Dies
.11. Fødde AxelsAxel (Frederikssønn, Fridag eller Freitag) til Leines (Salten) var tysk adelsmann som 26. juli 1569 (N.R.R. Is. 632 f.) ble lagmann i Bergen og Gulating etter Mattis Størssønn, s.å. fikk han borgerskap. Han var gift 1) med Anna Hansdtr. Gaas, som levet enda 1574. I dette ekteskap var to døtre: Mette som døde ung, og Kirstine som ble gift med Christoffer Amundssønn Dall til Seim. 2) med Else Rustung. A.F. døde omkr. 1585. (N.S.T. 111 s. 285 f.) hustrw Anna Gaasis sin dotter som heder
.12. Kom lid sild først til byen ein baad full huilken Kort Piil førde med siig
14. Døde erlig Mand Temme LøningTemme Løning (Timme Liinich)] Det er verd å legge merke til at det ble ringt i alle kirker ved hans begravelse. Oldermand en from stil, dandis,dandis] gjev, bra. gudfrychtig mand huilken ingen klaged paa. Vart ringed for hannom ij alle kircker en oc saa vdi Spitalen och i Domkircken huilcked til foren icke plegde att skee
15. Var han begrauen med stor verdighed i Vor Fröe kircke neden for alteritt var der opbrot een Muer, oc der lagt neder vdi i en kiste.
.18. Denne dag var een Skorpions dag,een Skorpionsdag] en ulykkesdag. fordi først kom der ild løs vdi Gaasens huusGaasens huus] vertsbus(?) paa strand, orsagen han hafde en bod der var øl vdi, drengen hafde sat een keel med kul vnder fadet, saa at ilden gick op i tonnen oc brende den ocs brand siden innen till oc var ille til stefnd, der som det hafde werit nattertid, bleff han dog dempet med gudis hielp. Der nest var een quinne som heder galne Ingeborg stubed til kagen for hun hafde stolit. Item tiente Rasmus tinteRasmus tinte] var opphavelig tysker, men hadde brutt med «Kontoret» og etablert seg som «egenhandler»; jfr. 27. septbr. 1570 og 9. febr. 1571. een dreng hed Per Olson, han slo sin hosbonde oc stach honnom i hans huus och tieniste, var han tildømder at staa hos Raadstuuen vdi to dager i det halsiernat staa hos Raadstuuen … i det halsiern] Gapestokken var oppsatt på Rådstualmenning. oc siden at rømme byen oc komme aldrig igen vnder hans liffs fortabelse andre til it exempel och Spegel
Dies
.18. Var Hans skredder en dansk gifft karl i badstuen oc drach sig drucken i badstuen aff hamborgerøll, paa hiemuegen falt han oc brød sin fod i to støcker oc bleff siden lægt,
20. Drog Matz Scheil, doctor Jens, M: Absalon, hans høstru, hustru Aselin,hustru Aselin(e)] jfr. 23. mars 1570. Margrete Jonsdotter Peter TyskMargrete Jonsdotter og Peter Tysk] jfr. 29. jan. 1566 og 12. desbr. 1569. foged i Sogn, Joren skriuerJoren skriuer] Jørgen skriver er oppført 1566 i N.L.R. V s. 42. foged i Nordfiordt, Gert Boldsuin,Gert Boldsuin] Gerhard fra Bolschwing (Westfalen) var kjøpmann på Bryggen; han eiet den halve gård av Bugården (N.L.R. IV s. 4) og ble oldermann i september 1570. Hans billede fins på epitafium i Mariakirken med vita, der han karakteriseres som «vir bonus, justus et æquus». G.B. døde 7. novbr. 1585. (K.W. s. 48 og N.L.R. IV s. 1.) fru Kirstin til Lysekløster her Michel,her Michel] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken. oc flere til barsil paa Fana, var jeg forne Absalon her Pedersher Peder (Simonssønn Krag), sogneprest til Fana. fadder. var barnit fød 12 februarij.
22. Droge vi alle hiem igen
27 Stod MarinesMarine] jfr. 17. april 1563] her Jens (Hanssønn) døde 29. desember 1564. (salige her Jensis som var Sogneprest til Korskircke hues søn her Thomes nu er i sin faders sted, effterleuerske) festenøll med en vng dansk karll, endog hun er gammel, er hand nu udgiord blant de .50. baasmend, som byen i dette aar hauer udgiorttudgiortt] utrustet, stillet. til kongens behoff mod rigens fiender.
28. Simen Persons barnSimen Persons barn dætt (døpt?)] Simon Pederssønn jfr. 3. mars 1571. døtt,
.11. Begrauit Lauris Vogs raadmands frillebarn, oc hauer hand hafft til friller. siden hans erlige quinne hustru Marite Rasmus smidsRasmus smid (Smed, Smit)gode raad] her: anstendig giftermål. raadmands dotter døde,Marite døde 22. febr. 1566. foruden det att han gantede sig med Gunilda Siuerdsdotter oc forhindrede henne gode raad. Nw hauer han hustrw Anna Jens stoldsuens,Jens stoldsuend (Staldsvend) som var rådmann, døde 19. septbr. 1565. som oc tilføren var paa it aars tid oc lit meere, salige Lauris PersonsLauris Person] Laurits Pederssønn døde 27. april 1567. Borgemesters hustrw, oc hauer icke ennu giort brøllup med henne, eller maa før en han hauer skilt sig aff med fornefnde Gunnilda.Gunilda Siuerdsdotter, jfr. 24. septbr. 1568
10. Døde den Eldste Cannick i Bergens Capitel, vdi Sogn, oc sogneprest til Leganger, som var een from mand, oc elskte sit federneland, oc en sterch mand til complex,ccmplex] legemsbygning. oc var ofte gifft oc en nu paa det siste aar hand døde, vdi Frøsuig,Frøsuig] Fresvik i nuv. Leikanger herred. Hed han her Jon Røg,Jon Røg var den siste katolske og første lutherske sogneprest i Leikanger; han nevnes første gang 1522. Etter Reformasjonen fortsatte han i kallet til omkring 1560, da han tok avskjed mot å få beholde St. Jacobs prebende. Michel Jonssønn fikk ved kongebrev 26. juli 1569 nevnte prebende. (N.R.R. I s. 633, jfr. Db. s. 150.) her Michell Jonson sogneprest til Domkircken fich hans præbende igen.
Dies
.7. Kom Christiern Olborg (som fangede tilfaaren den Skotske hertogChristiern Olborg … den Skotske hertog] jfr. 2. septbr. 1567. oc førde honnom fangen til Danmarch der er han paa Malmøshuus) hauendis kongens breffkongens breff] det må gjelde kgl. skr. 6. febr. 1569 til kjøpstedene i Norge om utskrivning av sjøfolk til flåten (N.R.R. I s. 611). De måtte være i København til Palmesøndag; hensikten var å bruke disse krigsfolk mot fribyttere som røvet og herjet allevegne (jfr. skr. 27 april 1569, N.R.R. I s. 618). att til almuen borger oc bønder att de skulle vdgiøre baasmend, saa hauer han effter som ieg hørde aff hans egen mund vdtingit fra Opslo oc der omkring indtil Stad ijmijm] 2000 mann. mand mod de Suenske.
9. En gulsmed begrauen af Lauris skriuers gaardt.Laurits (Hanssønn) skriver eiet Smørsgården.
22 Vart een vng karl hengd for tiufri som han bedreff her i Byen vide. hed Oluff oc fødder i Trondhiem.
.28. Jelle een hollender døde som hafde først brut hans been i tw, oc wart ille tillægt, der hans been bleff affsagit, døde han der aff, onde bardskere forderuede hannom, var denne Jelle broder til Grete Frisis anden mand
Dies
3 4 6 Bededage ofuer al Byen holden.
.9. Begyntes der først att byggis paa kirkens tagBegyntes der først att byggis paa kirkens tag] det er trolig en større reparasjon på Domkirken det her er tale om; ifølge «Den norske So» (N.M. II s. 48) var Domkirken tekket med bretter og tjærebredd.
15 Kom den vnge borgemester Anders ScriuerAnders Scriuer] Anders Christiernssønn, tidligere slottsskriver. Årsaken til reisen var at innbyggerne i Finnmark hadde ved fullmektiger klaget hos kongen over inngrep som Bergens borgere skulle ha gjort i deres hevdvunne handelsrettigheter. A.S. hadde under sitt opphold i København gitt nærmere opplysninger om de forhold det var klaget over. Kongen bestemte (skr. 9. febr. 1569 N.R.R. I s. 612) at inntil saken var nærmere belyst, skulle Bergens borgere og folket i Finnmark drive sin handel og seilas slik som det hadde vært vanlig. hiem som hafde verit til rette i Københaffn med de lybske paa Norfarers vegne i Finmarken, som skulde nyde deris gamle friheder,
Begyntis een stoer tretteBegyntis een stoer trette] i 1523 ville tyskerne gjøre Bryggen sikker mot «storm og hastig anløp», og bygget derfor utenfor Kjøpmannsstuen et blokkhus til vern. Men da Eske Bille kom til Bergen i 1529, påla han tyskerne å rive ned dette blokkhus. (B.F. s. 63 f.) i denne Maaned mellom raadit oc borgerne po den ene side, och købmenderne paa then anden side, orsagen kom der aff at køpmenderne vilde legge it bolwerch vden for deris købmandsstue, der som it blochhus stod i fordom tid i manne minne, huilked bysens raad ei vilde tilstede vden de finge sønderligesønderlig (synderlig)] særskilt. grundeleie, huilken de tyske vilde icke vdgifue, der aff sigis de blefuit vrede oc giorde byen det spitspit] fortred, «pek». igen att ingen borgere fich nogit gods vden han køpte rede om rede,rede om rede] kjøp mot kontant betaling. Mange borgere som var vant å få varer på kreditt til sine handelsekspedisjoner til Nord-Norge, måtte denne vår holde seg i ro. der ofuer motte mange borgere bliffue hieme. Indtil Matz Scheil slotzherren dennom forligte saa at garperne vdreidde baade borgere och Nordfare oc raadit forskickede een borgere ved naffn Hans Møller til Danmarch med same forligelse, Raadit lode forbiude Bagerne att de skulde icke bage brød for garperne, oc ølkonerne at de skulde ey selie øll.
22. Begrawen Giert BorgersonsGiert Borger son var kirkeverge og gift med Anna Falkener, jfr. 19. febr. 1572. barn.
28. Pinxafften døde Matz Størson Lagmand til Bergen som hafde verit i det embede xxxvj aar, som ieg offte hørde aff hans mund, døde han i een god bekendelse oc offte repeterit i hans siste tid: Delicta iuuentutis meæ ne memineris etc.Delicta iuuentutis etc] Ps. 25, 7.
30. Begrauen i Domkirken, Kom same stund som folch vore gongen aff kirke ild i Jens Morsings gaard af pulverpulver] krutt. som een karll vilde prøffue om det var gott heller ey.
Dies
.3. Foer Mester Hans GaasBiskop Hans Gaas annen hustru Benedicte Mortensdtr. var av adelig ætt. fra Bergen til Trondhiem, Var han nyes kommen fra Danmarch oc hafde der verit een ganske vinter offuer var fro Benedicht med hannom.
9 Bewilgede Cannickerne att sende her Jøren Eriksson som studererher Bertil (Christofferssønn Størch, ifølge Lampe I s. 339), Hanssønn, (ifølge Bang s. 200 og N.H.D. I s. 171). Han var fra 1568 visepastor i Hamre, mens sognepresten mag. Jørgen Erikssønn var fraværende på studieopphold. 25. febr. 1571 ble han trolovet og 18. novbr. s.å. gift med en søster av Jørgen Erikssønns første hustru. Han døde 1599. faa dem til laans nogen sted oc her Peder til Fana skulde betale dem igen.
i Vittenberg x daler, motte hans Capellan her Bertil17. S. Botolfs dag, Holt Axil Fridrichson til Lænes, lagting som var paa raadhusit aff slotzherren, oc raadit vdkoren til een lagmand, oc behagede hand almuen vell,
22 Synodus.Synodus] her om prestemøte for stiftet. I Bergen og Stavanger gjorde enkelte biskoper forsøk på å få innført slike stiftssynoder etter dansk forbillede, men avstandene i Norge var for store. Stiftssynodene hadde ingen selvstendig myndighet, men behandlet tretter ang. prester og avsa dommer i saker som ellers lå under domkapitlet, og for biskopen var det en anledning til å instruere prestene, også om nye forordninger. Se A. V. Heffermehl: Geistlige Møder i Norge, 1890, s. 82–117. Vore desse personer forsamlede in Synodo. 1 d.d] doctor Schjelderup. episcopus. 2 M: AbsalonM.] magister Absalon. 3 d:d] dominus, prestenes tittel. Michael3 ] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken. 4 d. Petrus in Fana4 Petrus in Fana] Peder Simonssønn Krag. (N.L.R. 111 s. 117.) 5 d. Jonas ludim.5 Jonas ludim (agister)] skolemester (rector) Jon Pederssønn Jam(p)t 6 d. Tharraleus6 Tharraleus] Tarald (Thrugels i Førde (?) N.L.R. 111 s. 157)–1573 omtalt som kapellan i Domkirken. (B.h.f. skr. nr. 41 s. 104.) 7 d. Petrus7 Petrus, visstnok første lutherske prest i Skånevik. (N.L.R. 111 s. 80.) in Skonauig .8. d. Ericus til Øya8 Ericus in øya] Erik Loss, sogneprest til Eid, Nordfjord, 1564(?) – 71 N.L.R. 111 s. 174. 9 d. Olaus a Tysnæs9 Olaus a Tysnæs] Oluf paa Tysnes er nevnt i skattelisten 1563 N.L.R. 111 s. 80. .10. d. Christiernus10 Christiernus] Christian Villemssønn, «den galne her Christen», sogneprest til Stedje, Sogn (N.L.R. 111 s. 142) se nedenfor. 11. d. Johan: mangrensis11 Johan: mangrensis] Hans Halvordssønn, sogneprest til Manger 1568(?)–96. (N.L.R. 111 s. 117.) 12. d. Laurentius holmed:12 Laurentius holmed:] Laurits Nielssønn Krog (Krag) skal først ha vært kapellan i Trøndelag og ble sogneprest i Holmedal (Sunn fjord) visstnok omkr. 1550. Han tok avskjed først etter 1614 men levde ennu i 1617 og skal være død i en alder av 105 år. (Lampe Ils. 114–N.L.R. 111 s. 157.) 13. d. Joan: Lindaas13 Joan: Lindaas] Johannes (Hans) Hess er omtalt som prest i Lindås 1562; han døde omkring 1585. J.H. var gift med en søster av nr. 17’s hustru; en tvist mellom de to svogrer er omtalt 11. jan. 1570. (N.L.R. 111 s. 116.) 14. d. Petrus in Finaas.14 Petrus in Finaas er nevnt i skattelister 1563 (N.L.R. 111 s. 81). 15 d. Olaus Kind15 Olaus Kind, Oluf Mogenssønn «aff Lofoten», ble ordinert 1551 og sogneprest til Kinn s.å. Han studerte 1548 i København med støtte av Geble Pederssønn og er omtalt i live 1591. (N.L.R. 111 s. 157.) (Opplysninger fra en gammel kallsbok for Kinn. – Hatting 111 s. 135.) 16 d. Sthero Matthiæ16 Sthero Matthiæ] (Edv. II s. 179 har Stero M:) er trolig Mats Størssønns sønn, Stør, jfr. 4. septbr. 1558. «Her Stør po Askevold» er omtalt i skattelisten 1563. (N.L.R. 111 s. 157.) 17 d. Andreas Quinh:17 Andreas Quinh:] Andreas Pederssønn Hammer var trolig den første lutherske prest i Kvinnherad, og var sogneprest her fra 1535(?) til sin død 1577. Hans hustru Gjertrud var enke etter sogneprest til Hamre Hans Henrikssønn (død omkr. 1560) jfr. 11. jan. 1570) Ifølge skattelisten 1563 (N.L.R. 111 s. 81) betalte «hustru Gyridt» 26 1/2 daler i skatt, en uvanlig stor sum i sammenligning med andre geistlige i Sunnhordland; hun eiet dessuten en flomsag og svarte 1 1/2 daler i skatt for den. (Lampe I s. 212. 18 d. Joannes Leganger18 Joannes Leganger] Johannes (Jens) Engelssønn, sogneprest til Leikanger 1569] (Hatting 111 s. 61 og N.L.R. 111 s. 142). 19. d. Andreas19 Andreas] etter hans død ble Fusa prestegjeld lagt til Os som res. kapellani. (N.L.R. 111 s. 80.) Fusa 20. d. Joannes vosensis20 Joannes vosensis] Jens Søffrenssønn (Johannes Severinus) også kalt «Sjællandsfar» ble 1553 pers. kapellan på Voss hos sogneprest Nils Henrikssønn Hess og fikk kallet etter ham. J.S. ble gift med Nils Hess’ datter Ingeborg, han døde omkr. 1590. (Lampe I s. 429–B.h.f. skr. nr. 67 s. 73.) 21. d. Joan: in Oos21 Joan: in Oos] Johannes (Jens) Pederssøn. 22. d. Petrus felbergensis22 Petrus felbergensis] Peder Anderssønn, omtalt som sogneprest til Fjelberg 1561, død 12. desbr. 1614 som jubellærer. P.A. må ha vært meget velstående etter opplysning i skatteliste 1563. (N.L.R. 111 s. 81.) 23 d. Stephanus Lossius23 Stephanus Lossius] Steffen Loss var sønn av nr. 8; han ble ordinert 23. april 1567 for å være sin fars kapellan og etterfulgte ham i kallet. 24 d. Christoph. in Kinseruig.24 Christoph: in Kinseruig] Christoffer Anderssønn var fra Jylland, ble 1564 pers. kapellan i Hamre og 1568 sogneprest i Kinsarvik, han døde 1600. jfr. 9. septbr. 1571. 25. d. Tomas ad S: Crucem25 Tomas ad S: Crucem] Tomas Jenssønn. 26. d. Georgio etnensi26 Georgio etnensi] Jørgen, sogneprest til Etne etter 1563. 27. d. Jeronymus27 Jeronymus] Hieronimus Nielssønn. 28. d. Matthias Tierp
Synodolia.Av synodalvedtakene er det verd å legge merke til dem som tok sikte på å utrydde levninger av katolsk skikk og bruk. Ringing for lik mens presten forrettet i kirken under begravelsen, som opphavelig var den gamle «Sjeleringing» for avdøde, måtte avskaffes. Likeså skulle votivgaver som ennu hang i kirkene, fjernes, da de voldte forargelse. Helgenbilledene med unntak av dem som stod på høyalteret, måtte man sørge for å ta vekk (jfr. Kirkeordinansen av 1539 kap. XLIX). Men da man ønsket at det ikke skulle skje oppstyr i den anledning, la man vekt på at det foregikk så ubemerket som mulig; geistligheten burde ikke uteske folkeopinionen. På et måte 1555 i København vedtok superintendentene at prestene skulle preke flittig mot all misbruk av billeder; den måtte først tas av folkets hjerter, og så med lempe utryddes av kirken, især der det forekom knefall og «annet misbruk». Ellers gjaldt de saker som ble behandlet, geistlige disiplinær-forhold, f.eks. punkt 5: Si aliquis admonetur etc] dersom noen (prest) blir advart om ting som angår enten hans lære eller liv, og selv om det er usikkert det som sies om ham, da skal han være forpliktet til å finne seg tålmodig i det, og den som forehalder ham denne advarsel, han skal være underkastet alle brødrenes dom.
.1. Ingen prest skal tilstede at der skal ringis for liig, naar presten gør tieniste for alterit heller i predigestolen.
2. Gamle messeserke skulle omuendis til røckelin.røckelin (mhty. roe, mlat. froccus, munkekappe med vide ermer) de gamle papistiske messeserker skulle forandres til de nu brukelige messeskjorter.
3. Adskillige figurer giorde aff vox oc henge ligeuell ennw i kirckerne skulle borttagis.
4. Alle billeder vden de po høgalterit staa skulle saa sagte borttagis,
5. Si aliquis admonetur de iis quæ vel ad doctrinam vel vitam spectant et quamquis sint incerta quæ dicuntur de illo, tunc tenetur hoc patienter ferre et quicunque exprobrauerit illi illam admonitionem is stabit iudicio omnium fratrum.
6. Huo som paa Capitelit swer grofueligen vbeden oc vden nødtørfftig sag, han skal vduisis fra Capitelit som een w:gudelig mand och bøde een marck i fattig folkis kiste.
.7. Tilbød Byspen alle Sognepresterne paa bygden att der som de wille drage hid til Byen een maanids tid lenger heller steckeder,steckeder (komp. av stakket)] kortere. da vil hand dett saa beskaffe att de skulle faa fire lectiones at høre vdi theologia oc philosophia. Men de suarede att det var dem ey beleyligtt, oc tacked doctor.
8. Var her Christern Villemson aluarlig paamint (som er Sogneprest til Stedie i Sogn) aff bispen att han skulde tenke til att skicke sig erligen christeligen oc opretteligenopretteligen] oppriktig, rettsindig. baade i lerdom oc leffnit, saa at der komme ingen klagt paa honnom rettelig huilked han oc louede, men han vilde ey giffue bispen denne forplicht skrifftelig, huilked bispen skød til vidne, oc begerde det proff aff presterne.begerde det proff aff presterne] bad prestene bevitne det.
.25. Vore desse effterne vdsende bag alterit i koren att offuerhøre her Oluff Isaakson i Vig, oc forfare hans lerdom, leffnit oc forbedring, M: Absalon d: Michael pastor d. Jonas ludim: d. Tharaleus, d. Thomas crucianus d. Petrus in Finaas. d. Christiernus. d. Joannes vosanus d. Georgius Etnensi. d. Sthero d. Andreas Quinheret d. Joannes Manger d. Andreas Fusa d. Joannes in Oos. d. Jeronymus.
Fanst da forne her Oluff at vere nogit skrøbelig i hans bog oc forsømmelig i hans studering, Vart honnom aff forne foresagt aluarligen, att at han skal holde desse effterne artickle intil synodum igen, at mand da forfarer hans forbedring.
.1. Først at han dagligen skal læse tuenne Capitel vdi bibelen med gott forstand
2. Dagligen skal han læse den hellige Euangelij text,den hellige Evangelij text] på denne tid fantes postiller oversatt til dansk, av A. Corvinus (1539) og M. Luther (1564). den tyske reformator Anton(ius) Corvin(us) postill var oversatt av Peder Lille fra Roskilde og utgitt 1539. som faller huer søndag oc lere den vden adt med sin vdtyelse saa ved han at predige paa søndag kommendis.
3. Loci communes PalladijLod communes av Peder Palladius. Verkets fulle tittel er: «Lod communes, det er: Vor christelig Lærdoms Hovedarticle, korteligen sammenskrevne for Lægfolk» (København 1549). skulle vere hans handbog,
26. Stod her Hermansher Herman (Munter), sogneprest til St. Martinskirken. piges brøllup i hans egen huus, med en garp,
28. Fødde Swsanna byspens høstrw en søn,
.27. Vart her Michel Jonson pastor til Domkirken begerendis aff oss i Capitelit een forskrifftforskrifft] skriftlig bevis på , bekreftelse på. att vi hafde confereretconferert] her: tildelt. honnom dett præbende som her Jon røg hafde,det præbende som her Jon røg hafde] jfr. 10. mars 1569. huilked Matz Scheil vilde lade ligge til Leigangers geldt oc til her Jensher Jens] nr. 18 ovenfor. som nu geldit hauer, gofue vi honnom saadan een forskrefft som her effter følger. Vi Capitel i Bergen kennis oc gøre vitterligt for alle med dette vort obne breff, at efterdi Michel Jonsson sogneprest her til Domkirken var begerendis af os at vi vilde gifue hannom vor samtøcke at nyde oc beholde dett præbende som salig her Jon røg døde fra, Tha efterdi han hauer verit langsom tidhauer verit langsom tid] i lang tid. een god tro pastor her til Domkirken skicket sig vel i sit embede oc kal, och hafde nu ingen prebende vden it som ligger til predigestolen,ingen prebende vden it som ligger til predigestolen] Crucis Halvardi Præbende. Domkirkens sogneprest hadde noen andre inntekter i form av grunneavgifter. (N.R.R. I s. 631.) oc ingen anden som han kunde behielpe sig med,ingen anden som han kunde behielpe sig med] Kirkeordinansen (Rørdam I s. 122) har følgende bestemmelse om geistliges forsørgelse i tilfelle sykdom og alderdom: Den prediger som udtjent haver enten i kirken eller skolen som selv vellærd haver staaet i sit embede lenge trolig og vel fore, og ikke lenger kan for skrøbeligheds skyld, den ville vi (?: Kongen) naar vi derom beden bliver, give en prebende, den første som falder i riget at føde sig af den anden sit livs tid. om enten siugdom heller alderdom slots honnom til om huilked k: Maiestatis ordinantz oc formelder Ther fore kunde vi inted annit een anse hans longe tieniste her vdi Domkirken oc w.mag i echteskabs sager oc andre som handles her paa Capitelit, kunde vi icke nechte honnom vor vilie oc samtøcke at hand maa io holde same prebende saa framt som k: Maiestat, vor allernaa– digste herre vil hannom dett vnde oc stadfeste efter sin naadis høgmegtigheds gode behag, bedendis hans k: Maiestat at han vilde forne her Michel det naadeligen vnde oc stadfeste efterdi han er den persone som han oc her efter med guds naadis hielp med sin lerdom megen frucht gøre i den christen kircke, til yder mere stadfestelse trøcke vi vor Capitels Secret her neden fore datum Bergen 27 Junij 1569
27. Var Matz Scheil oc Bispen forsamlede po slottid om Domkirkens CathedraticoCathedratico (abl.)] skatten Cathedraticum hadde fra gammel tid vært lagt til Kristkirken (Katedralen) på Holmen, (D.N. 111 nr. 63) etter Reformasjonen til den nye domkirke. Denne skatt ble utredet med 1/2 laup (løp) smør av hver kirke i by og på landet og av hver sogneprest. I Christoffer Valkendorfs tid ble den nedsatt og ble da riktig utredet; men da Mads Skeel var lensherre, vegret den største del av prestene seg ved å svare disse ytelser. En forestilling til kongen da denne skatt ikke hadde vært innbetalt noen tid, resulterte i kgl. skr. 27. jan. 1574 som påla vedkommende å utrede Cathedraticum som i tidligere tider. (Frimann I s. 26 og 28 – Edv. II s. 49 ff.) huilked presterne beklagede dem at vdgiue for de store skatter skyld, oc kirkeombods mend krafde strenge ligen aff dem Bleff da saa forligt att presterne haue formildelse oc afslag paa den fierde part aff Cathedratico som Christofer Valkendorp formildet hafde for nogle aar forleden, dog saa at naar Domkirken skal skatte der aff da skule presterne giue det heele Cathedraticum effter forne formildelse vdi huilken stigtens part Cathedraticum vdgifuis det same aar, Der som oc presterne betale Cathedraticum da skal Domkirken vere fri for skatten oc presterne w.krafde aff kirkeverie, bleff dette besluted paa k: Maiestatis heller hans fulmegtiges gode behag til at forøge eller formindske effter tidsens oc personernis vilkor, oc hues restantzer som til denne dag kunde igenstaa hos presterne skal vere dem aldelis tilgiffuen
28. Fød Bispens søn doctor Jens
Dies
.2. Fra den annen dag i denne maanen til den xvj inclusiue regnede dett vden ophold.
.3. Vart bispens søn døpt, oc kallit Jens, efter her Jens Bonde bispens søstersøn som døde i pestelentzen.
Hafde vdi desse dage byfoden Lawri Schot kern,byffoden Lawri Schot kern] Laurits Jonssønn (Scbotkern) hadde tatt bispens hest. Hildebrand Meyer gir i «Samlinger til Bergens Kirkehistorie» (N.M. 111 s. 262 ff.) endel opplysninger om denne hendelse: I 1562 hadde byrådet utstedt forbud mot at borgerne nyttet byens takmark til beite for sine kreaturer uten tillatelse og betaling av en viss avgift. I 1569 fant byfogdens betjenter en hest på Sydnes (Sundnæs, den nuv. Nygårdshalvøy), hvis eiermann de ikke kjente. Hesten ble derfor bundet ved Rådhuset nær «Kagen» for at folk kunne se den, og eieren hente den. Noen kjente den igjen som biskop Skjelderups hest; den var sloppet ut av bispegårdens eng «Heggen», og bispen ble underrettet om at han kunne la hesten hente. Skjelderup oppfattet det som en fornærmelse fra byfogdens og byrådets side at hans hest var blitt bundet slik på et offentlig sted. Hendelsen hadde egentlig sin grunn i uenighet mellom biskopen og byens myndigheter om området for byens takmark. Biskop Skjelderup hadde i 1565 (N.R.R. I s. 456 f.) fått så meget eng av Munkelivs jord at han kunne få 8 kyr og 2 hester; men grensene var ikke tilstrekkelig klart angitt. taget bispens hest som var vdkommen af trehagen oc løben i Nordnæs oc sundnæs oc sette honnom først i den øde kirkeden øde kirke] Allehelgenskirkens ruiner. till faste i nogle dager oc nætter, der fasten var vde, vart han slagen oc læst til kagen i to jernlenker i to dage, saa at det arme best fich ingen mad, heller dricke, ei heller kunde legge sig ned paa iorden, men maatte staa paa sine beyn, oc tilbede kagen, siden sende bifodstienere bud til bispens hustru Swsanna i barselit som stod paa ein søndag oc var begerendis aff henne j march saa vilde de lade hesten løs men hun vilde icke, Der bispen fich det spurt bad han mig Absalon Person oc her Jon Persson ScholemesterJon Person Seholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t. følge sig heden til kagen til it vidnesbyrd at hans hest stod slagit til kagen Saadant vdrette waart ny raad efter att de gamle borgemestere Lauris Perssonborgermester Lauris Persson (Laurits Pederssønn) døde 1567. och Anders scrifuereAnders scrifuere] Anders Pederssønn(?) var nylig død. oc raadmender vore døde, oc en hob vnge ere kommen i deris sted oc ny fløgen vd aff reden.
28. Læste Matz Scheil for presterne kongens breffLæste Matz Scheil for presterne kongens breff] Kgl. brev om skatt 18. juni 1569 (N.R.R. I s. 624). Det heter her bl.a. at da krigen mot Sverige fortsatte, og kongen med det første ville la sine vervete krigsfolk dra i felten, trengte han en stor pengesum til deres sold. Med samtykke av Danmarks rikes råd hadde kongen pålagt undersåttene skatt i dette øyemed. Geistligheten møtte svare 1/3 av sin inntekt og kirkene 1/2 av sin innkomst. For Bergenhus lens ved kommende skulle denne skat. være innbetalt til 8. september 1569. om tredie parten aff al deris prestelige rente, som han begier i skatt.
Dies.
.18. Kom Axil Fridrichson hiemAxil Fridrichsom kom hiem] ved kgl. skr. 26. juli 1569 (N.R.R. I s. 632) ble Axel Frederikssønn Fridag godkjent som lagmann i Bergen og Gulating med den inntekt som hans forgjenger hadde hatt. Jfr. 17. juni 1569. fra Danmarch oc er stadfest aff kongen til lagmand i Matz Størsons sted, kom oc her Michellher Michell] Michel Jonssønn,] jfr. 27. juni 1569. hiem oc fich stadfestelse aff kongen om her Jon røgs prebende.
26. Wore to personer hengde to nordfare den ene ein gamil mand heed Helie Hogenson, huilken som hafde stolit oc bedrefuit megen skalckhed oc v.kyskhed. Den annen hed Steffan oc hafde gongit til Skole, han stal ein bibel i Norlanden i een kirke, oc nogit annit en taske med sølskeder oc daler,
24. Dag wart Peter, Adrian falkeners søn borgemester i Trondhiemkøbmansskriuere M: Verner] «Kontorets» sekretær Werner Schellen berger, g.m. mag. Absalons datter Cecilie. Tønnis KlawessonTønnis Klawesson] rådmann Tønnes Claussønn. CornelisCornelis] Cornelius Adrianssønn Falkener Peters broder, Henrick Paalsen, deris stefbroder, orsagen, salig Peter Rosede rysseneryssene] russerne. oc deris vare, lagmanden straffedelagmanden straffede] straffe her: laste, dadle strengt. oc sagde det er degerdeger(s)] djevels. verch ligeruis som hollenders vare, der løchte Peterder løchte Peter] beskyldte for løgn. lagmanden oc trwede honnom, slo til hannom, saa stach han til honnom igen med den vinstre hand der aff døde hand.
stungit paa bergenhus med ein dagert i hoffuedit aff Christofer Nilssen lagmand i Stawanger vdi Matz Scheils slotzherrens neruerelse, Der var oc købmansskriuere M: Verner28. Vart Niels Hielt bispens dreng ordinerit til prest, oc kallit at vere her Peders Capellan til Fane.
29. Døde Peter Adrianson saa hordelig at hans skarn gich vd ad hans mund, Mester Tomes baskerMester Tomes basker] Tomas Smed (Smit). oc raadmand gaff honnom ein drick ind same dag,[mange meen at han døde der aff, di] styngen var icke in vdi hiernen gennom beinit, de hafde oc giuit honnom to dricke til faaren,
Dies
13. Fødde frw Kirstinefrw Kirstine (Finsdtr. Rostvig) g.m. Nils Lauritssønn. Nils Lawrensons til Lyse kløster een søn i Bergen,
14. Vart Johan Delings dreng i Dramshus funden, som bleff paa Waagen der han skulde wricke hiem fra stranden vdi ein skude, oc foden glat paa honnom oc hand falt for . bords,
15. Wart udi SanduigSanduig] Sandviken i Bergen. funden een styremand paa it tysk skib, oc flød død i søen,
25. Døbt i Domkircken Nils Laurensons søn, oc er kallit Fin, efter sin moders fader, min hustru var fadder.
Same søndag giorde Per Jonson klerchPer Jonson Klerch, hans første hustru Anne, datter av Melchior Pryss, døde 15. mai 1566. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 55.) sit annit brøllup med Marite Alheids søster dotter
26. Lagde Per Jonson saadan helningslaghelningslag] helmingsfelag. med sin hustrw, først der som gud giuer dennom barn da er helningslag sielff lagtt, faa de oc ingen, da skal hun haffue aff hans gaard hundrid daler oc it par huus at bo vdi, heller och lade leige bort meden hun leffuer oc komme siden til hans arffuinger igen, oc hues penninge de faa afled samen skal bydes oc gaa om effter lagen,skal bydes oc gaa om effter lagen] Magnus Lagabøters landslov, Arvetallet kap. 3 og 4. Dette opklappedeopklappede] gjorde vitterlig etter å ha klappet til lyd Hans TaraldsonHans Taraldson var en ansett borger jfr. 14. mars 1563. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 376 f.) køgemester oc brudgomen siden sielff aabenbarlig forkynde, oc huert barn haffue i huus oc penning ijcijc] 200. daler,
Dies
.11. Døde MagdalenisMagdalena, Brynildes dotter, jfr. 28. septbr. 1570. barn, som er Brynildes [dotter som] er iordemoder, bekende hun Matz Scheil at vere [fader] der til, er hun hans fadeburs quinne.fadeburs quinne] husholderske.
18. Holt vi bededag ofuer al Byen.
21. Døde Marin Kastibrog,Marin Kastibrog] datter av den skjøge som er omtalt 26. august 1563, – kalt Maritte i N.L.R. IV s. 17. var hun ful aff pocherpocher] her: venerisk syke. huilke hun fich aff hennis løsagtighed, dog hun hafde sin echte mand.
26. Kom hid til byen k: Mtis prented FeidebreffKom hid til byen k: Mtis prented Feidebreff] i oktober 1568 var det innledet fredsforhandlinger i Roskilde, og forhandlerne ble enige om en foreløbig fredsoverenskomst 18. novbr. Men den svenske stenderforsamling som trådte sammen i Stockholm 24. jan. 1569, og kongen Johan III forkastet overenskomsten på grunn av de store erstatningskrav fra dansk side. Frederik III begynte igjen svære rustninger; men 30. juli 1569 trådte et nytt freds-forhandlingsmøte sammen i Knærød ved Hallands grense. Dette førte heller ikke til noe resultat; forhandlingene ble avbrutt 25. august. Danskene åpnet fientlighetene igjen; 21. septbr. angrep de Varberg; men først 13. novbr. måtte festningen overgi seg. Daniel Rantzau falt 11. novbr. og Franz Brcckenhus 14. novbr. til de Suenske, oc krigen der med begyntis paa ny, Sigis her for Sanden at kongen [har] vunnit Varberg igen med storm, bleue [man]ge skotter skudne i den første storm, sigis Daniel Rantzow, Frans Brockenhuus Knud Stenson oc flere vere skudne fich de it statzlich bytte.
29. Vart lille Jens scriuerlille Jens scriuer] Erik Rosenkrantz handskriver, jfr. 23. jan. 1566. begrauen i Onarheim var han Erich Rosenkrantzis handscrifuer oc skulde hafdt Jørens dotter paa OnarheimJøren paa Onarheim] Jørgen Pederssønn var av adelig ætt på Onarheim, Tysnes, og meget rik etter skattelistene å dømme (N.L.R. 111 s. 73). Hans enke Anna Lauritsdtr. døde 1580. (P.h.T. 4 R. 6 B. s. 119 f.–E. Bakkevig: Sunnhordlandsslekter I s. 56.) huilken hand hafde belegit, den tid Jens FinboJens Finbo (Fynbo)] jfr. 12. desbr. 1569, 31. mai og 11. juni 1571. J.F. var bosatt på Valestrand 1566–69. (N.L.R. V s. 45.) foged i Nordhordeland kom dit oc beskriue hans godz da begynte laasetundenlaasetunden] en tønne med lås for(?), bomme, en slik er omtalt i N.R.J. II s. 669. at dantze der hans breue i laa,
.30. Døbt Eddis smedsEddi smed] jfr. 25. april 1571. dotter Ingegerdt, oc opkallit effter lagmandsens dotter.lagmandsens dotter] lagmann Axel Fridags datter.
Dies
6. Vart en vng dreng som tiente paa slottit ved naffn Rasmus hengder for tjuffrj
10. Bleff ein pige paa strand.
I Denne maanit heller ved det pas ere mange tegen sedde vide i Opslo en hond holdendis itt brennendis riis hues odder vende sig i øster. I Stadanger en stierne som een Comete i nogle afftenerSigna iræ] (Guds) vredes tegn. den saag byspenbyspen (i Stavanger)] Jens Riber K. lagmandenlagmanden (i Stavanger)] Christoffer Nielssønn Grøn. BrockenhuusBrockenhuus] Henrik Brockenhus (1542–88) til Elin (gård) og Strøm, 1569 befalingsmann i Stavanger kongsgård og lensherre i Stavanger len; dessuten var han 1570–78 forlenet med Jøren, Dalene og Ry fylke. 1568 ble H.B. gift med Elisabeth Pedersdtr. Litle (Basse) (død 1578). Han døde i Stavanger 6. mai 1588. (D.H.T. IV R 4–5 s. 129.) oc andre, Item een blosky saare rød aff farue, saa at hun giorde ont i øgen saa blodrød var hun oc himmelen var ligeuel klar, i Trondhiem har mand seet it suerd, her hos bergen to mend slages een huidkled en sortkled denne var ofuervunden aff hin huidkledde.
11. Døbt Johan van Halterens barn,
22. Fich mand paa Bergens vaag megit gott med sild oc drogs i land mellom Finegaard oc Vetterleuen,Vetterleuen] Vetrliden. var hun maadelig stoer
27. MarineMarine (Jaccbsdtr.) Kruse] hennes første bryllup stod 7. desbr. 1567. Krusis annit brøllup med een skomager. Denne dag døde fru Anna salige Trond Benkestochs effterleuerske, faareAnna (Jonsdtr. Haar) g.m. Trond Benkestok til Melø og Jordanger (1495–1558). K. s. 8. (N.S.T. 111 s. 300.) middag ved siw slet i een god christelig bekendelse,
30. Vart hun hederlig begrauen i Domkirken vdi ein opmurit graff som det sig sømede,
.11. Vart Daniel Rantzow skut for Varberg S: Mortens dag,S: Mortens dag] 11. november. hans hofuit aff oc døde strax inter 10. et 9. meridianam.inter 10. et 9. meridiam] mellom kl. 9 og 10 formiddag. I denne maaned vart oc Frans Brockenhus skut for Varberg
15. Gaff de Suenske Varberg op.
29 Var Daniel ført til Københafn ginge vd professores stud:stud: studiosi, schol: scolastid] latinskoleelever («Peblinger»). schol: 40 voxlius boren oc 40 scolastici finge huer ij alne kleder,40 scolastid finge huer ij alne kleder] det var gammel skikk å forære tøy til klær (foruten pengegodtgjørelse) til de skoleelever som hadde sangoppvartning ved fornemmes begravelse, (jfr. Frimann I s. 75 cg Db. 29. mars 1565).
Dies
.4. Stod Jacob HansonsJacob Hanson ] jfr. N.L.R. V s. 46. foged i Finmarken [brø]lup oc Nils skredders i Lauris scriuers gaardt.Lauris Scriuers gaardt] Smørsgården med Stenkjelleren var et representativt lokale.
5. Decemb: vart Daniel ført fra KøbenhaffnDaniel Rantzau er begravet i Westensee kapell, ca. 1. mil fra Kiel. oc til Holsten desligest oc Frans til Fyen,Frans Brockenhus er begravet i Kværndrup kapell ved Svendborg.
.11. Berettede ieg Matz skel paa slottid.
15 Fich mand annen gong sild paa Vogen.
11. Jobs Amis pigis brøllup
12. Døde Jens Finbo foged i Nordhordeland som hafde fest Claudij GalliClaudij Galli (gen)] Claude Collart. bolskab Lisebet, som var Oluf gudmundsonsOluf Gudmundson] jfr. N.M. I s. 176. hustru raadmand i Trondhiem oc siden skild med henne, Ere mange i den mening, at hand forreed sigforreed sig til] forride seg, egtl. ødelegge seg ved å ride for sterkt. paa henne for hennes w.kyskheds skyld. giorde han henne til sin arfuinge.
Kom tidender att Per TyskPeter Tysk] jfr. 20. febr. 1569. som var foged i Sogn var slagen fordi han lockede en echtemands hustrw som hed Jon iempt. han drog med quinnen i Sogn i een dael til gest oc lod quinnen ride oc han gik hos siden kom Jon til gaards oc talde Per til, han kasted til honnom med ein oost oc fich siden hug, siden settis de til bords da stach Jon honnom ofuer bordet med ein kniff i brøstit, døde han der aff fierde dag der effter, Var denne Peder it w.gudeligt menniske, oc w.kysk oc anklagit at han hafde sin handell med best,handell med best] crimen bestialitatis – handel] omgang. hafde sielff nogle vnge quinner paa gaarden, een fich hand aff byen, oc lod sig ei liguel nøie han stefnde i paaske forleden hid til lagtingit en ganske almue aff Stedie prestegeld, orsagen fordi de hafde ei søgt kirke den tredie paaskedag, presten den galne her Christern, sagde sig att ville drage til een kircke, oc kom ei dit, men bønderne komme, Denne Per tysk bad i hans siste for Jon iempt at han motte beholde liffuit, di han hafde sodant vel fortient.
15. Om natten eller afften stach ein skøge hed Trondhiems Pinka,Pinka] folkelig økenavn til pinke. ein garp ihiel med ein kniff for hand vilde voldtage henne, oc sad hand død oc hafde hennis flettebond i sin haand, Han sigis hafue slagit henne i houit med it træ.it træ] vedtre, vedskie. Vart han begrauit i S: Mortens kirkegaard sine lux, sine crux, sine omni deus etc.sine lux, sine crux, sine omni] uten lys, uten kors, uten alt d.v.s. uten geistlig medvirken, fordi vedkommende var død i sin synd. Dette aar hauer verit it haart fogedeaar, I Trondhiem Per Reidarsson som før hafde slagit fire karle ihiel, slo Per Jude ihiel, som han sad ved bord drucken oc soff. Kom den annen ind oc stach en dagert gennom honnom, oc rømde saa hen, orsagen dem kom trette at Per Jude skulde føre kram i bygden at selle, Dynes PerssonDynes Person] Dionysos Pederssønn. som var foged i Senien, drog til Danmarch, hafde han trette med Nils basseNils Basse var især nyttet som sendebud mellom regjeringen i København og lensherren på Bergenhus. Han hadde også avsløret underslag av fogder og fryktet hevn fra deres side (jfr. 5. april 1570); han søkte derfor og fikk av kongen beskjermelsesbrev, datert 4. febr. 1570. (N.R.R. I s. 646.) Om striden mellom Nils Basse og Dionys Pederssønn, se nedenfor 5. april 1570. som skyldet Dynæs at han skulde haue slagit nogit vnder sig, da han var fogit, denne Nils klagede saa Dynes for hofmesteren(Rigs) hovmesteren var den fornemste av riksembetsmennene. att hand bleff sat i torn paa Københafns slott,
17 Døde Jost botterknapJost botterknap] Jost Butelknap var seilmaker og er nevnt i N.L.R. V s. 27. ein borgere.
25. .16. Communicantes paa slottit
28. Om natten til torsdag døde hustru Beritte i S: Karine Spital en gamel quinne, som var den første borgemesters hustru i Bergen, hed han Anders Hansen,Anders Hansen] skal være dansk født og utmerket seg i krigen i Sverige under kong Hans, som også adlet ham for hans fortjenester A.H. var en from, rettvis mann, sier mag. Absalon (N.M. I s. 129); han ble også Bergens første borgermester i 1536 etter først å ha vært rådmann, A.H. døde omkring 1549. vart hun begrauen ij HollenderkorenHollenderkoren er kanskje samme sted som omtales 18. jan. 1564. hos hennis hosbonde,.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.
Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.
Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.