Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

1570


bellum
JANUARIUS

Dies

1 Døde Nils Biornsons barn som var byfogit var dett hans dotter, hed hun Marine.

Same dag stode fem brølløper, der iblant var Johan KordeuagJohan Kordeuag (Kardeuach)] Johann Kordewacker tok borgerskap som bartskjær 1558 jfr. 6. mai 1572. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 193.) badsker som fich Marine Bertil skinnersBertil skinner døde 10. mai 1565. effterleuerske. Item Per Andersson OrtniskOrtnisk] orknøying. som fich Jøren skreddersJør(g)en skredder døde 7. aug. 1566. effterleuerske, Hans skinners brølup paa stenbröen.

Stod Bylagtingit.Bylagtinget] Lagtinget fungerte på denne tid bare som domstol. Særskilt lagting for byene ble holdt dagen etter 13. dag jul, 7. januar.

8. Fem quinne bruder til Domkirken oc fem bruder i Korskircke.

11. Bleffue her Hans i Lindaas och her Andersher Hans og her Anders] Johannes (Hans) Hess og Andreas Pederssønn Hammer. i Quinhæred forligte paa Biskopsgaarden der ofuer vore præsterne, att her Anders skal giue her Hans 30 daler it par brunt engelst klæder oc falleborditfallebordit] klaffebordet. aff eeg, for den arfuesuig han giorde her Hans, di her Anders hafde en quinne hed hustru Giertrud som var salig her Hans HenricksonsHans Henrickson] var 1527 prest ved Mariakirken i Bergen; uvisst når han ble prest til Hamre. Han hadde embedet der i 1558 og var samtidig kannik, døde omkring 1560. (N.M. I s. 576 f, 591.) effterleuerske til Hamer, oc her Hans til Lindaans den annen søster, Her Anders hafde tre gonger skuffit dennom, var hannom dømt til paa raadhusit at han skulde suere med v. prestmend, men hand fich ingen, di sagen var altoalto (nty.)] altfor, meget, svært. groff, di bleff hun paa raadhusit skut til forligelse, som skede hos bispen.

15. Giorde Jøren Danske heller Jøren Laalicke sin raadmands weitzle

16. Døde Nils Jude med den eine haand i Spitalen oc begrauen paa kirkegorden der samestedes den 17 Januarij

17. To barn til Domkirken begrafne,

13 Døde her Thurisher Thure] Thure Hanssønn Smed (Smit), sogneprest til Ullensvang. hustru i Hardanger paa barselseng.

H. turis hustru

19 Itt barn til Domkirken begraffuit.

Døde och Rasmus Simensons moder.

20. Gaff jeg Absalon i skat paa slottit . . . . daler sex skelling mindre foruden . . femte parten i distributzen, hues tridie part beløb i skatten 83 daler,83 daler] i skattebrevet 18. juni 1569 (N.R.R. I s. 625) ble 1 daler regnet lik 2 lodd sølv.

Absalons Skatt

Same tiuende dag førde nogle bønder sunnen i fraa to borgere en heder . . . Rasmus timbermand, den anden Anders købmand som hafde stolit dyrekiød, huilkit bønderne skøde til kongens behoff,

Same dag vart Rasmus Simensons moder h. Sigrid begraffuen i Domkirken hos Simen Aslagson hennis hosbonde salig med gud.

22. Anna Maansdotters brøllup stod i bollegaardBollegaard ved Hollenderstredet. med ein hieltt, Stod oc same søndag salig her Christofers dotters brøllup som var prædicantere til S: Morten, fich hun ein badsker, hed MarcusMarcus] Marchus Thim tok borgerskap som bartskjær 1554; han var gift med Anna Mitius, som levde 1577 og bodde på Skredderstredet. M.T. levde enda 1597 da han underskrev laugsskråen som den eldste av mestrene, men var død før 1609. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 251.) det giftermaal giorde garpene, som oc giorde hennis brøllup quit och frit, stod det i de huus hennes fader bodde som her Harmenher Harmen] Herman Munter, sogneprest til St. Martinskirke. nw boer,

29 Vart Nils RibersNils Riber var gårdsfoged på Bergenhus. (N.L.R. V s. 43.) dotter døbtt som han aflede med en pige som er Hans WeilisHans Weile] Jens Weyle(?) rådmann. (N.M. I s. 593.) dotter borger paa strandt

Februarius 1570 Krig, vdgerd

Dies

.4. Paa denne dag vart VeselVesel] en Jacob Vesell (Vessell) er gjentatte ganger bøtelagt i 1567, fordi han hadde tildelt folk neveslag. (N.L.R. IV s. 15 f. og 20.) en hollander oc borgere her i Bergen, giort æreløs,giort æreløs] æreløshet (infamia) er kommet inn i dansk-norsk rett gjennom Romerretten. En person ble derved fratatt alle eller noen av sine borgerlige rettigheter, d.v.s. gjort rettsløs. Vedkommendes troverdighet var tapt, han kunne ikke vitne eller avlegge ed, var utelukket fra embeder og laug. Æreløshet ble idømt etter særlig vanærende forbrytelser og gjaldt i eldre tid som en meget streng straff. for hans w.tilbørlige mund som han i mange maade hafde misbrugit mod erlig mand Nils BiornsonNils Biornson var byfoged og er omtalt flere ganger i Db. oc andre flere. Same dag gick Elzebebe Ingualdsdotter til raadhuus oc gick oc giorde sin duldgjorde sin duld (gno. ganga sinn dul)] gjorde sin benektelsesed. sielff tridie for det legemaal som Anders Sørland Skot tillagde henne at han skulde belegit henne, suor hun sielff tridie med Marine her Jensis effterleuerske,her Jensis effterleuerske] enke etter Jens Hanssønn, sogneprest til Kors kirken. Marine jfr. 17. april 1563. oc med ein borgerske heder Anna Jørensdotter.

.7. Kom først sild til byen.

9. Døde ein garp hasteligen Euert BøskenEuert Beskentfr. N.L.R. V s. 26. ved naffn, Døde Rasmus smedtRasmus smedt] Rasmus Smed (Smit). raadmand i Bergen paa ein fredag, hafde han druckit vd paa natten, oc om morgenen var han begierendis en stege sild, strax tog døden hannom at de bar honnom oc lagde hannom i en kurff oc opgaff saa anden oc døde om kyndelmesse dag var han til alters oc saa sterk at han kunde gaa til kircke huilked han hafde ei giort tilforen i lang tid.

Vore de Suenske for Trondhiem denne ganske dag vide infra primo Martii 1570.

Same dag var een skotte heder Halte Maans paa Capitel for rætte med en hollansk pige huilken han hafde lofuit echteskab, oc giuit ein rosen nobelrosen nobel] Rosennobel var en engelsk gullmynt med en rose på baksiden, av verdi ca. 4 daler. och ei vilde siden holde frem, di pigen vilde icke sige honnom ja, men han vil haue en skottepige.

15 Kom it bremerskib ind som laag vinterleie vden for bremer elffuen.

19. Giorde forne Elzebe Ingualdsdotter sit festenøl med Michel hustru Anna Benkestochs foged som litt der effter drog til Ferø, effter deris gods, var hans budvar hans bud] budbærer på ekteskaps vegne. her Michel Jonsson sogneprest, Nils HelgessonNils Helgesson er omtalt flere ganger i Db. Han fikk bergensk borger skap i 1559 (jfr. N.L.R. V s. 86). den feriske skiber,

21 It liig til Domkircken.

23 Kom en liggere fra Københaffnen liggere fra Københaffn] et skip som hadde ligget i vinterleie i København. med kongens breff til bispenkongens breff til bispen] rundskriv 26. desbr. 1569 (N.R.R. I s. 644). De 25 religionsarrikler av 20/9 1569 er et læreskrift, forfattet av Niels Hemmingsen. Fremmede som var innvandret i de siste 2 år eller senere kom, skulle eksamineres på grunnlag av disse «fremmedartikler», og kunne de ikke godta dem, skulle de forlate landet innen 3 dager. (Rørdam II nr. 180 og 183.) luchte oc beseglede oc oben besegled prented paa latine. danske och Tydske, oc der hos 25 religionens synderlige artickle, i huilken kongen gør sin Confessio oc vil att alle vdlendske skulle suere sig att ville holde dem, som aff fremmede land vil her bo, och bygge,

26. Vartt forne k: Maiestatis breffue forkynt aff predigestolen aff Sognepresten baade til middag och saa thil afftensang, oc breffuit slagit paa kirkedøren, raadhusit och købmandstuffuen.

Same dag kom Erich MunchErich Munch hadde fått ordre fra Kongen (skr. 10. desbr. 1569–N.R.R. I s. 640) om å reise til Norge og utta et betydelig antall sjøfolk, da han til våren aktet å la orlogsskipene stikke til sjøs mot fienden. E.M. hadde samlet sjøfolk fra Båhus til Stad. som hafde fra Baggehus indtil stad vdtingit krigsfolch oc drog fra Københafn ved ny aars dag, siger han att kong Erich var vdkommen aff fengsell,kong Erich var vdkommen aff fengsell] i juli 1568 hadde Erik XIVs brødre Johan og Karl gjort opprør, og 29. juli s.å. overga kongen seg som fange i Stockholm og ble avsatt av stenderne i januar 1569. Hans bror Johan ble hyldet som ny konge. Med hans tronbestigelse sluttet krigen mellom Sverige og Polen, og forbindelsen ble gjenopptatt. Men snart ble det oppdaget en sammensvergelse som hadde til mål å avsette Johan og få Erik på tronen igjen; for å hindre at fangen slapp fri, flyttet man ham til et annet fengsel, hvor han ble utsatt for en umenneskelig behandling av Olof Gustavsson Stenbock, som hatet den avsatte konge fordi denne hadde latt hans bror Abraham Stenbock dømme til døden og henrette. Erik XIV døde i fengsel 26. februar 1577, trolig av gift. och vdi een samtale skulde her Oluff Gødstaffsson riddere haffue stockit med en dagert kong Erich til døde. Berettede han at i høstis forleden kom it skib fra Paalenkom it skib fra Paalen] De katolske geistlige var sendt av kong Sigismund II av Polen til hans søster Katharina Jagellonica, Johan Ufs katolske dronning, men skipet ble tatt av danskene. O. Garstein, Rome and the Counter-Reformation in Scandinavia s. 54. der paa var en bisp, en pastor, en Scholemestere oc flere hauendis mange papistiske bøger, oc vilde ind ad Suerrige att begynte der pawedommen igen. desse ere fangne och side paa Københaffns slott

28. Vore alle borgerne paa Raadhusit forsamlede om vdgerden,vdgerden] utrustning, utrednig (av krigsfolk) . til krig,

26. Vartt Borgemesters dotter Anders skriuers paa strandt døbtt i Domkircken

Fich Bispen it breff fra Mester Paal Matzon,Mester Paal Matzon] Poul Madsen (Paulus Matthias) (1527–90) studerte fra 1548 ved universitetet i Louvain. 1555 ble han professor i gresk og latin ved Københavns universitet og 1560 i dialektikk. P.M. etterfulgte Hans Tausen som biskop i Ribe 1562, og 1569 ble han Sjællands biskop (super attendens Selandiæ) og professor i teologi. P.M. hørte med til kretsen omkring Niels Hemmingsen og hyldet et filipistisk farget teologisk syn; han øvet stor innflytelse på avgjørelsen av samtidens kirkelige og pedagogiske spørsmål. Fra hans hånd foreligger en rekke bededagsprekener og bønner som skulle tjene til mønster for de geistlige i Danmark-Norge. Som Sjællands biskop hadde han også et slags overoppsyn med kirken i begge riker. På grunn av sin store geistlige erfaring nøt han stor anseelse og ble nyttet som rådgiver i vanskelige spørsmål. (D.8.L.) bisp i Københaffn, saa lydendis som efterfølger,

Reuerendiss: ac clariss:Reuerendiss: ac clariss:] Til den ærverdige og fremstående mann, herr doctor Jens Skjelderup, biskop i Bergen, min tro herre og venn som jeg ærbødig vil hylle. Ærverdige mann, herre og venn. Jeg fikk for få dager siden brev fra den fremstående og vellærde mann, herr Lucas Lossius, hvor han meddeler at han nylig har besluttet å samle de innskrifter som måtte finnes ved lærdomsseter, i byer og klostre angående konger, fyrster, hertuger, adelsmenn, lærde menn, superattendenter, prester, rådmenn, andre styresmenn og nyttige kirkelige og statlige institusjoner. Derfor ber han om at han må bli underrettet dersom den slags finnes hos dere. Og da det synes godt og gagnlig og ikke lite ærefullt for vår slekt at minnet om dem som har overgått andre i fromhet, slektsfornemhet, lærdom og dyd, bevares for ettertiden, ber jeg deg med fornøyelse om at du i denne sak må yte hjelp til denne fromme og lærde mann, slik at de monumenter av dette slag som måtte finnes i ditt bispedømme, blir utførlig beskrevet og at dette så oversendes meg med det første. Til gjengjeld lover jeg deg hans så vel som min fulle takknemlighet. Og må du hermed leve vel og lykkelig i Kristus Jesus. København, tirsdag for Martinsmesse i året 1569. [d.e. 8. november]. Poul Madsen Sjællands superattendent hilser. viro d. doctori Johannj Schelderup Episcopo Bergensi fideliss: domino meo et amico reuerenter colendo.

Lossij Literæ

Reuerende vir domine et amice colende redditæ sunt mihi proximis diebus literæ clarissimj ac doctiss: viri d: Lucæ LossijLucas Lossius (1508–82) studerte i Wittenberg og ble en nær venn av Luther og Melanchton. 1532 fikk han stilling sem rector ved gymnasiet i Lüneburg, der han virket i 50 år. L.L. har utgitt forskjellige lærebøker på latin og kirkehistoriske arbeider. Hva biskop Poul Madsens brev til sin embetsbror førte til, er ukjent. quibus significat se iam nuper instituisse colligere si qua extant vel in academiis, urbibus aut Monasteriis erecta regum principum, ducum, Nobilium doctorum, superattendentum, pastorum, consulum, aliorumue gubernatorum et vtilium organorum Ecclesiarum et Rerum publicarum Epitaphia Ideoque petit si qua eiusmodi apud vos sint eorum particeps fieri possit. Cum autem honestum videatur ac vtile, nostræque etiam gentj non parum honorificum eorum extare memoriam apud posteros qui præ cæteris pietate, generis nobilitate, doctrina atque virtute exelluerunt, libenter oro hac in re, viro pio ac docto tuam operam commodare velis vt quæcumque in dioecesi vestra eiusmodi sunt monumenta emendatè describantur et in primis ad me transmittantur. Ego cum ipsius, tum meo etiam nomine omnem animi gratitudinem polliceor vicissim. Atque his bene ac feliciter valeat tua human: in Christo Jhesu Hafniæ die Martis ante Martinj anno 1569

Paulus Matthias Superat: S:

28. Stach halte Michel skreddere her Johans søstersøn sogneprest til Wor Froe øgit vd paa en mand heder Per Jude som han sad oc saaff vdi en stoel oc hafde huffuen paa, oc hauer hullit øgit vd saa at det falt paa gulffuit.

Martius 1570

Dies

.1. Fich ieg breff fra Gunner Olsonbreff fra Gunner Olson] i slutten av 1569 hadde nordmennene, ledet av Christiern Munk og Vincents Juel, herjet i Jemtland, og i begynnelsen av 1570 gjorde svenskene gjengjeld ved å foreta innfall og plyndre i Trøndelag. 9. februar kom de til Strinda, og fra det sted hvor senere Kristiansten ble bygget, skjøt de på byen for å sette den i brann; men borgerne greiet å slokke og fordrive fienden. borger i Trondhiem, som var skreuit den 14 februarij i huilked han skriuer at de Suenske giort it indfal i Trondelagen oc kom . . . . . den Torsdag i fastelauens vge, om morgenen ved . . . . slett, sterch anseendis oc førde strax .xx. feltskut och mange fyrmøtzer paa de smaa berg oc hougerde smaa berg oc houger] stedet heter fremdeles «Småbergene»; her ble senere Kristiansten festning anlagt. som ligge paa Backeland oc skøde saa strax den ganske dag med fyrballerfyrmøtzer … fyrballer] de sistnevnte er et slags brandkuler, poser fylt med fyrverksats og overtrukket med bek eller tjære: fyrverksatsen bestod av krutt. Disse kuler ble skutt ut av en mørser (eller morter) for å antenne hus; forsvarerne søkte å slokke med våte, saltede oksehuder. ia meer end ijcijc ] 200. fyrballer ind til sex slet om afften, saa at paa een tid var ild i byen paa tre steder, huilken dog icke giorde stoer skade oc de finge slugt, med saltede huder oc slo dem siden sunder med store klubber oc stenger, een part kom ingen ild vdi, oc strax som de komme for byen, begynte it megtigt suaart veder oc storm aff hafuit de Suenske ret vnder øgen, the skøde gennom tagit med fyrballer, de giorde ingen skade med deris feltstycker vden paa en mand hand døde, dog skød de mange huus igennom oc to fyrballe komme for Gunners stuuedør, Siden holt de ein skermytzel med de Suenske offuen for broen,offuen for broen] Bybroen. der bleff fem aff de Suenske ij eller tre aff de norske bleue saarebleue saare (gno. adj. sørr)] ble søret. Hans Glar og Matz Clauesson er ellers ukjente. oc ingen død, Hans Glar var i fiendernis hender oc slap løs igen, han bleff naagit saar, de norske reddede honnom, der bleff mange skot aff de Suenske med de norskis feltskyt som laage paa Domkircketaarnit, de skøde saa fast der aff att de kunde icke skantze dem,skanze dem] forskanse seg. Natten der effter droge de bort, morgenen effter forfølgede Christern MunchChristern Munch] Christiern Munk, lensherre over Trondheim len 1568–71. Han må ikke forveksles med CM. d.e., Akershus’ forsvarer februar–mars 1567 (jfr. 21. febr. 1567). dem, men de kunde icke naa dem, men de fich fat paa deris brantmesterbrantmester] en i hæren som var satt til å lede avbrenning. sielff tiende oc slo dem ihiel som opbrende prestegaarden, Orsagen huj de Suenske nedfall er denne, Christern Munch sende Matz Clauesson til Jempteland at bespeide der slog han ihiel fogden i Jempteland med to hans søner oc vilde icke fange hannom oc tog bort skatten, oc førde til Trondhiem, der Suensken det hørde fulle de ned til Trondhiem,

19 War dimel wgedimel wge] Dimmeluken, «den stille uke» mellom palmesøndag og påskedag. saa deilig med weder, solskin, klarhed som hun nogen tid i manne minne were kunde, ia ingen minst neppelig saadan,

22. Kom Jens hiem fra OpsloKom Jens (Jude) hiem fra Opslo] etter nyttår 1570 gjorde svenskene innfall i Østfold; de brente den nyanlagte Frederikstad, og lenet ble herjet. I midten av februar drog fienden tilbake til Sverige; men senere brøt de inn i Bohuslen, som ble fryktelig plyndret. (som var foged før paa Lungaard) oc berettede huorledis att Suensken var indfallen i Wigen oc der skende oc brende, oc haffuer tagit all verie fra almuen, saa at de kunne nw ingen modstand giøre dem, slotzherrenslotzherren] lensherren Christiern Munk. (d.y.) er inne paa slottid oc borgerne i forborgen,forborgen] festningsverk foran en borg.

Vart øfregadenVart øfregaden steinlagd] øvregaten (gno. Langstræti hie Øfra) går langs fjellsiden ovenfor Bryggen fra Mariakirken sørover til nuv. Domkirke. I dette strøk hadde kremmere, forskjellige håndverkere og folk av lavere lag tilhold, og gaten var meget beferdet. I første halvpart av 1500-årene fantes det også mange ølboder og bordeller; men i Valkendorfs tid ble strøket ryddet for offentlige bevertningssteder. fra Vor Fröe kircke indtil Rotmandsgaard steinlagd aff de tyske wed Bryggen, vdi dimmel wge.

Øfre stredit steinlagdt.

23. Vart Christina her Hansisher Hans] Hans Halvordssønn Søgn, sogneprest til Manger. dotter til Manger døbt her i Domkircken, huilcken er min faders broder søn,

Natten til langefredag døde hustrw Aseline Tønnis Clawessonshustrw Aseline. steffmoder, oc en raadmandshustrw hennis mand heed Berent van Koweren,Berent van Koweren (Kowarde) var opphavelig landsknekt, som kom med Eske Bille til Bergenhus (N.M. I s. 578). Han var en betrodd mann; ved forhandlingene i Odense 1560 mellom Frederik II og hansestedene møtte han sammen med tre andre som representant for borgerne i Bergen. var hun een from gudfrychtig, erlig dandequinne, hennis dotter Clara var gifft med Lauris Jonson, nw byfogedt oc døde hun for nogle aar siden, de hafue een søn han er blind fød, heder Jon, han arfuede salig hustrw Aseline er hun begrauen i Domkircken hos sin salige hosbonde Berent.

25. Kom Matz Scriffuer paa slottit hiem oc hafde kongens obit breff om Cisekongens obit breff om Cise] for å hindre tiltagende og skadelig innførsel av øl og samtidig skaffe staten inntekter, ble det 2. mars 1563 (N.R.R. Is. 371) pålagt en avgift (sise) av l l/2 mark eller 1/2 daler for hver tønne øl som innførtes. Tyskerne i Bremen og Lübeck beklaget seg; men Kongen fastholdt vedtaket (N.R.R. I s. 378). Kongen må øyensynlig ha fornyet påbudet, og det har vakt misnøye. Det bergenske borgerskap valgte derfor de under 25. mars 1570 nevnte menn som sine representanter til nærmere forhandling om saken (jfr. 22. novbr. 1570). at de som tappe øl oc vin vdt skulle aff huer tønne oc ameame] stort vinfat, som inneholder ca. 150 1. sise j daler, men raadit vdgiorde til kongen Nils LaurensNils Laurensson] Niels LauritssønnSise.son Raadmand, Nils Biornsson som var Byfogit, oc Per Jonson klerch,Per Jonson klerch] Peder Jonssønn Klerk att afbedeaffbede] be om å slippe. det, de førde och skatt med dem til kongen

27. Døde en arm stackarl hed Johan fød i Trondhiem hasteligen han var funden død i hans kleuekleue] kleve, tillukket sengerom på Bryggen, nærmest av form som et skap. oc dørren var tillucht innen till.

Aprilis 1570 Krig sise dyrtid

Dies

2. Giorde Erich MunckErich Munk var fremdeles i Norge; han hadde 27. desbr. 1570 (N.R.R. I s. 672) fått Nedenes i forlening. gestebud oc bød der til mig och andre,

4. Droge Erich aff med een baad lengst [lande som] i de dage der han drog fra Københafn op til Norge, slo een karl ihiel fød i NesteNeste] Næstved(?), Sjælland. (hues fader [hed Skram]) oc hafde werit høuismand paa it skib i . . . . . . med Erich i fiord oc der af kom deris trætte) han stach hannom i armen med rapiren, der aff døde han strax.

5. Kom Nils basse op paa kongens skib oc Dynnes PerssonStriden mellom Nils Basse og Dionys (Dynnes) Pederssønn (Persson), jfr. 15. desbr. 1569. som hafde verit foged i Senien, denne Dynes drog ner i høstis forleden oc fich sin besked hos kongen, drog til Julland, siden kom Nils basse ner oc forklaged Dynnes for kongen oc hofmesteren raadit her i byen sigis haue skreuit med oc for Nils til hofmester (fordi de ere icke fogderne [gode] for den købmandskaff de bruge,)fordi de ere icke fogderne [gode] for den købmandskaff de bruge] byrådet og borgerne i Bergen hadde ved fullmektiger klaget til Kongen over forskjellige embetsmenn og andre uberettigede som drev ulovlig handel i bygdene og i Nord-Norge. Dette skjedde mot byens privilegier og var til skade for borgerskapets næring. I skr. 26. mai 1570 (N.M. I s. 499) gav kongen lensherren pålegg om å ha innseende med at slikt som stred mot Bergens gamle privilegier ikke fant sted, cg at de skyldige ble tilbørlig straffet. der Dynes kom til bage vart han sat i tornit paa Københaffn,tornit paa Københaffn(s slott)] Blåtårnet som ble nyttet til fengsel. men Nils gich løs, indtil de blefue baade forskickede hid op at der skal dømis paa sagen. Huor denne Nils er fød ved mand icke, hand var toldere paa bergenhus i Erich Rosenkrantzis tid en arg kompan, som hans daad tilkenne gifuer, dristig, w.blyg, løgnachtig, han hafde oc tient Dynes i Nordlanden och skicked sig der ey vel, di straffede han honnom paa penninge, før han kom i hans tieniste, oc siger Nils at Dynes hauer icke ladit komme vdi kongens regenskab alle de penninge han tog aff honnom i sagefald, han siger oc at Dynnes tog kongens tidenderkongens tidender] tiende. vnder sig oc solde tunnensolde tunnen (mel) der nord for ij voger fisk] handelen i Nord-Norge var fremdeles byttehandel; tørrfisk tjente som verdimåler. der nord for ij voger fisk, oc her i skriuerstuuenher i skriuerstuuen] Skriverstuen lå i første etasje i det såkalte Skriverstuehuset på Bergenhus. Det lå på den østre del av den tomt, hvor senere Kapteinvaktmesterboligen ble bygget. I Skriverstuen ble regnskapene for lenet ført. giorde han regenskab ickon for j daler. nw vdi stefnennw vdi stefnen] nordfarstevnen om sommeren i Bergen. Han skulle dømmes på førstkommende lagting, som etter gammel sedvane ble satt 17. juni. skal dømis her paa nest kommendis

8. Døde sorte Tønnissorte Tønnis] jfr. 19. jan. 1567. Grete Frisis mand, var han hoes mig onsdagen til foren, och var nogit lit kranch, men en bardsker heder Mester Giert gaff honnom ein drick ind, der tog hand sin død aff, som han sielff bekendte i hans siste, døde han .7. slet om afften oc er begraffuen i Domkircken,

.9. Endog kongens breff om Cisenkongens breff om Cisen] jfr. 25. mars 1570. kom før, dog var det ei forkynt før en paa denne søndag i alle kirker,

10. Vore ieg her Peder Simensson,her Peder Simensson (Krag)] sogneprest til Fana. her Michel,her Michel] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken. hos bispen der beslutede wi at de Norske studenter i Københaffn skulde faa nogen hielp hos oss, sende vi da med Peder Jonson fem daler ned tilV daler thil Studenter i Københaffn. Københaffn, de tre skulde Per GewaldsonPer Gewaldson] er også kalt Sebaldssønn (Petrus Sebaldi) og Peder Sewaldssønn. haffue, di han hauer icke kost, den fierde Christern DagfinsonChristern Dagfinson] etter tilbakekomst fra København til Bergen ble han innstevnet for Domkapitlet i anledning av en hemmelig forlovelse med en pike Ragnhild. 1573 er han trolig omtalt som prest i Bergen (B.h.f. skr. nr. 41 s. 113). I november 1579 kalles han skolemester i Stavanger, og 1585 medtjener ved Domkirken. CD. var gift med Magdalena (datter av sogne prest i Korskirken Tomas Jenssønn), han døde 1627. (Bang s. 238.) oc den femte Stephan Tommesson.Stephan Tommesson] 1. aug. 1574 ble han ordinert til kapellan i Fana. (B.hf. skr. nr. 41 s. 107.)

.13. Natten til fredag var paa Bergenhuus en tatterstatter] sigøyner. trommeslager hed Seffrin (hues fader Hans barskerHans barsker] jfr. 19. aug. 1565, han ble i 1569 foged i Vesterålen foged i Vestralen i fiord lod sla ihiel for hans mytterj oc skalckhed som det slags folch plege att bruge,) ført i fiord fra Nordland effter faderens død, oc løb aff slottit nord igen di han hafde der sin quinne, oc fich de fat paa hannom oc førde hannom til slottit igen oc var i vinter der gich løs arbedde huad han vilde, denne nat stach han laasit op med en sømsøm] spiker. som Jon iamptJon iampt] jfr. 12. desbr. 1569. sad innen fore i taarnit der slo Peter tysk ihiel som var foged i Sogn oc en w.kysk kompan, han gick oc løs en tid lang paa slottit intil Matz Scheil fich dom fra Opslo at han skulde miste liffuit, Der tatteren var indkommen i tornit rachte han stigen nedt, oc halp honnom op oc hissede dem vd att LangehusenLangehusen] Kongehallen; «Langehuset» er brukt som benevnelse på denne bygning allerede i 1530. (N.M. I s. 119.) med it taag oc finge en baad oc droge deris vey nord paa, Matz Scheil sende strax tienere effter dem, alleuegne, til det siste blefue bleffue de grebne paa Sundmør oc hid førde af Hans LaurensonsHans Laurenson] Hans Lauritssønn. karl som er der foged och satte i tornit igen, Matz Scheil vilde giffuit Jon sit liff hafde han icke vndrømit oc sprungit offuer Muren, tatteren hafde med giorttatteren hafde med giort] hadde vært delaktig i foretagendet huorfore han skulde miste liffuit hafde hand icke brudit tornens laas oc sprungit muren, Men den retferdige gud vilde drage dem til straff for deris onde gerninger oc hielpe dem enda til saligheden di de hafde en god bekendelse.

24. Berettede ieg Absalon paa slottit to tiuffue mend den eene bad Jacob HansenJacob Hansen] jfr. 4. desbr. 1569. foged i Finmarcken løs at hand skal tiene paa Vardehuus, den anden som i fiord var i Danmarch i krig oc hafde lidit megit ont, oc stolit fra sin egen hosbonde huilken han før tiente vart hengd den 25…

25. Same dag døde Jøren StabelJøren Stabel] Jørgen Stabell fikk 1563 Finnøy som geistlig forlening mot å holde en kapellan. Den svake biskop Jens Riber gjorde ikke innsigelse mot denne urettferdighet; men i 1568 tok de kgl. kommissarier (jfr. 27. febr. 1568) kallet fra J.S., og det ble igjen utnevnt sogneprest til Finnøy. som lenge hafde tient Erich RosenJøren Stabel.krantz hans foreldre oc [brødre?] oc var fød i HardsløffHardsløff] Haderslev (Sønderjylland). i Holsten, een gamil mand, hafde først it geld i Stauanger heder Fino han var ei prest, oc en prebende, geldit skilde de herrer honnom aff med Jøren Løcke Biorn Andersson, prebendit beholt han til hans dødedag,

26 Begrauen var han i Domkircken, neden for Sigrid Lauris skriuersLauris skriuer] Laurits Hanssønn, slottskriver. hustruis stoell,

24 dag. Vart erlig mand Oluff Nilsson SmitOluff Nilsson Smit (Smed) var borgermester 1570–73, han døde 29. desbr. 1573. (N.M. I s. 129 og 145.) vdkoren til een borgemester her vdi Bergen

Oluf Nilson borgemester.

.30. Kom Amund Laurenssons kyllinger fram af skalen, vide .3. Maij infra,

Maius 1570. Krig,

Dies

3. 4. Screff Amund Laurenson mig til at een aff hans kylling gool vdi desse to dage lige som een gammill hane den 3. dag vd igen nom, oc den fierde, dog icke saa offte som paa den tridie, oc at bønder saage ild falde aff himmelen ned i haffuit.

.9. Bleffue forne Tatter oc Jon Jampt førde til slottit igen oc sat i fengsell,

12. Ere Jon oc Seffrin tatter halshugne af Mester Holger paa Nordnæs med ein bile oc lagde i een graff,

Kom tidender at een aff salige Jon Teistis søner thil Krogen vdj Sogn, so ved naffn Fin, som var hoes Jens Giske skriuer oc foged, at han var vdgongen i fiellen effter fuglereide oc falt der vd fore til døde

10. Var en stackers dreng en krybling paa slottit, som altid var i porten oc hente øl at Suennene giortt til toldere, fallen i søen. de meene at buxedrøgenbuxedrøgen] draugen («Ord og Sed» VII nr. 99). skulde haffue dragit hannom vd, di han sagde til foren at hand pleiede altid at komme til honnom i stollen der hand laag hos hesterne, oc frychtede nu siden han vart tollere at han skulde komme til honnom, som kand ske oc skeede,

14. Vart han funden død vden for tolleboden een part meene att han var fallen gennom preuetit,

.18. Kom keiserens legate Caspar van MinkuitzCaspar van Minkuitz] Kurfyrst August av Sachsen som søkte å stifte fred mellom de stridende makter i Norden, formådde keiser Maximilian til å opptre som mekler. Han sendte Caspar von Minckwitz til den danske og svenske konge, og man kom overens om å sammenkalle en fredskongress i Stettin. Forhandlingene begynte her 15. september 1570. (O. Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig s. 185.) til Fredrigsborrig Vart Domkirken tieredVart Domkirken tiered] taket på Domkirken var tjærebredd ganske oc al flitigen aff Kortt Piil

24 Døde Anne danske.

26. Begrauit Giert BorgersonsGiert Borgerson var kirkeverge. barn

1570 Induciæ Junius

Dies

12. Drog Matz Scheil fra Bergen til StadangerDrog Matz Scheil fra Bergen til Stadanger] ifølge kgl. brev 27. mars 1570 (N.R.R. I s. 649) til Mads Skeel var det kommet klage fra domkapitlet i Stavanger over forskjellige misligheter. Kannikene hadde mistet inntekter som tilkom dem, kommune-huset var tatt fra dem, byfogden nøt godt av leien av grunner som tilhørte kirken, og prebender var tildelt verdslige personer. Bispen Jon Guttormssønn hadde angivelig med urette tilegnet seg inn tekter som tilkom kannikene. Lensherren på Bergenhus, som Stavanger stift var underlagt, fikk i oppdrag å foreta nærmere undersøkelser om disse klagemål var berettiget og derpå gi innbe retning til kongen (jfr. 24. aug. 1571). efter k: Mts. befalling at vdrette nogle sager mellom her Jon fordom Superintendens oc de andre Cannicker som klagede paa honnom at han slo vnder sig al communs renten oc de andre fich inted, Cannickerne finge oc deris grunner igen som vore dem fra tagne, oc prebender som skriuere hafde vden kongelige breff fich de oc igen, oc her Rasmus thil Toruestedher Rasmus thil Toruested] presten Rasmus (N.L.R. 111 s. 56) til Torvestad prestegjeld på Karmøy. Rasmus Tordssønn var sogneprest her visstnok allerede i 1557, han er død før 1575 (Bang s. 267). I 1570 var han beskyldt for urettmessig disponering av kirkens midler og for å ha fjernet brev fra stiftets og domkapitlets arkiv. Lensherren fikk pålegg om å granske forholdene og advare herr Rasmus. (N.R.R. I s. 664.) vart vdkoren til questor Capituli, at gøre renten til penninge oc dele den mellom Cannickerne.

20. Paa denne dag vart Jens skriuere foged hengd vdi Nordland,Jens Scriuer. fordi han hafde slagit vnder sig mange penninge som kongen borde haffd vdi Sagefaldt, huilkit oc sigis om de andre fogeder. lad Jens PerssonJens Person (Pederssønn)] lagmann på Steig. lagmanden henge hannom.

27 Hiem fra Stadanger kom vi igen.Hiem fra Stadanger kom vi igen] Absalon Pederssøn var altså med.

[Mester?] Jørens [breff?] til Capitel. Julius 1570 Induciæ.

Dies

.1. Fød Axil FredriksonsAxil Fredrikson (Fridag), lagmann i Bergen. søn mellom tre oc fire mod afftenen. heder han Axil Fredag.

.2. Paa en sønddag stach een vng dreng hed Paaske Henrik ArnesonMandslegt hører i Bergens skole med ein kniff vdj brystid saa at hand straxt døde,

13. Begrauit Euert CopalsEuert Copal jfr. 22. febr. 1563. barn.

21. Kom Matz Scheil hiem fra TrondhiemKom Matz Scheil hiem fra Trondhiem] saken vedkommende drapet på Peter Adrianssønn Falkener (jfr. 24. aug. 1569) hadde først vært behandlet av retten i Bergen, som henviste den til avgjørelse av Kongen og riksrådet fordi drapsmannen var adelig og satt i lagmannsembede. Men Kongen bestemte i skr. 8. april 1570 (N.R.R. I s. 651) at lagmannen i Bergen, borgermester og råd skulle uten noen forhaling dømme i denne sak i samsvar med Gårdsretten og Norges lov. Denne ordre har man trolig ikke etterkommet raskt nok; for 4. juli s.å. (N.R.R. I s. 657) sendte Kongen et alvorlig purringsbrev til Mads Skeel: han måtte uten forsømmelse la saken komme for retten, Kongen ville ikke tåle at drap skjedde på slottet ustraffet, jfr. 22 aug. 1570. drog hand diit at forlige det Slagsmaal som skedde paa Bergenhuus aff Christofer Nilsson lagmand vdi Stadanger som stach Peter Adriansson som var Adrians borgemesters søn vdi Trondhiem. hauer faderen ladit sig sagtt, och giuit sagen vdi sine søners hender oc Christern Munckis slotzherre vdi Trondhiem.

30. Paa en sønedag, slo Paal sagemester en leensmand ihiel i stolensStolen] Stord, Aaland] Ådland. geld heed Johan paa Aaland sider han fangen paa slotit.

.8. Paa denne dag fich vi vdi Capitelit mester Jørens breff som oc hafde dedicerit os en orationem latinamOrationem latinam (Akk.) etc] Bokens tittel: Oratio de fraterna concordia (Wittenberg 1570). En tale om enighet mellom brødrene. impressam de fraterna concordia, breuit lyder saa

Gratiam et pacemGratiam et pacem etc] Nåde og fred fra Gud Fader ved Jesus Kristus, vår Herre. // Fremstående menn, herrer og kolleger, som jeg alltid vil hylle med all ærbødighet. Jeg har ikke villet skjule for dere at jeg med Guds velvilje ved pinsetider vendte velberget (Kristus være takket) tilbake til København fra Tyskland, hvor jeg i noen tid har studert og måttet oppholde meg for å utføre også andre ærender. Derfor sender jeg med den ærlige mann Hans Hanssønn til Ask (da jeg ikke så hurtig selv kan frembære den) en kort tale som jeg utgav før min avreise fra Wittenberg og som er tilegnet dere, meget lærde og edle menn. Jeg ber dere ydmykt og broderlig om at dere må ta imot den med det samme sinn som den er skrevet og fullført med. Dernest fordi jeg for fire år siden, da jeg måtte vende tilbake til mine tidligere studier, først forhandlet med den vellærde mann, vår herr superintendent, og en del andre angående min del av (kapitlets) fellesgods, som jeg skulle få til fremme av mine studier. Med hensyn til dette fikk jeg ikke noe sikkert svar, især fordi ikke alle kannikene var til stede på den tid. Senere, da jeg hadde vært noen tid i København, tenkte jeg å oppnå det samme ved hjelp av brev og skrev én gang om dette til det ærverdige kapitel og bad om et bestemt og endelig svar. Men selv om det da ikke ble verdiget meg noe svar, sendte det meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru, og på samme måte like meget det følgende år med Kristian fra Aalborg, men i de to år, da jeg derefter var i Wittenberg, [sendte det] ikke mer enn 10 [daler]. Gcde menn, jeg vet ikke om jeg skal betrakte denne pengesum som min del av fellesgodset eller som en ekstraordinær gave. Jeg ønsker derfor på kjærlig og broderlig vis i brev fra dere å få fullstendig klarhet om dette. Dersom jeg ikke får svar med det første, vil jeg betrakte deres taushet som et avslag, og jeg ber dere kjærlig om at dere ikke vil ta det ille opp hvis jeg forelegger min sak for Hans Kongelige Majestet. Jeg håper (Kristus vår takke.) at Kongen vil være meg nådig, da han med enestående barmhjertighet har skjenket meg ikke bare en stilling ved deres katedralkirke, men også frihet fra innkrevninger, og jeg håper med Guds hjelp at han på ingen måte vil berøve (priuatorum må være feillesning for priuatumm) meg for min del av fellesgodset. Dette skriver jeg til dere, kjære herrer og brødre i Kristus, med det samme, for at jeg helt ut skal vise meg å strebe efter det som synes å nære, støtte, bekrefte og bevare den broderlige endrektighet (slik det sømmer seg en Kristi tjener). Lev vel i Kristus Jesus, vår eneste gjenløser. København i 1570, den 29. i mai måned. Deres Jørgen Eriksen. // Til de ærverdige menn med utmerket fromhet, lærdom og de skjønneste dyder, kannikene ved det ærverdige kapitel i Bergen i Norge, sine allerkjæreste årvåkne herrer og kolleger som jeg alltid vil hylle med den største troskap og ærbødighet. à deo patre per Jesum Christum dominum nostrum. Clarissimi virj domini oc Collegæ omni reuerentia mihi semper colendi. Non duxi celaturum v. p. me dei benevolentia circa festum pentecostes incolumem (Christo gratiam) Hafniam ex Germania rediisse vbi aliquantisper studueram et aliorum negociorum expediendorum gratia mihi comMester Jørens breff 1570 Supra 1567 22 Martij. morandum fuit. Quapropter cum honesto viro Johanne Johannis in AschHans Hanssønn var opphavelig slottsskriver på Bergenhus. I 1567 tjenstgjorde han som skipshøvedsmann på toget til Oslo (N.L.R. V s. 125). 9. juli 1568 ble han forlenet med Ask gård (på Askøy) (N.R.R. I s. 599). H.H. var rådmann 1583–90 og gift med datter av Anna paa Berget. (cum per meipsum tam cito fieri non liceat) breuem quandam orationem quam ante abitum meum Viteberga in lucem edidi vobisque viri doctissimi et humanissimi dedicatam mitto: Orans obnixe et fraterne, vt eandem eo animo quo scripta et perfecta est, accipere velitis. Deinde quia ante quadriennium, cum ad pristina mea studia mihi esset redeundum, contuli prius cum clariss: viro D. Superintendente nostro et nonnullis aliis de parte mea ex bonis communibus in studiis meis propagandis etiam consequenda, ad quod nihil certi mihi responsum fuit eam præcipue ob causam quod omnes Canonici eo tempore non adfuerunt, Postea cum aliquamdiu Hafniæ fuissem idem literis impetrare cogitauj, de qua re venerabili capitulo semel scripsi, ac certum ac finale responsum petij. Verum etsi nullo responso eo tempore me dignatum fuit tamen cum pia et honesta femina domini Episcopi nostri coniuge 10 thalerossendte meg dog 10 daler] med fru Skjelderup, og med skipshøvedsmann Christian Aalborg 30. septbr. 1567. mihi misit. Similiter sequenti anno cum Christierno Olburgensi totidem Sed toto illo biennio quo postea Vitebergæ eram, non nisi 10: Hanc pecuniam humanissimi viri vtrum partem meam bonorum communium, vel extraordinariam largitionem nominem, haud scio. Cupio igitur amanter et fraterne semel hac de re Categorice literis v. p. certior fieri. Si nihil responsi in primis mihi datum fuerit silentium vestrum pro negatione accipio, vosque amanter oro, vt si causam meam regiæ Majestatj serenissimæ postea exposuero,kongen skjenket meg også frihet for innkrevninger] Jørgen Erikssønn ble flere ganger fritatt for skatt i studietiden i utlandet (N.R.R. I s. 516, 582, og 662). J.E. innehadde ikke stilling ved Domkirken, det er trolig prebenden som menes her. (N.R.R. I s. 378 og 428.) ne ægre feratis Spero (Christo gratiam) me regem clementissimum fore, quod non solum beneficium in Cathedrali vestra Ecclesia singulari clementia, sed etiam ab exactionibus immunitatem mihi clementer concessit, quem dei beneficio nullo modo spero mea bonorum communium parte me priuatorum. Hac obiter vobis dominj ac fratres in Christo dilectj scribo, vt omnino ea, quæ fraternam concordiam (vt ministrum Christi decet) alere, fouere et confirmare ac conseruare videantur, quærere videar. In Christo Jesu vnico redemtore nostro Valete Hafniæ 1570 29 Mensis Maij.

v. p. Georgius Erichius.

Reuerendis viris pietate, sapientia et virtutibus ornatissimis dominis Canonicis venerabilis Capituli Bergensis in Noruegia vigilantissimis dominis ac collegis suis dilectissimis summa fide et reuerentia semper colendis.

Augustus 1570 Induciæ terræmotus

Dies

.3. Henning skreddere en borgere i Bergen, fød i Seland oc hafde verit en rig mand oc vdi achtvdi acht] i aktelse, en aktet mann. oc spitalforstandere, kom i trette med Anna paa bergitSaken mellom Henning skreddere og Anna paa bergit, jfr. 19. aug. 1568. oc hauer skyldit henne for ketteri oc troldom, denne trette hauer varit i mange aar, oc haue de dømt honnom fra halsen oc han rømde til Danmarch for nogle aar oc fich forskrifftforskrifft] her: skriftlig pålegg. fra kongen til Erich Rosenkrans at hans sag skulde forhøris paa ny igen, der han skulde møde vdi rette forstach hand sig oc drog til Danmarch, oc der raadet her vdi Byenoc der raadet her vdi Byen var sende Nils Laurensson osv.] jfr. 25. mars 1570. var sende Nils Laurensson raadmand, Nils Biornsson, Per Jonsson til kongen, sende Hening nogle borgere til dem lod dem adspøre om de ville gaa vdi rette med honnom, det same giorde han oc med Hans skriuer paa Ask som hauer Anna paa Bergens dotter, och drog saa strax til kongen oc fich breff til Matz Scheil om sin sag, HansHans (Hanssønn) skriuer paa Ask, se ovenfor Anna paa Bergens] ɔ: Bergets drog oc til kongen oc fich breff til Matz, borgemester i Københafn Marcus HesMarcus Hes(s) (1526–90) var en av Københavns driftigste kjøpmenn; han drev mange forskjellige virksomheter, bl.a. hadde han fra 1566 kgl. privilegium å drive handel på Island. lod føre Hening til Helsingør oc antuorde honnom Hans skriffuere i hender han tog honnom med sig hid op, oc antuordet honnom byfogden i hender til hand kom i rette, bleff da den dom samtøcht som før var giort om hannom, oc han sett paa slottit, der sider han, hustruen er kommen til byes at ville bede om hans liff,

.7. Kom Christiern Munch slotzherre i Nidaros til Bergen oc laag thil Borgemesters vdi herberrig.laag thil Borgemesters vdi herberrig] borgermester Anders Christiernssønn Skriver.

8. Var Dynnes som var foged i Senien vdi rette med Nils batzNils Batz] Nils Basse, jfr. 5. april 1570. oc var sagen opskut til neste raadstue,

9. Var ieg Absalon Christern Munkis gest,

10. Paa Sancte Lauris dagSancte Lauris dag] Larsok, 10. august. skedde Terræmotus det er jordskelff, fornam her Peder til Fane sogneprest det her vdi Byen oc hansterræmotus. hustrw, oc garperne ved bryggen en part, oc skredderenskredderen paa slottit] i lønningslisten 1567 er oppført en Peiter skredder på Bergenhus. (N.L.R. V s. 47.) med sine suene paa slottit, som sad i karnappitkarnappit] jfr. 2. septbr. 1563. paa det ny torn, desligest Johan Tomesson i Haus geld offuen for vatnedt,

Same dag modt aftenen døde her Nils Henriksson kannich oc sogneprest paa Waas.

12. Slo en Borgere ved naffn Hans Olsson (fød i Ryfylke som de kalle Suine Hans di han pleyde at føre mange Suin til Byes) eenMandslegt. Norfar ihiel paa sit skib, som hed en mand om 60 aar for ingen retferdig orsage, tretten kom aff, at Hansis quinne hafde leent forne Norfar espingenesping (gno. espingr)] (skips)båt. til garpebryggen, der fore vilde han slaa quinnen med en tamp, da bad Norfaren Hans vilde giue sig til freds, oc icke lade saa ille, der var ingen skade skeedt, Hans bannede Norfaren, han bad Hans haue det sielff, saa stach han honnom i brystit med ein skosk dager,en skosk dagger (t)] en skotsk dolk. oc siden manden var død, stach hand hannom tu styng, oc det er den tridie som forne Hans haffuer ihielslagit oc er der til med ein horkarl, oc hauer it ont rygte, han skickede sig ei heller tilbørlig i det taag for Agershuusdet taag for Agershuus] Unnsetningsekspedisjonen 1567. han opbar penninge af bønderne oc louede dem folch, men der kom ey mange.

14. Støtte Anders skriuers BorgemestersAnders Christiernssønn Skriver ble borgermester i 1568 iacht i KelstrømenKelstrømmen] Kilstrømmen i Austrheim, noen mil nord for Bergen. saa at iachten er forderffuit, hafuer han bekent for mig att han hauer ingen god lycke hafft siden han kom i den befallingbefalling] embetsstilling. han hauer,

12. Vart Dynnes Person fød i CalenborgCalenborg] Kallundborg. som var foged vdi Senien dømd i kongens Miskund for den v.troskab som hand skulde beuist kongen med hans regenskab, at han paa en aars tidt skulde haffue iiijciiijc] 400. daler forkortit i sagefaldt, opsagde oldermanden, købmandsskriuerekøbmandskriuere] «Kontorets» sekretær. Henrik bødekerHenrik bødeker] Hendrich Bødtker eiet den søre side av Englegården på Bryggen (N.L.R. IV s. 4). Yrkesnavnet er her blitt familienavn. deris borgen och førde honnom saa fangen til slottit. Huad hans brøde er ved ieg icke, Men det ved ieg att fogder nordenfields i Bergens oc Trondhiems stigt haffue sat dem høgt op, oc holdit seg lige som herremend oc kled seg i flogelflogel] fløyel. dammask, oc brugit stort moed, oc v.rett, plagget oc skatted almuen, trengt dem fra godz oc penning, oc den fattige almue haffuer robit til gud i himelen, oc er bønhørt, ieg vilde, at det motte rame paa dem det haffue mest forskyldtt,Om fogders ubarmhjertige opptreden mot bønder og fattigfolk N.M. II s. 35. Det er begynt ved Vardhus kand ske, det recker wel til Baghuus,Vardhus, Baghus] Vardøhus, Båhus. gud frie de fromme.

17. Giorde Christiern Munch slotzherre til Nidarroes gestebud bød der til aff adelen prester, raadit, oc de achteien, der var och ieg.

20. Vart doctor Jens, Axil Fredag lagmand, Absalon Person, her Anders i Quinhærid,her Anders i Quinhærid] Andreas Pederssønn Hammer, sogneprest i Kvinnherad. Nils biornsonNils biornson var byfoged og er flere ganger omtalt i Db. vdsende aff her Joen Persson ScholemesterJoen Person Scholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t i Bergen at gaa hans ærende oc bud til Hans LaurrenssonHans Laurensson] Hans Lauritssønn, foged på Sunnmøre, gift med Magdalena Tørrisdatter. oc hustrw Magdalena, at tale dem til oc beile til een pige ved naffn Barbara TrondsdotterBarbara Trondsdatter (1550–1632) var gift tre ganger: 1) (1571) med skolemester (rector) Jon Pederssønn Jam(p)t. 2) (1575) med byskriver i Bergen, senere lagmann i Stavanger Morten Nielssønn, som døde 1601. 3) (1601) med biskop i Stavanger Jørgen Erikssønn. B.T. var i huset hos sin formynder foged Hans Lauritssønn som må ha vært nær slektning, og meningen med opplysningen om hennes slektskap med Bratt-ætten er kanskje at hun var Tord Bratts hustrus søster-datter (jfr. N.s.T. II s. 116 og 118). fød i gudbrandsdale oc sigis vere Tord BrattisTord (Østenssønn) Bratt var Erik Rosenkrantz foged i Sogn. søsterdotter, at han beger henne med heder oc ære, fich han da deris oc pigens minnepigens minne] samtykke. oc ja, oc de trolouede huer annen,Trolovelse] Bryllupet stod 2. septbr. 1571. oc han gaff pigen en gulkede, en sølfsked en ring oc annit.

Same søndag stod Anne Gregorii dottersAnne Gregorii dotter] var søster av Torleif Gregoriussønn, jfr. 20. mars 1563. brøllup med Hans HanssonHans Hansson] var sønn av Hans Simonssønn, den siste katolske og første lutherske prest i Salten. salig her Hans Simensons søn Cannich i Trondhiem oc Jon SimensonsJon Simenson] var lagmann i Agder (1546–75), han var født på Helgeland og i sin ungdom kordegn i Nidaros domkirke. «Han var en lærd mann og dertil vis og forstandig for alle andre lagmenn her i riket og en meget from og gudfryktig mann og flittig i sin bestilling» sier Peder Claussønn Friis om ham. J.S. var også meget kyndig i gammelnorsk; han veiledet P.C.F. i det gamle språk. J.S. døde 1575. (G. Storm: P.C Friis skr. s. 352) (B.h.f. skr. nr. 67 s. 38.) brodersson lagmand i Manddal, er hun her Torlefs søster, som er predigere til Domkircken i Bergen.

Same dag var Christern Munck de Tyskis gest ved bryggen,

21. Fanst en død Norfar i Tønis Damsons gaard.Tønis Damssons gård] lå på Stranden.

22. Var endelig fordragenfordragen] forlikt. det mandslechtVar endelig fordragen det mandslecht] Jfr. 24. aug. 1569 og 21. juli 1570. som skede aff Christofer Nilsson lagmand i Stauanger, som slo Peter Adriansson, huilken meere døde aff badskers hender en aff hans gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker indfordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind] jfr. 29. aug. 1569. huor aff han tog sin død, som ieg skinbarligen saag, att drycken var saa sterch at han brød hans hierte i sønder och hand døde saa sterkeligen at skarnit som skulde gaa bag vd, gich vd ad hans mundt, han var icke stungen i tarmene, icke i liuit men skraat i houit hoes ørit, di kunde icke skarnit gaa vd ad munden, sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach saa at han ey melte meere, Men Christofer motte betale drycken, di han skal gifue arfuingerne paa visse terminer 800. daler, aff de 400 skal byggis it almesse huus vdi Bergen,it almesse huus vdi Bergen] de 400 daler ble opphavet til «Søefarendes Fattighus» (jfr. 11. juni 1571). De 400 daler til fattighuset i Trondheim tok borgermester Adrian Falkner til seg på sønnebarns vegne; senere fikk et par milde stiftelser i Trondheim 200 daler. I 1582 og senere finner en flere prosesser mellom borgermesteren og hans sønnebarn som krevet utbetalt 800 daler. (Bang s. 310.) 25. oktober 1571 utstedte Kongen «Fredebrev «(N.R.R. I s. 698) for lagmann Christoffer Nielssøn Grøn, fordi han nu hadde stilt den dreptes slekt og venner til freds. Men han overholdt ikke den forpliktelse han hadde gitt om å vise seg i Bergen bare i to bestemte terminer. Det kom flere ganger klagemål over at han utsatte seg for å treffe den dreptes brødre fordi han oppholdt seg i byen til forbudte tider (jfr. N.H.D. 111 s. 33). aff det annet 400 it vdi Trondhiem. han skal icke heller komme hid om aarit vden paa tho terminer, om S: Mortens tidS: Mortens tid] omkring 11. november. oc i faste naar salige Peters brødre ere her icke.

23. Foer Christern Munch til Trondhiem.

24. Var Johannes Christierni,Johannes Christierni] var sønn av rådmann Christiern Søffrenssønn Skriver. 1562 drog han til København for å gå på skole og ble borte i 5 år. Også senere sendte kannikene ham pengeunderstøttelse i studietiden. I januar 1573 ble han skolemester (rector) og kapellan til Domkirken, og samme år fulgte han mag. Absalon på en reise til København. 1575 ble han kalt til å bli hans ettermann som lector theologiæ ved Katedralskolen (N.R.R. II s. 155), en stilling han hadde til 1603 da han tok avskjed og ble (nominell) sogneprest til Eid, Nordfjord. J.C, som døde omkr. 1610, var gift to ganger: 1) med Elisabeth Pedersdtr. (døde 1593) datter av sogneprest til Fana Peder Simonssønn Krag. 2) med Birgitte Nielsdtr., enke etter Jon Benkestok. J.C. har etterlatt seg en liten dagbok som på en måte fortsetter mag. Absalons arbeid (B.h.f. skr. nr. 41 s. 103 og nr. 67 s. 18). Det er verd å nevne at J.C. protesterte mot forfølgelsen og henrettelsen av Anna Pedersdotter; han fikk av den grunn store ubehagelig heter fra myndighetenes side. Christen skriuers søn hos Cannickerne oc bød oss god nat, och wil til studium igen, gaff vi honnom alle samptligen v. daler til tærepenning.

V. daler til Student Johannes.

.26. Bleue først en borgere som bodde i GunildegaardGunildegaard] Gunnhildsgård ved Hollenderstredet, den kaltes også Affelins (eller Aspelins) gård. (N.M. I s. 380–B.h.f. skr. nr. 67 s. 40.) der nest een Norfar styremand de hafde til hobe druckit den ganske dag, oc døde til samen i een gaard oc paa en tid, sigis de haffue sagtt, vi skulle saa dricke i dagh at det skall spøris i Morgen,

28. Døde ein garpedreng i Dramshuus,Dramshuus] Dramshusen, gård på Bryggen K. orsagen til hans død er denne, to tiente ein mand den eene gich oc lagde sig at soue i ein korgh der den anden kom hiem saa han honnom ligge nøgen, tog han ein traa oc knytte den nogle gonge om kring hans pintelpintel] kjønnsdel. saa den anden achtede det ey, der han vagnede op oc vilde lade sit vand, var hans leem saa tyck oc truden, oc han kunde icke vdj nogle dage lade sit vand oc det gich wd ad hans mund men paa denne dag stod han op aff sengen oc gick for døren at lade sit vand, da lod han det med stoer pine oc robte, kom da broderen løbendis til honnom, da sagde han til broderen dett vorder nu gott, di ieg kan nu lade mit vand, der han kom i sengen igen da følde han ont oc sagde, til broderen, gud vil ieg dig befallebefalle] anbefale (seg til Gud). min broder det er giort med mig, oc strax døde handt,

.29. Var ieg Absalon her Tomes pastor til Korskirke, her Herman Mynter pastor til S: Morten vdsende aff velbyrdig Matz Scheil slotzherre til Dramshus ved Bryggen som karlen døde at alle hosbønder i gaarden med alle deris tienere skulde komme i skytstuuenskytstuuen] skjøtstuen, som la sammen med ildhuset øverst i gårdene på Bryggen, var det felles samlingsrom for en bryggegårds beboere. Der oppholdt de seg fra Mortensdag til fasten, det var det eneste rom i bryggegårdene som kunne oppvarmes. Ordet gjengir det gno. skytningsstofa. oc der ordentlich gaa til oc legge deris hender paa ligitoc der gaa til oc legge deris hender paa ligit] det vil si å foreta såkalt «båreprøve» (eller «bårerett»), som i tidligere tiders rettspraksis ble nyttet som middel til å finne drapsmannen. De mistenkte ble etter tur ført hen til liket som de måtte legge sin hånd på. Dersom likets sår begynte å blø, eller legemet beveget seg, tok man det som bevis på at vedkommende var den skyldige. om Gud vilde gifue tegen, huo den gerning hafde giort, men der saags inted tegen, de sagde en garpedreng vere bortløben, de garpe dyl under demde garpe dyl under dem] (dyl pres. av dylja, skjule) ifølge kgl. skr. 19. mars 1562 (N.M. I s. 468 og 489) hadde Kongen brakt i erfaring at der i Bergen ble begått mange mord og drap uten at det lyktes å finne gjerningsmannen. Tyskerne på Bryggen pleiet nemlig å skjule voldsmenn av deres nasjonalitet og under skinn av sine privilegier besørget de dem sendt til utlandet. Kongen forbød derfor alle og enhver under lovens straff å gjøre seg skyldige i slike forbrytelser eller bidra til å skjule gjerningsmannen, men bød folk heller å gjøre sitt til at den skyldige kunne få sin velfortjente straff. sagefal oc mandslegt oc lade dem bøde i Tyskland mod de dødis arfuinger oc til den by han er aff.

Same dag var ieg Absalon Persson, M. Hans bardsker,M. Hans bardsker] trolig Hans Rønnepou (N.L.R. IV s. 19] B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 238). Daniel Olson, Mons bugge,Mons Bugge var foged i Nordhordland. (N.L.R. V s. 47 og 127.) Jørgen skriuer,Jørgen skriuer var foged i Nordfjord, jfr. 20. febr. 1569. Peter kannegyderPeter kannegyder var Dionys Pederssønns svoger. Myndighetene hadde ikke vist særlig hastverk med å fremme Dionys Pederssønns sak. I skr. 27. septbr. 1570 (N.R.R. I s. 667) ble Mads Skeel pålagt å la retten gå sin gang. D.P. skulle stå til ansvar for utroskap og tyveri. Kongen var nu blitt mistenksom; for samme dag fikk lagmannen i Steig, Jens Pederssønn, befaling om å undersøke om fogdene i hans lagdømme «rett og trolig» forestod sin stilling. (N.R.R. I s. 668.) hos Matz Scheil begerendis aff honnom at Dynnes Persson maa nyde det fengsel han hauer paa springeborg,springeborg også kalt Dansehuset, var et lite stenhus som lå på plassen mellom Skriverstuen (som var bygget på en del av den nuv. Kapteinvaktmesterboligs tomt) og Rosenkrantztårnet. Huset stod tett opp til tårnet og hadde forbindelse med dette ved en dør. Springeborg synes å være nyttet bl.a. til arrest for høyerestående personer. da suarede Matz Scheil oss vel, oc beiaede det der som vi ville gaa vdi Borgen for hannom, Der til suarede Mester Peter kannegydere oc sagde, oc vilkorede sigvilkorede sig] forpliktet seg. at ville henge fore Dynnæs, der som Dynæs flyer, oc vi andre forne louede borgen for ijmijm] 2000. daler, der som hand rømer. Paa denne dag var Hans OlsenHans Olsen] «Svine-Hans» jfr. 12. aug. 1570. dømd paa Bergens raadstuue fra sin hals for det manddrab hand giorde.

September 1570 Induciæ. Skatt

Skatt Dies

.2. Kom en karl med kongens breff om skattkongens breff om skatt] ifølge kgl. skr. 20. juli 1570 (N.R.R. I s. 659 f.) ble det krevet «alminnelig skatt og landehjelp», som skulle være innbetalt innen førstkommende Mikkelsdag. Grunnen var at den svenske konge hadde brutt fredsavtalen som var sluttet i Roskilde (K. s. 140), og krigen måtte fortsette. Geistlige fikk ikke skattekrav denne gang. huer bonde j daler, iordeigendis to daler,

.3. Stod her Hansis HaluordsonsHans Haluordson] var sogneprest til Manger og mag. Absalons fetter. H.H. hadde vært gift tidligere, jfr. 19. mars 1566. brøllup paa Manger, Der var Bispen, hans hustrw, Min hustrw, Sigrid Laurens skriuer,Sigrid Laurens skriuer] slottsskriver Laurits Hanssønns hustru. Min dotter Cecilia, Susanna, her Jon Scholemester Gaff her Hans sin hustrw iHer Hansis brøllup til Manger morgen oc benkegoffue, gaff han henne i same gofue .Lx. lod sølff,

7. Døde Hans van Øsel skreddere hasteligen

8 Berettede ieg en vng karl paa slottit en tiuff, hues øre var affskorit, oc var brend paa kindbeinit oc vilde verit bødel, hafde han stollitt vdi Birkelands sogenBirkelands sogn hørte den tid til Fana prestegjeld. oc i Fane sogen var hand fød i Gudbrandsdall.

.9. Var han hengd paa tiufueholmen. han kunde inted tale, han var half død, før han kom til galgen,

Same dag døde Hellebestis førstefødde barn er hun Tønnis ClauesonsTønnis Clauesen var rådmann. dotter hennis mand heder Giertt,

11. Hans Olsson som kallis Suine Hans vart affhuggen ved slottid oc der begrauen,

Hans Olsson halshuggen

Same dag to børn begrafue i Domkirken

12. Drog Mats Scheil til Vdsteins kløster at indtage dett,at indtage dett] overta. di Jøren Daa er aff med dett,Jørgen Daa er aff med dett] det synes som J.D. fikk beholde Utstein til 1585. (N.R.R. II s. 638.) sigis han vere i kongens w.gunst, di han vil ey lade sig bruge.

Paa denne dag var forsamlit offuen for Kappen oc Holmedal ved bryggen Absalon Pederson som hauer Blasij præNota bene Om den grund vdi Kappen ved bryggen bendeBlasij præbende] jfr. 20. desbr. 1560. Kappens grunn tilhørte denne prebende. til huilken ligger Cappens den heele grund fra vippenvippen] vippebommen på bryggen som tilhørte gården Kappen. op til Muren til adelgadenadelgaden] «hovedgaten»: Øvregaten. paa den eene side, oc paa den annen salige Trond Benkestochs sønner JoenJon Trondssønn Benkestock til Melø og Jordanger (død ca. 1598). oc TordTord Trondssenn Benkestok var lagmann på Steig 1583–87 (død 1597). (N.S.T. 111 s. 300.) paa den annen side, om een gresbenchgresbench] hagene på Bryggen opp mot Øvregaten var felles for den gård de hørte til og bestod av «Kålhage» og «Gressbenk»; det siste var et markstykke hvor beboerne av gården om sommeren kunne more seg i det grønne. som de i Holmedal hafde brugit oc haue dog ingen annen paa denne tid, wore der vdskickede aff bergens raadhuus desse effterne den .7. septembris at de skulle møde paa forne dag oc døme mellom Mester Absalon oc hans vederparter,vederpart] motpart. Først erlig velbørdig Mats Scheil slotzherre, Anders Christernsson borgemester Lauris Vog, Oluff Andersson, Jøren skott raadmendt Peder Jonson klerch, Morten blanke,Peder Jonssønn Klerk og Morten blanke var kjøpmenn; sistnevnte er også omtalt som skipper. (N.L.R. 111 s. 176.) Nils skriuereNils skriuere] Nils Skriver på Bergenhus(?), jfr. 3. juli 1565. Item Anders i KrogenAnders i Krogen] Anders Nielssønn Tornekrans (Skriver) til Kroken. paa de benkestokers vegne her Peder til FaneJohan van Halteren forstander offuer Capitels godz huilked aager halffparten i Holmedal som breff der paa formelder, Wore der oc forsamlede alle hosbonder aff Kappen, Bartel Valters, Johan Høbing, DirichGert Honfelt van Olst, Dirick breede paa søstuuen,søstuen] den nederste del av gården mot Vågen. med deris tuenne grunnebreff som baade Capitel oc M. Geble biskop hafde dem giuit oc saa med Erich Rosenkrantzis siden grunderne wore ophøgede,grunderne wore opphøgede] grunneiendommene var blitt hevet i takst eller verdi, eller hevet ved på fylling(?) (jfr. N.M. I s. 450 og 482). Vore der och alle hosbonder aff den syndre side i Holmedal, Hans Nolte,Hans Nolte var kjøpmann. (N.L.R. V s. 54.) Henning paa søstuuen Engelbrigt Meier,Engelbrigt Meier] N.L.R. IV s. 5. Johan Døvel, Albert Rempelman, men de vilde icke frambære deris grunnebreff, mettemette] målte. da de forne gode mend grunden med ein snoer i fra den steinkeller som staar vnder skytstuuen oc igennom eldhusit oc saa op at gaarden op til Muren til øfrestredit, Dømde da de Sancte blasij præbende oc mig Absalon til fornefnde grasbeng oc grund, intil de to hagtorne dog saa at de to tre høre Holmedal till, Oc alt annit paa hin sødre siden grund oc tre mig till, Men effterdi at de Kappers eldhuse paa det eene hørne er bygt nogit fornær indtil oc paa Holmedals grund, loffuedeOm Kappen de Kapper att ville fløtte tilbage naar de nu med dett første bygge dem it nyt eldhus, Oc effterdi salige Tronds arffuinger Joen oc Tord lode dem liude ligeruis som dem skulde skeet w.rætt oc vilde med tiden hafue den sag for kongen, tilsagde oc bød Matz Scheil slotsherre dennom at de skulde steffne honnom for kongen, der vilde handt suare for alle de andre gode mend som hafde werit med oc dømt denne doem oc der med skildis de adtt, och forne Matz Scheil drog strax til Ryfylkit och Jaderen att vdtinge skatt effter kong. Maiestatis befallingsbreff som var skreuit paa Nykøbing i Falster den 20 Julij 1570.

13 Var ieg Absalon Pedersson ved bryggen oc hafde tilbedit hederlige och wise her Per Simensson til Fane, her Jon Person Scholemester her Jens Christiernson til Fylkesbygdenher Jens Christiernson til Fylkesbygden] Jens Christianssønn var sogneprest til Hafslo fra omkr. 1565. sogneprest att gaa med mig til forne hosbonder i Kappen Bartel Valters JohanOm Kappen Høbing, Dirik brede, Johan Hellemand, Gert Honfelt, hørendis paa oc gifuendis mig beskreffuit oc beseglit at ieg gick til huer hosbonde i Kappen oc gaff dem befalling at de skulde instuæ, oc indplanckeinstuæ oc indplancke] avgrense og inngjerde. den gresbeng oc grund offuer for Kappens eldhus ligeruis som den var dennom tildømt aff forne gode mend, hues de det ey giorde oc der komme siden nogen v.lempe skade,

13. trette effter, da skulle forne købmend oc deris efterkommere staa mig och mine effterkomere til rette der faare, effterdi at de mod den dom oc deris grundebreff lode siden nogen trenge sig ind paa dennom til att forkorte dennom grunde huilked forne gode mend gafue mig beseglit

Same dag som vi ginge der fra bad her Jens Christernsson forHer Jens Christernsson til Fylkesbygd vdi Sognnefnde mig oc her Jon scholemester at vi vilde legge oss vdi at forlige een sag som var mellom honnom oc een quinne ved naffn Dorede fød vdi Ribe som der hafde verit echtegifuen med en mand hed Nils skredere som siden iij aar siden døde her vdi pestelentze,Nils skredere døde 21. oktbr. 1566. oc var han Andersis broder som her var byfod,Anders Skredder som var byfoged, døde 20. febr. 1565, han var gift med Maritte. oc gifft med hustru Synniuis datter, siger Dorede at forne Nils løb fra henne i nogle aar, oc hun første gong hentede hannom tilbage igen fra Københaffn, siden løb han annen gong bort och fant honnom saa her i Norrige paa . . . . . ., i midler tid kom forne her Jens der han en da var en scholedegen i Ribe vdi filterkomme vdi filter] komme i vanskeligheter. med henne, oc louede henne echteskab som hun siger, oc aflede to børn med honnom, Der hun kom hid op for søge effter her Jens fant hun som forskreffuit staar Nils skreddere sin mand, kom saa Nils hid til byen oc bekom de breue som her Jens hafde skreuit henne til och var der ofuer fortørnit oc vilde sla her Jens ihiel, der motte han gøre en handel med Nils skreddere oc giue honnom x. daler som her Jens siger, Nu er forne Dorede i gaar kommen thil bispen oc klager paa her Jens att han hauer lockit henne i fremmede land, oc at han i sogn i fiord giorde en contracht med henne lofuet henne kiortels klede, oc hun fich inted, vore de i gaar for bispen han bad dem komme igen huer med sine venner, Men her Jens bad os komme op til Scholemester der forligte ieg Absalon her Joen, dennom saa som her effterfølger der paa hørde Folmer pibersFolmer piber] musikant. Om hans kvinne se 19. septbr. 1570. quinne som følgede Dorede først at her Jens skal betale oc gifue i forligelse forne Dorede thie daler til to terminer den første nw, den annen til sommeren mod S: Olufs tiidS: Oluffs tiid] Olsok. oc nu strax en aln engelst til en trøie, oc thil vinteren en tønne sognemalt, Barned som nw er .x. aar gammilt skal her Jens tage til sig oc handle sig mod det som een fader, vil han icke, da skal moderen tage drengen igen oc giøre med hannom huad hun will, skal her oc giøris breff paa til huer dennom

15. Kom to skibe ind, sige de at de gøserde gøser] les gueux, politisk parti i Nederland som virket for å frigjøre landet fra Spania. hafue tagit nie aff di søderseeskesøderseeske] ira. egnen omkring Zuidersee. skibe som droge her fraa Bergen,

17. Paa denne dag stod iiij brøllup først erlig oc velbørdig Oluff TeistisOluff Teisti] Oluf Teiste til Bjelland (Kvinherad), (N.L.R. V s. 43) sønn av Jon Olufssønn Teiste (død omkr. 1555) og Anna Hansdtr. Kruchow (død 1602). O.T. ble gift med Maren (Margrethe) Christoffersdtr. (Rustung.) med jomfru Marine salig Christofer Trondzens dotter, i saltøen,saltøen] Saltøen, gård på Stranden. der nest her Hans Henriksons,her Hans Henrickson] ukjent prest til Skjøtningbcrg på Nordkyn. til Skytningsberg i Jøren skottisJøren skotte] var rådmann. huus, det tridie Giertruds bispens pige i her Eskis gaardher Eskis gaard] Eske Billes gård i Hollenderstredet, jfr. 19. april 1566. (N.M. II s. 277 og B.h.f. skr. nr. 67 s. 75.) ved Korskircke, er hun søster til den quinne som her Jøren i Etne haffuer fich hun en skreddere det fierde en hollansk pige søster til Karsten krumfodzKarsten krumffod] trolig den samme som i «Norske So» (N.M. II s. 36) kalles Karsten Klumpfus, og som der blir karakterisert som ågerkarl. hustrw,

I denne Maanid vart min fadder Giertt BolsuinGiertt Bolsuin] Gerhard Bolschwing; mag. Absalon hadde vært fadder sammen med ham i barnedåp. vdkoren til oldermand

Oldermand

18. Forne her Hans Henrickson prest til Skytningberg gaff sin hustrue Magdalena lxx lod sølff wdi Morgen och benkegaffuer oc lagde han helningis lag med henne i fingen penning oc v.fingenfingen penning oc v. fingen] A.P. bruker også formene fanged og faat. (R. Iversen: Bokmål og talemål i Norge II s. 56 og 58.)

19. Bortløb Folmer pibers quinne fra sin mand med een vng skreddere suend, hafde hun forsamlit sig skøne guld, daler och penninge, oc stadzlige kleder aff dobbeltt sain,sain] sajen, fint ullent tøy. och Makey,Makey] makej, en slags ulltøy. førdeFolmers quinne. Nils HelgessonNils Helgesson] Niels Helliesen, Færisk er oppført i Bergens Borgerbok under 1559. (N.L.R. V s. 86.) den feriske skiber henne bortt, byfogdenbyfogden] Laurits Jonssønn. skickede folch effter henne oc kunde ei naa henne indtil Krabbe kircke,Krabbe kircke] ifølge opplysninger fra sogneprest Kristian Nissen fins stedet Krabbe kirke avmerket mellom de mindre øyer nord for Hufteren (Austevolls herred) på biskop Anders Foss’ kart (fra ca. 1590) (B.h.f. skr. nr. 63 s. 95 og 107). Stedet kalles også Sandtorv kirke (Jordebog over geistlig gods 1585 i Bergens Statsarkiv – «Bergens Tidende» 5/6-1968).

21. Om natten heller afften hos Claues bombesinClaues bombesin] Klaus Bombesiin i Bergens Borgerbok 1559, Clauss Bomersie i N.L.R. IV s. 13 betalte to ganger bøter for voldsferd. och Grete salig Nils skreddereNils skredere] der forekommer forskjellige personer med dette navn. kone oc efterleuerske drebte en garpManddrab den anden, saa at han vred halsen sønder paa honnom oc han døde der aff forfylgede byfogden hannom med vechtenvechten] vakten. baade den tyske och Norske til hans kleffue,kleffue] kleve. han slo dørren igen oc sagde sig strax ville effterfølge, heller komme. meden de bidde, samlede han sine penninge oc anden deel krøb saa gennom vinduet vd paa taged, oc vndkom,

22. Sende Nils Helgesson den feriske skiber som skal drage til Rostoch bud til Byfogden at han lader skicke folch vd til skibit oc hente Folmers quinne op til byen med horkarlen som han oc giorde.

Berettede oc regnede Matz Skriuer Barsø,Mats Barsøe er nevnt blant personalet på Bergenhus N.L.R. V s. 31, 44 og 47. slotens tienere att kongelige Mt. haffuer denne rente aff effterne leen, Vardehuus, Vestraal, Lofot, Salten, Senien, aarligen iijmiijm + iiijc + xviiij = 3419 våger fisk – vjc] 600 daler, jc] 100 lodd sølv iiijc xviiij voger fisk, vjc daler jc lod sølffiijm + ajc = 8300 våger – iijc + xj] 300 + 11 daler, ij] 2 quintin

Rente oc Skat aff Norland.


Skatten

Offuer Findmarken, Vestraal, Lofot, Senien Helligland, Andenæs, Salten, Tromsen, viijm voger fisk iijc voger iijc oc xj daler, ij quintin, wdgifft her aff xvj march vj ßg,xvj] 16 mark, 6 sk. jfr. Regnskap for Nordlandene og Finnmark skatten fra Nord-Norge 1566/67 N.L.R. V s. 139–266.

Kom Folmers quinne oc skredderen ophentede fra skibit oc ere de satt i fengsel,

Paa denne dag wart Nils bugge,Nils Bugge] trolig Nils Hanssønn Bugge fra Randers, født omkr. 1545. 1603 ble han sogneprest til Etne. (Lampe I s. 188.) Maans buggis broder som erNils bugge fogit i Nordhordelandt ordinerit til Capellan at tiene her Pederher Peder (Simonssønn Krag) til Fana.

27 Døde Biritte Christern skriuersChristern skriuer] Christian Søffrenssønn Skriver var rådmann. eldste dotter aff landfarsoet, Same dag hafde Kort Piil, Gert Peff,Gert Peff (Pewe)] Giert Peuff tok borgerskap før 1575. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 60 og 85.) Rasmus tint,Rasmus tint] Asmus Stinnt i Gullskoen(?). (N.L.R. IV s. 4 og V s. 56.) och LyckeLycke] jfr. 9. febr. 1571. Lycke thor Stege. steffnt her Harmen MynterHerman Munters preken om ed (de juramento) er en gjenklang av striden mellom Bryggekjøpmennene og de tyskere som hadde forlatt hanseatersamfunnet, slått seg ned som handlende utenfor Bryggen, og sluttet seg til det bergenske borgerskap. Slike «overløpere» som ble egenhandlere, skaffet seg eiendommer i «Kontorets» naboskap ved Øvregaten eller Hollenderstredet; enkelte etablerte seg på Strandsiden. De tyskere som fremdeles var medlemmer av «Kontoret», betraktet slike folk som menedere, for de hadde brutt de høytidelige løfter til det tyske bryggesamfunn. Her er særlig nevnt deres edelige løfte om ikke å gifte seg i Bergen; til tross for det hadde endel altså innlatt seg i ekteskap med bergenske borgerdøtre. predigere til S: Morten til Capitel for hand hafde predigit de juramento oc hafde dette thema, at huo som suer een eed oc holder den icke han er een Meenedere for gud, endog han kan fri sig for mennisken, heller och herrer kunne gøre honnom fri der fore, de vdtyde det at han skulde meent dennom i det at de hafde giort garperne een eed, oc dog giffted sig her i byen, mod den eed, man vilde forlige dem, men raadit som vore tilstede toge det vdj beraad,beraad] betenkning. der war oldermannen Karsten,oldermannnen Karsten] Carsten Carstens. købmandsskriuerekøbmandsskriuere] Werner Schellenberger. oc flere,

23. Døde Houard paa MonigdalHouard paa Monigdal] jfr. 17. juni 1565. en mand ved c. aarved c aar] omkring 100 år. han bodde 70 aar po forne iord.

28. Fød Matz Scheils sonMatz Scheils søn] jfr. 11. oktbr. 1569. Henrik aff Magdalena Brønnildes dotter som er jordemoder,

Lod her Harmen Mynter pastor thil S: Morten vege sig, da vog hand xxiiij besmer puntt.

1570 October

Dies

1 Døbt Matz Scheils søn oc kallit Henrich

15 Brøllup

17 18 20 bededager holdne i Bergen

21. Døde Axil Fredag,Axil Fredag var født 1. juli 1570. Axils søn som er lagmand

18. Denne dag om natten efter vagt var satefter vagt var sat] vakten ble satt kl. 9 om kvelden (Edv. I s. 345), om morgenen kl. 4 ble det ringt av vakt. Vakten skulle gå til det ble ringt i småkirkene; det var en omgangsvakt som bestod av 6 mann (Edv. I s. 223) (jfr. 12. oktbr. 1571). var Jacob skurerJacob Skurer i Bredersgaard.Bredersgaard] Bredsgården på Bryggen, 6. gård fra Nikolaikirkealmenning 5. fra Dreggen. (N.L.R. IV s. 3.) optagen med en borgerske heder Magga SiurdsdotterMagga Siurdsdotter var gift med Matz Valterson, se nedenfor. som böer neden for Tønnis DamssonTønnis Damsson bodde på Stranden. oc holder øltap, oc er een w.blyg hore, oc hauer offte forseet sig med honnom oc flere andre

.19. stach Matz skriuerMatz skriver på Bergenhus. Las løberLas løber] Laurits Jude(?) N.L.R. V s. 42. Jude gaardsfoged i skriuerstuuenskriuerstuuen] Skriverstuen. i brøstit med een dagertt,

Nouember

Dies

.2. Stod Mester Jørens festenøellfestenøell] festemålsgilde. med Adrian Byspens daatter

.4. Electus in CanonicumElectus in Canonicum] Jørgen Erikssønn ble valgt til kannik etter sin tilbakekomst til Bergen og avla det vanlige løfte. hos byspen louede hand .1. først at ville were alle statuter vndergiffne som høre til Capitel, 2. at forsuare alle frihed oc friheder,alle frihed og friheder] alle rettigheter som Domkapitlet var i besittelse av. 3. at samtøcke hues mand kan vddelesamtøcke hues mand kan vddele] godkjenne det som man kan utdele. blant studenter om han er ey tilstæde, oc dog samtøckis aff andre .4. at vere tilstede naar honnom tilsigis om echteskabssager heller andre.

.1. Po Denne dag som er den første nouember var een saare stoer oc høg flod, hues mage ingen i bergen mintis, di hun giordeStoer flod stoer skade vdi boerboer] sjøboder. paa strand paa miiell och malt, ved bryggen paa . . . . . oc andre varer paa nogle hundrede daler

.7. Dag i denne Maanid vore Matz ValtersonMatz Valterson seilte på Finnmark (Vardø) med sin jakt (N.L.R. IV s. 3). Han hadde borgerskap fra 1551. och Jacob Skurer iMatz Valterson oc Jacob Skuer. Bredersgaard paa Hans OldenborgsstuueHans Oldenborg var gårdeier i Bredsgården. forligte om det hoerdome som Jacob bedreff med Magga Siurdsdotter Matzis hustrw, som skedde hieme til M: Absalonsom skedde hieme til M: Absalon] forliket skjedde hjemme hos mag. Absalon. vdi Axil Fredrichsons lagmands neruerelse, her Michel Jonsons sogneprest och M: Absalons forpligtede for nefnde Jacob seg til at miste sin hals der som han nogen sinne bleffue befunden effter denne dag vdi sodan handelhandel] afføre, «historie». med hans hustrw, lofuede Jacob Matz nogit til hans hustrw, klede til en kaabe heller kiortell,

Nouember 1570 Half syndflod

Dies

.1. dag1. dag o. følg.] Den kronologiske rekkefølge er her brutt, og det følgende inneholder til dels gjentagelse av det foran nevnte. bleff for Stad Kort Pils iagt med godz och alt annit, han fich skade for vijcvijc ] 700. daler, alene,

Same dag, oc den annen oc tridie der effter var saa stor en flod at mange smaa land i Frisland forginge med folch, fæ, huus, oc allt det de aatte, een mand kom op i et høgt tre, met to sine barn it falt fra hannom som druknede it var funden leffuendis vdj en vugge Her vdi Bergen var saa høg een flod at ingen mintis saadan, een kunde icke gaa paa torgit, hun giorde stor skade paa malt, miel oc fisk,

.2. Var Mester Jøren trolouit med Adrian, bispens dotter,

4. Var M: Jøren vdkoren til Cannich

10 Kom hid tidender at Hans Laurensson foged paa Sundmør skal vere død som oc sandhed er.

12 Kom it Hamborg skib som drog aff eluendrog aff eluen] Elben. S: Michels dag var vdj stor fare, førde ont oc surt øl

14. Var Jacob skurer forligt med byfogdenVar Jacob Skurer forligt med byfogden (Laurits Jonssønn)] Jacob Skurer har møttet utrede 55 daler i bot. Dersom noen gjorde seg skyldig i hor, skulle fogden på legge vedkommende å henvende seg til sognepresten for å skrifte. Når det var skaffet skriftlig bevis for skriftemålet, skulle den skyldige betale fogden det som de «have været foreenet om enten til Rettes eller til mindes». (Paus 111 s. 345.) for det Horeri han bedreff skal giue 55 daler,

15 Kom skiber Gertskiber Gert] var huseier på Stranden. oc gaff tilkenne om den skade i Frisland.

19 Var Per JonsonsPer Jonson] Peder Jonssønn Klerk. dotter døbt. Stod same dag Nils skinners paa broensNils skinner paa broen] Stenbroen, jfr. Db. 9. mars 1572. søns brøllup ved naffn Suen, med een pige hues fader er forstandere i Sancte Karine gaff henne inted i Morgengofue heller benkegofue, men ein sølfsked gaff han henne i festengoffue, han lagde ei heller helning med henne vden de faa børn,

22. Kom Oluff Nilsson Smit borgemester oc M: Tomes Smit raadmand hiem fra Danmarch om quelden oc finge ingen skonsel paa Cisen,finge ingen skonsel paa Cisen] deputasjonen fra Bergens handlende som er omtalt foran (jfr. 25. mars 1570), fikk avslag av Kongen (skr. 31. mai 1570–N.R.R. I s. 656). Borgerskapet har så sendt nye fullmektiger (de under 22. novbr. nevnte); men også denne gang ble resultatet negativt (skr. 21. oktbr. 1570–N.R.R. I s. 669).

Sige de at vnder Engeland ere ved Alle Helgen tid bleffne .xxv. skibe aff allehonde landskab oc .iiij. som ere dragne her fra Bergen. oc it Engelst som drog her fraa, Euert CopalEuert Copal (Kopal)] kjøpmann og skipseier, jfr. 22. febr. 1563. var paa it folckit bleff reddit.

Same dag fich bispen doctor Jens it breff fra doctor Paaldoctor Paal] Sjællands biskop Poul Madsen. bispen i Københaffn liudendis


Reuerendo ac Clarissimo viroReuerendo ac Clarissimo viro] Til den ærverdige og fremstående mann med utmerket fromhet, lærdom og dyd, herr doctor Jens Skjelderup, biskop i Bergen, min meget trofaste og kjære venn og bror. // Guds nåde og fred. Ærverdige herr biskop, kjæreste venn og bror! Jeg fikk for få dager siden ditt brev hvorav jeg ser at en ekteskapssak er blitt behandlet hos dere, og at ditt kapitel er uenig i Nidaroskapitlets dom, og at saken derfor [er blitt sendt] hit for endelig å avgjøres ved universitetet, hvilket jeg skjønner også vil skje. For i forgårs kom Poul Pedersen, som holder seg til Nidarosdommen, som han viste meg en skrevet og beseglet kopi av sammen med den dom som var blitt avsagt i ditt kapitel. Og jeg vet at han forlanger at denne dom blir prøvet av universitetet så snart som mulig. Jeg har også allerede tidligere talt med herr preceptor dr. Hemming om saken. For oss som stoler på dette fundament, synes det at din handling vil bli godkjent. For når øvrigheten skjenker et skadelig menneske livet, synes det rettferdig og enda mere behagelig og kjært for Gud at det heller tillates et sømmelig liv i ekteskap enn et usømmelig utenfor ekteskap, især når dette kan skje på et avsides sted. Dette vil uten tvil bli hovedinnholdet i vårt svar. Vi vil dog bestrebe oss på å fortolke Nidarosdommen til fordel og så mildt som det går an. // Om våre krigerske anliggender har jeg intet å fortelle, for vi vet ikke noe sikkert om det som skjer i Stettin. Her har man slått leir utenfor Vesterport, jeg antar i den hensikt at borgerne skal bli spart. Men bøndene, især de som bor nærmest, og borgerne har lidt store tap fordi deres haver er blitt plyndret. Alt i alt, så bringer krigen bare sorg. Må Gud Herren gi oss en ærlig og heldig fred for sin sønns skyld. Amen. // Lev lenge og lykkelig og hils din hustru samt dine barn kjærlig i mitt navn. Hils også magister Absalon så meget og også andre venner om de finnes. København 27. oktober, 1570. Poul Madsen Superintendent pietate doctrina ac virtute præstanti, domino doct: Johannj Schelderup episcopo Bergensi fideliss: veteri meo amico et fratri Carissimo.

Dei gratiam et pacem.

Reuerende D. Episcope amice et frater carissime redditæ sunt mihi literæ tuæ proximis diebus ex quibus intelligo causam quandam matrimonialemEn ekteskapssak] de gamle, strenge kanoniske bestemmelser som gjaldt ekteskapssaker, var ved Reformasjonen satt ut av kraft, og man hadde ennu ikke fått nye lovregler for slike saker. Det var derfor ikke underlig at kapitelsrettene var i villrede og felte dommer som gikk i forskjellig retning (jfr. noen bestemmelser om «Hors-sag» i Krag og Stephanins: Christian III’s historie II s. 81 og 196). apud vos agitatam vestrumque capitulum à sententia Capituli Nidrosiensis discedere, ac ea propter causam illam hic tandem coram vniuersitate decidendam. id quod etiam futurum intelligo. Nam nudiustertius accessit Paulus ille Petri qui nititur sententia Nidrosiana, cuius copiam descriptam et obsignatam mihi ostendit unà cum sententia in vestro Capitulo lata Et petet scio vt causa illa ab vniuersitate imprimis cognoscatur. Contuli autem iam antea cum d. præceptore d. Hemingiodr. Heming] Niels Hemmingsen, professor ved Københavns universitet. ea de re. Et probatur nobis vestrum factum hoc potissimum fundamento nitentibus. Nam cum Magistratus concedit nocenti personæ vitam, videtur etiam æquum deoque magis acceptum et gratum vt honesta vita concedatur potius in coniugio quam inhonesta extra coniugium præsertim cum id fiat in loco remotiorj. Hæc sine dubio erit summa nostræ responsionis. Et tamen dabimus operam vt sententiam Nidrosianam in commodiorem partem et mitiorem interprætarj possimus. Porrò de rebus nostris bellicis nihil possum scribere. nihil n: habemus certi quod Stetinjdet som skjer i Stettin] i begynnelsen av 1570 var både Danmark – Norges og Sveriges krefter så svekket at krigsoperasjonene etter hånden stanset. Fra flere kanter ble det nu virket for å få istand fred i Norden, og resultatet av disse anstrengelser ble at man kom overens om å sammenkalle en fredskongress i Stettin. Forhandlingene tok til 15. september; de ble både vanskelige og langvarige. Først 13. desember 1570 ble freden undertegnet. agatur. Castra locata sunt hic extra portam occidentalem, credo vt ea ratione parceretur ciuibus.Leirslagningen utenfor Vesterport] denne opplysning gjelder København. Verum magna tamen et rusticorum præsertim propinquorum et ciuium iactura quorum horti nunc misere deripiuntur. Summa tristes sunt belli facies Dominus deus restituat nobis honestam et salutarem pacem propter filium amen.

His valeas diu ac felix et uxorem cum liberis amanter meo nomine saluta. M: Absalonem et si qui fortè alii sunt amici etiam plurimum salutato. Hafniæ 27 Octob. 1570

Paulus Matthias Sp.

19. Døbt Per Jonsons klerchs dotter, førstefødde barn med den quinde han nw haffuer,Per Jonsen klerch med den quinde han nw haffuer] P.J.K, var annen gang gift med Marite, Alheids søsterdatter, jfr. 25. septbr. 1569.

26 Stod Hans skinners oc Trines brullup i badstuuen, gaff hand henne i Morgengafue oc lagde helningslaag med henne,

December 1570

Dies

.1. Døde Per Jonsons dotter,

3 Døbt Rasmus SnidkersRasmus Snidker] N.M. I s. 510. dotter,

5. Døde hustrw Maritte i MaaløenMaaløen] Måløy i ytre Nordfjord.

8. Gaff Lauris skriuerGaff Lauris skriuer en ny psalmebog til Skolen] giveren er trolig Laurits Hanssønn Skriver, Hans Thommissøns «Den danske Psalmebog» utkom i 1569. 1 1566 er 1 kuverd oppgitt til 3–3 1/2 i daler. (N.M. II s. 57.) en ny psalmebog til Skolen som kosted een daler,

10 Stod Christiern Jonsons brøllup Rasmus hørersRasmus Jonson hører (lærer)] ved Katedralskolen er ellers ukjent. broder til borgemesters Oluf NilssonsBruden var datter av borgermester Oluf Nielssøn Smit. gick pigen med krone oc er ligeuel med barn.gick pigen med krone] å stå brud med krone sømmet seg bare for en jomfru. Same dag stod och Jespers brøllupJespers bryllup] jfr. 3. febr. 1571. s. 178, note 1 nempe skal være: = enim. som var vdj Kappen

15 Decemb: Vore lagmand, borgemesterne oc raadmenderne alle paa kapitelit oc begerede skatt aff presterne oc bispen som haue gaarde her vdi Byen,Byrådet krevet skatt av geitligheten] Christian III stadfestet på herredagen i Odense 1539 at de evangeliske prester og samtlige kirkens tjenere skulle beholde de innkomster, friheter og privilegier som de hadde vært i besittelse av, og lovet at de i alle henseender skulle ha det like godt som under katolisismen. (Rørdam I–Kirkeordinansen III part.) oc meente at de hafde bylaagen oc kongers friheder der om, De louede att ville wise klerkeried dem,Nota om preste Skatt men de kom icke en frem, Da framlagde bispen oc de andre Ordinantzien och som formelder om klerkernis friheder, sagde oc der hos att ingen haffuer haffd til denne dag, heller haffuer ennw nogen magt oc myndighed at legge presterne nogen skat oc tynge paa vden kongen med sit raad alleniste

Same dag beretted ieg Absalon Person huorledis at ieg boer vdi it gamelt forfaldit hussAbsalon Person … boer vdi it gamelt forfaldit huss] det lå ved Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate) og var skjenket av Geble Pederssønn til bolig for lesemesteren (lector theologiæ) ved Katedral skolen (jfr. 7. april 1564 og 11. juni 1571). Kirkeordinansen VI partbestemte at kirkevergene i kjøpstedene skulle sørge for bekvemme og skikkelige boliger for prestene og holde dem ved like for kirkens penger. Den samme bestemmelse gjaldt for Katedralskolen og lærernes boliger. oc var begerendis raad aff de verslige oc geistlige at husit maa byggis oc flies Suarede der til borgemesterOm lesemesterens bolige oc raadt at effterdi salig M: Geble hafde giffuit det til een Lesemester, da vilde de inted effter denne dag haue med det att skaffe oc sette det in til Cannickerne, Nw haffuer ieg M. Absalon böed i same huus vdi xviij aar, oc kannickerne haffue inted kosted der paa, men ieg sielff, aff min pung,

.20. Var her Peder SimensonsPeder Simenson Krag, sogneprest til Fana dotter fød ved fem slet om morgenen.

.21. Døbt her Peders dotter oc kallit Aselin effter salig hustrw Aseline.Aseline] jfr. 23. mars 1570.

.23. Døde Hans HusumsHans Husum hørte med til personalet på Bergenhus. (N.L.R. V s. 42.) barn,

28. Var billederne nedtagneVar billederne nedtagne] i samsvar med synodevedtak 22. juni 1569. aff høgealter vdj Domkircken aff scholemester efter bispens befalning, di nogle gamle quinner oc kerlinger tilbad dennom.

Vdi denne juel var it bitter skarpt frost och saa glat at folch kunde neppelig gaa til kircke, oc mange lode giøre dem isbrodder at gaa med til kircke, oc i marcken,

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.