rytter

———————— xxx fennicke knechter.


Tidender aff Tysland.

Item hertug Hans aff Megelborghertug Hans aff Megelborg] Johan av Mecklenburg. hauer Rostock inne oc hauer hertug Erick aff Brunsuighertug Erick aff Brunsuig] Ernst av Braunschweig. oc Frisberger øfuerste inde hoss sig med vcvc] 500. heste och ij fenlein knechte.

Hertug Hanshertug Hans (av Haderslev) var Frederik IIs farbror. oc h. Vlffh.Vlff] Hertug Adolf (av Gottorp) var bror av ovennevnte. brødre til Holsten ere opdragne for BorgsorberchBorgsorberch] Boizenburg ved Elben. med 17 hundret heste oc 14 fenicke knechte. LandgreuenLandgreuen aff Hessen var på denne tid Filip den høymodige. aff Hessen oc saa med xviij tusind mandt, oc førsten aff Lønneborgførsten aff Lønneborg] hertug Wilhelm av Lüneburg, som var gift med Frederik II’s søster Dorothea. med en stor tal folch oc hertug Vlrich van Mekelborghertug Vlrich van Mekelborg] Ulrich av Mecklenburg som var gift med Christian III’s søster Elisabeth. med rytter och knechte ere dragne til forne By, liggendis ved elfuen i Lante Megelborrig De ville drage for Rostoch tage Byen ind oc hertug Johans land, siden ville de drage for StrolsundtStrolsundt] Stralsund, viktig hansaby, hvorfra svenskene fikk forsyning. fordi hertug Johan aff Mekelborg hafde acht then Suenske en Munster platzhafde acht then Suenske en Munster platz] hadde tenkt å gi svenskene en mønstrings (vervings) plass. Lübeck stod i forbund med Danmark. Keiser Ferdinand hadde forsøkt mekling; det ble holdt møte i Rostock i mai 1564, men det kom ikke til noe resultat. I 1564 og 1565 forsøkte den danske enkedronning Dorothea og de pommerske hertuger å opptre som fredsmeklere. i Rostoch. Item den stad Lybeck sende vc heste oc ij fennicke knechte til forne hob. gud vende alting til det beste. Amen.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.