Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

1566

Dage

Ianuarius

I. dag Predigede ieg Absalon paa slottid for Erick Rosenkrantz fordi hand til Byen fra HerløHerlø] Herdla, øy ca. 3 mil nordvest for Bergen. Denne Kronens eiendom hadde slottskriver på Bergenhus Laurits Hanssønn fått i forlening 4. oktober 1565 (N.R.R. I s. 474). den 17 Decemb: var der til gest Jøren Daa, Axel Gyntelberg, Tønnis FeltTønnis Felt] (Veldt) oldermand, Jon Benkestock, Seffrin Jensson, Absalon, Anders til Krogen, to Tyske knechter som vore komme fra Trondhiem hid til Erik att hente besoldingbesolding] sold, lønn til soldatene. til de Tyske knechter i Trondhiem, item Lauris scriffuer,Lauris scriffuer] Laurits Hanssønn, slottskriver. Anders scriuere,Anders scriuere] trolig Anders Christiernssønn, slottskriver. Eriks tienere, Erik Munck, Lagmanden Matz StursonMatz Sturson] M. Størssønn. I denn ny kakelstuuedenn ny kakelstue] i lensregnskapet 1567 omtales at «i den nederste stue under tårnet (forhallen i Rosenkrantz tårn) ble innsatt en kakkelovn» (N.L.R. V s. 27); den var laget av Cornelius Smed. som før var port. Inted lig til Domkircken.

.II. Sende Erik Rosenkrantz mig dyrekød it lig til Domk:

.III.

IIII — Inted lig til Domk.

V. Kom it Hamborger skib ind

VI. It lig til Domk: prediged ieg Absalon paa slottidt.

Den femte Januarij hafde Erick Rosenkrantz fore sig alle de sagerErick Rosenkrantz hafde fore sig alle de sager] lensherren hadde utstrakt myndighet når det gjaldt kontroll med rettsvesenet. Han møtte ved rettsforhandlinger (i enkelte tilfelle ved fullmektig) og deltok i rettskjennelser når det dreiet seg om saker av større viktighet. som vore skedde for julen der iblant waar frw Ribe (MaggeMagge] Magdalena Kaas. Kaasis dotter som var steglid paa NornæsNornæs] (Nordnes) på pynten av halvøen mellom Puddefjorden og Vågen i Bergen. fordi hun stach sin egen hosbonde ihiel med en kniff her inne paa Biergitinne paa Biergit] stedet er det nuv. Skiven, strøket opp mot fjellet sørøst for Katedralskolen. Her lå også Badstuen ved den nuv. Asylplass. tuert fraa Badstuuen) en skøge, hun klaged paa en skottequinne ved naffn Elzebe, att hun skulde slaged fru Ribe, huilked hun nechtede, men sagde at hun sielff stach sig med en knappenol i næsen at hun blødde, oc gick saa til byfogden och klaged henne, Da sagde frw Ribe, til den anden, der som ieg stach mig med knappenol, gud lade mig aldrig skiles med mit foster som ieg staar med, suarede Elzebe gud naade dig for bøn du badst, strax om syndagen bleff fru Ribe syg af pestelentz oc fødde barned om Helligtrekongers dag. och om Tysdag der effter døde moren, vden sacrament, oc begrauen i Korskircke den 9. januarij. Denne var en ful skøge, oc nersmurt,nersmurt] innsmurt med salve (mot venerisk syke) oc it vngt menniske.

7. It lig til Domk:

.8. Natten til Onsdag døde Christin Olsdotter Oluf SmitzOluf Smit] Oluf Nielssønn Smit (Smed) dotter.

9. iij lig til Domk:, Kristin Olsdotter, KelgudsKelgud (Keel gud)] jfr. 18. novbr. 1571. dotter

10. It barn til Domk

.11. Døde en Barselquinne aff pestelentze. til Domk:

12 døde it lit barn oc vart begrauit. til Domk:

.13. begrauit it barn til Domk

.14. inted til Domk: lig.

.15. it barn begrauit til Domk:

.16. Tho lig til Domkircken.

.17. inted til Domkircken.

.18. it barn begra: til Domk: Hans RosendalsHans Rosendal] var tysk skomaker, døde 15. febr. 1565; konen ble begravet 18. febr. 1566. dotter oc it til Korsk:

.19. to voxen til lig til Domk:

.20. it til Domk:

2l. inted til Domk:

22. iij lig til Domkircken, inted til Korsk:

23 it lig til Domk: inted til Korsk: Kom Bispen hiem fraa Oos, Vart en hoffkarl Oluff Grød (som tiente Nils ScanderborgNils Scanderborg] jfr. 26. mars 1562.Mandslegt aff lille Jens fogeden vdi Ryafylkedt, huilcken hand sende til Erik Rosenkrants med breff oc ny tidender, huilke hand hentede vdi Opslo, at Christern MunckChristiern Munck (ca. 1520–79) var av den fornemme danske adelsætt Munk. 1556–72 hadde han stilling som lensherre på Akershus; fra 1559 var han forlenet med Sunnmøre og flere andre norske len. Høsten 1565 gjorde han med avdelinger av norske skyttere innfall i Dalsland og bandt derved de svenske styrker som stod der; det er trolig dette tog som Db. her sikter til. Da svenskene i februar 1567 rykket mot Oslo, lot han med myndighetenes og borgernes samtykke og hjelp byen sette i brann for å vanskeliggjøre fiendens angrep på Akershus. Man oppnådde også at svenskene måtte trekke seg tilbake. I slutten av mars s.å. kom de tilbake og begynte en beleiring av festningen, som varte i 18 uker, inntil det kom unnsetning fra Bergen og Danmark, og svenskene ble drevet på flukt. skulde verit dragen ind vdi Suerige med mand aff hws, oc att hertug Alffhertug Alff] kong Frederik II’s farbror hertug Adolf av Gottorp (Holstein). Forholdet var ikke særlig godt mellom dem. Kongen bar nag til ham på grunn av hans opptreden ved forskjellige anledninger under krigen. schall drage i Suerrige medt xviijmXVIIjm ] 18 000. mandt,) ihielslagen aff lille Jens Schriuerelille Jens Schriuere] Erik Rosenkrantz’ handskriver jfr. 29. oktbr. 1569. (N.L.R. V s. 47.) oc som prouitprouit] vidnesbyrdet.Denne Oluff grødssøn var slagen 1569 en liden dreng formelder for en føge sag, oc stach hand honnom i tarmene med sin rapir, saa at de fløde vd, oc barskeren motte skere hul paa bugen før hand fich stapped dem ind, oc drach hand siden iij halff kanner øll, at han vart stungen, och skede dette i Jens WeylisJens (Hans) Weyle] var rådmann (N.M. I s. 593) hwss, paa strand vdi forstuuen. Den 24. dag vart han

24. begrauen paa Domkirckegaarden, oc it annit lig med hannom. inted til Korskirke liig paa denne dag.

25. It barn til Domk.

26.

27 fire lig til Domkirken

.28. inted til Domk:

.29. Wart en bonde aff MangersManger] i Nordhordland. gield hengdWart en bonde … hengd] Landsloven (Tyvebolken) var ubarmhjertig når det gjaldt tyveri; den påla dødsstraff for den som stjal mer enn tre ganger. fordi hand hafde stolit lyselyse (gno. lysi)] tran (som belysningsmiddel). ved Bryggen. Och der hand var ophengd brast tugit oc hand falt neder, slo vd it øge aff sig och laarbenid i thw, oc lefde enda, begerendis ynckeligen at hand motte leffue, oc sagde att hand hauer hørt, naar som helst at een hauer een sinne standit sin ret, siden skulde hand vere fri, mend det halp honnom inted hand motte anden gong der til oc sagde gud forlade dem, de motte haffue halshuggit mig. her Jørenher Jøren] Jørgen Erikssønn, slottspresten var sjelesørger for fangene. hafde nogit at gøre at hand kunde trøste hannom.

Echteskab

27. Ianuarij paa en Søndag forkyndte her Michell Sogneprest aff predigestolen, att alle de som haffue nogle echteskaffs sager skulle komme frem tisdagen der effter som er den 29 Januarij paa Capittelhuss.Capittelhuss] Skrudhuset i Domkirken, der domkapitlet holdt sine møter.

29 Da framkom Peder Tysk, eller Peter skredder som fick til sin echtehøstrw Margrete JohansdotterPeder Tysks hustru kalles også Margrete Diricks] eller Petersdotter. huilcken som tiente Tønnis Damson,Tønnis Damson] var rådmann og omtales flere steder i Db. klagede paa henne att den tid som hand var i Norland paa sin rætte reyse effter sin biering(Næring og) biering] fast uttrykk for levevei, underhold. da haffuer en Hollander ved naffn Vlfert locked henne, oc bedreffuit hoer med henne, huilked forne Margrete begred oc bestod, och war begerendis att hennis mand vilde henne benaade, huilked hand benechtede, oc ingelundis gøre vilde eller kunde, Tha paa det att got folck kunde legge sig der imellom och bede for henne hos hennis mand om forladelse, bleff sagen opsatt til otte dage der effter, at komme da igen och faa en vis dom och sententzie, der som de icke des imellom kunne venligen forligis.

30. Tho smaa børn døde til Domkircken.

Bekendis vi effterne Jens Schellerup Superintendens til Bergensticht Absalon Peder, Michel Jonson, Peder Simenson, Jon Persson,Jon Persson] Jon Pederssønn Jampt, skolemester. Jens Bonde,Jens (Jenssønn) Bonde var biskop Jens Skjelderups søstersønn; han ble i 1565 av domkapitlet ansatt som kapellan, men døde allerede 17. novbr. 1566 av pest. Cannicker oc guds ords tienere vdi Bergen med thette vaart obne breff at aar effter Guds byrdt Mdlxvj den xxix Januarij kom ind for oss paa Capitelhus en Borgere ved naffn Peter Tysk, skreddere oc hafde dit steffnt sin hustrw Margrete Diricksdotter anklagede oc berettede huorlunde hun hafde brudit sin echteskaff med en Hollander ved naffn Vlfert Johanson den meddeltid som hand var vdi Norlanden paa sin rette reyse effter sin Næring oc biering, oc var ther fore begerendis een dom mellom sig oc sin hustrw som sig forseet hafde med hoer huilcked forne Margrete gredendis bekende och bestod oc begerde att hennis hosbonde forne Peter vilde anname henne til sig igen, huilcked och annit gott folck som henne fylgede til Capitelit aff hannom begerende vore — Men forne Peter sagde sig ingelunde huercken ville eller kunde anname henne til sig igen Tha paa det att gott folck kunde legge sig imellom och forlige them igen opsatte vi sagen til den første februarij dag at the tha schulde møde for rette igen thersom the thes imellom ey forligis kunde. Møtte the tha annen gong paa forne sted oc dag oc berettede forne Peter Tysk at han den daa var ved dett same forsæt som tilfaaren oc begerde dom offuer sin hustrw, wore vy forne en tha aff hannom begerende at hand vilde i nogle dage opsætte sagen, huilked hand sagde sig ey giøre kunde i det hand laag paa sin rætte reyse til Nordland oc begerde een endelig dom och sententz vden videre forskiudelse.forskiudelse] utsettelse. Tha dømde vi effter Guds ord och ordinantzensordinantzen] Kirkeordinansen av 1539 med tillegg 1542, se Rørdam, D.K.L. I. Egen «ekteskapsordinans» kom 1582. lydelse, forne Peter Tysk, at vere een frij persone fraa forne Margrete Petersdotter, och inted vere forbunden til henne med nogen echteskabsbaand effter thenne dag, Thil ydermere vidnesbyrd trycke wi forne vortt Capittels Signete her neden faare, Giffuit aar och dag som forschreffuit staar

.31. Døde Thomas skreddere paa Biergit.Thomas skreddere paa Biergit] denne stedsbestemmelse angir flere lokaliteter i Bergen: 1) høyde ved Rådstuealmenning, 2) ved Skiven og (trolig) 3) på Stranden.

1566 Februarius Pestelentz krig, dyrtidt.

Dies

.1. iij lig til Domkircken, den ene var Johan van HalterensJohan van Halteren] var borger; grunneleie for hans eiendommer er omtalt i N.L.R. IV s. 1. Hans hus lå i Vågsbotn. broder, en quinne aff S. KarinS. Karin] St. Katharinas hospital. som var it stort hundredit stort hundred] 120. aar gammell.

.2. Døde Karin Henningsdotter, Huilcken som nogle aar siden paa raadhwsit var skellit for en hore aff Hans schriffuereHans schriffuere] Johannes Søffrenssønn (død 1561), slottskriver. Trond Benkestock (død 1558) fikk 1547 kongens brev på Sunnmøre len (N.R.R. I s. 96). vdi Saltøen, Der hennis hosbonde Lauris skoning som i mange aar var Trond Benkestocks foged paa Sundmør, vilde forsuare henne, och gick til slotzherren Christofer Walkendorff och var begerendis att hand maatte faa ret offuer Hans schriffuer, fich hand icke de swar aff hannom som hand foruentede, di hand holt med Hans oc bad honnom tage sin hustru igen Lauris suarede at ther som hun er en dandequinne da vilde han annis icke, da vart hand truidt der som hand icke toge henne igen. Oc effterdi hand fick ingen rætt, da drog hand her fraa oc til Danmarck, aff wtolmodighed, oc hans hustrw forne Karine som hun hafde standit i rette paa raadhusit oc var kallit hore, oc hennis mand sagde at der som hun var saadan, tha schulde hun aldrig komme i hans seng meere, tha sagde hun til Lauris kiere min Lauris lad mig fylge dig hiem de liuge paa mig I det hand henne det benechtede, da bleff hun der aff saa bedrøfuit oc forskreckit, att hennis ganske legom begynte at skelue oc riste, huilket brechbrech] skade, mangel, feil. hun beholt til sin dødedag, oc for fattigdom skyld var hun siden indgifuen i S. Karin hospital, der døde hun. Hennis søster tog henne aff Spitalen til Norland oc mente at fli henne hielp der, siden vart hun anden gong 1565 indgifuen

.3. om høsten. Och var hun begrauen paa kerkegaarden hoss sin moder, i hues graff min søn Peder oc her Matz KnudsonsMatz Knudson] var kapellan ved Vår Frue Kirke i København. søn som nu er Capellan til Vor Fröe i Københaffn med henne begraffne ere.

.4. Inted lig til Domkirken.

.5. Paa thenne dag wore presterne aff landsbygden saa mange som tilstede vore, forsamlede paa Bergenhus, for slotzherren Erick Rosenkrantz toge de ved oc samtychte effter kongens breffs lydelse,effter kongens breffs lydelse] Erik Rosenkrantz fikk av Kongen fullmakt (skr. 13. oktbr. 1565 – N.R.R. I s. 484) til å utskrive folk, forsyninger og annet som trengtes til krigen, cg taksere hvor meget hver etter evne og formue skulle være pliktig å yte til kampen mot rikets fiender. at huer prestmand schal gøre en krigsmandtt vdt, ved then same maade som tho bønder skulle gøre then tridie vdt, Huilcket saa lyder oc formelder ord for ord som her effter følger oc som slotzherren haffuer ladit det vdscriffue,

Formula edicti.Formula edicti] forordningens form (ordlyd). Rade SkipreideRade Skipreide] Radøy, gårdene ligger i nuv. Manger herred.

.1. Kaare paa Qualnæs.Qualnæs] Kvaleim(?). Toul] Taule. Nottuedt] Nættveit. 2. Tomes i Sebø. .3. Østen paa Toul. 4. Siurd paa Nottuedt 5. Magne paa Helleland. 6. Nils paa Sol– tuedt. Thesse forne vj mend schulle optage thenne efterne fetalie til krigsfolckit i thette skipreide.

Først en løb smør.en løb (laup) smør er ca. 15 kg. iij vog lined brød.lined brød] lina brød: «blødgjøre Fladbrød ved Varme for at faae det bøieligt til Sammenlægning og Nedpakning» (Aasen). ij. voger kiødt, oc flesk, en tunne malt, eit pund ost, ij par sko, it par kleder, en skiorte, sex daler.

Aff thesse forne sex daler,1 daler ble ved skattebetaling regnet = 2 lodd sølv. skulle de tho mend tage som then tridie vdgaar oc købe hannom it got fyrrør eller snap laassnap laas (eller snapphane)] var gevær fra begynnelsen av 1500-tallet, med en låsmekanisme hvorved et stykke svovelkis frembrakte gnister som tendte fengkruttet. oc it got sideverge, oc een handbile, och schulle thesse forne vj. mend som tiltagne ere med LeensmandenLeensmanden] bondelensmannen. oc optage then fetalie som god oc wstraffeligwstraffelig] feilfri. er, eller legge til och fyllistgiøre then aff theris egit, oc naar the saa faar then optagit skulle the indlegge then hoss the mend i skipreiden, som thennom synis best then kand foruare, oc huilcken the blifue thil sinds at indlegge same fitalie hoss, skal forplicht vere at icke veyeveye] trolig utvidet betydning av gn. veida] gå på jakt, her: forsyne seg av. thennom der vdi, men holde then vdi god forwaring indtil saa lenge forne vj. mendt then aff thennom igen eskendis vorder, oc huilcken kongens fogit och lensmanden med the sex mend thennom legger i leg samen,legger i leg sammen] legge i legd. Legd eller rode i den militære inndeling, distrikt som stiller én soldat. the schulle vere vdi leg samen tho formuendis som formaa at legge kost vd, oc een som icke er formuendis at vdlegge nogen kost, Oc then som the vdneffner til krigsmand schal vdgaa eller were vdslegervdsleger (gno. útlægr. utlegðr) fredløs. Fredløshet betydde den fullstendige opphevelse av en persons rettsbeskyttelse ved dom avsagt på tinge. Den som huset en fredløs, skulle straffes med bøter. (Magnus Lagabøters landslov, Mannhelgebolken kap. 8.) ind thil thes the kommer her ind for mig oc ieg holder en aluorlig rusting med thennom. Behager mig tha then icke som the haffue tilneffnd, tha vil ieg paa ko. Maiestatis vegne haffue mig forbeholdit at tilsige en aff the tho som kosten vdlegge, oc mig tyckis bequemist ere at bruge ther til, oc skulle the som vdmynstrer vere forplicht at gøre gaffn paa thens gaard, som vdgaar. Oc schal ingen krigsmandt meere giffuis en som forscreffuit staar, vnder viij ørter och xiij march falsmaal.viij ørter och xiij march falsmaal] 8 ørtuger og 13 mark (sølv) er et kjent uttrykk for en bestemt (stor) bot (faldsmål) i Magnus Lagabøters landslov (f. eks. II kap. 6). Omkring 1600 ble den regnet lik 7 rdl., 1 ørtug (gno. ørtog) = 1/3 eyrir både i vekt og penger; pengeverdien varierte i tidens løp.falsmaal] bøtestraff (især for unnlatelse å møte i retten som vitne). Och schal ingen heller vnderstaa sig at leye naagen som er indscreffuen i mandtalit vdi By eller Bygdt.Utsendinger fra borgerskapet i Bergen hadde klaget til kongen over at Erik Rosenkranz hadde utskrevet 200 stridsdyktige menn. De uttalte frykt for at «byen derved ville bli lagt øde». Utsendingene tilbød på borgernes vegne isteden å stille mot fienden hver 4. stridsdyktige mann i byen. Dette tilbud godtok kongen (skr. 4. mai 1566 – N.R.R. I s. 502); men han fordret at disse skulle være vel utrustet. Noe tog fra det nordenfjellske ble det imidlertid ikke av dette år. Item er och samtycht aff øfrigheden ati huor som helst ther finst naagle barnepenningebarnepenninge] umyndiges midler. saam staa til forwaring tha skulle the vere fortenchtvere fortencht] være rede til, sørge for. veluilligen at vdgiue den xx. penningden XX penning vdaff alt godzit] 5 % vdaff alt godzit til hielp at bekomme til krud och lod,lod] bly til kuler. imod thenne vdnefndvdnefnd] utskrivning. oc huilken som helst ther finst wlydig eller oc inneholderinneholder] holder tilbake. nogit aff forbene penninge tha schal hand hafue forbrott alt godzit vnder kongelig Maiestat.

.6. Inted lig til Domkircken.

7. It skomagers barn til Domk:

.8. It barn fra Kirstin Broch oc it lig til Domk:

.9. Inted til Domkirken.

10. Inted lig til Domkircken.

11. It barn til Domk:

12. 13. inted til Domk:

14 It barn til Domk:

.15. Fick ieg breff fra her Jens Erickson som er predicanter til hospitalit vdi Trondhiem,hospitalit vdi Trondhiem] fattighospitalet på Ilevollene som var grunnet 1270. oc scriffuer hand mig til att der ere 600 personer døde vdi Trondhiem, Item Erik AndersonErik Anderson (Hvittenstjerne) gift med Margrethe Jensdtr. Bielke. hans fröe Jens Tillesons dotter oc theris børn.

.16. Vore presterne oc Cannickerne her vdi Bergen paa slotted om dett krigsfolck som vy skulle vdgiøre, oc skulle vi giue Erik Rosenk: swar i den effterfylgende vge.

.17. It til Domkirken lig.

.18. begraffuen Hans Rosendals quinne.

.19. it voxen lig til Domkircken.

22. Døde hustrw Marite Rasmus Smeds raadmands dotter Lauris Waags Raadmands hustrw, er hun begrauen i Domkircken

23. vden fore min hustrus stoll, noch it barn begrauen.

24. it barn begrauit.

Martius 1566 Krig, pest

Dies

.9. Wore alle borgerne paa slottid vdi theris rustering och bleffue der opscreffne.

.11. Droge adelen som her vore forsamled hiem igen som vore Jøren Daa, Jens Person till Bro, Erick Orm,Erick Orm] Erik Ormssønn d.y. til Valvatne. Nils Laurentsøn,Niels Lauritssønn (Rosengedde) til Lysekloster. Ammund Lauritzen,Ammund Lauritzen (Dall) (død 1574) skrev seg til Skade (Tysnes), Fitjar og Sandvik (Kvinnherad); han var av gamle lavadelige ætter i Sogn og Sunnhordland. Omkr. 1565 ble han gift med Margrethe Christoffersdtr. (Rustung). I årene 1565 og 1566 fikk han flere viktige oppdrag av kongen, idet han skulle medvirke til å få ordnet Bergenhus slotts naboforhold og grensene for Rosenkrantz’ private eiendommer. (Jfr. de saker som er omtalt N.M. I s. 474 ff). A.L. ble beskyldt for å være blant de menn som hadde hatt forbindelse med Enno Brandrøk og hans opprørsplaner. A.L. var en meget stor jordegodseier i Sunnhordland og betalte en forholdsvis meget høy skatt. («Sunnhordland» XXXV s. 25 N.L.R. 111 s. 73.) Anders scriffuer til Krogen. de hafde mange sager att forhandle efter k: Maiestatis befalling, om Ask,Ask] ved kongebrev 4. oktbr. 1565 (N.R.R. I s. 471) fikk Erik Rosenkrantz fullmakt til å erverve ved makeskifte Ask gård (på Askøy), som tidligere hadde vært ladegård under Bergenhus. Lensherren skulle gi erstatning i annet av Kronens gods etter uvillige menns skjønn for å holde vedkommende skadesløs. Ved kongebrev 9. juli 1568 (N.R.R. I s. 598) fikk Hans Hanssønn Ask gård i forlening på livstid «for troskap og villig tjeneste». som er bytt all til kongen.som er bytt all til kongen] overdraget (ved bytte) helt til kongen. om dett mandslecht som skede i sanduigen, om det marckeskæll mellom Sanduig och Byenmarckeskæll mellom Sanduig och Bergen] grenseskjell mellom to gårders utmark. Det var oppstått trette om eiendomsgrensene mellom Erik Rosenkrantz på den ene side og dem som gjorde krav på «Sandvikens mark og eiendom» på den andre. Rosenkrantz, som var kommet i besittelse av gården Sandviken i 1560, hadde innberettet tvisten (som også berørte ovennevnte uvisshet om byens grenser) for kongen. Denne påla (skr. 12. oktbr. 1565) de seks adelsmenn og to lagmenn å komme sammen for på åstedet å undersøke forholdene og høre partenes fremstilling. På grunnlag herav skulle de sammen med 12 edsvorne bønder fastsette grensene mellom byens takmark og gården Sandviken. Dette ble også gjort (N.M. Is. 475 ff.); men kjennelsen ble ikke effektiv. Senere i 1599 ble saken om grensene i Sandviken tatt opp igjen; de ble da avgjort i samsvar med markeskjellsforretningen av 1566. (N.M. II s. 268 ff.) oc andre iorder, Item att raadit vilde icke døme paa det mandslecht i Sanduigen.mandsslecht som skede i sanduigen] jfr. 11. mars 1565. Byrådet hadde sagt seg uvillig til å dømme i drapsaken under det påskudd at Sandviken lå utenfor byens jurisdiksjonsområde. I skr. 3. mai 1566 (N.R.R. I s. 500) erklærte kongen at han for tiden ikke hadde anledning til å ta seg av denne sak; han bad Erik Rosenkrantz la den bero «til tiden kommer udi bedre rolighed».

14 —— it 15 —— it lig til Domkircken.

.19. Vart her Hans Haluordsonsher Hans Haluordson] presten til Manger var mag. Absalons fetter. dotter Botilda, nenfnd effter hustrw Botilda her Jørens Canickher Jøren Canick] Jørgen Henrikssønn, sogneprest til Manger. paa Mangers effterleuerske døbt vdi Domkircken i Bergen, Fadder vore Bispen, Tønnis Felt Oldermandt, M: Johan købmandscriiffuer, M: Olert,M: Olert] Mester Alert, badstuemann. quinner: min hustrw, Marite Oluff Nilsons Smit, h. Siridh. Sirid] hustru Sigrid g.m. slottsskriver Lauritz Hanssønn. Lauris scriifuers oc ij bondequinner.

.20. Begrauen iij lig til Domkircken, Først Nils LaurensonsNils Laurenson (Rosengedde). broder, Jens, oc Nilsis hustruis søstersøn,Nilses hustruts søstersøn] Kirstine Finsdtr. Rostvig hadde to søstre: Anne g.m. Jørgen Claussønn Valravn og Adelus g.m. Niels Jonssønn Skak (N.S.T. 111 s. 277 f. og 281). oc en hollansk Muremester kalles Abocat.

21. Begrauit i Domkircken M. GreersM. Greer] Bartskjær Gregorius. badskers barn. Til Korskircke begrauen M: BartolomeusM. Bartolomeus] Bartskjær Bartholomeus Tynnapell. quinne.

.22. Begrauen Rolff ombodsmand i KappenKappen] gård på Bryggen. Rolff var bestyrer av Vinkjelleren. faar vinkelleren.

23

24

25

26

27

28

29

30

31

1566 Aprilis Pestis, bellum, fames.Pestis, bellum, fames] pest, krig, sult.

Dies.

19. dag Wart Peder Siurdsen, her Siurdsher Siurd] Sigurd Pederssønn var av adelig ætt og visstnok fra Møklebust (Davik), han er omtalt som sogneprest i Skogn i 1535 (D.N. XII 564). Etter Reformasjonen fins hans navn i kannikfortegnelse 1540 (D.N. XII 597); han levde ved juletider 1570 (jfr. 14. april 1571). S.P. hadde to sønner som omtales i Db.: Lasse og Peder Sigurdssønn. søn i Skongen i Trondhems stigt martleritmartlerit] pint, mishandlet. Michel kleinsmed måtte betale 16 daler i bot for drapet (N.L.R. IV s. 13). oc ihiel stungen aff Michel kleensmedt, vden forMandslegt Nils Laurensons husNiels Lauritssønns hus lå på Stranden. paa gaden. Denne Peders broder fich oc en jammerlig afgong i saa maade, han tiente Christofer Valkendorff for hofmand oc vart saa foged paa Liste, siden kom han hid til bergen sine ærende oc bleff foged i Nordhordeland, kom oc til Byen Christofer Fallwatter hans gode stalbroder, Otte StigInfra 1567 23 Januarijsons stiffson de drucke tilsamen paa bryggen oc ginge siden i Mester Hansis bardskerbodMester Hansis bardskerbod] Hans Rønnepou (Rønnepho) hadde sin bartskjærbod på østre hjørne av Vetrlidsalmenning og nuv. Kong Oscars gate, bent overfor Hollenderstredet. Eske Billes gård lå ved siden av Hans bartskjærs bod (til Kong Oscars gate), (jfr. kart i B.L. s. 151). Hans Rønnepou tok borgerskap som bartskjær i 1559 (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 238). nest hos her Eske Billis gaardt, der drucke de valetevalete] (pl. til lat. vale, farvel), «Avskjedsskål». i en ond maade, di de vilde drage aff by same dag oc hafde deris støfler paa. Der fal Christofer Falwatter och Lasse Siurdsson nogle ord imellom saa at de bleffueEn forskreckelig historia fortørnede. Manede tha Lasse Christofer vd i det han vilde icke komme vd, da drog Lasse sin daggert oc gick hastig ind i barskerböen, der Christofer det saag at hand kom mod sig som han sad ved bordet med en dragen daggert,en dragen daggert] ifølge Magnus Lagabøters landslov (Mannhelgebol ken kap. 15) var det forbudt å bære dolk; men dette forbud ble ikke overholdt (jfr. Tarangers overs, av landsloven s. 56). drog han sin daggert, saa stach Lasse sin daggert i Christofers bryst, oc Christofer sin daggert i Lasses hierte, Christofer sette sig strax i een stol oc døde, Som Lasse vende sig oc vilde gaa vd at døren falt han oc talde ingen aff dem aldrig meere. De blefue baade lagde vdi en graff i Domkircken hart hos alterit ved den høgre side, det giorde salig Jacob JudsenJacob Judsen] Jutsen eller Jenssønn er omtalt som Erik Rosenkrantz’ stedfortreder som høvedsmann på Bergenhus (N.M.I s. 123 og 189). som war i Erick Rosenkrantzis sted intil han kom fraa Danmarck oc annamede befallingen.annamede befallingen] overtok ledelsen.

1566 Maius. Pestis gladiusgladius] sverd (krig). fames.

Dies

.12. Natten til maandag kom bud fra Erik Rosenkrantz med Christiern HansHans (Søffrenssønn) var slottskriver. Hans sønn var forvalter på Erik Rosenkrantz’ gård, Nesøen i Asker, som denne hadde arvet etter sin far, og hvor han i sin ungdom hadde oppholdt seg. scrifuers søn paa Nessøen til min hustru Anne Pedersdotter at hun skulde drage til Sanduigen, di fro Heluig redde til barselseng oc same nat mod dagen fødde hun en jomfru ved nafn Anna.Anna Rosenkrantz ble i 1584 gift med Frantz Rantzau, hun døde i 1618. var nu fød mellom it oc tolff.

14. Holde vi første bede dagBededage] i mai ble holdt takkegudstjeneste for befrielsen av Båhus. i Domkircken.

15. Annen bededag i Korskircke. Natten til torsdag døde Per Jonsons klerckisPe(de)r Jonsons Klerkis hustru, Anna, var datter av Melchior Pryss. hustrw aff pestelenz och war hwn med barn.

17. Tridie bededag i Domkircken:

.19. Vart jomfrw Anne Rosenkrantz døbt i Sandwigen aff her PederAnna Rosenkrantz SimensonPeder Simensen Krag var sogneprest til Fana, men oppholdt seg for det meste i byen. til Fane sogneherre. Oc bad Erick Rosenkrantz mig døbe henne, men ieg aarsagede mig at ieg var icke prest.ieg var icke prest] mag. Absalon ble prestevidd 16. juni 1566. Di var ieg bøden til fadder. Wore der faddere Jøren Daa, Tønnis Felt Oldermand M. Johan købmanstienere,M. Johan købmandstienere] kjøpmannsskriver. her Peder paa Phano, M: Absalon Pederson. Desse dandequinner. Marine Tønnis Damsons. Grete Frisis.Grete Frists] jfr. 19. jan. 1567. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 171 f.) M: Thomesis hustrw.M: Thomesis hustrw] bartskjær Tomas Smeds hustru.

1566 Junius Pestis Gladius

Dies

.6. Døde her Per Giertson Euerds ChristinsEuerds Christins] moren Christine var enten datter av en Evert, eller hadde tidligere vært gift med en mann med dette navn. søn sogneprest til Selø i Norfiord. oc døde han af spedalske, han drog i fiord vaar til Holland och vilde lade sig læge, men han fick der ingen gode raad, de goffue honnom drycker in, saa at de forraadde honnom.de forraadde honom] de ødela ham. Han var en vng from dandemand oc hafde it got rychte aff alle mandt. Døde han her i Bergen i sin moders hws oc var begraffuen i Domkircken.

.16. Wart ieg m: Absalon Petreius med Engelberto Petreo min frende ordinerit til prestmend, jeg att vere Erik RosenkransisAbsalon ordinatus. prædicanter paa Bergenhus, och EngelbertusEngelbertus] Engelbert (Ingebrigt) Pederssønn, jfr. 14. septbr. 1565 og 31. mars 1567. at vere her Peder til Fanes Capellan.

17. War den første lagtingsdagden første lagtingsdag] var etter gammel skikk 17. juni (Botolvsdag). paa Erchebispsgaarden.

23. Drog Erik Rosenkrantz med sin fröe til HammarsgieldHammarsgield] Sandviken lå den tid til Hamre prestegjeld, Osterøy. och gick hun der vdi kircke effter sit foster oc ledde ieg Absalon Person henne vdi kirke oc holt der min første messe.

25 Droge Erik Rosenkrantz hiem igen til Bergenhus.

27. Døde Zacharias Møller Hieronymi broder vdi Dramshus.Dramshus] Dramshusen, gård på Bryggen.

28. Begynte ieg Absalon Persson at predige Catechismumpredige Catechismum (akk.)] utlegge, forklare katekismen. in arce Bergensi.in arce Bergensi] på Bergenhus. Same dag døde en pebling ved naffn Friderich eit fromt barn.

30. Prima dies litaniarum per totum oppidum.Prima dies litaniarum etc] første bededag for hele byen.

Same dag stod Her ThomesHer Thomes] Thomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken, forråd av kanoner og ammunisjon. Ved denne leilighet brente byen Skara og domkirken; svenskene svidde selv av Lidkøping da danskene nærmet seg. Leckø slott der det ble oppbevart store forråd, gikk også opp i luer. Etter en tid måtte Rantzau stanse fremrykkingen og trekke seg noe tilbake, fordi pesten hadde svekket meget hans hær. Mellom den danske hær i Lidkøping og den norske grense stod den svenske general Charles (Karl) Mornay («her Cartes»), og fra Ørebro rykket kong Erik XIV frem mot Rantzaus hær. Han vendte seg nu mot vest for å søke å komme i forbindelse med en norsk hær, som etter planen skulle slutte seg til den danske. 27. juli brøt Rantzau opp fra Lidkøping og drog til landsbyen Larfi der hans hær slo leir i en skog nord for byen («Larfueheide»). Her ble han angrepet av Carl Mornay og mistet endel av sitt bytte; han måtte trekke seg inn i byen, der han holdt seg til 1. august da han igjen fortsatte tilbaketoget. Her utførte Daniel Rantzau en av de bedrifter som til fulde viste hans hærførertalent. I nærheten av Alingsås («Hallands aas») måtte hæren føres gjennom et défilé, som var begrenset av innsjø på den ene side og bratte klipper på den andre; midt i passasjen hadde Carl Mornay samlet sine folk og forskanset seg. Ved en dristig og vanskelig omgående bevegelse med endel av rytteriet og fotfolket lyktes det Rantzau å overraske svenskene ved å falle dem i ryggen og derved rydde vei for hovedhæren. Da svenskene var kommet seg etter overraskelsen, innhentet de den danske baktropp. En stor del av det danske tross ble ødelagt, endel kanoner cg hundre vogner lastet med erobret bytte falt i svenskenes hender. Etter å ha passert Alingsås var Rantzau i sikkerhet, hans hær ble liggende østenfor Båhus («Baghus») i 14 dager for å vente på nordmennene som dog ikke kom. På tilbaketoget fra Lidkøping og særlig i kampen ved Alingsås hadde Rantzau mistet 1 000 mann og flere dyktige offiserer. På dette toget til Vestergøtland førte Frans Banner (død 1575) den jydske fane, Jørgen Rud den fynske og Hak Holgersen Ulfstand (l537–94) den skånske. Charles de Mornay var opprinnelig fransk emigrant som 1557 gikk i svensk tjeneste; under Erik XIV fikk han mange viktige oppdrag; 1562–66 ledet han grenseforsvaret mot danskene, ble tatt til fange og kom fri ved fredsslutningen 1571. (Otto Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig s. 180 ff.) Bryllup pastor til Korskircke med en pige.

1566 Julius

Dies

.2. annen bededag

.5. Tridie bededag.

I denne maanid droge de Danske i SuerigI denne maanid droge de Danske i Suerig] 3. juli 1566 brøt Daniel Rantzau opp fra Halmstad med en hær på 8 000 mann og rykket inn i Vestergøtland. I Orreholm og Skara erobret danskene store skaper 1567 (N.L.R. IV 5.19). Om drapet se nærmere 23. jan. 1567. funne de alle hus fulle med det som got er af koberskut,koberskut] kobber-(bronse-)kanoner. iernskut vden ende, oc iernkloder,iernkloder] jernkuler. oc alt det skut som Suensken hafde for Baghus, j Skare var it liberiliberi] bibliotek. skatted for 2000 daler, Skare oc Jønekøping er afbrent, oc nogle andre byer oc nogle herregaarde, De Danske sloge deris leier paa Larueheide, oc der de rychte frem finge de tidender at her Cartes log for dem med xv. fennike knechte oc rytter, i en mose, oc hafde stor fordeld, da droge de danske til bage til Larfuehede, oc siden til Danmarck, med it stort byte, da komme de Suenske efter dem oc den 6. dag augusti fulde de Suenske om natten iblant trotzentrotzen] trosset, trenet. oc toge bort mange rystuognerystvogne] rustvogner, trenvogner. oc disse miste deris vogner sølfpenninge, kleder, telter, Frans baner, Jøren rud, Moritz Podebusk, Erik Podebusk, Hach Holgerson, de andre faner finge och stor skade, de tyske løbe ey miste,de tyske løbe ei miste] de tyske gikk heller ikke fri. der togs mere en de kunne sielf strax vide, alle deris fitalie oc berre hesteberre heste] pakkhester. En greue af barby miste to rystuogne, høuitzmend, fenriker oc andre befallingsmend en part af hesten toge de, en part sloge de ihiel, der bleff folk hos, oc lansknechternis quinner, mellom Hallands aas oc Hiemsø blef skut Par Mores lutenant, balser Fris, Henrik van Hol, Quales fenrich, oc en høuizman hed blankenberch, der blef folk paa baade sider, disse effterne døde af pestelentze i Suerige, paa Larueheide, Morten Krabbe, i Jenkøbing døde Jøren Lyckis søn, Christern skram, Jøren Jensson Mons Kruse, Jacob Mus, Christofer Kotuis oc en høuisman heit Victor.

.28. Paa denne dag miste kongelige MaiestatPaa dene dag miste kongelige Maiestat etc] 26. juli 1566 stod et uavgjort sjøslag ved Ølands nordlige odde; i slaget falt underadmiral Christoffer Mogenssønn Bagge (Hardingmand) (CM. var norsk adels mann, 1556–60 slottsfoged i København, fra 1559 lensherre i Lister len, og fra 1560 hadde han flere forleninger i nuv. Østfold). For å gi admiralen en standsmessig begravelse ankret den danske flåte opp ved Visby; men natten mellom 28. og 29. juli ble den overfalt av en forferdelig på landsstcrm. Det var dårlig ankerfeste, og skipene drev på land og ble for en stor del knust i brenningen. Admiralsskipet «Samson» gikk til bunns med admiral Hans Lauritzen Jernskjeg, likeså viseadmiralsskipet «Hannibal» med sjefen Jens Truidssønn Ulfstand (1552–60 hoffmarskalk, 1563 lensmann på Københavns slott, 1566 ble han satt til underadmiral på flåten, skjønt han ikke hadde særlig erfaring til sjøs). Det lybske admirals skip «Morianen», hvor borgermesteren i Lübeck Bartholomeus Tynnappell førte kommandoen, gikk også tapt. Ialt skal 11 store danske skip og 3 fra Lübeck ha forlist og 6–7000 mennesker være omkommet. Også den svenske flåte led store tap på grunn av uveret. Den store skade til sjøs formådde danskene ikke å gjenopprette, og svenskene fikk heretter næsten uhindret herredømme i Østersjøen. Man kan legge merke til at denne begivenhet liksom foranstående er innført i Db. under den dato de foregikk, ikke da mag. Absalon fikk kjennskap til dem. (jfr. N.R.R. I s. 517) (se 23. septbr. 1566). ni orlofsskibe. aff storm oc wueder, med mand, gods, och altt. der paa var Jens Truesen oc mange andre, Christofer Maansøn bagge, bleff skutt, oc der de hafde dragit til Gulland til at begraue Herremenderne da kom om natten denne grusamme storm paa. Suensken sigis haffue mist i same storm xxiiij skibe. De Lybske miste iij skib, med mand och altt, de miste oc en Borgemester hed her Bartolomæus Tinappell.

Jens Truidson oc Anders Fris bleue paa Hannibal. Jesper Krase och Mons Fase, bleue paa Engelen. Nils Matsen blef paa Køgehøg: Knud Reuentleff bleff paa Papegoien. Christern skel paa Samsing. Vincentz JuelVincentz Juel] skipshøvedsmann. Det gjelder trolig den V.J. som var sønn av Jens Juel og Vibecke Vincentzdtr. Lunge. V.J. hadde stilling som lensherre i Båhus len og Viken 1566–71. 1. mars 1571 ble han forlenet med Bergenhus og underliggende len, dessuten med Nordfjord (N.R.R. I s. 677). I april 1572 fikk han også brev på Jæderen og Ryfylke len. V.J. beholdt Bergenhus og tilliggende len til mars 1574, han døde 1579. paa Mercurius oc Gabriel skinkel. Der bleff 7423 mandt.

Augustus .1566. Pestis, gladius, fames

Dies

Denne bødel døde same aar vdi Nouembri

Den første dag Augusti wore iij karle afhugne med Suerd aff M: SuenM: Suen] Svend mestermann er oppført i regnskapet for Bergenhus 1566. (N.L.R. V s. 44.) den Suenske bøddel inne paa Spitals engenSpitals engen] marken øst og sør for St. Jørgens hospital innen fore stætten.stætten (gno. stétt, f.)] «en liden Trappe eller Forhøining til at stige op paa, saasom foran en Dør» (Aasen). Den ene var ein Suensk hed Per skredderPer skredder, Hans smed og Hans Garp-, jfr. 5. juni 1565. ein ung karll, den annen Hans klensmed, fød vdi Nykøbing i Falster, den tridie hed Adrian var fød i Lifland, den Suenske oc liflender komme med Claudio Gallo fra Suerrige oc til Trondhiem oc vore der fangne oc hidførde, oc Erick Munk som dem fanged tog dennom i tieniste, oc for nogen wlydighed skyld blef de kasted i fengsell, der funne de fore dem en Suensk høuitzmand ved naffn Hans Garp, oc de med honnom oc forne Hans klensmed funne pa it ont anslag, huilked forne klensmed gaff dem ind at de vilde bryde tornit, oc begynte at graffue dem vd, at tornit, men den danske Hans klensmed som raadit vdgaff berøbte dem, oc hafde de oplagd, at de vilde gaat paa strand oc ihielslaa først Erik Munk som dem lod fengsle, oc sette siden ild paa Byen, oc vilde røffue gods oc penninge, och faa en baad och fly saa hæden, det bestode de faar rette paa it alminneligt ting,paa it alminneligt ting] motsatt lagtinget. Den permanente domstol i byene bestod av rådmenn (edsvorne legdommere) og lagmannen som fungerte som formann i dommerkollegiet. Ordinær rett ble holdt hver tirsdag og torsdag formiddag på Rådstuen (jfr. Edv. I s. 161). Byretten behandlet private saker og straffesaker, brudd på byordningen. da blefue de dømde under kongens miskund.de blefue dømde under kongens miskund] det er eiendommelig å se at domstolene kviet seg for å avsi dødsdom; man ville legge ansvaret fra seg, og forbryterne dømte man «i kongens nåde eller unåde», d.v.s. man lot kongen ta den endelige avgjørelse. (Fredrik Scheel: Lagmann og skriver s. 112.) Oc effterdi Hans garp hafde verit en befallingsmand var han sent til kongenHans Garp var sendt til kongen] Erik Munk hadde latt ham føre til København; men i skr. 9. april 1566 (N.R.R. I s. 498) til Erik Rosenkrantz uttrykker kongen sin forundring over dette; mannen hadde forbrudt seg i Norge og var blitt dømt til døden i Bergen, Kongen sendte derfor Hans Garp tilbake og påla Rosenkrantz å iverksette dommen. aff Danmarck, oc kongen lod forskicke hannom her op igen med en borgeris skib aff Københaffn. De drucke paa skibit oc trodde Hans garp alt for vell, oc meent han skulde holt sig redelig, der de andre vore drukne och sofue tog han skibbaaden och drog til lands. Der desse iij finge spurt at Hans garp var vndkommen, vilde oc de gerne vere fri af det lange fengsel, der var dennom lent een kniff af huilken de giorde ein sag, oc saged det tycke iern synder som stod vdi vinduet, saa at de kunde tage det vd naar som helst de wilde, Men den Suenske forscreffne bøddel, war oc kast i fengsel for han hafde slagit en kock paa slaattid, oc de tho forne gaffue deris anslage tilkenne for bøddelen, hand berøbte dem, saa lod Erik Rosenkrantz gode mend beskue winduit, la fanst det at were saa som sagt er, lit der effter bleffue de dømde, och saa rettede paa forne dag.

.4. Paa denne dag giorde her Michel JonsonMichel Jonson] hans første hustru døde 14. oktober 1565. Sogneprest til Domkircken sit brøllup med een vng pige som er her Mattis Tierpis medtieneris til Domkirkens dotterdotter fød i Hietland.Hietland] Shetland (Hjaltland) Heder hennis fader Dauid.

Same dag døde Nils Holst foged i Nordhordeland som skulde hafft til æchte en pige heder MargreteMargrete] jfr. 31. mars 1567 fød paa HelliglandHelligland] Helgeland. som tien frw Helleuig.

.7. Fem lig døde aff pestelentz til Domkirken

Natten til fredag døde Jøren skreddere en borger aff pestelentz. Kom Erik Munk hiem fra Danmarck som fuldefulde] fulgte. kongens penninge ner til SunditSundit] Øresund. huilken Hans Wurst framførde.

8. Same dag war kongelige Maiestatis konning Friderichs breffkongelige Maiestatis konning Friderichs breff] «åpent brev» av 19. juni 1566 (N.R.R. I s. 512) til Norge om skatt som ble pålagt fordi kongen trengte en stor pengesum til underhold og lønning av krigsfolket; brevet er ordlydende likt skattebrev av 4. juni 1563.Skattebreff. læst for bispen oc Cannickerne vdi huilked hans naade beger halff delen aff al prestelige rente i dette aar.

9. ij lig til Domkirken.

.11. Døde Jacob Geerhan en garp ved bryggen.

15. iij til Domk:

16. vj til Dom.

19 Døde hustru Adelissæ dotterAdelissæ dotter] datter av Adelus Finsdtr. Rostvig g.m. Niels Jonssønn Skak (N.S.T. 111 s. 275 og 281). i Lauris Jonsons hus.Lauris Jonson] Rådmann Laurits Jonssønn som bodde på Hollenderstredet.

.19. Drab sig ein trolkone vnder raadhusit i fengselitvnder raadhuset i fengselit] i Rådhusets var innrettet fengsel og forvaringsrom for forbrytere og sinnsyke. oc kyrkedekyrkede] kvalte.Trolkone. hun sig sielff, oc fanst effter henne firehundred daler i sølff och redepenninge, hun hed byfods frille, Den tid hun stod i rette paa raadhusit tog Nils BiornsonNils Biornson] han fikk borgerskap 1559 og ble senere rådmann 1580–90). (B.h.f. skr. nr. 67 s. 80) jfr. 6. febr. og 11. mars 1571. bifogeden houit klede aff henne oc da fanst omkring hennis houid it bond med tre knuder vdi, der i var haar, iord, oc annen troldom, denne var grauen vnder Galgen paa tiuffue holmen.tiuffue holmen] Tyveholmen i Sandviksbukten. Etterat den ble befestet (1641) kaltes den etter kgl. befaling Christiansholm. Man kan se tydelig galgen på Scholeus stikk.

20. vj lig til Domkircken.

21. ij til Dom: ij til Korskirke.

23. iij til Domk: iiij til Korsk: ij her Johans børn til Wor Fröe kircke.

24. iiij til Domkircken. Døde Anders tollere.

25 iij til Domk:

26. iiij til Domk:

24 En dreng hed Tørris som tiente i Sanduig bleff med en skude ful aff sand, han hafde forlad sighan hafde forlad sig] han hadde tatt for stor last. fød paa Voss.

27. vij til Domk: ij til Korsk: iij til S. Morten. ij til Vor Fröe. Summa 14 lig ouer all byen.

29. xvj offuer al byen.

30. xiij til Domk: Døde Lenart Johanne Kort PilisKort Pil] Kort Piil var kjøpmann, han eiet skip og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 176), hadde også rådmanns-verdighet. K.P. bodde ved smuget som bærer hans navn, på østsiden av «Klosteret». søn oc Geble Flemingens søn.

31. iiij til Domk: it til Korsk:

1566 September. Pestis, gladius, tributum, fames

Dies

.1. viij lig til Domk: 5. til Korskirke.

.2. vij til Domk:

.3. v. til Domk: ij til Korsk:

.4. xi. til Domk: v. til S. Morten ij til Korsk:

.5. ix til Domk: iiij til S. Morten, iij til Kors: it til Vor Fr:

.6. vj til Dom: vj til S. Mort: 4 til Korsk:

.7. viij til Dom: it til Korsk.

.8. iiij til Dom: 5 til Korsk: it til S. Morten

.9. iij til Dom: ij til S. Mort: it til Vor Fröe

.10. iiij til Domk: 4 til Korskirke. 3 til S. Morten it til Vor Fröe.

.11. 13 til Domk: iij til S. Morten iij til Wor Fro: en til Vor Fröe.

.12. vj til Domk: iiij til S. Morten.

.13. v til Domk: it S. Morten, it til Vor Fröe, it til S. Crucis Jhesu Christi.

14 14 til Domk: iij til S. Morten, ij til Korskirke.

15. .v. til Domk: ij til S. Morten.

16. ix til Domk: vj til Vor Fröe, iiij til S. Morten.

.15. .XV. Døde Mester Christofer Mitius Flandrus, ved ti slet om middag, da predigen var vde vdi kirkerne oc der var bedit for honnom døde han aff pestelentze oc var han pastor i mange aar till Sancte Morten, oc hans annen høstru war Jøren skottis dotter, hafde han en annen hustru til foren hed Karin fød vdi Bremen, hun war from,

17. Wart her Christofer begraffuen i S. Mortens kirke. same dag var begrafne 7 lig til Domk: it til Korsk: it til Vor Fröe.

.18. 10. til Domk: 3 til Vor Fröe, it til Korsk: it til S. Morten

.19. 7 til Domk: 5. til de tyske. ij til Korskirke

20. 15 til Domk: 8 til Vor Froe, 2 til S. Morten, it til Korsk:

21. 7. til Domk: 3 til Korsk: 4 til S. Morten it til Vor Fröe. bleffue nogle tateretatere] omkring 1500 fant tatere (sigøynere) veien til Danmark; de kom flokkevis og stod under ledelse av høvdinger («Capitein»). Ifølge Christian III’s københavnske resess av 1536 ble de pålagt å forlate landet innen tre måneder; enda strengere bestemmelser kom i 1561, da de ble forvist fra rikene, og de som gav dem hus, var hjemfalne til streng straff. (CF. Allen: De tre nordiske Rigers Historie IV 1 s. 280). dømde fra lifuit en hed Per Jude deris Capitein som med en annen sloge en annen tater ihiell,

.22. .11. til Domk: .2. til Korsk: 7 til de tyske begrauen Jens gulsmids h

23. 5. til Domk: 6 til de Tyske ij til Korsk:

Same dag kom Anders scrifuereAnders (Christiernssønn) slottsskriver. hiem fra Danmarck effter han hafde ført ned kongens penninge, och screff her Jørenher Jøren] Jørgen Erikssønn, slottspresten, som nu oppholdt seg i København for å studere. mig till, at vor Naadigste herre hafde mist ix aff de beste orlogskibe, som bleffue om natter tid vnder Gulland aff stor storm och wueder, med mand oc godz saa at der ingen vndkom. Och de Lybske miste try store orlogskibe, med mand och alt, Der paa war deris elste oc bæste borgemestere Her Bartolomæus Tynnappell. Den Suenske sigis haue mist .24. skib.

.24. .7. til Domk: 6 til de tyske kirker noch it.

.25. 6 til Dom: 3. til Korsk: 9. til de tyske kirker. Paa denne dag var begrafuen Pelle Oluf SmitzOluf Smitz] Oluf Nilssønn Smed (Smit). raadmans søn.

.26. Vart begrafuen Magnilda forne Olufs dotter. oc var der .x. lig til Domk: 2. til Korskirke.

.27. .2. til Dom: it til Vor Fro: 2 til S. Morten.

28. 4 til Dom: 5. til S: Morten .2. til Korsk:

.29. Døde Henrik Piil klippere. Kort Pils broder, Same dag døde Anne DinklasAnne Dinklas] jfr. 16. febr. 1567. moder Gurun.

.30. 6. til Dom: 2 til Korsk: it til S. Morten begrauen i Domk: Henrik klipper Same dag døde Margrete M: Christophori Mitij FlandriM: Christophori Mitij Flandri (gen.)] Christoffer Mitius dotter.

Vdi desse dager ere mange flere døde som ieg icke kunde opspøre besynderlig hoss de Tyske. och i Korskirke

.23.

October 1566 Pestis, gladius fames.

Dies

.1. 5. til Domk: 2 til Korsk: 6. til de Tyske kirker

.2. 7. til Domk:

.3. 9 til Domk: v. til S. Morten

.4 Døde Nils organistNils (Mogenssønn) organist er omtalt flere steder i Db. og O vdi Hardanger i Kinserwig.

.5. begrauen Nils der samested.

.4. .2. til Domk: vj til de Tyske it til Korsk:

.5 .9. til Domk:

.6. .12. til Domk: 2 til de Tyske.

.7. .v. til Domk: Døde her Antonius.

.8. .v. til Domk: 2. til S. Morten Den eene war her Antoniusher Antonius] sogneprest til St. Martinskirken. huilDøde Nils smit Oluf smitz søn. Same dag gik forne Olufs hustru i barselseng.ken denne sommer kom fra Lybbeck, oc war pastor i MegelborgslandMegelborgsland] Mecklenburg. vdenfor Rostock, oc døde han aff pestelentze oc rasede nogit i hoffuedit i hans soott, Saa er her Johan eene igen, oc hauer stor wmage i baade kirckernei baade kirckerne] i begge (tyske) kirker (St. Martin og Vår Frue).

.9. .6 til Domk: it til Korskirke.

.10. 5 til Domk: 3 til Korsk: it til Spitalen. Denne dag døde Hans Bwnt Paa,Hans Bwnt Paa] Hans Bunt er omtalt som kjøpmann. (N.L.R. V s. 21, 57 f.) oc M: Peters kannegyderensPeter kannegyder (kannestøper) jfr. 16. febr. 1567. hustrw.

.11. .4. til Domk: .4. til de Tyske kirker.

.12. .2. til Domk:

13 it til Domk:

.14. 5: til Dom: 7 til S. Morten. 4. til Korsk: it til Vor Fröe.

Denne dag bleffue Mester AlertzMester Alert] bartskjær. børn Kønnicke oc Arent begraffne.

.15. .3. til Domk: Denne dag at afften bleff Absalon Absalonis min søn kranck aff pestelentze oc rasede vdi 24 timer, siden fich han søffn oc fick bedre, oc slo barskeren hul paa bylden den 4. dag Nouembris.

.16. It lig til Domkirken. pa denne dag war Euert Kopals hustru begraffuen oc døde hun aff barnefødzel.

.17. Døde Halffstein her Ingebrigt PersonsIngebrigt Person] jfr. 6. septbr. 1565. halue broder. begraffne otte til Domk: 4 til Korskirke.

.18. 4. til Domkirken.

19. it til Domk: it til Korsk:

20. 4. til Domk: Døde Karl piberKarl piber] jfr. 6. jan. 1563. Han hørte med til personalet på Bergenhus. (N.L.R. V s. 43.) en dapperdapper] her: dyktig. spelemand.

.21. Døde Nils skreddere paa SkostreditSkostredit] en tvergate fra Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate) til Rådstuealmenningen. oc Jøren skottes dotter en pige. Denne dag begrauen iiij lig til Korskirke och inted til Domk:

.22. 2. til Domk: it til Korskirke.

.23. 4 til Domk: Paa denne dag døde Otto doctor Jens Schellerups bispens søn, hans dotter Adrianhans dotter Adrian] Adrianne, som senere ble biskop Jørgen Erikssønns hustru. den elste var oc kranck aff pestelentze men sygdomen forsuandz. Døde och ein aff bispens tienistepiger. Same dag døde och Peter skredders søn Michel it spet barn.

24. 6. til Domk:

.25. 7. til Dom: den ene var Otto bispens søn.

.26. 4. til Domk: begrauen Biritte bispens pige

.27. it til Domk: Døde Mester Brant basker en bremer. Same dag døde Clara vdi badstuen Mester Alars hustru en from gudfryctig,Clara i badstuue dygdesom trofast quinne oc halp mange vdi denne pestelentze oc døde der ofuer med to hennis børn hun aflede med Mester Alert.

28. Døde Berent skreddere oc kans hustru

begrafuen Clara til S. Morten. begrauen fire til Domk: 3 til S. Morten.

29. v. til Domkirken

.30. Døde Suerke Jonson paa Fiit,Suerke Jonson paa Fiit] Sverker Jonssønn (Teiste) var en stor jordegodseier i Oppdal skiprede (Tysnes) (N.L.R. 111 s. 73). Han bodde trolig på Fitjar som han 12. oktbr. 1565 fikk brev på for livstid (N.R.R. Is. 478). som hafde Gaute i WaløsWalø] Valen i Fjelberg (Sunnhordland). I reformasjonstiden tilhørte denne store eiendom Gaute Ivarssønn av slekten Dall (død ca. 1560). Hans datter Inger var gift med ovennevnte Sverker Jonssønn. dotter aff pestelentze. I desse forscreffne dage døde oc Hans Person foged i Sundhordeland som hafde den Suenske fröeDen Suenske froe] fru Ingeborg Krumme til Starbacke. Hun var gift tre ganger: 1) omkr. 1560 med Oluf Tørrissen, 2) Hans (Johannes) Person (Pedersen), 3) 1568 med Peder Thomassen, i 1590-årene lagmann i Jemtland. P.h.T. 9 R. 5 B. s. 168.) ved naffn Ingeborrig. som Oluff TørrissenOluff Tørrissen var opphavelig i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektsson, men sluttet seg senere til Christian III og fikk Jemtland i forlening. Han ble drept da svenskene gjorde innfall i denne landsdel i 1564. (N.H.T. 111 s. 8 – N.M. I s. 172.) til foren hafde, som var slagen vdi Jempteland aff de Suenske. Hic Johannes fuit durusHie Johannes fuit dums] denne Hans har vært hard mot bønderne, det sies også mot geistligheten. in rusticos vt fertur et in clerum.

Same dag fick ieg Absalon Person Canonicus Bergensis et Lector Theologiæ arcisque Bergensis concionator kalssbreff aff Capitelit vdi Trondhiem,Samme dag fikk ieg Absalon Pederssønn, kannik i Bergen og lesemester i teologi og slottsprest på Bergenhus kallssbrev. A.P. ble kalt til denne stilling (erkediakon, i Trondheim den nestøverste i domkapitlet) etter Sigvard Simonssønn, som ble avsatt på grunn av hans vennskapelige forhold til svenskene under okkupasjonen av Trøndelag (N.M. I s. 175). huilked dog screuit var den elleffte dag Septembris ved huilked de kalle mig til att were deris archidiaconus och lesemester oc ville mig tillegge den rente som Erchedegen oc læsemesteren hafde.

31. To til Domkirken, var Suerke begrauen i Domk:

1566 Nouember Pestis gladius sueticusgladius sueticus] svensk sverd (krig med Sverige).

Dies

.1. iij .2. iij til Domk:

.3. Henrik PiaskisHenrik Piaske (Paaske?) (N.L.R. 111 s. 29 f, IV s. 23). I 1584 omtales Anna, sal. Henrik Piaskes, som hadde stenkjeller, hus og hage i Korskirkens sogn (N.M. II s. 98). H.P.’s navn fins også i Sakefalls regnskaper (N.L.R. IV s. 23). bagers barn begrauit i Domk:

.4. .2. til Domk:

5. .3. til Dom:

.6. ij. vdi en kiste.

7. iij til Domk:

8 It til Dom: døde m: Greer

.9. iij til Dom:

10. ij til Dom: begrauen M: Greer bardsker.

.11. it til Do:

12. ij. døde Baard Peter skreders dreng

13. Baard KrypelBaard Krypel] krøpling(?) begrauen

14 it lig

16. Døde Cornelius HollanderCornelius Hollander] jfr. 16. april 1564. smeden.

17. Døde Tønnis Felt olderman i Bugaard.

18. inted lig.

17. Døde her Jens ondeJens onde (Bonde)] Jens Jenssønn Bonde doctor Jens Schellerups søstersøn, aff pestelentze natten til Mandag och natten til den forgangen fredag følede han først sygen om fredagen var han i kirken. Døde han i en god bekendelse, oc var en from person, god i omgengelse, flittig i hans embede, oc var prædicante til Domkirken, tienendis Capitelit.

19. Oldermanen begrauen i Vor Fro kirke.

20 Begrauen her Jens i chorit i Domk: hoss Otte bispens søn.

21. begrauen Anders scriuersAnders (Christiernssønn) slottsskriver. søn (böendis paa strand) i Domkirken.

22. to børn begrauen til Domk: døde de ey af pestelentz

23. 24. 25. ingen lig til Domk:

26. begrauen een liden pebling dode han peste.

27. en hollansk baasman,

28. Døde Johan böek.

29 begrauen it barn oc it i Spitalen.

30. begrauen Johan Boek oc Henrik Piaskis barn i Domkirken.

1566 December. Pestis gladius

Dies

.1. Begrauen Bifodens Nils Biornsons barn, Same dag it til Waar Fröe.

.3. inted

4. .2. til Domk: Skieltis quinneSkieltis quinne] Schelteus (Skieltus) Claussønns hustru hun var from gudfrychtig, fattig oc dog rund effter sin efne, hun visiteredevisiterede] besøkte. de kranke trøstede dem, som hun vere kunde en prest, oc døde hun hoss Johan böech, i det hun gick dit at trøste honnom, Same dag var en pebling begrafuen.

5. Inted til Domkircken,

.6. To baasmend begraffne.

7. It barn til Korskirke.

.8. Try til Vor Fröe. it til S. Morten, inted til Domkirken oc Korskirke.

9 10. 11. inted til Domk: oc Korskirke begrauen

.11. Om natten døde Anders scrifuers dotter paa strand.

12. begrauen Anders scriuers dotter i Domkircken. .21. Nouembris same aar døde hans søn.

.13. Fra den 13 dag indtil den 24. døde ingen i pest:

24. .2. ved bryggen døde aff pestelentze.

30. Begraffuen Marin Sakris søn,

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.