Januarius 1567. Pestis gladius, CaritasCaritas] dyrtid. anno

.1. It lig i Spitalen.

.4. Begrafuen Otte i DramshusDramshus(en)] gård på Bryggen. som døde aff pestilentze.

5. To lig til Domkirken.

.8. Kom bud fra kongen.

19. Giorde Jøren SkotJøren Skot] Jørgen Skotte. sin raadmanweitzle oc bø ingen aff de achteien til gest, som aldrig var før skeed. Same dag giorde oc Tønnis som de kalle Sorte,Tønnis som de kalle Sorte] jfr. 8. april 1570. som før var wdi Rotmandsgaardt sit brøllup med Grete Frisis, var det hennis tridie brøllup, tog hun ingen skenck aff dem som wore indbødne.

23. Døde denne natt ved bryggen try aff pestelentze,

Same dag att afften stach Mester Jacob badsker,Jacob badsker] Jacob Spegill var 1566 og følgende år ansatt på Bergenhus (N.L.R. V s. 42), i sakefallsregnskapene for 1567 er han oppført med 1 daler i bot fordi han hugget Claus Vilch i armen (N.L.R. IV s. 21.) jfr. 20. febr. 1568. som tiente paa slotted, Karsten kopmans Schultuskopmans Schultus] de tyske kjøpmenns foged på Bryggen. eller byfoged i tarmene med sin Rapir, for en føge trette som dem var kommen imellom, aff inted, oc dette skede mellom ix. oc .x. om natten vden fore Købmandstuuen døde han der effter annen dag, Denne Karsten laag syg oc kom til sig, bleff dog saa iemmerlig tagen aff dage, Gud i himmelen maa sig der offuer forbarme,Gud i himmelen maa sig der offuer forbarme] at det rådde utrygge forhold i Bergen i denne tid, og at voldsforbrytelser jevnlig foregikk, kan en se av sakefallsregnskapene for Bergen 1566–67 (N.L.R. IV). I omkring 80 tilfelle møtte folk i dette tidsrom svare bøter for ugjerninger; derav var 6 drapsmenn. Mag. Absalon kunne med god grunn klage over at myndighetene lot grove forbrytelser avgjøres med pengebot. (D.H.T. 5 R. 6 B. s. 96.) huor mange menniske i siw aars tid, baade vdi Bergen oc paa bygden ere saa mordelig tagen aff dage, Først 1559 eller 1560. Vore to fogeder Christofer Faluater Otte Stigsons i Danmark stefson som hafde før verit foged paa Lister, och Lasse Siurdson her Siurds søn i Skongen ved Trondhiem som da hafde verit fogit paa Lister, oc nu skulde verit fogit i Nordhordeland Desse vore gode venner, oc vilde dricke ferdelag med huer andre, Christofer hafde sine støfler paa, oc iegten laag til rede paa huilken

23. Christofer vilde dragit til Nordfiord der han skulde verit fogit paa siin Steffaders vegne som war forlent med Nordfiord aff kongen, saa vore de først i Kappen, saa een annen sted ved bryggen oc drucke dem drucken aff win, til det siste da ginge de i bardskerboden nest her Eskis gaar som Mester Hans bodde vdi, oc drucke der, Der begyntis mellom desse to fogeder och venner en trette om en karl som Lauris Siurdson eller Christofer hafde hoss sig, oc den ene sagde til den annen, at denEn forskrekelig historia. karl var en tiuff oc burde icke at drage werie, Lauris vile forsuare karlen løb for dørren oc bød Christofer vd, gick hen oc kom igen, Der han fornam ad Christofer icke vilde icke komme vd, drog han sin dagger, oc løb ind i barsker boden med honnom i handen, Der Christofer som sad med en liden skiueen liden skiue] et lite bord. saa honnom komme med dragen dagger til sig, drog han oc sin, der stack Lasse sin dagger i Christofer oc Christofer sin igen vdi Lasses bryst, Christofer sette sig vdi een stöel oc døde, Lasse falt saa snart som hand gick vd ad dørren mod iorden, saa att hans sølfdaggers skede bognedebognede] av bogne (gno. bogna) bøye seg ved oc ingen aff dem talede it ord meere. di de vore baade hiertstungen, bleffue de baade lagd vdi een graff höes høge alter med ære, oc dett giorde Jacob Jutson, som var Erik Rosenkrantz befallingsmand paa Bergenhus til hans tilkomst, Siden var her een Bysseskytter paa Bergen– hus han mørde een garp hos PratkenPratken] «Pratebommen» på Bergenhus var et stort bøketre på den vestligste skanse mot fjorden, et sted hvor folk kom sammen for å passiare om forretninger og hendelser. jfr. Edv. II s. 378–79. praten (holl) = snakke. (B.b.m. s. 222 og 262.) oc hug oc stach vdi honnom med sin rapir, før en sang tyske wiser

Saa wart Falentin Erik Rosenkrantz skreddere stucken ihiel med een rapir aff een tysk hed Dauid for dobbel skyld, Saa bleffMandslegt oc paa gaden Per Siurdson for^ne Lasses broder paa gaden myrt aff Michel kleensmedt oc gaar der ingen liffs straff effter, Saa mørde och lille Jens scriffuer en arm menniske hed Oluff oc stach honnom i Tarmene med sin rapir oc flere de forløbe, eller faa dags brefffaa dags breff] landsvist, rett til som rettsbeskyttet person å oppholde seg i landet (egtl. brev som setter en bestemt frist). oc bøde saa med penninge. Saa stach oc Hemming Duue een gulsmed ihiel, han var benaad med liffuit endog hand sad vdi taarnit paa slottit oc døde i fiord aff pestelentze paa Sandeid,Sandeid] i Rogaland Saa stach oc Mattis Tollere Christiern Holst ihiel med nogle styng vdi vinkelleren. O Bergen Bergen naar viltu een sinne lade aff at bruge Hord,Hord] hor. skørleffnit, druckenskab, mandslecht, ieg frøchter dette høge fieldette høge fiel] d.v.s. Fløyfjellet. som fløien paa staar, lucker dine øgen til, saa at mand skal sige om dig, Et rudera vbi Berginum fuit.et (ecce) rudera vbi Berginum fuit] se de grushauger hvor Bergen har ligget, stor ulykke truer deg dersom du ikke kommer til besinnelse igjen. Item fuit Berginum, Magna calamitas tibi impendet ni resipueris.

1567 Februarius gladius.

Dies

16. Stod Peter kannegyders festenøl med Anne Dinklas, var det hennis femte echtemand, Den første heed her AntoniusAntonius] han var opphavelig munk, men forkynte den evangeliske lære her i Bergen 1528 og var i 1537 sogneprest til St. Hallvards kirke, men døde et par år senere. en tysk prest som først prediged her guds ord, den annen heed Giert skinkebrinck, en skomagere, den tridie Henrik Dinklau,Henrik Dinklau] Henrich Dinklau var trolig kjøpmann på Bryggen, jfr. Henrick Dinnkel i Solegården (N.L.R. IV s. 5). den fierde Abraham hennis Suen, fød i bremen, den femte for^ne Peter alle Tyske.

18. Drukned Peter AppelmansPeter Appelman] Peiter Apelmand, er omtalt i 1567 som skredder (N.L.R. IV s. 14). dreng vdi ein bryn i smørs gaardsmørs gaard] Smørsgården på Stranden.

.19. Døde Christina Benedicht klockers hustrw om siu slett at afften, Kom ingen sild dette aar til Bergen ingen togs heller vid haffuit vden iij eller iiij tønner, Mand saag henne nog, men mand fich inted aff henne, vden tuifuel, da er dett for desse sager hendit oss aff gud, først da tog Christofer Walkendorff al sildetidendChristoffer Walkendorff tog al sildetidend] dette må være en administrativ forordning av Valkendorf uten kgl. approbasjon og er derfor ikke innført i kopibok over kongebrev. Erik Rosenkrantz gjennomførte nye bestemmelser om geistlighetens lønninger i Bergens og Stavanger stifter (i 1563 og 1565); disse har øyensynlig ført til reduksjon av prestenes inntekter og vakte derfor misnøye. Striden om deling av tienden var ikke noe ukjent i Norge. fra præsterne paa bygden, oc siden hauer hun icke vel gongit til, vden it aar siden Erik Rosenkrantz kom til Bergen, da fich mand vij tønner for en daler her i Byen, da galt j tom tønne 18. ßg.18 ßg] 18 skilling. Der nest for den store misbrug, som skedde med styld, bannen sueren, slag, skerendis oc borttagendis garnen med silden, der togs fra bønderne ofte, och dem gaffs huad mand vilde, oc mange droge hiem med tome hender gredendis, Men dette aar hafde de giort en skickelig ordinantz med sildefisked,hafde de glort en skickelig ordinantz med sildefisked] (ordinants = forordning). Av skr. 15. aug. 1564 (N.R.R. I s. 431) fremgår at rentemesteren fikk befaling om å sende Erik Rosenkrantz «en Modbog, hvorefter Sildefiskere der udi Eders Len dem rette skulle». Det er trolig denne «Ordinants» der siktes til; men innheldet er ukjent. «Modbøgerne» inneholdt politiforskrifter som var gitt av kongen og gjaldt for fisketiden. (N.R.R. I s. 397.) Der skulde were tho fogeder ein aff Nordhordeland, oc ein af Sundhordeland, tho Raadmend, to Borgere, nogle bønder, Her saade vore Raadmend, och borgere paa raadhusit, och dømde silden, oc lagde henne i laad oc quintin,lagde henne i laad oc quintin] gamle vektenheter: 1 lodd = 4 kvintin a ca. 3,9 gr. (som handelsvekt). Hele uttrykket betyr at man er nøyeregnende. men gud i himmelen tenchte annit.

21. Sette Christern Munck ild først paa sin egen gaard,Sette Christern Munck ild først paa sin egen gaard] i begynnelsen av 1567 lot Erik XIV foreta et nytt krigstog mot Norge. Svenskene plyndret Østerdalen, drog videre til Hamar og mot Akershus. Høvedsmannen Christiern Munk lot byen stikke i brand, og den største del av den gikk opp i luer før svenskene kom 18. februar. De trakk seg foreløbig tilbake til Hamar, og med denne by som støttepunkt la de under seg størstedelen av det sønnenfjelske Norge. (N.M. I s. 166.) siden de andre, oc huilke hws ey blefue brende om fredagen, de bleue brende lørdagen der effter, skibene bleffue och opbrende, oc sagen voresagen vore] årsaken, foranledningen var. de Suenske som med 26 fennicke sagdis vere kommen paa to mil ner Opslo, oc screff dem feigdebreff til, da paa dett at fienderne icke schulde hafue deris tilhold i Byen haffue de honnom afbrent, borgere oc klerke droge en part til Danmark en part til Holland, en annen part til Agdesiden, oc annen steds

25. Kom Erik Rosenkrantz til slotted som vinteren ofuer hafde werit i Sanduig for pestelentzen.

27. Kom it Lybskib ind ladit med øll.

1567 Martius

Dies

.4. Bleffe hengde to vnge karle Gudbrand Cornelij Warwigs søstersøn,Cornelij Warwigs søstersøn] Cornelius Varvig var rådmann og er omtalt flere ganger i Db. och Salmund fød i Quinherit af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, fordi de hafde stollit oc opbrøt boder oc laas, Bekende Gudbrand att hand var Salmund en aarsage til hans død, Hafde de en god bekendelse oc tro,

.7. Paa Denne dag kom til slotted Johan LaurenssonJohan Laurensson] Christoffer Trondssønn (Rustung)s mor Karen Kold hadde vært gift to ganger: 1) Trond Sigurdssønn 2) Fartein Madssønn på Seim. I siste ekteskap var en datter, Anna g.m. Laurits Johannessønn (Galt) til Valen (død omkr. 1563); deres sønn var Johan Lauritssønn, som altså var en halvsøsters sønn til Christoffer Trondssønn. fød paa Seim, Christofer Trondsons søstersøn som fylgede HennoHenno] Enno med tilnavn Brandrøk var født 1538 og oppkalt etter farens beskytter grev Enno II (1505–40) av Ost-Friesland. Enno var en ren eventyrer, og oppholdt seg i sin ungdom for det meste i utlandet i fremmed krigstjeneste. Etter farens død 1565 var han en tid hos sine slektninger i Sunnhordland; men i 1566 drog han til Erik XIV og tilbød å gå i hans tjeneste. Han overtalte kongen til å gjøre innfall i Norge, idet han fremstilte for ham hvorledes adelen i Norge, blant andre flere av hans slektninger i Bergenhus len, næret uvilje mot det danske styre og var villige til å slutte seg til svenskene dersom Erik XIV tok seg av deres sak. Enno falt snart i unåde hos svenskekongen; han måtte rømme landet og drog til Tyskland. Her endte han sine dager for bøddeløks på grunn av rovmord. Christofer Trondsens søn ind vdi Suerrige, Sigis Enno at haffue sat sig fore stundom at ville drage til Danmarck, oc gifte sig der med en eddel jomfrw, Matz StensonsMatz Stenson] landsdommer Mads Stensen av den adelige slekt Laxmand (død omkring 1565). dotter, stundom at ville til Tys– land oc Frankerige, men er dog paa det siste dragen ind vdi Suerrige, huad aarsage der til verit haffuer ved mand icke, Dog gaar her rychte, at han schulde hafue giort sig saadan orsage ligeruis som han skulde werit wdsend aff klerkeried och adelen her vdi Norrige i denne farlige krigshandelkrigshandel] krigsforetagende. at han paa theris vegne skullde klage huad vndertryckelse elendighed oc armod, de skulde lide her i rigit aff wolsmendt, oc hafuer hand bekommit kong Eriks breff aff Suerrige til alle fogederi her vdi Bergensticht at de skulle gaa hannom til hande, oc hauer sent for^ne karl hid med prented breffue til adelen, oc der höes hauer han oc nogle breffue screffuit til sine maage, slegtinger och wenner,maage, slegtinger och wenner] blant dem i Sunnhordland som skulle ha sagt seg enige med forfatteren av brevet, nevnes Erik Erikssønn Orm d.y. til Vatne, Anders Sandvik i Kvinnherad, biskop Jon Guttormssønn i Stavanger og Peder Simonssønn (Krag) i Bergen. («Sunnhordland» XXII). Johan(nes) Lauritssøn slapp fra denne historie med å betale 100 daler i bot for å berge sitt liv. (N.L.R. IV s. 14.) Saa høris hand saare ille for saadanne gerninger, aff alle mand, baade indlensk och vdlensk, oc de som hand haffuer screffuit til een part haue giord sin eed for Erich Rosenkrantz oc andre gode mend at de ere frie och w.skyldige vdi saadan w.troskab, oc ville scrifue kong Erich til att han hauer løgit paa dem, oc det aldrig kom i deris sin heller tancke, oc at han maa straffis for saadan w.troskabI brevet til den norske adel (N.H.T. II bind s. 146 f.) heter det bl.a. at adelen ikke kunne være sikker på liv og eiendom under Frederik II’s styre. Det gjelder derfor å gjøre av med så mange danske fogder og høvedsmenn som mulig. Erik XIV derimot vil la nordmennene få beholde St. Olavs lov; han vil gi enhver tilbake det som er fratatt ham av den danske konge. De som støtter Erik XIV, kan vente belønning og forlening. «Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig og bør det oss at hjelpe vært fedreland ut av den elendighet, tyranni og undertrykkelse som er overgått de norske ved jutens regimente over oss, og vi kunne aldri få bedre anledning dertil enn nu er for hånden» heter det i oppropet.

.8. Wart Johannis indsat vdi fengsel paa Bergenhws

.10. Wore alle borgerne paa Raadhusit med deris waben

Same dag kom en karl som skal vere foged i Reyns kløster, och sagde att Opslo var opbrendt,

.11. Døde Oluff bryggers quinne.

.12. Agerede her Jon ScholemesterJon Scholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t ComoediamKomediene som ble oppført av Katedralskolens elever er forfattet av Publius Terentius (død 159 f. Kr.). Hans skuespill som er temmelig selvstendige bearbeidelser av greske originaler, har fin karaktertegning og omhyggelig utarbeidet intrige. Språket har den lette elegante omgangstone som ble nyttet i de fornemme kretser forfatteren ferdedes i. Komediene er uten tvil spilt i skolen på latin, kanskje i en noe bearbeidet og forkortet form, og nyttet som hjelpemiddel i språkundervisningen. Luther anbefalte oppførelse av komedier som egnet seg for skoleelever, og Melanchton rådet til at de særlig studerte Terents. Ifølge Kirkeordinansen. (Rørdam: I s. 92) skulle det i Katedralskolen holdes forelesninger over Terents og utvalgte komedier av Plautus, som elevene måtte lære utenat. Ved oppførelsen av slike skuespill ble hovedvekten lagt på resitasjonen, mens aksjonen spilte mindre rolle. PhormionemPhormio er en komedie hvor et skuespill av Apollodoros danner grunnlaget; det har en moralsk hensikt med innlagte ordspråk av didaktisk art. Phormio-hovedpersonen er en slu intrigemaker (Parasitten kalles han i originalen) som setter spillet i gang. Det dreier seg om unge menns giftermål og de hindringer og vanskeligheter som er forbundet med å få dem i stand; men de merkelige forviklinger løses, og uventede avsløringer fører til slutt til resultat som tilfredsstiller alle. haffuer han oc ladit agere de andre fra Andria,Andria (eller «Piken fra Andros») en bearbeidelse av et verk av Menander, er full av intriger, misforståelser og feiltagelser; skuespillet virker derfor langtekkelig. Det sanne forhold oppklares til slutt; Andria viser seg å være en ganske annen enn den hun gjaldt for å være blant folk, og de elskende får hverandre, så dramaet har en lykkelig avslutning. Andria er sannsynligvis spilt det foregående år på St. Gregors dag, 12. mars, som var en særlig festdag ved katedralskolene til minne om Gregor den store, som var de lærde skolers vernehelgen. paa S: Gregorij dag

14. Ginge de Tyske vechtere om med trommeGinge de tyske vechtere om med tromme] for å verve krigsfolk. vel sterke, Indkomme tw skotteskibe oc Palli skadePalli skade] Palle Skade var dansk adelsmann, trolig sønn av Niels Skade til Refstrup (Jylland) og fru Anna Splid, søster til Jens Pallessønn Splid som ble gift med Vincents Lunges enke, Margrethe Nilsdtr. Gyldenløve. herremandt fraa Christiern Munck, oc var begerendis hielp mod de Suenske som hafde indtaget Hamershws Hetmarken, Romarike, ringsrige, oc drog til Trondhiem at sanke och der hielp oc bistand mod fienderne,

15. Kom Jøren Daa til Slotted fra Wdstein,

17 Kom bud atter fra Trondhiem oc Opslo.

18. begraffuit it barn. blefue 60 karle mynstred ved slotted som skulle følge kongens skatt neder til Danmark.

19. Sende Axel Gyntelberg breff til Erik Rosenk: med frw Kirstine Jøren Daas.

21. Kom kongens skib ind som skal føre skatten nid

22. Kom Lauris PersonLauris Person] E. Rosenkranz’ tjener. Eriks karl fra Danmark med breff, Screff her Jøren EriksonJøren Erikson … ij fiord drog til Københaffn at studere] Jørgen Erikssønn hadde søkt kongen om skattefrihet for den inntekt han hadde som geistlig, da han aktet å studere i København og «sig videre i boglige Kunster at beflitte». Det ble innrømmet, først for to år (skr. 17. aug. 1566] N.R.R. I s. 516), «paa det at J.E. des bedre maa fremmes udi hans Studiis, Religionen til Bedste». Senere ble tidsfristen for skattefrihet forlenget to ganger inntil 8. aug. 1571 (N.R.R. I s. 582 og 662) da han ble utnevnt til biskop i Stavanger. som var før prædicanter paa Bergenhws, oc ij fiord drog til Københaffn, at studere, och lade sig promouere,och lade sig promouere] forfremme, befordre (til magisterverdighet). Capitelit thil oc var begerendis nogen hielp, til hans studium Reuerendis viris, singulariReuerendis viris, singulari] Til de ærverdige menn med utmerket lærdom, fromhet og de skjønneste dyder, herrer kanniker ved det ærverdige kapitel i Bergen, kjæreste herrer og brødre i Kristus. Jørgen Eriksen fra Haderslev. Jeg ønsker dere alle av hjertet, fremragende menn, Guds nåde og gunst ved Kristus, vår Herre, og takker dere med evig takknemlighet for alle de velgjerninger som dere har vist meg, og jeg lover dere til gjengjeld min fulle takknemlighet, og jeg vil strebe etter med tiden å gjengjelde dere alle og enhver så godt jeg formår med de tjenester jeg kan yde. Forøvrig har jeg bedt dere, meget ansette og elskede herrer og brødre i Kristus, både før og etter min avreise fra dere og senere gjennem en mann som er rikt utrustet med lærdom og fromhet, herr doctor Jens Skjelderup, vår årvåkne biskop, om en del av (kapitelets) fellesgods for å kunne fortsette mine studier i disse dyre tider. Denne del ville jeg (kanskje) siden ha mottatt, hvis ikke foregående års avgifter hadde vært til hinder. Derfor ber jeg ydmykt og kjærlig om at dere må begunstige meg med denne del av fellesgodset (etter at avgiften til kongen først er blitt betalt). Hvis dere gjør dette, håper jeg at dere vil gjøre en gjerning som er meget kjær både for Gud og meg, og jeg vil, overalt jeg kan, til gjengjeld vise meg omhyggelig og tro overfor dere, mine herrer og brødre. Jeg ber også om at dere vil verdiges i brev å gi meg et velvillig og endelig svar angående dette med det aller første. For hvis jeg visste at dere ugjerne (hvilket jeg ikke håper) ser meg opptatt i deres orden og ikke vil gi meg denne del, så vil jeg ikke lengere plage dere. Lev vel og lykkelig i Kristus og betrakt dette ufullkomne brev velvillig. København i Kristi år 1567, på kyndels messedag (d.e. 2. februar). (Jfr. J.E.’s brev s. 165–66.). Ordet non må være falt ut efter dictam. doctrina pietate et virtutibus ornatissimis, ac dominis, dominis Canonicis venerabilis Capituli Bergensis dominis et fratribus suis in Christo charissimis.

Georgius Ericus H.

Gratiam et fauorem dei per Christum dominum nostrum. vobis omnibus viri præclarissimj ex animo opto simulque gratias pro vestris beneficijs mihi exhibitis ago immortales, pro quibus omnem animi gratitudinem vicissim vobis polliceor, proque mearum virium conditione erga omnes et singulos quibuscumque potero officiis compensare in dies studebo. Cæterum petij à vobis ornatissimi viri ac fratres in Christo dilectissimj et ante meum à vobis discessum et postea per virum doctrina et pietate ornatissimum d: doct: Johan: Scheldorpium Episcopum nostrum vigilantissimum partem bonorum Communium ad studia mea hisce caris temporibus propaganda, quam partem (fortassis) postea etiam accepissem, si tributa præteriti annj non impedimento fuissent. Quocirca obnixè et amanter peto vt dictam partem bonorum communium (tributo regio prius persoluto) mihi fauere velitis, quod si feceritis, spero vos et deo et mihi opus facturos gratissimum, pro quo etiam diligentem et fidelem vbicunque possim meis dominis et fratribus me exhibeam, atque vt dignemini mihi benignam ac finalem responsionem de hac re literis in primis dare etiam atque etiam oro. Nam si scirem vos (quod minime spero) me grauatim in albo vestri ordinis ferre, partemque dictam fauere, minime vos diutius molestarem In Christo bene et foeliciter valete, et rudem hanc Epistolam bonj consulite Hafniæ anno Christi 1567 die purificationis Mariæ. Endog at vi Cannicker hafde skatted halff delenvi Cannicker hafde skatted halff delen aff alt wort geistlig godtz] jfr. 8. aug. 1566. aff alt wort geistlig godtz til kongelig Maiestat, och godzet var saare høgtt satt oss, oc en løb smør var regnet for ij daler huden for iij orterorter (pl. av ort)] mynt, egtl. 1/4 daler. etc. dog haffue vi med it got hierte aff vor ringe formue, beuilliget oc vnt hannom och sent hannom med Susanna bispens hustru x Jochim daler,Jochim daler] egtl. Joachimsthaler, navn etter et bøhmisk bergverk, hvor man i begynnelsen av 1500-tallet begynte å utmynte sølvmynter. Fra 1523 ble lignende mynter slått i Danmark-Norge; de ble her i alm. kalt riksdaler. De skulle ha en verdi av ca. 4 kr. til at forfremme sine studia medt.

25[?] Kom ind iij Vismer skib,Vismer skib] skip fra Wismar. en lybsk oc en Rostocker alle ladne med miell och maltt

.31. Stod her Engelbrigtsher Engelbrigt (Pedersønn)] kapellan til Fana jfr. 16. juni 1566. brøllup paa Bergenhus med MargreteMargrete] jfr. 4. aug. 1566. fød paa Helligland huilked Erik Rosenkrantz giorde dem quit och friit.quit ogfriit] uten utgifter.

Aprilis 1567 Krig

Dies

.1. Døde Tosten scriuerTosten scriuer] Torstein Person (N.L.R. V s. 42). Per skriuers søn paa Egge huilken Per rømde til de Suenske med Mester Christofer,Per skriuer … mester Christoffer] da Evert Bildt hadde overgitt Steinviksholm til svenskene var Trøndelag i fiendens makt; folket hilste svenskene velkommen, og borgerne i Trondheim avla ed til Erik XIV. Domkapitlets medlemmer, blant dem mag. Niels Henrikssønn og hans sønn mag. Christoffer, gikk fienden til hånde. I Innherred var Peder Pederssønn (Skriver) på Egge virksom talsmann for de nye makthavere. Sammen med Christoffer Henrikssønn reiste ban til Helgeland for å påvirke almuen som sluttet seg til Erik XIV. Peder Skriver fikk for sitt svikaktige forhold under krigen alt sitt gods forbrutt. (N.R.R. I s. 633.) tiente denne Tosten paa Bergenhuus i mange aar, han var een from persone, oc hafde een god bekendelse han døde aff suindesott,suindesott] tæring. da klocken var ved fire om morgenen.

.2. Begrauen i Domkirken

.3. It voxit lig til Domkirken.

6. Berettede ieg Jøren Daa oc hans fröe, it lig i Spitalen.

9. Falt megen sne oc var stort frost,

10. Kom ind feriske skibit.

12. Wore de Nordhordelands bønder paa røsting Paa denne dag at afften, som Per brygger paa Slottit sad oc saag til pannen oc hun sødsød (pret. av syde)] kokte. hastelig op, løb han hastelig til, och vilde røre i pannen, fal han i pannen oc sød sig forderfue oc døde natten der effter, Denne var funden tilforen med styld di merkte bødelen honnom oc skar øren af honnom, men han rettede aldrig nogen,

16. Warr Jøren Daas dotter fød Margrete,

20. Døbte ieg Absalon Persson Jøren Daas dotter paa Bergenhus,

22. Lagde aarlogskiben til ringen.ringen] en skipsring til å fortøye i fantes på nordvestpynten av Bergenhus. En kan se den inntegnet på Scholeus stikk.

23 Wart Stephan Loss ordinerit vdi Korskirke til sin faders her Eriksher Erik (Loss)] sogneprest til Eid, Nordfjord. Capellan,

24. Bleue to borgere oc to drenge som vilde drage til orlogskiben de vore drukne, oc det bleste fast,

25. Drog Erik Rosenkrantz til skibsDrog Erik Rosenkrantz til skibs] At den æverstbefalende nordenfjells forlot sin post og reiste til København i denne kritiske tid, synes merkelig; men det skyldtes uten tvil at han personlig ville avgi rapport til kongen og fremføre folks klager over krigsbyrdene. Der var kanskje også en annen hensikt med reisen; byborgere og bønder hadde fremført klagemål mot ham fordi han ikke hadde overholdt bestemmelsene i resess av 21. aug. 1539 (Paus s. 291), som innrømmet dem en viss rett til forhandlinger angående skatter og lovgivning. Rosenkrantz ønsket derfor å rettferdiggjøre seg overfor kongen og riksrådet (N.H. IV, s. 157 og 170). Reisen foregikk med skipet «David», hvor Christian Aalborg var høvedsmann (jfr. 2. septbr. 1567). At æressalutten falt så uheldig ut opp fattet folk som et dårlig varsel. Allerede før 13. mai var skipet kommet til København. med fröe børn oc sit gods, som han kom nær skibit oc de vilde skiude hannom til ære, da gick it iernstycke sønder, oc bysseskytteren døde der aff strax, den eene, den anden døde oc siden,

26. Den bysseskytter bleff begrauen til Vor Fröe,

27 Døde Borgemesteren Lasse Person.Lasse Person] Laurits Pederssønn.

28. Døde Per Tolleris Brigitte.

Maius 1567 Krig

Dies.

.1. Soresore] sverget lydighet til. krigsfolkit kongen paa Kannickebergit,Kannickeberget] den ytterste, nordligste del av Bergenhus, strøket mellom Bontlabo og flagpynten; her lå i katolsk tid kannikernes felles bolig. («Communen»] Kannikgården) oc beuiste seg dog strax wlydigebeuiste seg dog strax wlydige] i sakefallsregnskapene 1567 finner en denne opplysning om straff: «Arent i Karnappet for han gjorde nogen oprør paa Raadstuen den tid krigsfolket skulle ud, og gjorde en hop ulydige folk» 10 daler i bot. (N.L.R. IV s. 22.) oc vilde icke haue Erik Munck til amiral, vilde til hannom, vilde ey heller følge hannom, de aff Sundfiordt beuiste dem saare w.lydige, holde ting fore dem sielue, vilde och giøre andre w.lydige med dem. .v. aff dennom som vore Capitener til den wlydighed blefue grebne, och dømde fraa halsen, der vore oc tho Suensker iblant, de brøde siden tornit och rømde bortt,18. februar hadde svenskene igjen vist seg ved Akershus, og de foretok streiftog over hele det østenfjellske. Lensherren på Akershus Christiern Munk sendte bud rundt kysten til Bergen og bad om hjelp; Erik Rosenkrantz gjorde straks forberedelser for å sende unnsetning. Erik Munk ble satt til leder for hjelpeekspedisjonen. På grunn av bøndenes store misnøye måtte han bruke strenge forholdsregler for å opprettholde den militære disiplin. Før Erik Munk nådde frem til Oslo med sine styrker, var det kommet en flåte med krigsfolk fra Danmark. De danske tropper angrep svenskenes stilling på Ekeberg 17. og 18. mai, men ble kastet tilbake. Først da de bergenhusiske styrker på 4 skip kom til forsterkning 19. mai, ble man fienden overlegen i tall, og 23. mai ble de svenske skanser tatt med storm og fienden drevet på flukt (G. Storm: Hist. topografiske skr. om Norge, s. 112 f. Om utrustningen av skip og krigsfolk til unnsetning av Akershus, jfr. N.L.R. V s. 124 f.).I skr. 24. mai 1567 (N.R.R. I s. 554) uttalte kongen sin misnøye med at befolkningen i Bergenhus len ikke hadde vist seg lydig mot Erik Rosenkrantz’ befalinger når det gjaldt å sette i verk tiltak mot rikets fiender. Folket fikk derfor strengt påbud om å vise den lydighet man som tro undersåtter var skyldig. Han aktet å sende to riksråder for å undersøke hva årsaken kunne være til slik ulydighet mot øvrighetens påbud. Ifølge kgl. skr. 18. juni 1567 til bønderne i lenet (N.R.R. I s. 565) hadde kongen pålagt Erik Rosenkrantz å skåne befolkningen så meget som mulig for krigstjenste, men dersom forholdene gjorde det nødvendig, måtte folket være lensherren lydig og følge ham mot fienden.

.2. Saa mand for middag runt om kring solen een suaar stöer Halonem.een suar stoer Halonem (lat. halos)] mer eller mindre fargete ringer som undertiden sees om solen eller månen; de oppstår ved lysets brytning i iskrystaller. det er een cirkell.

6. Bllefue de w.lydige .v. bønder dømde fra halsen, Same dag drog Erik Munk aff med Galleien.Galleien] jfr. 23. jan. 1565.

9. Komme Erik Kiiel,Erik Kiiel] Erik Kiil til Elin(gård) i Onsøy (Østfold). Han er omtalt i juni 1552 (D.N. XII s. 132 og 788), og møtte i Bergen som medlem av lagretten i august 1561 (N.M. I s. 463). Elingård var på denne tid i Henrik Brockenhus besittelse. Hans Stabell,Hans Stabell var i lensherrens tjeneste på Bergenhus. (N.L.R. V s. 45.) Nils Krabbe,Nils Krabbe hadde kjempet mot svenskene på østlandet, var kommet seg over Dovre til Trondheim, og herfra til Bergen; han ville nu dra til Akershus. oc flere hen ved tredue mend fra Trondhiem, som vore rømde fra de Suenske.

.11. Droge de fra Byen.

14. Tingede Erik Munk med Listebønder.

23 Døde Giert buer borgere.

24. Døde en quinne Cecilia i barselseng.

Junius 1567 Krig

Dies.

.8. Døde Clara ClauesdotterClara Clauesdotter] var gift med (senere byfoged) Laurks Jonssønn (Skotkern), jfr. 23. mars 1570. Tønnis Clauessøns halffsøster, da klocken var 12. om middag, oc alle hans barn tilforen i pestelentz vndertagendis een dreng som er blindføder

.19. Komme bønder knechterne hiem igenKomme bønder knechterne hiem igen] etterat de svenske var fordrevet fra Oslo, drog Erik Munk med galleien og sine folk tilbake til Bergen. til slotted med skyttebaadene, døde to aff dem same dag som vore skodne, ere de begrafne paa Vor FröeVor Froe kirke] Mariakirken. kirkegaard oc ieg predigede ofer dennom denne sententze milita bonam militiam etc.milita bonam militiam] 1. Tim. 6, 12.(?)

24. Natten til onsdagen døde her Peder SimensonsPeder Simenson] Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana. moder til Fana, her i byen, som var Simen Jacobssons raadmands hustru, var hun fød paa Ferø oc var en gudfrychtig, from, oc tuchtigtuchtig (mnty. duchtig)] dyktig, duelig. quinne i alle maade,Mester Alert.

Same dag var m. Alartm. Alart] hadde vært gift med Clara (død 27. oktbr. 1566). bastuemand vdi rette paa Capitelit med TaalikeTaalike (eller Talek) badstuekvinne hadde vært gift med bartskjær Hans (død 6. novbr. 1565); hun er nevnt i sakefallsregnskaper 1567: «Tolliicken udi mester Hansis bod, 2 daler i bot for hun tappede øl om natten klokken 12 mot kongens forbud». (N.L.R. IV s. 15) (jfr. B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 140.) i bastuen som hafde tilsagt honnom echteskab, oc hun opborit hans skench, oc han hafde bekent henne,han hafde bekent hadde] han hadde hatt samleie med henne. oc dette løfte hafde verit dennom i mellom vdi xviij vger, siden fich hun it annit sin, som it drogs menniske der inted duer, huilken mand vdi herberrig kallede Rackerkiste oc hun effter sin mands død M. Hans log M. JochimM. Jochim] En bartskjær Joachim holdt 1522 til i den nederste bartskjærbod på vestsiden av Bryggesporden. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 189.) Justus Jonas (1493–1555) var tysk reformator, Luthers venn og hjelper, professor i Wittenberg. Han ledet gjennomførelsen av Reformasjonen i Halle 1541, og fra 1553 var han superintendent i Eisfeldt. ligge hos sig oc gøre sig med barn, oc fich icke des meere aff honnom, siden louede hun M: Alert, bleue de skilde at efterdi hun vilde icke haue honnom oc hun vdi try aar maa ey gifte sig til en straff att hun skuffede den fromme mand huilken hun aldrig verd er,

27. Vart en baasmand i Taleks bod ihielslagen aff een af sine stalbrødre for dobbell, iij lig til Domkirken.

Mandslegt

28. Blef doctor Christofer doctoris Justi Jonæ sønJusti Jonæ søn] Justus Jonas’ sønn, Jonas Justus (så kalles han i E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ s. 410 og Resen s. 190) hadde hemmelig konspirert med hertug Johan Friedrich av Sachsen-Gotha og hans tilhenger Wilhelm von Grumbach mot keiseren og kurfyrst August av Sachsen. Jonas Justus var av hertug Johan Friedrich hemmelig sendt til Sverige for å få istand forbund med Erik XIV mot keiseren, kongen av Danmark og kurfyrsten av Sachsen. Men på reisen fra Pommern falt han i hendene på danskene og ble brakt til København juleaften 1566. 27. juni 1567 stod han for retten på Københavns rådhus, med Albert Knoppert samt borgermester og råd som dommere. Han ble dømt til døden og dommen ble eksekvert dagen etter. (Resen s. 190.) halshuggen vden for slotzporten at Københafn slot, di han hafde mod keys.Doctor Christoferus Jonas. Maiestat oc rigit, oc han forsuared Grumbach,Wilhelm von Grumbach har gitt navn til den såkalte grumbachske strid, da han stod i tjeneste hos ovennevnte hertug Johan Friedrich som søkte å vinne kurverdighcten. Keiseren prøvde forgjeves å mekle; men da Grumbach overfalt Wurzburg i 1563, ble han sammen med sin herre lyst i rikets akt. Denne dom fullbyrdet kurfyrst August I av Sachsen (Frederik II’s svoger), som i 1567 inntok Gotha og lot Grumbach henrette. Grumbach hadde søkt å støtte hertug Adolf av Holstein mot den danske konge, og 1565–66 hadde han stått i forbindelse med Erik XIV. (N.H.T. II s. 80 f. 101.) oc hans anhenger, som var i acht oc stod efter hertug Augusti lif oc land, dog han hafde giuit hertug Augustus suar bref at han aldrig vilde tiene nogen mod hannom oc blef siden begrauen ij den ny kirkegaard.

Julius 1567 Krig

Dies

.1. Døde Lauris skreddere, item fru Karinsfru Karin] rådmann Simon Jacobssønn Krags enke piige noch to born oc Jens Hollenders barn

7. Skød en karl sig ihiel paa Tønnis ClauessonsTønnis Clauesson] rådmann Tønnes Claussønn. orloffs pinke oc en annen hed Henrik miste foden oc døde siden der aff. den 10. Julii.

14. Bleff een pige vdi Tønnis bysseskytters fiskeparchfiskeparch] brønnlignende fiskedam. vdi hans hage.

16. Døde Jens paa LungaardsJens paa Lungaard] Jens Jude, foged på Lungegården. barn.

18. Natten til fredag løb vij fanger aff tornit som hafde med een steen sunderstøt korsiernit vdi vinduit, een Suensk heed Oluff Fin finge de igen, han var kranck och kunde icke gaa, Der var een iblant heder Oluff Eckorn een arg skalk hand giorde sig kranck dagen tilforen at mand motte bere honnom aff tornit i borgestuuenborgestuuen var tilholdssted for besetningen på Bergenhus. En antagelse er at den lå like overfor den nuv. kommandantbolig, på østsiden av borggården. (B.h.f. skr. nr. 33 s. 220.) oc vilde at ieg skulde berette honnom, der ieg forstod hans skalckhed oc haardnackenhed vilde ieg icke, om natten der efter løb hand bort, oc vant sig vd igennom vinduit, oc stengtt hafde de torndørren innen til med stenger, at ingen kunde komme ind,

20. Finge de fatt paa Oluff Fin,

23. Døde i ReuelsgaardReuelsgaard] Revelsgården på Bryggen. en garp hed Hans Abbeson aff pestelentze,

24. Kom Erik Munch hiem med Galleien.

28. Kom skiber Laurisskiber Lauris Jonsson] omtalt som skipper og styrmann (N.L.R. Uls .177). Jonsson til slotted paa een baad, effter Erich Munk oc Galleien at de skulle ned til kongen, som fich spurt, at hun giorde god skeel for Agershuus.hun (Galleien) giorde god skeel for Agershuus] allerede i skr. 22. jan. 1567 (N.R.R. I s. 537) hadde kongen bedt Rosenkrantz sende til København den galei han selv hadde latt bygge, for at kongen kunne få se den. Var den ikke tjenlig til bruk, ville den bli sendt tilbake til Bergen.

Augustus 1567 bellum Caritas. pestis.

Dies.

.13. Døde om natten i SpitalsSpital] St. Jørgens hospital. lade Lauris en dansk degne som var rømder fra de suenske som indfulde vdi Hammars stichtt, døde han aff pestelentze,

.14. Begroff ieg m: Absalon hannom paa Spitals kerkegordt.

Døde i pestelentz aff HolmedallHolmedall er en gård på Bryggen, den sørligste som nu står igjen (bortsett fra Finnegården) ved Nikolaikirkealmenningens nord side. Navnet på gården står trolig i forbindelse med Holmedal i Sunnfjord. tre købmendt, Item her Jacobsher Jacob (Madssønn) sogneprest til Innvik, Nordfjord.

.19. dotter i Nordfiord.

20 21 it huer dagit (lik) huer dag. aff Holmedald,

22. It til Domkirken, och it til Wor Fröe,

.24. Kom Erick Rosenkrantz til Bergenhuus oc drog flytting fra skibit, som hed Dauid oc hørde kongen thill,

28. it liig, 30. it til S. Morten 31. it til Vor Fröe.

SEPTEMBER: 1567

Dies

.2. Kom kongens skib ind Dauid, paa huilked Christiern Aalborrig var høuitzmand, hafde hand grebit til fange een greffue aff Skotland wedt naffn Jacob HebronJacob Hebron] James Hepburn, jarl av Bothwell (1537–78). Maria Stuart hadde forlenet ham med Orknøyene og Shetland. På Bothwells flukt fra Skottland var skipet han var ombord på, blitt oppbrakt av det danske orlogsskip «Bjørnen» i Karmsundet og ført til Bergen. Sjefen Christen Jensen Aalborg trodde ikke på Bothwells opplysninger, da han ikke var i besittelse av pass; han tok ham for sjørøver som han hadde plikt å oppbringe. Erik Rosenkrantz nedsatte en kommisjon av 24 medlemmer, adelsmenn, biskopen, lagmannen og representanter for byens råd. Det ble holdt forhør ombord i «Bjørnen». Bothwell hevdet at han var Maria Stuart ektefelle, aktet seg til den danske konge og videre til Frankrike. Rosenkrantz våget ikke å gi ham fritt leide som han bad om, da han fryktet for at Bothwell ville begi seg til Erik XIV. Etter 14 dager ble hans identitet fastslått ved noen brev, bl.a. skrivelsen hvor Maria Stuart utnevnte ham til arvelig hertug av Orknøyene og Shetland. Men det kom også komprimitterende brev for en dag, hvor han ble beskyldt for mordet på Darnley og derfor var erklært fredløs. Rosenkrantz måtte nu overlate saken til regjeringen i København. I det ytre ble Bothwell behandlet med all æresbevisning, han fikk bolig på Slottet, og det ble holdt et staselig gjestebud for ham (jfr. 28. septbr.). I sine erindringer uttaler Bothwell også sin takknemmelighet mot lensherren for den tillit og velvilje som ble ham til del. Etter en tid bestemte Rosenkrantz at Bothwell måtte fortsette reisen til København på et av kongens krigsskip; hans følge kunne fritt begi seg hvor det ønsket. 30. september seilte Bothwell fra Bergen med skipet «David», som stod under Christen Aalborgs kommando. 11 år senere døde Bothwell som dansk statsfange på Dragsholm, 42 år gammel. (D.H.T. 5 R. 6 B. s. 127 f.) til Bothwile, som først var giort til hertug offuer Orchnø oc Hietland, och siden gifft oc giorde brøllup med dronningen i Skotland, oc effterdi han var mistencht at haffue verit i raad med at forraade kongen ij Skotland opsatte rigens raad sig først mod dronningen och indsatte henne, oc siden mod denne grefue mend hand rømde, oc kom hid til Norrige, oc drog siden til Danmarck paa kongens skib Dauid,

.7. Stod Mester Alerts Brøllup som er bastuemandt

12. Døde paa Nordmøer frw Brunilda Benkestoksfrw Brunilda Benkestok] Brynhilde Trondsdtr. Benkestok. g.m. Erik Hanssønn (Schønnebøl) gifft med Erick Hanson foged til Nordmøre

.14. Christned Her Peders daatter til Fana i Domkircken och var kalled Karine effter her Peders moder H: Karin.H: Karin] gift med Simon Jacobssønn Krag.

.17. Tiltalede frw Anne Christofer Trondsens dotterTiltalede ffrw Anne Christoffer Trondsens dotter] Anna Tronds som oppholdt seg på Seim, har uten tvil hørt om Bothwells ankomst til Bergen, har reist dit og bedt om å få møte ham under forhørkommisjonens forhandlinger. Grefuen aff Botuile, hui hand hafde tagit henne aff sin fæderneland oc gaard, oc ført henne i fremmede land fra sine foreldre oc vilde icke holde henne som sin echtehustrw som han med hand, mund, oc brefue thennom oc henne lofuede hafde, huilke hun lod læse fore hannom, oc effterdi at han haffuer træ lefuende hustruer først henne, oc siden een annen i Skotland,siden een annen i Skottland] lady Jane Gordon, som han ektet i 1566. fra huilcken han hauer kiøbt sig, oc den siste er dronning Maria, mente frw Anne det vore inted bewent med hannom,det wore inted bewent med hannom] han var intet verd. di louede han henne aarlig til rente aff Skotland it hundrede daler, oc gaff henne it skib med anker, tog oc annen behøring,

25. Kom Grewen til slottid, och Erik Rosenkrantz beuiste hannom stöer ære,

28. Giorde Erik Rosenk: grewen oc hans Adelsmend en statzlig pankette,

30. Drog Greffuen til Skibs.

Da Christiern Aalborrig drog til Skibs antuorde Her Peder Simenson hannom ti daler at føre til Her Jøren Erikson huilke Capitelit sende hannom til hielp at studere med.

Her Jøren supra 1567 in Martio

October 1567 bellum,

Dies

.4. Døde AdriansAdrian] Adrian Rockertsen Falkener (ɔ: falkefenger) var visstnok av nederlandsk opprinnelse og er første gang omtalt som borgermester i Trondheim 1547. Under den svenske okkupasjon av Trondheim viste han seg som danskhater og en ivrig tilhenger av Claude Collart. A. F. som er død før 1597, var gift to ganger, med den første hustru (som var enke etter en Paul) hadde han flere barn som er omtalt i Db. Dessuten hadde han to stesønner etter hustruens første ekteskap, Henrik og Cornelius Paulssønn. Av hans egne sønner døde to av pest i Bergen, den ene av dem Jens hos sin søster Anne, som var gift med kirkeverge Gjert Borgerssønn (8. april 1564). En tredje sønn Peter Adrianssønn ble drept i Bergen (G. J. Høibo: Slekten Falkener). borgemesters i Trondhiems søn hos sin søster, som heed Jens,

.6. Niils RibereNiils Ribere] jfr. N.L.R. V s. 43. bleff gaardsfogitt paa Bergenhuus.

.8. AliffuitAliffuit] avlivet, henrettet. Lasse paa Bardøx for oprør han giorde i den vdtog mod de Suenske, som i Opslo stigt wore indfalne,

10. Døde Jøren skottis daatter aff pestelentze.

Droge een part aff grefuens karleeen part aff grefuens karle] Bothwells folk. til Skotland paa en liden pinkepinke] en slags tettbygget seglfartøy. Erik Rosenk: lente dem, sigis de were affliuede da de hiem komme.

12. Døde noch en aff Adrians søner som er borgemester vdi Trondhiem. noch en quinne.

.14. War Erlig oc høgbørdig juncker Jacob Rosenkrantzjuncker Jacob Rosenkrantz] som voksen var han lensmann på Nyborg slott 1601–10, og ble ofte brukt i diplomatiske sendeferder. J.R. døde under et opphold i Bergen 9. juni 1616. Gutten var oppkalt etter sin morfar, riksråd Jacob Hardenberg (død 1542). fød om afften ved v. slett.

17. Saa mand mitt inne paa Waagen een liden hwal, som iegede effter fisch,

19. Ordinered til prest Her LageHer Lage er en ellers ukjent prest. at vere Capellan ril Holmedals geld i Sundfiordt.

20 It lig til Domkirken.

21. Døbte ieg Absalon Peder Eriks søn vdi Sanduig oc vart kalled Jacob effter frw Helleuigis fader, fadder vore, købensscriuere,købensscriuere] kjøpmannsskriveren på Bryggen. Her HermenHer Hermen] Herman Munter, sogneprest til St. Martinskirken. Han kom senere i konflikt med tyske kjøpmenn fordi de følte seg krenket ved hans uttalelser fra prekestolen (jfr. 27. septbr. 1570 og 9. febr. 1571). til S. Morten pastor, Gerluff von der Lucht,Gerluffvon der Lucht] er trolig identisk med Garlick v.d. Lugt (N.L.R. V s. 58). – Gierloch i Brådregården (N.L.R. IV s. 17). Peter NewtemandPeter Newtemand] Peter Neutemand, kjøpmann i Leppen, jfr. 7. mars 1563. Anne Böéls Anne Tønnis Clauessons, Laris scriuer,Laris scriuer] Laurits Hanssønn, slottsskriver. Byfogeden, frw Kirstin Daas,frw Kirstin Daa] Jørgen Daa på Utsteins hustru, Christine Beck, Var denne dag den første bededag.

22. 24 dies litaniarum.dies litaniarum] bededager.

27. begrauen Kietels kone i S. Karine.S. Karine] St. Catharinas hospital. Kjetil var kanskje forstander i hospitalet.

Nouember 1567 bellum Caritas

Dies

5. Begrawen een gammel quinne.

8. begrauen een pige til Domkircken.

.10. Fød Absalons søn den fierde som er kalled effter Mester Geble Bisp i Bergen. mellom elleff oc halff tolff om middag.

14. Wart min søn Geble døbt,

20. Begrauen Engels moder,

22. It barn begrauit

25. Ledde ieg Absalon Person frw Heluig ind i Vor Fröe kircke effter sin søns fødzel.

28. Kom Axel Gyntersberg fra Liste.

29. Kom Erich Munck fra Danmarck.

30. Kom tho skibe ind

December. 1567.

.1. Ofuerhørde wi paa capitelit een echteskabsag mellom Jon JonsonJon Jonsson (Skotte)] jfr. 18. jan. og 27 febr. 1568. oc hans hustru Anna Hansdotter oc blefue de skilde fra huer andre for hordome Domen lyder saa. Vi Capitulum vdi Bergen bekenne med dette vort obne breff at aar efter Christi byrd 1567 den første decembris indkom paa Capitelit erlig mand Jon Jonsson borgere i Bergen oc klagede paa sin hustru Anna Hansdotter, at efterdi han hafde benaad henne for hordøme oc tagit henne igen paa en prøuing der som hun vilde sig bedre och rætte oc efterdi der fanst ingen forhobning hos henne men bleff io lenger io verre, begerde han ennw her for rætte ligeruis som han oc før hafde giort paa Capitelit at han motte skilles ved henne, lagde vi os fliteligen der vdi med andre erlige folk, som och same tid tilstæde vore, at forlige dem, Men efterdi att for^ne Jon vilde icke lade sig sige oc affbedeJon vilde icke lade sig sige oc affbede] Jon ville ikke la seg si og la seg be om tilgivelse. huerken aff oss eller sin hustrw, orsagen di han klagede ingen forbedring at finnis hos henne. Oc efterdi mand med rætte icke kunde nøge hannom til videre at benaade henne. sagde vi dennom vere retteligen adskild fra huer andre for hordøme skyld efter Christi egne ordt,etter Christi egne ordt] Matt. 5,32 (19.9) Saa at for^ne Jon Jonson maa giffte sig igen med huilken erlig menniske hannom løster, vdi tilbørlig tid, der som hand icke ennu vil benaade henne her efter, at saa i sandhed er som forscreffuit staar trycke vi vort Capitels signete her neden faare giuit dag, aar, och sted som forscreffuit staar.

.2. Vore vi med bispen Doctor Jens paa CapitelitVore vi med bispen Doctor Jens paa Capitelet] Capitelet. Om biblioteket (Liberiet) jfr. Oration og Edv. I s. 82. Man mener at det ennu er bevart to bøker fra dette bibliotek (begge teologiske verker av Calvin fra 1500-årene); den ene finnes i UBO og den andre i UBB. («Bergens Tidende» «Godbiter fra Samlingene» nr. 7-1 953 – Nordisk Tidsskr. før Bok och Biblioteksväsen 1964, art av M. Tveitane). och offuersaage och registrerede alle de bøger som ligge inne vdi Liberiet och ere desse efterscreffne. Det heele Liberi skiftis i tre deler, Først er der en benckbenck] her: pult. paa den venstre haand naar mand kommer ind at døren Naar mand kommer ind bedre skifftes liberiet igen vdi tuenne parter, først til den venstre, oc siden til den høgre haand,Heretter er overstrøket: desse efterne bøger ligge den første paa helle heller bench. oc huer part haffuer tre bencker eller HællerHæller] hyller. som ere dobbelde, saa at der ligge bøger paa baade sider paa hællene een part ere indlenckede, en part ere icke, Desse effter– screffne bøger ligge paa den første benck, at den venstre hand, som mand kommer ind at dørren, oc recker bort til jerndørren som er for den lille huelfuing,.den lille huelffuing] kan ennu på vises i Domkirkens Skrudhus.

.7. Berettede ieg Absalon Erich Rosenkrantz oc hans fröe, fro Heluig,

Same dag stod MarineMarine, datter av Jacob Kruse. Krusedotters brøllup.

11. Bleff risten til Domkircken lagt,Bleff risten til Domkircken lagt] kirkerist er jerngitter eller tremmebro som er lagt over en grøft utenfor kirkegårdsgrinnen for å hindre at kreaturer kommer inn på kirkegården.

.13. Bleff Oluff JamptEn Oluf Jempt er omtalt i N.L.R. IV s. 17, det gjaldt bot for overfall. her Jons ScholemestersJon Seholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t søstersøn satt i tornit aff Erik Ros: fordi han om natten ved to slett til den første dag decembris, tog Karine med vold oc belaag henne, oc efter han hafde saadant giort var han saa traatsig at han ey bød henne nogen forligelse, huilked slotzherren hafde gerne seet, oc den .18. decembris var han i rette paa raadhusit, oc der de vilde døme paa sagen, var det tilsted att hand motte lade sig forlige med Karine Nils orgalistisNils orgalist] Niels Mogenssønn efterleuerske, loffuede da for^ne Oluff Jempt Karine sexti daler, oc her Jon sagde god der fore Men effterdi att kongen vilde haffue .xx. daler i sagefald oc her Jon vilde icke lofue meere vd, formilde Karine med Oluff de xx dalere, oc kongen fich dem, men Karine skal haue strax de fyretie daler, huilke han schulde giffue henne i gode ware som hun och strax fich

Same dag moderen begrauen med sit barn

15 It lig i Spitalen.

21. Wart en tysk ved naffn Caspar berettid paa slottit aff mig M: Absalon som hafde slagit i sommers en Trondhiemsfare ihiel,Mandslægt oc stungit honnom v. eller sex styng huor aff han fal i popelsi oc døde, di det eene saar i halsen vilde ey lade sig lege. Denne Caspar var dømt fra halsen, den 18. decembris.

.22. Och den 22. decembris skulde han afflifuis oc var al bered att ville giffue sig til gud med een stadig tro, oc bødelen Mester Clemet bant hans hender med lenke oc laas oc skulde nu føris vd, da komme nogle vnge barskere, och bardskersuene oc bode hannom løse, for penninge, oc der var ringit for honnom med Stormklocken, almuen forsamlit, oc Erick Rosenkrantz gaff honnom løs, efterdi de sagde god for boden,de sagde god for boden] de stilte sikkerhet for boten. heller oc de skulde fli hannom karlen igen.

18. Paa denne dag samtyckte Oldermannen Temme Lyning med de achteien ved bryggen, at efterdi deris hundederis hunde] Edv. Edvardsen forteller. (I s. 387.) at hundene på Bryggen var av et usedvanlig stort slag. Om dagen lå de stille og lot folk gå uhindret forbi; men om natten var de som grumme løver og tillot ikke noen fremmede å komme inn på deres enemerker. løbte i bygden oc giorde skade paa fæ oc smale, huilcked som var skeed i mange aar. tha schulde de giffue bønderne for deris skade femti daler,Garpehunde oc haue ved bryggen i huer gaard ickun tho hunde. huilked och strax war udrettit.

30. Om natten til nyaars aften falt i søen vden fore WetterlidenWetterliden] Vetr liden var 2. gård på Bryggen fra sør; i 1702 ble tomten utlagt til almenning, derav navnet Vetrlidsalmenning. Willom som tiente paa Hans staals stuue der han var drucken oc vilde gaa ned paa bryggen oc gøre sin ærende.gøre sin ærende] forrette sin nødtørft.

28. Stod Hagens brøllup som er her Jonsher Jon] Jon Pederssønn Jam(p)t. jfr. 9. og 15. oktbr. 1563. broder.

Ende paa dette aar 1567.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook