Kommentarer til [1552]

• min hustru] Anne Pedersdotter g.m. Absalon Pederssønn Beyer fastelavnssøndag 1552 (O.s. 46). Hun var søster av Søfren Pederssønn, lagmann i Trondheim (Db. s. 42). Ved kongebrev 20/5-1575 (N.R.R. II s. 158) ble hun fritatt for alle skatter og andre borgerlige byrder sålenge hun levet i enkestand. A.P. ble senere innviklet i en hekseprosess som endte for henne med døden på bålet i Bergen 7/4-1590.
• her(r) (dominus) betegner vedkommende som geistlig.
• Jens Viborg] han var blant dem som i katolisismens siste år forkynte Luthers lære i Bergen. I brev 18/8-1529 (N.M. I s. 185) til lensherren Eske Bille, gir kong Frederik I J.V. tillatelse til å lære «Guds Ord» i Bergen. Senere (1549?) ble han sogneprest i Korskirken.
• Sigismundus var trolig tysker og innsatt av tyskerne, som hadde ledelsen i denne menighet.
• Korskirken (Templum Crucis) er opphavelig viet til det hellige kors. Den nevnes første gang 1181, men er eldre, og har brent flere ganger. De to korsarmer mot nord og sør er bygget i første halvpart av 17. århundre.
• Hallvardskirken var opphavelig sognekirke for «skomakerne ovenfor (Øvre)stredet og inntil Mikaelskirken i Vågsbotn» (se 31/8-1563). Beliggenheten er usikker, men den lå trolig i kvartalet mellom Kong Oscars gate og Lille Øvregates vestlige del, bak nuv. Kong Oscarsgate 2 og 4. Da Mikaelskirken brente i 1440, ble dens menighet lagt til Hallvardskirken med jordegods, rettigheter og annen eiendom (N.M. I s. 569 og 589). Innenfor den utvidede menighets grenser bodde en mengde tyske håndverkere. Ved Reformasjonen gjorde tyskerne seg helt til herrer over kirken og innsatte prester som skulle preke på deres morsmål (N.M. I s. 593). Christoffer Valkendorfs myndige opptreden tvang tyskerne i 1558 til å gi Hallvardskirken fra seg, og den kom igjen under biskopen og norske myndigheter. Senere ble den nedlagt som menighetskirke, og bygningen forfalt snart. Deler av den nyttet man til oppførelse av nordre korsarm i Korskirken 1632.
• Haagen Laurensson var fra Ystad, Skåne. Han kom til Bergen og ble 1552 skolemester (rector) ved Katedralskolen (til 1554). H.L. var sendt til Bergen av Peder Palladius etter Geble Pederssøns anmodning og karakteriseres som en from og lærd mann. Fra Bergen reiste han 1554 til Trondheim, der han ble medlem av domkapitlet. 1566 fikk han kgl. løftebrev på Tromsø prestegjeld (N.R.R. I s. 512), og 1568 tiltrådte han kallet. H.L. har oversatt en samling 25 pønitenseprekener av den tyske evangelisk-lutherske prest Johann Brentz (trykt i 1563). H.L. levet enda 1596.
• 8 hora matutina] kl. 8 om morgenen.
• Maans Jonsson Cannick] Mogens Jonssønn var kannik allerede i 1527. I 1548 ble han «avdømt 20 daler udi mynt for en kvinne med navn Barbra Pedersdotter, hvilket var skjedd anno 1538» (N.M. I s. 582). Hans enke, Maritte, giftet seg 1553 med sogneprest til Domkirken Mikkel Jonssønn; det omtales også en datter Elin.
• Cannick] kannik (canonicus, gno. kórsbróðir), medlem av et domkapitel. Domkapitlet var hovedsakelig sammensatt av det høyere presteskap ved domkirken og andre kirker i stiftsbyen. Ikke alle kanniker var «residentes», men hadde sognekall på landsbygden.
• Sefrin predicant] predikanter eller predikere hadde ikke fast embede, men ble nyttet som hjelpeprester både i byen og på landet. Søren (Severin) Pederssønn var født i Viborg; han hadde i 1539 vært prest ved Domkirken en tid og fungerte samtidig som rector ved Katedralskolen. Omkr. 1546 ble han løst fra rectorstillingen. S.P. skal i 1547 ha vært gift med Ingeborg Povelsdatter Hjardrup; dersom den hr. Seffrins Anne, hvis hus brente 19/12-1561 var hans enke, må han ha vært gift to ganger. (Bang s. 171).
• Domkirken] katedralkirken, den store Kristkirke på Holmen, ble revet i 1531; i 1536 gjorde man fransiskanerklosterets kirke (Olavskirken i Vågsbotn) til domkirke for Bergens stift. Denne kirke som er nevnt første gang i 1181 (Sverres saga kap. 49), hadde brent flere ganger og var ved Reformasjonen meget forfallen. Geble Pederssønn utredet en stor del av utgiftene ved istandsettelsen.
• Dominica 10 leprosorum] 14. søndag etter trefoldighet, evang. Luk. 17, 11 flg.
• her Michel] Michel Jonssønn, 1553 pastor electus (sogneprest?) til Domkirken. Han stod i særlig gunst hos Geble Pederssønn, som i 1552 hadde holdt bryllup for ham. I 1565 døde hans første hustru Maritte; året etter giftet han seg med en 16 år gammel pike Kristine Davidsdatter fra Shetland. Ved lensherren Christoffer Valkendorfs bestemmelse ble hans inntekter som sogneprest betydelig forøket (N.R.R. I s. 631 f.). 1569 fikk han St. Jacobi prebende (N.R.R. I s. 633), og de kommunale myndigheter ble pålagt å skaffe en passende eiendom til prestegård da han var uten embetsbolig og hadde ingen formue til å kjøpe et hus. M. J. var et virksomt og innflytelsesrikt medlem av domkapitlet (jfr. 27/6-1569), – i det hele en av de mest fremtredende geistlige i stiftet i denne tid. Han må være død før november 1573.

Kommentarer til [1553]

• Vart ieg Absalon] Absalon Pederssønn Beyer (han kaller seg i Db. også Absalon Person, Absalon Petreius Beier, navnet Beyer bruker han sjelden) var født i Aurland (Sogn) 1528, gikk på skole i Bergen fra 6–15 årsalderen og ble endelig opptatt som sønn i Geble Pederssøns hus. 1544 reiste han til København, der han studerte i 5 år med økonomisk støtte av sin fosterfar, i studietiden bodde han i Peder Palladius’ hus. 1549–51 oppholdt han seg i Wittenberg og hørte forelesninger ved universitetet, bl.a. av Melanchton. 1551 tok han magistergraden i København, og året etter kom han tilbake til Bergen. 1553 fikk han stilling som lector theologiæ ved Katedralskolen (i alm. kalt Latinskolen). 1560 ble magister Absalon valgt til notarius ved domkapitlet, 1566 fikk han stilling som slottsprest (concionator Arcis Bergensis) og hadde den til sin død 9/4-1575 (N.L.R. V s. 46). 1566 ble A.P. av domkapitlet i Trondheim kallet til erkedegn og lector; men han foretrakk å bli i Bergen. I tre perioder (1557–60, påske-mikæli 1561 og 1562–64) fungerte han også som skolemester (rector) ved Katedralskolen. Han besøkte Danmark senere to ganger (i 1564 og 1573–74). A.P’s litterære hovedverk «Om Norgis Rige» vitner om hans norske nasjonale sinnelag og sterke tro på fedrelandets kraft og evne til å skape en fremtid mere ærefull enn samtiden. (N.8.L.). Av A.P’s barn som overlevet ham, kan nevnes datteren Cecilie (g.m. kjøpmannsskriver Werner Schellenberger) og sønnen Absalon (kapellan ved Bergens domkirke 1588–94, deretter kapellan og sogneprest til Gloppen, død 1639).
• lector theologiæ («lesemester»)] Ribeartiklene 1542 (Rørdam I s. 122) inneholder en bestemmelse (art. XXIII) om videregående teologisk undervisning for de eldre elever ved katedralskolene. Den skulle overtas av lector theologiæ, som hadde plikt til å holde offentlige forelesninger på latin over den hellige skrift både for kanniker, skoledegner, «forstandige borgere» og andre som måtte ønske å delta. Det teologiske lektorat ved Bergens katedralskole ble opphevet 1749. Lectorstillingen stod både i rang og inntekter over rectorstillingen; den siste ble nærmest betraktet som overgangsstilling til presteembede.

Kommentarer til [1554]

• Her Roald] ukjent prest. Peder Simensson ble rector etter ovennevnte Haagen Laurensson.
• tempore omnium sandorum] Allehelgensdag, 1. november.
• her Per Simensson] Peder Simonssønn Krag (også kalt Petrus Symonis Cragius) sønn av rådmann i Bergen Simon Jacobssønn (død før 1562) og Karen (død 1567). Simon Jacobssønn var trolig en velholden mann; han eiet hus ved Bryggen, som sønnen arvet (jfr. 10 og 11/1–1571). P.S. oppholdt seg 1548–52 i København, der han studerte for en del med støtte av Geble Pederssøn. Rector stillingen ved Katedralskolen hadde han til april 1557, da han fikk Fana sognekall. P.S. ønsket å beholde samtidig rectorstillingen, men det gikk lensherren Christoffer Valkendorf ikke med på; han oppholdt seg meget i Bergen, hadde kapellan i Fana, og kunne derfor jevnlig delta i domkapitlets møter. P.S. var en meget ansett og betrodd mann; 1555 reiste han etter Geble Pederssøns anmodning sammen med Nils Henrikssønn Hess (sogneprest til Voss) til København for å forhandle om biskopens avskjed og valg av hans etterfølger. 1565 fulgte han lensherren Erik Rosenkrantz til Stavanger for å hjelpe ham med å få orden på de kirkelige forhold i bispedømmet. Han var medlem av domkapitlet og fungerte som forretningsfører for kapitelsgodset (Quæstor Capituli). P.S. døde 28/12-1580. Hans enke Kirstine Andersdotter levde enda 1593. (B.h.f. skr. nr. 41 s. 108.)

Kommentarer til [1555]

• M(agister) Geble] Geble Pederssøn er født på Alstadhaug omkr. 1490. Moren Margrete var av adelig ætt, faren Peder Simonssønn ble senere rådmann i Bergen. G.P. begynte på skole i Trondheim, fortsatte på Bergens katedralskole og studerte flere år i Alkmaar (Holland) og Louvain (Belgia). Her ble han kjent med renæssansen og kom under innflytelse av den hollandske form for humanisme; han tok i Louvain magistergraden i filosofi. Da han kom tilbake til Bergen 1517, fungerte han som rector ved Katedralskolen et års tid, ble kannik og ordinert til prest ved Mariakirken. (D.N. XVII B. s. 230.) Han steg i de geistlige grader til erkediakon, og i begynnelsen av 1536 valgtes han til biskop i Bergen. Sommeren 1537 ble han av Christian III kallet til superintendent over Bergens stift og ordinert i Vår Frue Kirke i København 2. september 1537 av Johannes Bugenhagen. Samtidig fikk han av kongen som en personlig gunstbevisning til lønn og underholdning inntektene av Munkeliv og Jonsklosterets eiendommer. De rikelige innkomster nyttet han til kirkelige formål, han lot bygge ny katedralskole på Domkirkegården og la vinn på ved denne skole å utdanne dugelige evangeliske prester. For egne penger satte han Gråbrødreklosteret i stand til bolig for superintendenten, da Munkelivklosterets bygninger som i den siste katolske tid hadde vært bispegård, var ødelagt ved brand. Han kostet også reparasjon av den gamle fransiskanerklosterkirke, som nu var stiftets domkirke. G.P. var ugift og tok seg med interesse av unge lovende elever, gav dem underhold og losji i bispegården og kostet videre utdannelse på dem i København og ved tyske universiteter. Han søkte å bekjempe det lastefulle og ugudelige liv i Bergen og oppfordret derfor geistligheten til flittig å preke katekismen. (N.8.L.)
• popelsi] (mnty. poppelsi(g)e)-apopleksi. I Oration er datoene for slagtilfelle og død henholdsvis 16. august og 7. mars.
• S. Michels tid] Mikæli, mikkelsmesse, 29. september.
• Christoffer Huidfel] Christoffer Ottessønn Huitfeldt (1501–59) av dansk fornem ætt, fra 1537 lensherre over Steinviksholm len (Trøndelag), 1/6-1542 ble han forflyttet til Bergenhus len med Stavanger stift (N.R.R. I s. 64), hertil ble lagt Finnmark og Helgeland i 1545 og Færøyene (1553–56). CH. var lensherre i Bergen til 1555. Fra høsten 1553 ble han medlem av riksrådet; i Bergen opptrådte han med bestemthet og viste fasthet overfor tyskernes krav.
• cui Canonici] hvem [Huitfeldt] kannikene gav et beger, som veiet 36 unser.
• uncia] gammel vektenhet, ca. 30 gr.

Kommentarer til [1556]

• her Nils] Nils (Nikolaus) Henrikssønn Hess var etter familjetradisjonen fra Hessen og kom som ung mellom årene 1515 og 1520 til Bergen, der han ble kannik og fungerte som skriver hos den siste katolske biskop Olav Torkildsson. Senere ble han sogneprest til Voss og fortsatte i kallet etterat Reformasjonen var innført. N.H. hadde en ansett stilling blant stiftets geistlige. 1534 fikk han det betrodde verv personlig å overbringe til Christian III den avdøde biskops testament og de gaver som fulgte med det. 1555 reiste han til København etter Geble Pederssøns anmodning for å levere hans avskjedsansøkning med det ønske at N.H. skulle suksedere ham. Kongen gjorde ham imidlertid til visebiskop (suffragan(eus), for å visitere i stiftet sålenge Geble Pederssøn levet. N.H. viste seg som et fremtredende medlem av domkapitlet, han døde 10/8-1570 (N.L.R. 111 s. 123). Hans hustru Euphemia, som var av ansett ætt på Færøyene, overlevde ham (jfr. Db. s. 220). En sønn Hans, sogneprest til Lindås, er omtalt i Db.
• quibus Canonici] kannikene skjøt sammen til dem 10 rhinske gylden, 52 bergensgylden og en forgylt kalk på 52 unser.
• Rhenanos (aureos, akk. pl.)] rhinske gylden, en gullmynt som spilte en viktig rolle i omsetningen i de nordiske land, især i 15. og 16. årh., men var av forskjellig verdi. Som eksempel nevnes at i 1519 var 3 rhinske gylden prisen på 1/2 tønne smør. (H. Tveteraas: Den norske bokhandels historie. I s. 12.)
• berger gyllen] bergen-gylden = 12 lybske eller danske skillinger.
• vigilia parasceues] dies Parasceues-Langfredag, vigilia P. er aftenen før.

Kommentarer til [1557]

• Christofer Valkendorff, donabant Canonici] kannikene gav (ham) 10 rhinske gylden ved mikæli et forgylt bæger til 24 thaler.
• Christoffer Henningsen Valkendorf var født 1525, kom tidlig i 1550-årene i statstjenesten som kgl. sekretær og ble i 1554 forlenet på livstid med inntektene av prostiet i Bergen (N.R.R. I s. 173). 1556 ble han utsett til en av rikets vanskeligste og viktigste lensherrestillinger, idet han 4. mars fikk å styre Bergenhus- og Vardøhus (ɔ:: Finnmark) len foruten endel mindre len som var underlagt hovedlenene (N.R.R. I s. 195). CV. tok straks til med å rydde opp i forskjellige mislige forhold i Bergen. Han søkte bl.a. å rense de strøk av Øvregaten der usedeligheten florerte, og satte en stopper for flere overgrep fra de tyske håndverkeres side. 10. desember 1557 forlot han Bergen for å avgi beretning for kongen, forhøre seg om tyskernes privilegier og få nærmere forholdsordrer. 2. april 1558 var han tilbake igjen og krevet nu idet han viste til avtalen i Odense 1554 at de tyske håndverkere skulle sverge troskapsed eller rømme kongens riker. De tyske kirker og deres prester ble igjen underlagt norske myndigheter. Han var til stede ved Frederik IIs kroning i København 6. august 1559 (jfr. N.R.R. I s. 264). Etterat han var vendt tilbake til Bergen, fortsatte han med å bringe orden i byens anliggender; han avgjorde f. eks. de økonomiske forhold for hospitaler, skolen og geistligheten i stiftet. 9. mars 1560 fikk hans etterfølger Erik Rosenkrantz forleningsbrev på Bergenhus og underliggende len (N.R.R. I s. 284). Som et synlig minne om CV. og hans opphold i Bergen har man byens rådhus, som opphavelig var CV.s privat eiendom, men bygningen lå på Kronens grunn. Han overlot den til borgermestre og byråd som rådhus, og kongen gav avkall for fremtiden på grunnavgift. Ennu to ganger besøkte CV. Bergen, som medlem av en kgl. kommisjon i februar–mars 1568, og august–september s.å. for å holde retterting. 1579 utnevnte kongen ham til stattholder i København, 1596 ble han av Christian IV gjort til rikshovmester. CV. som var ugift, døde 1601. (D. 8.L.)
• Oculi donarunt Canonici] 3. søndag i faste, (benevnt etter dagens in troitus «Oculi mei semper ad dominumum» (Salme 24, 15)) gav kannikene CV. et forgylt bæger som var kjøpt for 80 thaler. De verdigaver som ble ytet ved visse anledninger, var en form for bestikkelser som tiden ikke fant anstøtelig.
• Dominicas dominj resignauit Scholæ] påskedag (?) frasa Peder Simonssønn (Krag) seg Bergens skole, og Absalon (Pederssønn) ble innsatt i hans sted.
• abiit in Daniam Valkendorp] reiste CV. til Danmark.
• Trond Benkestock] Trond Torleivssønn Benkestok (ca. 1495–1558) til Jordanger (Hafslo) og Meløy (Helgeland) var 1523 og 1529 forlenet med flere skipreder i Sogn og dessuten med Sunnmøre 1547. I 1535 kalles T.B. vepner, 1547 ridder og 1555 fungerte han som befalingsmann på Bergenhus i Christoffer Huitfeldts fravær. T.B. var gift med fru Anne (Jonsdtr. Haar til Gjersvik, Tysnes) som døde 27/11-1569. (N.S.T. II s. 162 f.)
• Vigilia palmarum] aftenen før palmesøndag kom Valkendorf tilbake.
• her Michels] Michel Jonssønn, sogneprest i Domkirken.
• rente] ɔ:: inntekter, jfr. N.M. I s. 497 f. Valkendorfs brev er datert 27/6-1558.

Kommentarer til 1558

• Heming] Hemming Hemmingssønn Due (Columbinus)
• Her Stør] trolig uekte, men legitimert sønn av lagmann i Bergen Mattis Størssønn (jfr. N.M. I s. 61). Når han kalles hr. Stør, må han allerede ha hatt en geistlig stilling. Hr. Stør nevnt som sogneprest til Askvoll i 1563 (N.L.R. 111 s. 157.)
• I skr. 15/3-1558 ytret kongen sin misnøye med at domkapitlene i Norge ikke underholdt studenter ved universitetet som de burde etter Kirkeordinansens bestemmelse. Han påla derfor Bergens domkapitel til enhver tid å sørge for to studenter ved universitetet i København og koste deres underhold. Man skulle velge slike som det kunne være håp om ville tjene religionen enten ved å være lesemester eller på annen måte. (N.R.R. I s. 242.)
• var skomagerne forbudit at bruge deris embede aff Valkendorff … de fem embede bleue forstyrt] I 1553 på bød Christian III at alle håndverksfolk som da bodde i Bergen, og de som ville slå seg ned der, skulle stå under byloven og oppfylle borgerpliktene. Videre måtte de vise kongen lydighet som deres øvrighet. Året etter ble denne befaling gjentatt, men fikk ikke den tilsiktede virkning. Først i 1558 ble det for alvor gjort tiltak for å sette de kgl. ordrer i verk. Lensherre Christoffer Valkendorf fikk befaling om å gjøre de tyske håndverkere kjent med at enten skulle de gi seg under kongens øvrighet og sverge ham troskapsed, eller oppgi sitt erverv. De fem embede («de fif amten») var benevnelse for de fem tyske håndverkslaug, (skomakere, skinnere (skinnberedere), bakere, gullsmeder og bartskjærere). Etter forhandlinger med fullmektiger for håndverkerne og i nærvær av «Kontorets» styre 29/4-1558 gikk lensherren med på at tyskerne skulle f» anledning til å underrette Lübecks råd om denne tvist, for at dette kunne forhandle nærmere med kongen. (N.M. I s. 588). Kongen ville dog ikke vite av noen utsettelse av tidsfristen for iverksettelse av sin befaling (res. 30/8-1558). Imidlertid hadde Valkendorf og byrådet i fellesskap tatt opp kampen mot de gjenstridige tyske håndverkere (N.M. I s. 588 ff. og 593). Skomakerne og gullsmedene møtte finne seg i at deres verksteder ble revet. I november 1558 påla Valkendorf alle håndverkere som hadde trosset påbudet og fortsatte sin virksomhet etter mikæli, en daglig mulkt av 3 mark for den tid de ulovlig hadde drevet sin virksomhet. Videre måtte de som ikke ville bli betraktet som norske borgere, hurtigst mulig forlate byen og reise til Tyskland; deres verktøy og boder skulle de gi fra seg uten erstatning. Men da det allerede var sent på året, og ingen skipsleilighet å få, fikk de lov å bli til våren. Først i februar 1559 kom det istand en ordning (D.N.V. nr. 1133). Valkendorf viste seg føyelig. Han gav avkall på den bot som var ilagt de tyske håndverkere, likeså den gjeld de hadde til Hallvardskirken dersom de nu gjorde alvor av å reise fra Bergen. Vilkåret var dog at de ikke gjorde krav på godtgjørelse for det tap de derved ville lide. 59 tyske håndverkere valgte å reise, men omkr. 70 foretrakk å bli boende i Bergen. Det største laug omfattet skomakerne; 2/3 av dem valgte å bøye seg for styresmaktene. (Johan Schreiner. Hanseatene og Norge s. 257 ff.)
• Torged vart bygd] i følge «Bergens Fundas» (Sørlies utg. s. 78) hadde byfolk klaget over at tyskerne forsynte seg først av de varer som ble falbudt på byens torg på Bryggen (ved Kjøpmannsstuen) og derved hindret andre i kjøpe. Man bad derfor Valkendorf om å legge torget på et sted i byen som han syntes best. Han flyttet det da til Vågsbotn og kunngjorde at alle bønder skulle søke dit med fisk og andre varer de hadde å selge. Byens torg synes dog allerede før 1480 å være flyttet fra Bryggen (jfr. N.M. I s. 57), kanskje til det sted hvor Norges Banks bygning nu ligger. Vågsbotn var i mellomtiden blitt oppfylt med avfall, og på denne fylling bestemte så Valkendorf at torget skulle ligge, og der er det fremdeles.
• Stenbroen] mag. Absalon forteller (N.M. I s. 120) at Bergens gater ble først stenlagt i høvedsmann Jørgen Hanssønns tid (1514–23). Valkendorf lot gjøre en brolegging av flate sten hentet fra Allehelgenkirkens ruiner. Den gikk fra Domkirken til Allehelgenskirken (som la på den nuv. Magistratsbygnings og Politikammerets tomt) og videre på østsiden av Rådhuset. Denne vei som dannet hovedforbindelsen mellom bydelene på Bryggen og Strandsiden, var sumpig og hadde tidligere hatt en «fjele-bro» som var vedlikeholdt av de tyske skomakere. («Bergens Fundas» s. 77.)
• Pridie Martinj] dagen før Martinsdag ɔ: 10. november.
• her Melchior] Melchior Pil(le)grim
• S. Marten] Martinskirken lå ved Øvregaten, den er nevnt i Byloven 1274 og kan sees på Scholeus stikk fra slutten av 16. årh. (K.W. s. 45). Det var en romansk bygning (jfr. Edv. I s. 96). Tyskerne på Bryggen tok den i besittelse i 1528. Bryggen ble da inndelt i to sogn; strøket fra Bryggesporen til Nicolaikirkealmenning hørte til St. Martinskirken. Etter brannen 1702 ble kirken ikke bygget opp igjen, og de to tyske sogn ble slått sammen. 1738–39 bygget man «Chrisi Krybbes» skole av murrestene, 1873 ble St. Martins kirkegård ryddet, og på den nordlige del av tomten gav man plass til –Øvregatens skole». Under gravingen kom for dagen den solide 40–45 alen lange grunnmur til kirkens hovedskip.
• forstyrt] forstyrre ɔ:: ødelegge, her: oppheve.

Kommentarer til [1559]

• Prisene på sild 4,5 og 6 sk. pr. tønne, 1 tom tønne 18 sk. (jfr. prisene 13/2-1564 og 19/2-1567.)
• K. Christians den III begengelse] Nyttårsdag 1559 døde kongen på Koldinghus slott. Hans begravelse var fastsatt til søndag invocavit (1. søndag i faste), og i den anledning var forordnet bededag. (Rørdam II s. 42.)
• begengelse (liigbegængelse)] høytidelig likferd.

Kommentarer til [1560]

• Anno dominicæ incarnationis] 17 juni i året etter Herrens menneskevorden 1560.
• Electus sum ego Absolon Petræius Normannus] jeg Absalon Pederssønn, nordmann, lector i teologien, ble enstemmig valgt ved det samlede domkapitels avstemning til almindelig og edsvoren sekretær ved Bergens domkapitel. Gud give det blir til Guds ære, til kirkens og kapitlets oppbyggelse.
• Ordinatus est a domino doctore] herr Anders Skåning ble i Korskirken ordinert til kapellan i Hamre prestegjeld av herr doctor Jens Skjelderup.
• Johanne Scheldorpio] Jens Pederssøn Skjelderup er født 1509 og var bondesønn (trolig) fra Hobro-egnen (Nørrejylland). Han studerte i København og Wittenberg. 1550 ble han professor i fysikk ved universitetet i København, men la seg etter studiet av legevitenskap og tok 1553 doktorgraden i medicin i Rostock. 1557 ble han kalt til biskop i Bergen etter Geble Pederssøn og fikk også tilsynet med Stavanger stift. Som biskop møtte han forskjellige vanskeligheter; det ble oppstyr i Bergen på grunn av at endel helgenbilleder etter hans ordre ble fjernet fra Domkirken. Han fikk også strev med å få de tyske prester til å adlyde biskopen som overhode; men her hadde han kraftig hjelp av Christoffer Valkendorf. J.S. kom derimot på kant med den neste lensherre, Erik Rosenkrantz, da det oppstod strid om økonomiske spørsmål. Rosenkrantz viste seg lenge uvillig til å reparere bispeboligen, som Skjelderup fant helt uskikket til beboelse da han kom til Bergen; likeså forholdt lensherren ham visse økonomiske fordeler som var tillagt bispestolen. Som biskop viste J.S. seg ivrig for å verne om den rene evangelisk-lutherske lære og for å skaffe prestene større kunnskaper. I sin ungdom var han på virket av Niels Hemmingsen og hans teologiske syn, men tok senere avstand fra en kalvinistisk forkynnelse. J.S. døde i embedet 1582. Han var gift med Susanne Lennertsdtr., fosterdatter av professor Peter Capeteyn i København, hans datter Adrianne ble 21/10-1591 gift med stavangerbispen Jørgen Erikssønn (N.8.L.).
• Sacellanus (av sacellum–kapell)] kapellan.
• Andreas Scaniensis] Anders Anderssønn Skåning var født i Sverige; hans far døde som biskop i Lund. Etter noen års skolegang hjemme, reiste A.S. utenlands for å studere, omkr. 1556 ble han forskrevet til Bergen. En venn av hans far mag. Mathias Tierp (sogneprest til Hamre, Osterøy), tok ham til sin kapellan, og da sognepresten fikk kall i Bergen, etterfulgte han ham i stillingen. Men kort etter ble A.S. utsatt for et ulykkestilfelle, han falt utfor en berghammer, og dette førte til døden 18/11-1560. (Hatting II s. 57.)
• Celebrauit suas nuptias] herr Peder Gjertssøn, kapellan til Selja, feiret sitt bryllup. P.G. var først kapellan hos den første evangeliske prest i Selja, som han 1561 etterfulgt i embedet. P.G. ble spedalsk, reiste forgjeves til Holland for å søke helbredelse og døde i Bergen 1566. (jfr. Db. s. 116).
• Aduenit nobilis vir Ericus Rosenkrans] den adelige Erik Rosenkrantz, festningens befalingsmann, kom med sin frue og svigermor, ledsaget av et stort følge.
• Ericus Rosenkrans] Erik Ottesen Rosenkrantz (1520–75) hadde gjennom sin farmor tilknytning til norsk stormanns-ætt, og fikk 1547 som arvelodd 1/24 av Norges skyldsatte jord (deriblant Losnaættens store jordegods og flere grunner i Bergen). E.R. ble i ung alder hoffmarskalk ved kronprinsens (den senere Frederik II) hoff på Malmøhus, og her festet han seg sin brud i 1556, den 16-årige Helvig Hardenberg (1540–99). Hun var datter av riksråd Jacob Hardenberg (død 1542) og Sofie Lykke (død 1570), to år senere giftet E.R. seg med henne, og fikk 1559 Bergenhus len etter Christoffer Valkendorf. (Jfr. N.M. I s. 480 ff.) Samme år var han opptatt i riksrådet. Men først sommeren 1560 kom han til Bergen. Av de saker han tok opp, kan en nevne hevdelse av Kronens og privates (deriblant hans egen) eiendomsrett til de grunner som «Det tyske Kontors» hus stod på; han krevet grunneleie, skatt, tiende og avgift som av de øvrige grunner i Bergen. Han forsøkte også å bekjempe det usedelige liv i byen, satte grense for utskjenkning av drikkevarer, som førte til mord og alskens voldsferd i drukkenskap. Men disse forsøk på å få orden på forholdene i Bergen synes å ha nyttet lite. Av E.R.s reformer som det hentydes til i Db. kan nevnes: 1) ny jordebok ble innrettet over lenene, leding og landleie ble satt til en fast avgift (1563) 2) en ny ordning ble innført for tollen og sildefisket i lenene (1564) 3) ny ordning for geistlighetens lønn i Bergen og Stavanger (1563 og 1564). (D.H.T. 5 R. 6 Bind s. 96 f.) E.R. førte et meget selskapelig liv, holdt et helt lite hoff på «Slottet» (Bergenhus), hvor byens fremtredende menn og besøkende notable gjester ferdedes. Særlig gir Db. tydelig uttrykk for det vennskapelige forhold som rådde mellom slottspresten mag. Absalons hustru og lensherrefruen. Under Syvårskrigen (1563–70) foretok E.R. som kongen hadde utstyrt med stor myndighet nordenfjells, meget trykkende utskrivninger i Bergenhus len og påla folket tunge byrder på grunn av rustningene (N.R.R. I s. 478, 484, 520). Dette vakte almindelig misnøye og uro. Andre stridsspørsmål kom opp mellom lensherren og borgerskapet; forholdet til biskop Skjelderup ble også kjølig. Etter eget ønske ble han 15/5-1568 løst fra sin stilling, 31/8 s.å. reiste han fra Bergen, og så visstnok aldri Norge igjen. E.R. ble stiftslensmann i Odense (til 1572); han døde 8/11-1575, 56 år gammel. Hans enke overlevet ham og døde 1599. Som et synlig minnesmerke om Rosenkrantz står ennu i vår tid det forsvarstårn med lensherreresidens han lot bygge i Bergen. (D.8.L.)
• Circiter horam tertiam pomeridiam] omkring den tredie time om ettermiddagen vandret Henrik bokhandler bort ved en brå død. Henrik bokfører var en av tidens bokhandlere som vandret fra by til by og marked til marked med sin bokskreppe. Denne bokføreren er en av de første kjente bokhandlere i Norge.
• Ordinatus est Michael Jacobj etc.] min elev Mikkel (Mikael) Jacobs sønn ble ordinert i Domkirken til kapellan i Haus prestegjeld av herr doctor Jens Skjelderup. Han var 1561–63 rector ved katedralskolen i Stavanger.
• Obiit generosus vir Torderus brat] adelsmannen Tord Bratt vandret bort, og ble gravlagt i Domkirken. Tord Østenssønn Bratt, Erik Rosenkrantz foged, er omtalt ved regnskapsavleggelse for «Bergens gård og gods nordenfjells» (D.N. 111 nr. 1171) han hørte til den gamle norske adelsætt Bratt og var gift med Barbara Trondsdtr. (N.S.T. II s. 115 f. og s. 260 f. jfr. s. 97.)
• Recitatæ sunt coram dominis Capitularibus] det ble opplest i de herrer kannikers nærvær på festningen kong Frederik II’s skrivelse. – Kongebrev av 25/7-1560 (N.R.R. I s. 300) til geistligheten, kirkeverger, bønder og menige almue gikk ut på at kongen på grunn av «den store Pendingeudgift» som han hadde hatt, og som fremdeles trykket ham, var nødt til enda mere å besvære sine undersætter. Med samtykke av Danmarks rikes råd hadde han bestemt seg for å utskrive «en almindelig Skat og Landehjælp». For geistlighetens vedkommende ble det å svare 1/3 av all inntekt i 1560. Kirkeverger skulle yte 1/2 av alle sognekirkers innkomster. Pengene møtte være innbetalt i København senest innen førstkommende jul. (Se nedenfor 17. og 20. desember.)
• Inuestitus est doctor Johannes Scheldorpius] doctor J.S. ble tildelt St. Laurentius prebende, samme dag (fikk) mag. Absalon St. Annas prebende.
• Prebende (præbenda portio) er egentlig den portion som tilkommer kannikene ved kapitlets fellesbord. Senere da den felles husholdning opphørte, betegner det de inntekter som ble tildelt de enkelte kanniker. Prebendene var vanlig dedisert til en bestemt helgen. Inntektene bestod i avgift av jordegods.
• St. Laurentius prebende] denne begunstigelse var svar på biskopens bønn til kongen om økete inntekter (skr. 2/9-1560. N.M. Is. 188 note 6).
• Scripsit Capitulum Bergerne] Bergens (dom)kapitel skrev til høybyrdig Christoffer Erikssønn, høvedsmann på borgen Steinviks holm for å få tilbakesendt norrøne sagaer. – Christoffer Erikssønn Bernhoft kom som en uformuende dansk adelsmann til Norge, der han ble forlenet med Bakke kloster; senere fikk han Steinviksholm slott som residens (1556–60) (N.R.R. I s. 201). Fra 1561 kalles han «til Stavanger.» (N.M. I s. 462). Han var en ynder og kjenner av de gamle sagaer. CE. var gift med Adelus Trondsdtr. Benkestok (1530–1607), med henne fikk han gårdene Lunde og Hananger (ved Farsund), der døde han 1563, men ble begravet i Bergen (jfr. 25. og 27. mai 1563). (E. Bernhoft: Stamtavle over slegten Bernhoft.)
• nata filia Christophori Suale 4 matuti] Christoffer Svales datter ble født kl. 4 om morgenen. – Christoffer (Vernerssønn) Svale var av gammel adelsætt fra Langeland (jfr. 14. septbr. 1562); med sin hustru Anna Vincentsdtr. Lunge fikk han gården Hatteberg (Kvinnherad); hun døde her på barselseng B. jan. 1562. (Saml. 111 s. 373 f. og Vis. 241.)
• Seruus Bartoldi pellionis] den skotske buntmaker Bertils tjener drepte sin medtjener med en kniv.
• periit fluctibus marinis] min (feste) bonde Magnus på Strømme (nu Straume, Birkelands sogn sør for Bergen) omkom i havets bølger. Gården lå til de prebender Absalon Pederssønn nøt godt av.
• Obiit Henning Bardws] 1. desbr. døde Henning Bardus, borger og skomaker i Bergen.
• Obiit Ciuis noster Andreas Bolson batauus] 3. desbr døde vår borger hollenderen Andreas Bolssønn.
• Obiiit Tomas Tudere (hornblåser?)] døde 6. desbr.
• Dies purificationis Nobilis dominæ Annæ] renselsesdag, kirkegang etter barsel for Christoffer Svales hustru, adelige fru Anna. Ekte hustruers innledelse (introduksjon) i kirken av presten etter barnefødsel er en skikk som går tilbake på Moselovens renselsesbud. Det var påbudt at en mor etter barnefødsel holdt seg inne 5–6 uker før hun holdt kirkegang. Presten tok da imot henne ved inngangen, og etter en kort oppbyggelig tale førte han henne inn i kirken. Når prekenen var slutt, skulle hun og hennes følge legge et offer på alteret til presten.
• Nocturno tempore interfectus est] ved nattetid er en borger ved navn Nikolai Færing drept av en bonde ved navn Laurents på Solheim (nu i Bergen).
• Ordinatus est in Symmistam verbi dei] ble ordinert til Guds ords tjeneste i Domkirken velaktede mann herr Mathias Schytte – M.S. var sønn av Peder Madssønn Schytte, den første evangeliske prest i Lærdal, og født omkr. 1535. Han var medtjener i Domkirken 1560–63, da han ble farens kapellan, og døde i Lærdal 1569. M.S. viste seg som en nidkjær prest i Bergen, men opptrådte ubehersket og ubetenksomt når det gjaldt å bekjempe usedeligheten (jfr. 26. mars 1562).
• Defunctus est honestus ciuis Bergensis Jona Erici] døde mellom kl. 3 og 4 ettermiddag velaktede borger skredder Jonas Erikssønn.
• Nuptiæ honesti viri Johannis Finnonis] velaktede mann Johannes Finssønns bryllup med ærbare kvinne fru Signhild. Johannes (Hans) Finssønn Rostvig var rådmann og fra 1582 borgermester i Bergen; i 1590 satt han som dommer i saken mot Anne Pedersdotter. J.F. var også en velstående kjøpmann, som drev handel bl.a. på Nord-Norge, han døde 1596. Fru Signhild var av adelig norsk ætt, sammen med sin mann deltok hun i det høyere selskapelige liv i samtidens Bergen. (P.h.T. 4 R. 6 B. (1903) s. 199).
• Hac die dominus Petrus Symeonis pastor in Fana] på denne dag overleverte Peder Simonssønn (Krag), prest til Fana og kannik i Bergen, regnskapsfører for kapitelsgodset, til Laurits, skriver på Bergenhus ifølge kgl. majestet Frederik IIs skrivelse tredjedelen av kapitelsgodsets (inntekter), d.v.s. 68 thaler en kvart.
• Laurits (Lars) Hanssønn var slottsskriver og en meget betrodd mann hos lensherren Erik Rosenkrantz som i 1563 skaffet ham en ledig prebende (N.R.R. I s. 374), enda han ikke hørte til den geistlige stand. Han oppebar dessuten inntekter av geistlig gods i Stavanger, og 1565 fikk han «livsbrev» på Herdla gård (N.R.R. I s. 474). L.H. ble rådmann og i 1580-årene borgermester i Bergen, han døde 18. desbr. 1596 (N.M. II s. 537). L.H. som fikk borgerskap før 1574, var en velstående mann. Han eiet hus på Stranden, som brente 17. desbr. 1560; en annen av hans eiendommer lå ved Munkebryggen nær Hollenderstredet, og (før 14. septbr. 1568) kjøpte han Smørsgården, som han samme år skjenket til sin hustru. Christoffer Valkendorf bodde hos ham under oppholdet i Bergen 1568. L.H. var gift med Sigrid Einarsdtr. enke etter en Gottskalk. Med henne hadde L.H. datteren Susanne (jfr. 22. og 25. septbr. 1565). Hustru Sigrid var visstnok i slekt med mag. Absalons fetter hr. Hans til Manger. (N.B.L.–B.h.f. skr. nr. 41 s. 199 ff.) Muligens er L.H. identisk med (i 1550-årene) lagmann i Stavanger Laurits Hanssønn Bonde (jfr. Bull og Paasche: Norsk litteraturhistorie II s. 34 f. og Rogaland historielags skr. 1922 s. 74 f.) En finner på denne tid også slottsskriver Laurits Anderssønn på Bergenhus (jfr. N.R.R. I s. 374 og N.L.R. V s. 42 og 44). Den Laurits Skriver som mange ganger omtales i Db., er trolig oftest identisk med ovennevnte Laurits Hanssønn.
• Tradidit dominus episcopus prænominato scribæ] herr biskopen overleverte til førnevnte skriver tredjedelen av sin Laurentius prebende d.v.s. thaler.
• Item ego Absalon Petræius] Likeså jeg A.P. for to prebender, det ene Blasius, det andre Annas og for 30 thaler, 27 thaler.
• Item dominus Johannes etc] Likeså herr Johannes, prest til Korskirken, — thaler. Johannes (Jens) Hanssønn ble sogneprest til Korskirken 1552, han døde 1564. J.H. var velstående og eiet hus i Hollenderstredet; hans første hustru Magdalena var av ansett slekt i Bergen (jfr. 29. desbr. 1564).
• Et dominus Johannes Christiernj] og herr J.C. for sin prebende 12 thaler og 1 bergen-gylden.–Johannes (Hans) Christiernssønn var sakristan (en kannik som hadde tilsyn med sakristiet og kirkens inventar) og vikar (kapellan) ved Domkirken. Han nøt den såkalte «sakristanrente», og døde i en høy alder 21. febr. 1562. (N.R.R. I s. 378.)
• Item dominus Jonas Canonicus Bergensis] Likeså her Jon(as), kannik i Bergen for sin prebende ved navn Jacobs og et anneks som kalles Henjum 7 thaler 4 sk. og 1 hvid. Jon Pederssønn deltok i domkapitlets forhandlinger; men det er uvisst hvilken geistlig stilling han hadde (jr. 30 jan. 1566).
• Henie] ɔ:: Henjum i Leikanger herred, Sogn.
• Hemmingus Hemmingus (ɔ:: Hemmingi)] Hemming Hemmingssønn Due for sin prebende 8 thaler.
• Dominus Michael] herr Michel (Jonssønn), prest ved Domkirken for sin prebende og visse og uvisse innkomster 19 thaler med en halvdel.
• Dominus Matthias (Schytte)] for sin lille prebende
• Dominus Georgius] herr Jørgen, medtjener (kapellan) ved Domkirken. Han er visstnok omtalt i Db. 6. jan. og 25. mars 1563, ellers ukjent.
• Dominus Georgius Sacellanus] herr Jørgen (Erikssønn), kapellan på Bergenhus. Jørgen Erikssønn var født i Haderslev 1535. Han kom i ung alder til Norge, var rector ved katedralskolen i Bergen 1559–60. Christoffer Valkendorf kalte ham til slottsprest 1560, og skaffet ham Vår Frue prebende 1563 (N.R.R. I s. 378 og 428). J.E. var sogneprest til Hamre (Osterøy) 1561–64, 1566–68 oppholdt han seg i København, der han ble magister, 1568 reiste han til Wittenberg og kom tilbake til Bergen 1570. Året etter ektet han biskop Schjelderups datter Adrianne (hans 2. hustru), 4. nobr. 1570 valgte domkapitlet ham til kannik, og 29. septbr. 1571 ble han biskop i Stavanger. Som biskop var han nominell sogneprest til Hamre, der han holdt en visepastor (N.R.R. II s. 57). J. E. døde i Bergen 5. juni 1604 da han møtte i en kommisjon som skulle utarbeide en kirkeordinans for Norge. Han virket energisk for å få rettet på de mislige forhold i det forsømte Stavanger stift, var en betydelig teolog og ivrig for å gjennomføre Reformasjonens kristendomssyn. (N.8.L.)
• Noctumo tempore obiit Ciuis Sveno Juari] ved nattetid døde høyaktede borger Svein Ivarssønn, Katarina Eriksdatters lovlige ektemann.
• Distribuit varia armonæ (ɔ:: annonæ) genera] Erik Rosenkrantz utdelte forskjellige næringsmidler mellom 187 fattige av begge kjønn.
• Nata est in Lucem mea filia secunda] min annen datter Kristina Absalonsdatter så dagens lys nær den ellevte time om dagen. Gid det ble til Guds rikes vekst.
• Nata est nobilis virgo, virgo Sophia] ble født den adelige pike, frøken Sofia, datter av den meget berømte mann Erik Rosenkrantz, litt etter den fjerde time om morgenen. Gid det møtte bli til Guds ære, amen. Sofia Rosenkrantz ble gift med riksråd Breide Rantzau, hun døde i 1593.
• Baptizata est] ble døpt på Bergenhus nevnte pike Sofia, av herr biskop doctor Jens Skjelderup, i nærvær av herr Erik Rosenkrantz, fru Sofia (Hardenberg), herr Johann(es) (Nyhof), prest til Mariakirken, fru Anna, borgermester Laurits Pederssønns hustru. fru Sofia Hardenberg, født Lykke, var Erik Rosenkrantz svigermor; hun oppholdt seg meget hos Rosenkrantz. Johann Nyhof (Niehavius), den første prest ved Mariakirken (Vår Frue kirke) som ble ansatt av «Det tyske kontor» (1548). Han kom til Bergen fra Lübeck og ville først ikke underordne seg superintendenten; men 23. juli 1558 underskrev han og sognepresten til Martinskirken et forpliktelsesbrev, der de lovet å adlyde norsk overhøyhet. Da begge prestene ved Martinskirken var død av pest, forrettet han også deres tjeneste. J.N. var medlem av domkapitlet, han døde 11. jan. 1573. Hans epitafium fins i Mariakirken (K.W. s. 48, B.h.f. skr. nr. 5.). Mariakirken, hvis eldste del er bygget før 1180-årene, var opphavelig norsk sognekirke, og dens prester stod i katolsk tid under biskopens og domkapitlets jurisdiksjon. Etter Reformasjonen gjorde tyskerne på Bryggen krav på rett til å ansette prester; fra 1408 hadde de også en viss rådighet over kirken. Geble Pederssøn tillot dem å forskrive prester fra Tyskland «for deres måls skyld»; gudstjenesten ble nu holdt på tysk. I Christoffer Valkendorfs tid ble prestene ved de to tyske kirker (Maria] og Martinskirken) nødt til å underkaste seg Bergens biskop og rette seg etter kirkeordinansen. (N.M. I s. 458 f, 590 ff.–B.F. s. 76–H.E. Lidén: Maria kirken.)
• Laurentius Petri] Laurits Pederssønn («Lasse-Person») var født i Jylland, han var rådmann i Bergen 1530–48 og nevnt som borgermester i 1549 (D.N. II nr. 1151). Han blir karakterisert av mag. Absalon som «en from mann» (N.M. I s. 129). Omkring 1560 var L.P. en av de mest velstående borgere; han eiet skip som drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 178) og var eier av jordegods i Tronde nes (D.N. II nr. 1151, XI nr. 718). L.P. bodde på Stranden og døde 27. april 1567. Han var gift to ganger: 1) Anna Sjursdtr. Maard (død 29. april 1565). 2) Anna, tidl. gift med Jens Stalds vend (jfr. Db. s. 147).
• peperit filium Anna fadeburs quinne] en kvinne, Anna Fadeburs, fødte en sønn. Fadebur (egtl. forrådsrom): her brukt som navn. (jfr. N.L.R. V. s. 46 og 49.)
• Ipsa die Natiuitatis Christi] på selve Kristi fødselsdag den annen time om ettermiddagen døde Gjert N., som oppholdt seg som gjest hos hustru Magdalena (jfr. N.M. I s. 498).
• Baptizata est mea prænominata filia] min før nevnte datter ble døpt i Domkirken av herr pastor Mikel.
• Obiit Anna fadeburs relicto post sefilio] Anna Fadeburs døde og etterlot seg sønnen.
• Tres soles in coelo] tre soler på himmelen fra øst henimot sør ble sett fra den åttende time om morgenen til den tiende. Dette fenomen, bisoler, fremkommer når solringer rører eller skjærer hverandre, og oppstår ved lysets brytning i luftens iskrystaller. Dette «himmeltegn» omtales også senere i Db.

Kommentarer til [1561]

• in die Epiphaniæ mortuus est] Kristi Åpenbaringsdag døde Johannes Skriver, borger i Saltøen, mellom kl. 8 og 9 formiddag.
• Johannes scriba] Johannes (Jens, Hans) Søffrenssønn var slottsskriver på Bergenhus, han ble i 1538 forlenet med kronens gård Saltøen og i 1541 fikk han brev på Fana kapell og len (N.R.R. I s. 57 og 63). Saltøen] navnet på denne gård forklares av at på dette sted lå en saltbod ved Vågen. Den er først nevnt 1344, og tilhørte opprinnelig Lysekloster. I 1538 (N.R.R. I s. 57) ble eiendommen verdslig forlening. I senere tid var Saltøen 3. sjøgård nordenfor Torgalmenning, d.v.s. tomten lå rett overfor nuv. Svanapotek og strakte seg tvers gjennom Strandgaten 6 og Strandkaien 6 ut over Blomstertorget til sjøen. (B.L. s. 213.)
• Sepultus est in templo Cathedrali] Han ble gravlagt i Domkirken.
• Mortuus est honestus Ciuis] 8. døde høyaktede borger, tyskeren Jacob Saxe, etter den annen time om morgenen. 9. nevnte Jacob ble gravlagt i Domkirken.
• Jacob Saxe (Sasse? N.M. I s. 588) var kjøpmann og eiet skip som seilte på Nord-Norge. Etter mannens død fortsatte enken Alitt (Alette) handelen ved hjelp av en skipper (jfr. N.L.R. 111 s. 176 og 178).
• Hac die in templo Cathedrali] denne dag ble det foretatt i Domkirken av superintendenten doctor Jens Skjelderup i nærvær av alle prester i denne by en omhyggelig undersøkelse angående de personer som vi hittil har hatt mistenkt av sikre grunner m.h.t. deres tro og religion, dernest (ble undersøkt) hos hvilke prester de kommuniserer, og prestene har vist herr biskopen tydelige fortegnelser, hvorav klart fremgår hvilke er fromme, og hvilke i sannhet er ugudelige, idet de forakter ordets og sakramentenes tjeneste. Myndighetene fryktet innvandring av vranglærere og tok sine forholdsregler. En forordning av 11. november 1553 påla prestene i Danmark–Norge å holde forhør over innvandrere om deres tro for på den måte å hindre at gjendøpere, «sakramenterere» eller andre av ukristelig lære slo seg ned i rikene. I følge forordning 29. septbr. 1555 skulle sektorer forvises fra byen innen tre dager (Krag og Stephanius: Christian II historie II s. 220 f og s. 240 f. – Rørdam I s. 484 – Paus 111 s. 314). Skotter og englendere foruten nederlendere er omtalt som sakramentsforaktere i Bergen i denne tid (N.M. II 36 og 42).
• Obiit Jonas] døde Jon, far til herr Mikel, prest til Domkirken.
• Peperit vxor] fødte hustru til mag. Christoffer, sogneprest til Martinskirken, en død gutt. Christoffer Mitius (Mitens) var opphavelig fra Flandern og ble ansatt ved Martinskirken før 1555. Han var medlem av domkapitlet og døde av pest 15. septbr. 1566.
• Die videlicet purificationis Mariæ] 2. febr. d.v.s. Maria renselsesfest, som faller på en søndag, besøkte den adelige dame, fru Helvig (Rosenkrantz) kirken etter sin barnefødsel. På samme dag og de to følgende ble det holdt strålende gjestebud, hvor man mottok fadderne sammen med ordets tjenere og størstedelen av byrådet.
• Celebrauit etc.] Johannes gullsmed feiret sitt bryllup. Om ham jfr. 24. juli 1565.
• Capitali supplicio damnatus est] en rådmanns tjener ved navn Mikkel, som stjal 22 daler fra sin husbond, er dømt til døden. For ham ble det også anskaffet en ny og høyere galge (?). Landsloven (Tyvebolken kap. 1) fastsatte meget strenge straffer for tyveri; den påla pinsler, og krevet dødsstraff for den som stjal mere enn tre ganger.
• Tempore pomeridiano] omkring den tredje time om ettermiddagen drepte en tjener på slottet ved navn Anders Svenske med en dolk en borger ved navn Johannes Brun, som gjorde tjeneste som kokk, og drapsmannen selv om han slapp unna, ble likevel grepet på fersk gjerning; men ettersom han forsvarte seg med (at drapet var gjort i) nødverge, berget han sitt liv straks med løsepenger, (precio mlat. = pretio.)
• Suspensus est] før nevnte Mikkel ble hengt sammen med tyven Johannes kokk, som var Blasebel(i)gs ektemann.
• Hac die] denne dag ble to unge menn som stod i gapestokken pisket med kvister av bøddelen i nærvær av mange mennesker på grunn av tyveri. De var dømt til å henges; men de ble befridd ved bønn om nåde fra gode menn som tok hensyn til deres unge alder. De fikk en mildere, men neppe hederligere straff.
• Halvard Søgn hadde tatt seg av den foreldreløse Absalon og holdt ham i skole fra han var 6 til 15 år gammel, (jfr. O. s. 45).
• Hans Halvardsson Søgn var trolig kapellan hos sognepresten i Manger, Jørgen Henrikssønn (død 1561), mens denne som kannik bodde i Bergen. H.H. ble sogneprest til Manger etter ham, og karakteriseres som «en besynderlig fyrig mann til å drive adskillige Sager igjennem» (Hatting II s. 123). Han giftet seg 2. gang 3. septbr. 1570 og viste seg som en velholden mann; er død noe før juli 1601.
• her Peder i Selø] han er trolig identisk med Peder Gottfridssønn (som er omtalt 1536), den siste katolske og første lutherske prest i Selja.
• 5 hora vespertina] 5. time om aftenen.
• Jacob Hardenberg var sønn av Joachim H. til Kjeldkjær og gift (1534) med Helvig Lykke Nielsdtr. som døde 1561 (jfr. 17. jan. 1562). J.H. var en nær slektning av Erik Rosenkrantz’ hustru Helvig Hardenberg. Stavfjorden (utenfor Førdefjord) er et temmelig åpent havstykke. (D.N. V nr. 1134, XI nr. 600 N.H.T. 111 s. 347.)
• her Jørgen paa Manger] Jørgen Henrikssønn, sogneprest til Manger, skal opphavelig ha vært munk. Han kom til Bergen, der han ble sogneprest til Mariakirken (N.M. I s. 591) og kannik 1527; han er omtalt som sogneprest til Manger i 1530. Ved Reformasjonen gikk han over til den evangeliske lære «af Hensyn til Omsorg alene for hans timelige Velfærd at befordre». (Hatting II s. 121.) J.H. som trolig har tatt avskjed før 1561, var en velholden mann og eiet gård på Stranden. Han var gift med Botilde, som var av adelig ætt (jfr. Db. s. 114).
• hora 12 meridiana] kl. 12 middag.
• Stormeklocken] en stor klokke som man ringte med for å gjøre borgerne oppmerksom på en truende fare.
• her Nils paa Wos] sogneprest Nils Henrikssønn Hess.
• Raadstuuen] 1 1552 hadde man tenkt å ombygge den forfalne Jonskirke på Stranden for å nytte den til rådhus, og kongen hadde imøtekommet byrådets ansøkning om dette (N.M. I s. 586). Det ble imidlertid intet av denne plan; isteden ervervet man den bygning som var oppført av Christoffer Valkendorf og opphavelig innrettet som privatbolig, og gjorde den til byens rådhus. Som en kgl. nåde fikk Bergens borgermestre og råd av Frederik II tillatelse til å nytte til byens behov uten jordskyld og grunneleie et nærmere angitt område av Kronens grunn som lå omkring det nye rådhus (N.R.R. I s. 343) Etter uttrykket i Frederik II’s brev 11/4 1562 synes det som Rådhuset var en gave fra Valkendorf. I Db. 1568 sier mag. Absalon at byrådet kjøpte huset.
• messemager] knivsmed (jfr. 3. jan. 1565).
• bøkerspøne] treavfall etter bøkkerarbeide.
• retterbenck] kjøkkenbenk.
• de andre Gaarder baade offuen oc neden gaden] Strandgaten.
• Erik Rosenkrantzis gaard] Brannen 1561 er omtalt i brev fra Rosenkrantz (N.M. I s. 487); den stanset ved hans gård som var en dobbeltgård (ɔ:: to husrekker med passasje mellom). Rosenkrantz bygget den opp igjen etter brannen; til dette fikk han tillatelse av kongen til å hente sten fra det forfalne Munkeliv kloster (N.M. I s. 468). Da tomter ble utlagt til almenning på alle sider, kom gården til å få den frie beliggenhet den nu har. Det nye stenhuset, det nuv. «Muren», var bygget tvers over Strandgaten med passasje for ferdselen gjennom en hvelving. Levninger av Rosenkrantz’ våpen fins på nordsiden av bygningen. Det er mulig at denne gård opphavelig tilhørte Losnaætten. Rosenkrantz nyttet den til den private handelsvirksomhet han drev i forbindelse med sine store landskyld-innkomster. (B.L. s. 223, B.h.f. skr. nr. 22 s. 79 f.)
• Paa det at wore effterkommere kunne vide] denne bemerkning tyder på at mag. Absalons dagbok ikke var ment bare som private notater, men også som historisk kildeskrift. I oppregningen av gårdene nevnes først husene på øvre side av Strandgaten mellom nuv. Rådstuealmenning og Muralmenning, dernæst husene på nedre side.
• poenitentz] på nitense, anger, bot.
• Nils Lauritzon] En N.L. (som antok slektsnavnet Rosengedde til Øster og Lysekloster) er flere ganger omtalt i Db. Ved giftermål med Kirsten Finsdtr. Rostvig (jfr. 4. mars 1569) fikk han jordegods på Hedemark. Senere byttet han til seg gården Hatteberg i Kvinnherad. (N.S.T. 111 s. 282 og D.A.A. 1912 s. 394 f). N. L. var foged i Sunnhordland.
• Bertel buntmager] jfr. 27. novbr. 1560.
• Lauris scriuer] Laurits Hanssønn, slottsskriver
• Frans Københaffn] han var foged i Nordfjord på Otte Stigssønns vegne og borger i Bergen.
• Skruffuehusen] N.L.R. V s. 20 og 27 omtales skruer (ɔ:: donkraft av tre), som ble brukt av tømmermenn til å skrue fartøyer opp på stranden eller skrue dem ut i sjøen. (N.R.J. I s. 132.) Lignende svære skruer ble nyttet til å heve sjøbodene som var bygget på bolverk ut i sjøen. Den del av bolverket som på grunn av tidevannet vekselvis lå over eller under vannflaten, ble lett utsatt for å råtne, bodene sank og møtte da skrues opp og nye bolverksstokker legges under. Muligens er det her tale om hus hvor slike tekniske hjelpemidler ble oppbevart (til felles bruk for borgerne) eller forarbeidet. En annen slags skruer ble nyttet ved oppmudring av havnen (jfr. Norsk kulturhistorie II s. 127). På Bryggen ble småfisken skruet sammen i bunter før den ble utskipet; dette skrueapparat bestod av svære treblokker med skruestokker (Illustrasjon i Norsk kulturhistorie II s. 85).
• Anders (Andreas) bolson] jfr. 3. desbr. 1560.
• her Seffrins Anne] jfr. 12. juli 1552.
• Rasmus brygger] jfr. 8. april 1568.
• Tynnis Clauesson] Tønnes Claussønn var rådmann. Han fikk 1562 og 1566 av kongen skjøte på en del tomter av Kronens eiendommer på Stranden med den forpliktelse at der skulle settes opp «kjøpstedsbygninger» (N.R.R. I s. 344 og 507). T.C var en rik og ansett borger, som eiet flere hus og store fartøyer; han forsøkte endog å drive handel på Nord-Russland.
• Rasmus Smed (Smit) var rådmann 1566 og døde 9. febr. 1570. – Nr. 19 er trolig identisk med Arnagård. I 1565 bodde R.S. i Indre Arnagård (N.M. I s. 475). Tynnis Damsson var rådmann, Han eiet jordegods i Oppdal skiprede (N.L.R. 111 s. 73); hans hustru het Marine. Anders Søgn var rådmann og kjøpmann som drev handel på Nord-Norge. (N.RJ. II s. 606, 608–D.N.X. nr. 620–23, 635). Jens Morsing, rådmann 1562–82 og er omtalt flere steder i Db.
• Den danske hollender] jfr. 25. mars 1572.
• Smørsgaard er oppkalt etter tidligere eiere som tilhørte en norsk adelsætt Smør. Rådmann Jens Staldsvend bodde der da gården brente. Til Smørsgården hørte et «Stenloft» (stenkjeller), hvor Christoffer Valkendorf gjorde stort gjestebud i 1568; Laurits Skriver hadde da kjøpt eiendommen av Tønnes Claussønn. (jfr. 14. septbr. 1568.)
• Cornelius Varuig (Varvig) var rådmann og er flere ganger omtalt i Db.
• her Gøstaff er kanskje identisk med Gustav Olufssønn som var født i Stavanger og ble prest i Makkaur 1556, omtalt som pers. kap. hos sognepresten til Haus (N.M. I s. 507). I 1564 var han kapellan i Lødingen og ble i denne stilling forfulgt av lagmann i Steig Jens Pederssønn (N.M. I s. 505 ff.) I 1572 ble han prest til St. Jørgens hospital; G.O. var den første prest ved St. Jørgens hospital; han fikk i sin alderdom lov til å ta opphold på hospitalet mot å ta seg av sjelesorgen blant de syke. (N.R.R. II s. 49). Han døde omkr. 1589 (N.R.R. 111 s. 189).
• Oluff Nilson Smit var rådmann 1562 og borgermester 1570–73. Han var skipseier og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. Uls. 176). Hans hustru het Marite.
• Anne paa Biergit] høydedraget som lå (før brannen 1916) foran Brandstasjonens hovedbygning mellom Christiesgate og Rådstuealmenning, kaltes i 1550-årene for «på bjerget». Men etter Db’s opplysning lå Annes hus som brente, langt ute på Strandgaten (omtalt også i N.L.R. IV s. 19) Denne kvinne må ha vært vel velstående og ha hørt til byens beste folk; hun var gift med en Tomas (Ruus?) (B.h.f. skr. nr. 38 s. 307) (jfr. 19/8 1568).
• skiper giertt] han er kanskje identisk med «Giert skomager, alias skipper» som tok borgerskap før 1575 ifølge Borgerboken.
• her Michel (Jonssøn)] sogneprest til Domkirken
• Christern scriuer] Christen Søffrenssønn Skriver var rådmann til sin død 1582. Han var en meget ansett borger; riksråd Jørgen Lykke bodde hos ham under et besøk i Bergen 1568.
• Hans Smed var byfoged, døde 27. mars 1565.
• Lagmanden] Mattis Størssønn, lagmann på Agdesiden 1533–39, fra 1540 var han lagmann for Bergens og Gulatings lagdømme, en stilling han hadde til sin død 28. mai 1569. M.S. var en av samtidens mest ansette dommere, og han ble betrodd flere viktige verv: Han var til stede ved møtet mellom borgerskapets representanter og «Kontorets» oldermenn i Mariakirken våren 1541. Senere samme år møtte han sammen med to utsendinger fra Bergen for å forhandle med Christian III om byens privilegier, deltok ved underhandlingene i Odense 1545 om hanseatenes rettigheter, likeså var han medlem av en sendeferd til København 1548 og 1560. M.S. var også historisk forfatter, han skrev en beretning om de tyske kjøpmenn i Bergen (N.M. I s. 43 ff.) og en kortfattet gjengivelse av kongesagaen frem til 1263 (utg. ved M. Sørlie 1962). M.S. var gift med Lutia Hansdtr. (N.M. I s. 61, jfr. Db. 16. desbr. 1571.) Beliggenheten av lagmannens gård er lokalisert til den nuv. «Skipperforeningens» tomt ved Småstrandgaten (B.L. s. 222).
• Eske Bille (ca. 1480–1552) ble i 1529 lensherre på Bergenhus, og var her meget virksom. Han fikk satt festningen i bedre stand og sikret den mot angrep fra de nærliggende bygninger. Det ble derfor nødvendig av militære hensyn å rive ned kirker og kloster. Denne rasering av sakrale bygninger skjedde med de kirkelige myndigheters nødtvungne godkjennelse og etter kongens befaling. E.B. reiste sommeren 1531 til Danmark – der var flere avbrudd i hans opphold i Bergen –, og under lensherrens fravær var kommandoen overlatt til hans slottsfogder. 1537 vendte han for godt tilbake til Danmark, der han fra 1547 innehadde stilling som rikshovmester. E.B. viste seg under de skiftende politiske forhold som en trofast støtte for Frederik I’s sak. Eske Billes gård som brente i 1561, må ha tilhørt ham eller i sin tid vært bygget av ham; en annen gård med samme navn som er omtalt i Db, lå i Hollenderstredet. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 88.)
• Trond Iffuersson] en Trond Ivarssønn hadde vært Vincents Lunges foged i Sunnhordland og var i 1537 blitt forlenet med Utstein klostergods som han hadde til 1559(?). (N.R.R. I s. 52, jfr. s. 271.)
• Schelteus] Schelteus (Skieltus) Claussønn, borger, var bror av førnevnte Tønnes Claussønn. Hans hustru døde 4. desbr. 1566.
• Time (Tiner, Tinia) Karen var en driftig kvinne som drev handel på Nord-Norge med eget skip (jfr. 27. juni 1564).
• her Jacobs Magdalene] sogneprest Jacob som var den første evangeliske prest i Askvoll. Hans enke Magdalena ble 24. mars 1562 trolovet med Jost Larensson.
• Jens hallensfars gård er trolig identisk med den såkalte «Destingen» (BL. s. 215.) Jens Hallandsfar var foged i Sunnfjord og tidligere eier. (jfr. N.R.J. I s. 490.)
• her Nils paa Wos] sogneprest Nils Henrikssønn Hess.
• Lauris Waag (Vog) var sønn av Hans Vog av tysk avstamning, jfr. 2. febr. 1563. L.V. var rådmann og gift med Marite (død 22. febr. 1566) datter av rådmann Rasmus Smed. (N.L.R. IV 5.2.)
• hustru Synniffue] hustru bruktes som tittel for meget høytstående manns ektefelle. Det er uklart hvem hustru Synnøve er; av formodninger kan nevnes; 1) Synnøve Pålsdtr. av Synnesætten på Sunnmøre (N.S.T. 111s. 145). 2) Synnøve Endridesdtr. av Rustungætten (død 1524) g.m. Hans Kruchow d.y. (P.h.T. 111 s. 138) som er omtalt i regnskap for Bergens kongsgård 1516/17 (N.R.J. I s. 62 491, 551, 563) og 1521 (N.R.J. II s. 632). Hans Kruchow eiet Kroken gård (Sogn) og enken bodde i Bergen (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 46) – «Hustru Synnøves gård på Strand» er nevnt i Db. – Ellers finner en kvinner med samme benevnelse i Db.: hustru Synnøve Monsdtr. og hustru Synnøve g.m. Oluf Monssønn.
• Borgemester Lasse Person] Laurits Pederssønn
• fro Ingegerds gaard] Den ble også kalt Niels Henrikssønn Gyldenløves (til Austråt), som var gift med Inger Ottesdtr. Rømer (død 1555) Denne gård var trolig Gyldenløveættens gamle eiendom i Bergen.
• Jacob buntmager var rådmann (jfr. 11. juli 1562) og gift med Sigrid (død 12 febr. 1562).
• gamle Oluff Nilson er kanskje skipper O.N. omtalt (1563) i N.L.R. 111 s. 177.
• her Jøren paa Manger] sogneprest Jørgen Henrikssønn
• Jens stalsuendt (Staldsvend) var tidligere Eske Billes foged i Sunnhordland (N.M. I s. 196 note 7.); han var nu rådmann og bodde i en del av Smørsgården (død 19. septbr. 1565). Han eiet jordegods i Våge skiprede (N.L.R. 111 s. 68). Anne, J.S’s enke er omtalt i regnskaper 1566/67 (N.L.R. V s. 26).
• Krugegaarden tilhørte Kruchow-ætten og lå på den nuv. Bjørnegårds tomt. Kruchow-ætten var opphavelig fra Pommern; stamfaren i Norge Hans K. d.e. (ca. 1450) var riksråd og forlenet med Sunnfjord (N.S.T. 111 s. 137).
• Munkebryggen må etter sammenhengen ligge innerst i Vågen. Strandlinjen gikk den tid tvers over nuv. Korskirkealmennings utmunning i Vågsalmenning og bøyet nord-øst over mot Hollendergaten. Her var forholdsvis dypt vann, og her lå trolig Munkebryggen som tilhørte fransiskanerklosteret i Vågsbotn (jfr. N.M. I s. 487). En annen Munkebrygge tilhørte Munkeliv kloster og lå på vestre side av Vågen, rett overfor Rosenkrantz tårn.
• byspens gaard] hus ved Hollenderstredet som Geble Pederssøn hadde bygget (jfr. N.M. I s. 464).
• Lauris scriuer] Laurits Hansson skriver
• her Michels] Mikel Jonssønn, sogneprest til Domkirken
• Hollenderstredit] Vågen gikk den tid inn til nuv. Norges Banks bygning. Strøket mellom Hollendergaten (en krum gate som den tid strakte seg også over nuv. Korskirkealmenning like til Sparebanksgaten) og Vågen var bebygget med sjøboder og våningshus. Sjøbodene sto på bolverk ut i Vågen likesom på Strandsiden. I 1490 hadde hollendere fått rett til å nytte tre gårder ved Vågsbotn til sin handel, og 1507 gav Christiern (II) privilegier til hollandske kjøpmenn, hvorved de fikk rett til å ha et bestemt antall vintersittere i Bergen. Hollenderstredet er nevnt i 1518, men er trolig eldre, det dannet en viktig ferdselsåre fra Bryggesporden og over til Torget og Strandsiden. I dette strøket fant man store kramboder med alskens hollendervarer. (Edv. I s. 87 B.h.f. skr. nr. 67 s. 7–90.)

Kommentarer til [1562]

• Hans bagere] var også kjøpmann, eiet skip og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 178).
• Englegaard] den er nevnt første gang 1259 og var 3. gård fra Dreggsalmenning (D.N. I s. 122). Gården var skjenket Mariakirken av tyske kjøpmenn (N.M. I s. 567).
• Wincentz Lunge] Vincents Vincentssønn Lunge var av gammel dansk adelsætt. Som ung studerte han i utlandet og ble påvirket av humanismen. 1521 ble han rector og professor ved Københavns universitet; men to år senere fikk han den meget betrodde stilling å være lensherre på Bergenhus (1523–28) og Norges rikes kansler. 1523 ble han gift med fru Inger til Austråts datter Margrethe og vant derved stor rikdom på jordegods, makt og anseelse. V.L. ble innblandet i tronstridighetene og kom i konflikt med erkebiskop Olav Engelbrektssønn; under et oppløp i Trondheim i nyttårshelgen 1536 ble han drept. (N.8.L.)
• byfoden] trolig byfoged Oluf Anderssønn; fra 1564 var han rådmann. Han levde ennå 1579 (Edv. I 165 og 171), og er omtalt flere ganger i Db.
• Locos Communes] «Loci Communes perum theologicarum» var den første evangelisk-lutherske troslære og utkom 1521. Melanchtons «Apologi» og «Loci» var blant de 7 bøker prestene ifølge den danske kirkeordinans av 1537 var forpliktet til å skaffe seg. Denne dogmatikk var en bok «udi hvilken de nytteligste og nødtørftigste Artikler og Steder i Skriften paa det letteste og gierneste udlegges» (Den danske Kirkeordinans VI part – Rørdam I) Forelesningene ble holdt i Domkirkens skrudhus.
• reuerentz] æresbevisning.
• Quale] Kvale i Sogndal.
• stegled] å legge forbrytere på steile og hjul var uten hjemmel i lovboken; men det var trolig alminnelig praksis at dødsmåten ble overlatt til dommernes vilkårlighet. (F. Scheel: Lagmann og skriver s. 112.)
• slottit] i høvedsmann Jørgen Hanssøns tid (1514–23) ble det alminnelig å kalle kongsgården i Bergen Bergenhus slott, og fra 1700 var det betegnelse for nuv. Kommandantbolig.
• Otto Rosenkrantz døde allerede 10. novbr. 1562.
• Laris Nilson] Laurits Nilssønn, sogneprest til Haus fra ca. 1560, – han var i embedet til slutten av århundret.
• Finiui] avsluttet jeg mag. A.P. doctor Niels Hemmingsens bok om prekenmetode, som jeg offentlig har forklart for mine tilhørere. Lector theologiæs forelesninger var offentlig tilgjengelige for byens folk.
• Nicolaus Hemmingij] Niels Hemmingsen (1513–1600) – etter skolegang i Roskilde og Lund reiste han i 1537 til Wittenberg, der han følte seg særlig knyttet til Melanchton og ble preget av hans teologiske synsmåter. I 1543 ble N.H. professor i gresk ved Københavns universitet, i 1553 professor i teologi og vant seg et kjent navn i europeisk teologisk vitenskap. N.H. fikk også stor betydning for ordningen av de lærde skoler i Danmark-Norge. I 1555 utkom hans «De methodis et ratione concionandi», en bok som behandler prekenmetode og viser hans pedagogiske evner. Hans håndbok i dogmatikk og moral «Enchiridion theologicum» (fra 1557) ble brukt både i Danmark og utlandet som lærebok. N.H. var en fremtredende humanist og tolerant i sine synsmåter. Da han ikke skjelnet skarpt mellom luthersk og reformert kristen domssyn, ble han anklaget for å helle til kalvinsk oppfatning av nattverden, og kong Frederik II måtte avsette ham fra professorstillingen i 1579. (D.8.L.)
• Hans Christernson] Johannes Christenssønn (Jfr. N.R.R. I s. 378.)
• Sacristan(us) var den kannik i domkapitlet eller den prest ved hovedkirken som hadde tilsyn med sakristiet og de paramenter og kostbarheter som ble oppbevart der.
• vicarius kaltes en kapellan som i katolsk tid leste messe ved et av kirkens sidealter.
• vere] verge, forvaring.
• Kalkene har uten tvil de nevnte geistlige tatt vare på og gjemt hos seg for å hindre at de ved Reformasjonen skulle bli beslaglagt av verdslige myndigheter.
• Sancti Magni prebende huilked Lauris skriffuer nw har] slottsskriver Laurits Anderssønn fikk St. Magnus prebende ved kongebrev 14. april 1563 (N.R.R. I s. 374). Dette notat i Db. kan ikke være skrevet 22. februar 1562.
• Quinhærid] Kvinnherad.
• Skellekrogen] i følge opplysning fra sogneprest Kristian Nissen fins «Skiellekrogene» på biskop Anders Foss’ Vestlandskart fra ca. 1590 og i Melchior Ramus kartskisse fra 1690-årene. Stedet ligger i leden østenfor Strøno (Os); det kalles nu «Krokane». Lepsøen ligger litt sør for dette sted.
• Christofer Sualle] Christoffer Svale bodde på Hatteberg, en gård under det senere baroni Rosendal.
• hustrw Gunnildis gaard] eller Affelins (Aspelins) gård lå ved Hollenderstredet mot sjøen (jfr. N.M. I s. 385). Nå Hollendergaten 15 og 13. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 62.)
• her Peder (Simonssønn Krag)s hus lå i nærheten av Hollenderstredet, var nabo til Anders skrivers hus (jfr. 6. febr. 1565).
• en vng person aff skolen] Niels Jørgenssønn (Nicolaus Georgii) fra Svendborg. Da han var elev av Bergens katedralskole, ble han hjulpet frem av Christoffer Valkendorf. Han tjente først som kapellan hos sogneprest Jens Hanssønn i Korskirken (jfr. 6. desember 1562); i 1563 ble han «predikant» i Domkirken og året etter skipsprest på en flåte som seilte til Trondheim. I 1565 fikk han Alstadhaug kall (N.R.R. I s. 476). 1574 studerte han med kongens tillatelse i København (N.R.R. II s. 98). N.J. kom ikke tilbake til Norge, 1576 ble han kapellan i Malmø, her utgav han flere religiøse skrifter, bl.a. en katekismeforklaring. (N.T.T. 1962 s. 50 f. og 1964 s. 282. N.8.L.)
• Jost Larensson] Gustav Lauritssønn, herremand: av adelig byrd. Et frieri ble fremført av en aktet, ofte eldre mann av slekten til pikens far eller nærmeste mannlige slektning. Enker hadde en mere selvstendig stilling og kunne svare på egen hånd. Ble man enige om forbindelsen, og alle økonomiske avtaler vedkommende ekteskapet var truffet i vitners nærvær, var næste skritt trolovelsen. Den ble i dette tilfelle stadfestet i hjemmet av en prest, som erklærte paret for ektefolk å være uten kirkelig vielse. En slik avtale i vitners nærvær gjaldt i denne tid som giftermål i rettslig betydning (jfr. K. Robberstad: Fyrelesningar um rettssoga i mil lomalder og nytid II s. 31). Festermålet ble i alminnelighet av sluttet med festerølet. Trolovingsring som festemannen gav sin festekvinne, kom for alvor først i bruk i senmiddelalderen. Som det fremgår av opplysningene i Db., betydde dette giftermål en mesallianse, da J.L. var av adelig byrd; derfor ønsket han at forbindelsen for det første ikke skulle bli alminnelig kjent.
• Borgemester Anders scriffuer] Anders Pederssønn Skriver var født på Fyn, rådmann i Bergen 1543 og borgermester fra 1558, han døde omkr. 1569. A.P. var en meget ansett og betrodd mann. Ved forhandlingene 1560 mellom Frederik II og hansestedene møtte han som representant for borgerne i Bergen. Han var kaptein på et av de skip «Svanen», som byen utrustet våren 1564 for å komme Trondheim til unnsetning (jfr. 19. april 1564). A.P. eiet også skip som han førte selv på handelsekspedisjoner til Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 177). Han bodde i Hollenderstredet ved Bryggesporden (jfr. 13. desbr. 1563), hvor han hadde fått overlatt ved kongebrev, 2. febr. og 11. april 1562 (N.R.R. I s. 328, 344), tomter av Kronens eiendom for seg og etterkommere uten å svare grunnleie (N.L.R. IV s. 2) B.h.f. skr. nr. 67 s. 84. Hans hustru Barbara (død 19. oktober 1568) var trolig fra Shetland.
• hustru Aselin] g. m. rådmann Bernt van Koweren.
• Simon Jacobson] Simon Jacobssønn Krag var rådmann i 1550-årene: hans hustru Karin (jfr. 24. juni 1567) var født på Færøyene.
• Echteskabs statts vilkor] ektestandens kår, forhold.
• ferst] (dial.) ferskt.
• tystøl] tysk øl. Betydelige mengder tysk øl ble importert til Bergen i denne tid. Det hjemmebryggede øl var den daglige drikk; «tysk-øllet» ble bare brukt til fest. Det innførte øl var også betydelig dyrere enn det hjemlige. 1 tønne tysk øl kostet i 1566 2 daler 13 1/2 sk., mens dansk øl ble betalt med ca. 1 daler. (B.h.f. skr. nr. 21.)
• dylle] dølge, skjule.
• weddel] «uedel», uadelig.
• dett gørst icke behoff] det er ikke nødvendig.
• hemedøbtt] hjemmedøpt.
• Nils Skanderborrig var slottsforvalter på Bergenhus; han ble senere foged i Ryfylke (N.L.R. V s. 76 og 115, IV s. 193).
• her Mattz] Mathias Schytte, prest ved Domkirken
• Biskopsgaarden] bispens bolig var det tidligere gråbrødrekloster, som lå litt sør for Olavskirken i Vågsbotn (nuv. Domkirken). Da biskop Jens Skjelderup fikk anvist klosteret som bispebolig, fant han bygningene i elendig stand, og de omfattet langt flere hus enn han behøvet eller hadde råd til å vedlikeholde. Biskopen klaget flere ganger til Kongen (N.R.R. I s. 305), og lensherren fikk pålegg om å anvise biskopen så mange rom som denne hadde bruk for og sette dem i stand (N.R.R. I s. 456). Kongens befaling synes ikke å være etterkommet, for kongebrev 18/7-1571 (N.R.R. I s. 685) gav den nye lensherre befaling om straks å sette gråbrødreklosteret i så tilbørlig stand at biskopen kunne bo der.
• doctor] biskop Skjelderup.
• bide] bie, vente.
• kunde bekomme her Mattz] få fat på, finne.
• haue saadan ond forsett i fordrag] oppgi, la fare slikt ondt forsett.
• Lauris Person] Laurits Pederssønn
• hastig] hissig, rasende.
• Jacob Olufson] han kalles senere Jacob Christensen (se nedenfor), og kom opphavelig fra Viborg. Han skulle ha studert lenge i København, Wittenberg og Paris, men med liten nytte, heter det. Dersom han ikke selv hadde frasagt seg stillingen, hadde man vært nødt til å avsette ham både for hans uskikkethet som lærer og hans dårlige levnet.
• Capitelit] Domkirkens sakristi eller skrudhus (domus capitularius) hvor domkapitlet holdt sine møter. Domkapitlet bestod av geistligheten ved domkirken og særskilt utnevnte blant prester i omegnen, som kunne innfinne seg ved møter i kapitlet. Etterhånden ble det fast skikk at sogneprestene, de res. kap. i byen, og rector ved katedralskolen ble selvskrevne medlemmer av stiftets domkapitel. Domkapitlet fungerte særlig som geistlig domstol; under den hørte alle saker mellom geistlige og saker hvor en geistlig var klager eller anklaget, likeså alle ekteskaps- og grove sedelighetssaker. I Db. finner vi eksempler på at domkapitlets kanniker sammen med biskopen virket som mekler mellom ektefeller som ikke kunne forlikes, og felte dom når det gjaldt utro ektefolk. Etter Ribeartiklene av 1542 (Rørdam I s. 108) skulle også stiftsbefalingsmannen (lensherren) være medlem av domstolen ved ekteskapssaker og saker som vedkom geistliges embedsforhold. I navnet hadde domkapitlene etter Reformasjonen rett til å velge medlemmer og utdele prebender, men i mange tilfelle var den glidd ut av kapitlets myndighet og underkastet verdslig makt, noe en finner eksempler på i Db. Kongen utnevnte domkapitlets medlemmer og utdelte prebender.
• Fada conuocatione omnium ministrorum. Etterat alle prester var samlet i Domkirkens sakristi, ble det strengt forbudt av superintendenten herr doctor Jens Skjelderup og bifalt av alle prester at noe ærekrenkende skrift eller noe annet som kunne fremkalle tumult eller forargelse (således som det skjedde i denne påskehelg) blir opphengt enten på kordører eller prekestol eller kirkedører, eller på nogensomhelst offentlige eller private steder til en annens forhånelse. Dersom noen forsettlig eller ved ubesindighet vil prøve noe sådant, får han ikke noe forsvar av oss; men han vil lide den straff som magistraten pålegger vedkommende etter sin dom. Andre som står utenfor dette steds kirke- eller skoletjeneste, må heller ikke slå opp noe skrift på førnevnte steder av hvilkensom helst beskaffenhet det måtte være, uten superintendentens råd og samtykke. Dette forbud underskrev først superintendenten selv, dernest mag. Christoffer (Mitens, Mitius) til St. Martinskirken, Absalon Pederssønn, lector, herr pastor Mikel (Jonssønn), herr Mathias Schytte, herr Jørgen (Erikssønn), kapellan på Bergenhus, herr Niels Jørgenssønn, herr Mathias d.e. (Mats Tierp).
• Matz Tierp] Mathias (Mats) Tierp var født i Tierp sogn, Uppsala stift 1488; han studerte i Wittenberg og kom til Bergen i 1511. Her var han først skriver hos biskopen, senere gjorde han tjeneste som sogneprest i Mariakirken (N.M. I s. 591), og var res. kap. i Domkirken før 1552.
• bag altarit] høyalteret i Domkirken stod foran den femkantede koravslutning, hvor der var et bakkor med rommelig plass. Her pleiet munkene i katolsk tid å holde sine daglige andakter. (Anders Bugge: Bergens Domkirke s. 16 og 31.)
• Jacob Christiernson er identisk med Jacob Olufson som er omtalt 1. april 1562.
• oc var Marine, Frans Københavns broder] tyven var bror av Marine, Frans Københavns hustru. (N.L.R. IV s. 19.)
• Erlige mend] i forb. med tittel = velbåren.
• Scholens renthe] utbytte av det jordegods som var tillagt Katedralskolen.
• kongens Ordinantz] Christian III’s Kirkeordinans av 14. juni 1539 pålegger superintendenten å påminne og advare de geistlige som forsømmer sitt embede og straffe (irettesette) dem så de forbedrer seg. I tilfelle det ikke skjer, skal han ta lensherren og prosten til seg med noen andre sogneprester og avsette vedkommende som ikke vil forbedre seg. (Rørdam I s. 107.)
• vis og wuis renthe] sikre og usikre inntekter.
• aabodsfald] åbot er visse plikter og avgifter leilendinger måtte svare for etter fri avtale med jorddrotten, derunder gikk plikt (eller tilsvarende kontanterleggelse) til å holde hus og jord i forsvarlig stand og drift til enhver tid. (S. Hasund: Det norske landbruks historie s. 41.)
• hues aabodsfald] av det som faller av åbot.
• Laagen] Magnus Lagabøters landslov (Landsleiebolken)
• warene kand falle vdaff] varene kan svikte, bli ringere.
• løben … huden] Land(skatte)-skylden ble betalt i smør eller huder (skinn). 1 laup smør (= 3 bismerpund á 6 kg) og en middels stor kuhud var kjente verdimålere. (S. Hasund: Det norske land bruks historie s. 51.)
• paa en forsøgelse] som et forsøk.
• fire besynderlige tider] fire særskilte tider. De bestemte dager da det skulle dømmes i ekteskapssaker, kaltes «tamperdager» og domstolen «tamperretten» (tamper fra mnty. av quatemper, av lat. quattuor tempora] «de fire (faste) tider»).
• Lagtinget i Bergen ble etter gammel skikk holdt St. Botolfs dag (17. juni).
• S. Olluffs tid] Olsok (29. juli).
• wryggeligen] urokkelig, foranderlig.
• Ved Domkirken finner man to slags tjenstgjørende prester med tittel kapellan eller medtjener (comminister), og de har forskjellig ansettelsesmåte: dels skjer det i samsvar med forskriftene om valg av faste (residerende) kapellaner i byene, idet borgermester og råd deltar i valget, dels er det bare domkapitlet som velger. Til dette svarer forskjellig lønningsmåte: lønn utredet av menigheten eller av domkapitlet. Hertil kom at noen var i fast stilling, andre i midlertidig. (Bang s. 169.)
• vdferd (gno utferd)] det som tilkom presten for en begravelse.
• Resignauit d. Jacobus Christierni] Jacob Christensen fra Viborg frasa seg (tjenesten i) Bergens skole i nærvær av biskopen, geistligheten etc.
• Jon jampt] Jon Pederssønn Jam(p)t (Jonas Petreius, Jona Petri Jon Person), navnet tyder på at han stammet fra Jemtland. Han hadde først studert i København, var derpå to år skolemester i Nyborg, og kom så til Bergen der han tilbød sin tjeneste. Da han ikke ble ansatt, reiste han til Trondheim, ble ordinert og var kapellan der i l 1/2 år. J.J. ble så kalt til Bergen som skolemester (rector) ved Katedralskolen; men på grunn av sykdom tiltrådte han først i 1564. J.J. er omtalt mange ganger i Db. – 26. septbr. 1565 fortelles det at hans «frille» døde av pest, og 2. septbr. 1571 ble han gift med Barbara Trondsdtr. fra Hedmark og av slekten Bratt.
• købsteffnen] Nordlandsstevnen om sommeren; det var da råd å få skipsleilighet.
• M. Henrick] Magister Henrik Nielssønn (uekte sønn av Niels Henrikssønn til Austråt). Han er omtalt som kannik i 1523. Han oppnådde pavelig dispensasjon på grunn av sin uekte fødsel, så han kunne forfremmes til høyere geistlig stilling, og fikk Inderøy sognekall. H.N. hadde en fremtredende posisjon i Trondheims domkapitel og stod erkebiskopen meget nær. Han fortsatte i sin geistlige stilling også etter Reformasjonen og hadde dessuten Tromsø sognekall, der han holdt kapellan. Under Syvårskrigen (1563-70) viste han seg som en ivrig danskhater og støttet svenskene. H.N. døde meget gammel 12. febr. 1568.
• Gratiam et pacem per Jesum Christum] Nåde og fred ved Jesus Kristus, vår herre. Vi meddeler deg, lærde herr Jon(as) Pedersen at vår skole her i Bergen mangler skolemester. For Jacob Christiernsson som har vært skolemester fra Mikkelsmess (d.e. 29. september) til påske, har frivillig frasagt seg stillingen. Med enstemmighet i Bergens kapitel og med den kongelige lensherre Erik Rosenkrantz’ og superintendentens samtykke og billigelse har vi derfor valgt deg, og nu ber vi om at du kommer til oss så snart som mulig og blir vår skolemester ved skolen i Bergen (efter at du først har fått tillatelse av magister Henrik til å reise, for vi har fått høre at du har tilsagt ham ditt virke og din tjeneste, og vi skriver også til ham om denne sak), men på den betingelse at du forestår den utpekte stilling fromt, ydmykt, klokt og omhyggelig, til Guds ære, byens gagn og skolens fremgang. Hvad enten dette tilbudte forslag tiltaler deg eller ikke, så ber vi innstendig om at du, når du har lest dette brev, snarest underretter oss i brev. Når vi har mottatt det, vil vi med visshet vite hvad vi skal gjøre. Hvis du kommer til oss, vil din ankomst være oss meget kjær, og vi skal behandle deg så broderlig og vennlig at du aldri skal angre på samværet med oss. Og for at det ikke skal se ut som om vi kaller deg til en usikker stilling, skal du vite at din lønn sikkert skal bli 50 daler ved siden av det som forøvrig tilkommer. Du skal få den bolig som er knyttet til skolen, hvor skolemestrene hittil har bodd nokså bekvemt. Til slutt anbefaler vi deg til Gud og ber ham om at han vil lenge bevare deg frelst og uskadd til sitt navns ære og til vår skoles fremgang, hvis det ham således behager. Bergen 1562, 17. april.
• to reiser] to ganger.
• forfare] komme til kunnskap om, erfare.
• wheld] ugunst, ugunstig omdømme.
• Musicam figuratiuam (akk.)] Musica figurata (egtl. dekorert musikk) er betegnelse innen gregoriansk sang for forskjellig slags forsiringer av gregorianske melodier, også kalt diskant; derav navnet «diskantere» på skoleelever som opptrådte som sangere.
• d. Michael] herr Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• d. Petrus] herr Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana.
• d. Johannes] herr Johannes Hanssønn, sogneprest til Korskirken.
• dominus Johannes ad Diuam Mariam] herr Johannes Nyhof til Mariakirken.
• d: Christophorus ad S: Martinum] herr Christoffer Mitius til Martinskirken.
• Lauris Person] Laurits Pederssønn
• Christopher Erickson (Bernhoft)
• maag] svigersønn.
• visitation Mariæ] Marias besøk hos Elisabeth, Luk. 1, 39–56. Denne festdag ble opprettholdt også etter Reformasjonen.
• korter (dial.)] kvarter.
• christned] døpt.
• Torbern døde 7. mars 1563.
• hennis død] Jacob Buntmagers hustru Sigrid døde 12. febr. 1562.
• bleff hand erligen begraffuit] med heder og ære, standsmessig.
• bededage] før den dansk-norske kirke fikk den store årlige bots- og bededag i 1686, hadde man de faste bededager i kjøpstedene en gang om uken (alm. onsdag eller fredag) og de ekstraordinære bots- og bededager, som ble forordnet av kongen ved forskjellige anledninger, især i alvorlige tider under krig og pest. Litaniet ble da sunget på dansk, og tekstene ved disse ekstraordinære bededager var i alminnelighet oppgitt av Sjællands biskop. Christian III forordnet ofte slike bededager, fra 1551 er de årvisse og flere er omtalt i Db. (Rørdam II se Reg. –W. C Rothe: Det danske Kirkeaar s. 206 ff. Norsk Kirkeblad 12. «rg. s. 418 flg.)
• Peder Jonson klerk var en ansett borger (borgerskap 1568) og sønn av rådmann Jon Tomassønn Klerk. P.J.K, var gift med 1) Anne (død 15. mai 1566) 2) Maritte (jfr. 25. septbr. 1569). Om hans bolig i Hollenderstredet se B.h.f. skr. nr. 43 s. 329 og nr. 67 s. 57, 85 – BL. s. 174. P.J.K, og mag. Absalon var gode venner; begge hadde historiske interesser (jfr. B.h.f. skr. nr. 67 s. 57).
• Melcher Pryss] Melchior Pryss (Prydtz, Pruss) var opphavelig landsknekt på Bergenhus (N.M. I s. 578), men ble senere rådmann; han må være død før 1567 (jfr. N.L.R. IV s. 1 – B.h.f. skr. nr. 67 s. 64).
• Peder Simensons fader] rådmann Simon Jacobssønn (Krag) var en velstående kjøpmann, hans hus lå ved Hollenderstredet.
• doctor Jens (Skjelderup)] biskopen.
• Manger og Lindaas i Nordhordland] jordegods som tilhørte mag. Absalons prebender, lå her.
• Anders Jacobson var kapellan hos her Nils (Nicolaus), som trolig var den første prest etter Reformasjonen i Eivindvik. AJ. etterfulgte ham som sogneprest.
• her Hans paa Lindaas] Hans (Johannes) Hess, sogneprest til Lindås (jfr. 11. jan. 1570). Hans Hess fikk senere privilegium som gjestgiver i Kilstrømmen (B.h.f. skr. nr. 43 s. 175).
• her Hans paa Manger] Hans Halvardssønn Søgn.
• martlerit (av martre)] pine, mishandle.
• lofftid] loftet.
• veried] verget, kården.
• vilde gonged] ville (ha) gått.
• Hieronimus (Nilssønn) var i 1557 locatus (hører) ved Katedralskolen; 1562 ble han sogneprest til Stord og etterfulgte Nils Skonung, som trolig var den første prest i kallet etter Reformasjonen; han omkom på en embetsreise. H.N. døde 1594.
• Stolens gield] Stord prestegjeld. Stolen skal også i våre dager være det folkelige navn på denne øy i visse sunnhordlandsbygder.
• Morten Person (Pederssønn) var fra Århus, og fungerte 1562–65 som hører ved Katedralskolen; han ble derpå kapellan hos sognepresten i Innvik, som han etterfulgte. I 1571 viste han voldsom opptreden i Bergen; på grunn av usømmelig liv og underslag av kirkens midler ble han satt under tiltale av lensherren; men før saken kunne komme for retten, døde han i 1596 (1598?).
• Peder Rasmusson fra Sjælland skal ha vært en lærd mann og fikk derfor tilnavnet «Philosophus»; han hadde vært mag. Absalons elev. P.R. var bare ett år hører ved Katedralskolen, og ble 1563 ordinert til prest for å være kapellan hos sogneprest Jacob Madssønn i Innvik. Men han kunne ikke komme overens med sin overordnede, tok avskjed og drog til Stavanger for å få et annet embede. Da dette ikke lyktes, reiste han til Jølster, der han druknet selvannen på Kristi-himmelfartsdag 1565 (jfr. Db. 17. august 1563).
• at vere bleffuen for stad] at være omkommet ved Stad.
• Christiern jude på Berg (Trondenes) er visstnok ikke omkommet, men er identisk med den C.J. som i 1580 var foged i Namdalen, (jfr. Kgl. Videnskabers Selskabs Skr. 1916 nr. 6 s. XV.)
• Olluff] skiberen var foged i Finnmark (jfr. 19. aug. 1563).
• Lysekloster] (Coenobium Vallis Lucidæ) var et cistersienser-kloster, grunnlagt 1146 ved Lysefjorden, ca. 3 mil sør for Bergen. Det fikk i tidens løp store jordeiendommer; de ble ved Reformasjonen lagt under Kongen, som gav klostergodset i forlening til forskjellige danske stormann, f.eks. Christoffer Valkendorf og deretter Erik Rosenkrantz. Rosenkrantz fikk som lensherre (1560) ordre om at bygningene på Lysekloster skulle rives og materialene nyttes til byggearbeider på Bergenhus. (N.R.R. I s. 285.)
• her Jørgen hans predikantere] slottsprest Jørgen Erikssønn.
• her Nils Jørenson] Niels Jørgenssønn
• Jon (Olufssønn) Teiste hadde tittel væpner, i 1525 var han erkebiskop Olavs ombudsmann i Bergen og var forlenet med Andenes 1549–55. (N.R.R. I s. 117 og 181). Han døde omkr. 1555. J.T. var gift med Anna Kruchow, datter av Johan (Jon) Kruchow til Kroken (Indre Kroken, Luster i Sogn), som ved ekteskapet kom i Jon Teistes eie. Anna Kruchow var annen gang gift med Anders Nielssønn (Tornekrantz). Barn av første ekteskap som er nevnt i Db., er Fin (jfr. 12. mai 1570) og Karen (Karine) Teiste som var gift første gang med Anders Christiernssønn Skriver, (jfr. K. s. 64), borgermester i Bergen. (P.h.T. 4 R. 6 B. s. 112 ff. – N.S.T. 111 s. 159 f.)
• domkirkeledit] porten i gjerdet om Domkirkegården.

Kommentarer til [1563]

• Nemo beneficia] Ingen skriver velgjerninger i dagboken, men jeg skriver.
• Mattz skytte] Mathias Schytte
• trium Regum] tre kongers (dag).
• thu] to.
• her Jørgen] prest ved Domkirken
• diskanterne] katedralskolenes elever pleiet opptre som sangere ved private høytidelige anledninger, f. eks. ved bryllup og gjestebud og kaltes da «diskantere»
• dauidsdegneme] 12 elever av øverste klasse i Katedralskolen, «Mesterlektien», dannet et kor «Davidici» (de sang visstnok opphavelig Davids salmer). De opptrådte dels i kirken og dels for godtfolks dører for å tjene penger til skolen og til eget underhold.
• harpere] harpespiller; jfr. Karl piber (fløytespiller) 20. oktbr. 1566.
• skalmeie] fløyte.
• juleuachten] Tomasmessedag (21. desbr) ble julefreden innledet; den varte tre uker, og i den tid skulle det gå julevakt i byen. Den bestod av 6 pålitelige menn, som ikke var grepet i tyveri, de trasket omkring i gatene etter en fast rute natten igjennom. Hvor folk holdt gjestebud, var det vanlig at vakten ble bedt inn og fikk traktement. (Magnus Lagabøters bylov VI kap. 1 og 3.)
• Spitalen] St. Jørgens hospital (pleiestiftelse for spedalske) er nevnt første gang 1411, men er trolig noe eldre. Ifølge fundas av 24. april 1545 ble stiftelsen ledet av en forstander som var utnevnt av lensherren. Hospitalet med kirke og kirkegård lå ved nuv. Kong Oscarsgate. Kirkegården bent overfor kirken ble ryddet i 1897 og er nu bebygget, hospitalskomplekset er fremdeles bevart. (N. Nicolaysen: Norske Stiftelser 111 s. 632 B. E. Bendixen: Tillæg til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse s. 226.)
• timestocken] støtte hvorpå det var anbragt et solur.
• hart vid it stort hundred aar] nær 120 år.
• peblingerne] benevnelse for Katedralskoleelevene; ordet er av uklart opphav, man har ment det skulle bety «de små, vordende prester».
• oldermendeme … de achteinen] «Det tyske kontor» i Bergen stod under rådet i Lübeck, som til dets administrasjon oppnevnte to oldermenn; disse sammen med 18 av Kontorets kjøpmenn (de achteinen, achtzehner) og sekretæren (kjøpmannsskriveren) dannet kjøpmannsrådet. Achteinernes tall ble etterhånden forminsket: men man beholdt navnet (KW. s. 6).
• Olluff Daa] Oluf Erikssønn Daa som var skipshøvedsmann og tjenstgjorde hos Erik Rosenkrantz på Bergenhus (jfr. 27. mai 1564).
• Themme Lyning (Timme Liinich) var kjøpmann i gården Gullskoen og oldermann på Bryggen; han døde 14. febr. 1569.
• Euert Kopal (Edvard Copal) var borger og skipper, og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 178, IV s. 1, V s. 24 og 26 B.h.f. skr. nr. 67 s. 22 og 84).
• Anders Bolson- jfr. 3. desbr. 1560 og 19. desbr. 1561
• vermoder] svigermor.
• Cappen] Kappen var en dobbeltgård på Bryggen, som lå mellom Kjøpmannsstuen og Holmedalen, d.v.s. det område som nu omfatter den nordligste del av Nicolaikirkealmenning. Omkring 1570 ble den særlige del av denne gård revet, og grunnen utlagt til amenning; 1865 fikk resten av gården samme skjebne.
• Kort Valters (Walters) var kjøpmann i Kappen (jfr. N.M. I s. 498 og 593).
• ombodsmand] fullmektig.
• baglengest (B.b.m.)] med ryggen først.
• Jacobus Olai kalles ellers Jacob Christensen (jfr. 1. april 1562). Kgl. brev av 12. novbr. på Vår Frue prebende ved Domkirken (N.R.R. I s. 364) oppgir Hans Henrikssøn (sogneprest til Hamre) som tidligere innehaver av denne prebende.
• her Michel Jonson] sogneprest til Domkirken.
• gadehusen] hus frem mot gaten, motsatt bakbygninger.
• Hietland (Hjaltland)] Shetland.
• skyld til] i slekt med.
• Anders scrifffuer] hustru Barbara jfr. 19. oktbr. 1568.
• høre deris Catechismi predigen] ved aftensang om søndagen ble det holdt preken over katekismen for Katedralskolens elever.
• Haldors gaard vdi Keluigen] Haldor i Kjelvikens gård (Kjelvik i Finnmark); dette er eksempel på at kjøpmenn i Nord-Norge eiet gård i Bergen. «Haldor i Kedelluigen» var rådmann i Bergen 1532 (D.N. II nr. 1105).
• Leppen var tredje gård fra Finnegården på Bryggen. Den er omtalt første gang 1296, og har navn etter Lodin Lepp, en norsk stormann på Håkon Håkonssønns og Magnus Lagabøters tid.
• satte heller vred honnom tuert fore bryggen] satte eller vred den tvert foran bryggen.
• di gaffue de dem vnder en garpeskude] derfor krøp de under en (hvelvet) garpeskute.
• vinkelleren] byens gamle stevnestue, vinkjeller og torg lå etter hverandre like sør for nuv. Nikolaikirkealmenning med torget nederst mot Vågen, stevnestuen lå øverst, hvor nu Rosenkrantzgaten går. Omkr. 1435 leiet byrådet til tyskerne byens vinkjeller og kjelleren under stevnestuen. På en tomt nedenfor (en del av torget) bygget tyskerne 1480–81 Kjøpmannsstuen, som de hadde til rådhus og samlingssted. Vinkjelleren er utgravet av Koren Wiberg (Bidrag til Bergens kulturhistorie, Tilleg); den lå oppe på jorden og var en stor bygning delt i to rom (B.h.f. skr. nr. 43 s. 319). På Vinkjelleren kunne man få forskjellige sorter rhinskvin, og her ferdedes kjøpmenn og andre velstående både av hanseatene og det norske borgerskap.
• Hans mit dat Blackhorn] «Hans med blekkhuset» var kanskje økenavn på Katedralskole-elever.
• Peter Drog (Drach) jfr. 23. mars 1565.
• lade … betente (mnty. betemen lâten)] la være i fred.
• tog Nils hielt miste] tok feil.
• Reffuelsgaard] Revelsgården på Bryggen var 4. gård utenfor Finnegården.
• Kylekop] de tyske humanister hadde fra begynnelsen av 1500-tallet latt de lærde skolers elever oppføre skuespill, da de på den måte kunne øves i latin. Når oppførelsen var offentlig og til folkeforlystelse, nyttet man morsmålet. Det var tilfellet når emnet for skuespillet var hentet fra Bibelen eller legender, og her pleiet man å innføre enkelte lystige personer eller komiske scener for å holde tilhørernes oppmerksomhet våken. «Adams ffall» er en bearbeidelse (utført av mag. Absalon) av det opphavelig franske «Adamsspill» (fra ca. 1150), som i Middelalderen var meget yndet og tjente til folkeforlystelse (jfr. Bull og Paasche: Norsk litteraturhistorie II s. 45). Kylekop var uten tvil en komisk person i skuespillet (trolig en av smådjevlene), og dette navn er så blitt hengende ved gutten. Niels Hielt som er den første navnkjente norske skuespiller, ble i 1569 kapellan til Fana (jfr. 28. august 1569). Denne tilfeldige opplysning om oppførelse av skuespill på Domkirkegården like ved Katedralskolen er det første vidnesbyrd vi har om norsk skuespillkunst. (Leif Sletsjø: Tre middelalder skuespill. – «Norvegia Sacra» I s. 35 f.).
• handspige] handspike, en stang til å flytte eller løfte noget tungt med.
• Dominica (dies) Reminiscere] 2. søndag i faste, Ps. 26,6 etter den gamle Introitus.
• Adrian] Adriane ble gift med den senere biskop Jørgen Erikssønn.
• Legersted] hvilested, grav.
• contracht] ved kongebrev 31. mai 1563 fikk Jørgen Erikssønn Vår Frue prebende; det ble senere bekreftet 8. august 1564. (N.R.R. I s. 378 og 429.)
• Jørgen (Hanssen) Skot(te) var skipper som seilte på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 177). 19. jan. 1567 holdt han rådmannsveitsle. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 48 og 50) Omtalt flere ganger i Db.
• Asmus Tint] i Db. forekommer Rasmus Tint flere ganger, han var kjøpmann på Bryggen.
• saguolderne och blodhefnerne] sagvolder i eldre dansk rettssprog = saksøker. Hele uttrykket betyr her arvingene etter den drepte.
• icke aff bedre blod] ikke av fornemmere ætt.
• skøde vi til windis] tok de tilstedeværende til vitner
• vi bode (pret. pl.)] vi bød.
• skel] rimelig grunn, årsak.
• S. Gregorij dag] 12. mars var en festdag for skolebarn til minne om Gregor I’s død.
• tog borgen aff Christiern] vraket kausjon for C.
• skelige dandemend] pålitelige, rettskafne menn.
• Hans Taraldson var skipper (eier av skip), som drev handel på Nord- Norge (N.L.R. 111 s. 178 B.h.f. skr. nr. 67 s. 37).
• Peder kannegyder] Peiter Kandestøber (N.L.R. IV s. 2).
• Rotmands gaard var første (sørligste) gård på Bryggen ved Brygge sporden. Den ble revet allerede i 1641, og tomten utlagt til almenning (den sørligste del av nuv. Vetrlidsalmenning). Gården hadde sitt navn etter en tysk kjøpmann Rottmann Fambaron (i 15. årh.).
• Torleff Gregoriusson] han var visstnok prestesønn og studerte ved det kjente skotske universitet St. Andrews, der han ble påvirket av reformert kristendomssyn. 4. april 1568 ble han ordinert til kapellan ved Domkirken i Bergen, og 11. desbr. 1571 fikk han advarsel om å avholde seg fra å forkynne en kalvinsk oppfatning av nattverden. Han skal være død 1572 (jfr. 1. novbr. 1571 og 20. mai 1572).
• Nils orgamestere] Nils Mogenssønn. N.M.s hustru het Karine (jfr. 13. desbr. 1567); han døde i Kinsarvik 4. oktbr. 1566.
• muren] trolig fengselet i Rådhuset eller kjellere som var igjen av Allehelgenskirken. De ble av byens øvrighet brukt som fengsel «for arrige Skalcke at kaste udi paa Vand og Brød». (Edv. II s. 25.)
• lagligen] lovlig.
• nødafftig borgen] nødvendig dekkende sikkerhet.
• haffue siden budet Norriges log fore hannom] har lovet å bære det ansvar som loven legger på ham.
• Norrigis log] Magnus Lagabøters landslov (Mannhelgebolken kap. 3 og 4).
• skelige proff] klare bevis.
• offuerwindis] overbevises.
• att wille suare thil saavel fore konge som fore karll] ifølge landsloven var ansvaret i denne sak overfor kongen tegngjeld og fredkjøp (to bøter), og ansvaret overfor den dreptes arvinger var mannebot (jfr. N.M. I s. 499 og Magnus Lagabøters landslov IV kap. 3 og 4).
• Her med lode de dem nøde] hermed sa de seg tilfreds.
• her Jørgen Erikssønn (slottspresten) oppkalte sin datter etter fru Helvig Rosenkrantz. Piken døde allerede 23. juni 1563.
• Christiern Holst] se nedenfor under 28. april.
• her Nils (Jørgenssønn), kapellan til Korskirken
• bona Communia] inntektene av domkapitlets fellesgods. Ved kongebrev 17. april 1562 (N.R.R. I s. 346) hadde lensherren Erik Rosenkrantz fått pålegg om å skifte domkapitlets innkomster på kirkens tjenere i Bergens og Stavangers stifter, da den tidligere fordeling ikke hadde gått rett for seg. Etterat lensherrens forslag var forelagt superintendenten, skulle det sendes kongen til approbasjon.
• Vincentz Melchiorssønn] jfr. 6. jan. 1564.
• miste sine hus i branden] jfr. 19. desbr. 1561
• Nils Jørgenson ble lovet en uvanlig høy lønn som kapellan i Domkirken.
• Folmer die pffeiffer] piper: musikant på blåseinstrument. I Bergen var det på denne tid profesjonelle spillemenn som opptrådte på vertshus og i badstuer, og ellers underholdt ved festlige anledninger; fra 1590-årene fikk de visse privilegier og ble bymusikanter.
• Euert Bil] Evert Nilssønn Bild til Ravnholt (død 1567) var riksråd og admiral, sat som lensherre over Steinviksholmlen og Trondheim len 1553–64 (fra 1559 med residens i Trondheim). E.B. var ille likt av befolkningen; han lå i strid med biskopen Hans Gaas og tilføyet ham grov krenkelse. E.B. var gift med Vibecke Clausdtr. Podebusk (død 1596).
• Christoffer Erickson (Bernhoft) var gift med Adelus Trondsdtr. Benkestok
• Jeren] Jæren; C E. døde på Lista.
• en from lerder persone ved naffn Thure] Thure Olavssønn Hummer studerte i Rostock 1557–59, ble sogneprest til Romedal i 1565; domkapitlet satte ham til forstander for Hamar katedralskole i 1572. Han døde i embedet i 1584 (jfr. 23 jan. 1564) (N.T.G. 111 s. 417).
• Walsø] Valsøgaard, herregård ved Ringsted, Sjælland.
• Jens Ribere] Jens Gregerssønn Riber var født i Ribe omkr. 1480 og døde 1571. J.R. var superintendent på Færøyene før 1550. I 1557 ble han utnevnt til superintendent i Stavanger, men viste seg ikke stillingen voksen, da han var blitt helt avfeldig. 1570 ble Jørgen Erikssønn innsatt som visebiskop; men J.R. nektet å motta ham som sin medhjelper (jfr. 29. jan. 1564).
• obne breff] «Aabne Brev» i den tids administrasjonsspråk: kunngjørelse.
• Hamars prestegjeld vdi Oster] Hamre prestegjeld på Osterøy nord for Bergen.
• Cancellariet] Kongens kancelli i København.
• fortegne] anføre, notere.
• mange sinne] mange ganger.
• sit handuerk] sine henders gjerning.
• betede] viste.
• fast wtilbørlig] sterkt, i høyeste grad utilbørlig.
• hues hand var ff allen der fore] hva straff han var skyldig derfor.
• saa at dett som var forne Jacob imode, skulde synis att vere hannom med] så at det som var til ugunst for nevnte Jacob, skulle synes å være til hans fordel.
• fan vy besuert vdi] domkapitlet kvidde seg for å felle dom i denne sak, man søkte åpenbart å skyve den fra seg, og overlate den til verdslig domstol.
• 3 die, inuentus est] 3. dag ble han funnet.
• 4. sepultus in coemiterio Diuæ seu S. crucis] 4. dag ble han gravlagt på Korskirkegården.
• fore adskillige sager] årsaker.
• attuist (gno. atvist) nærvær (særlig ved et drap og eventuelt medskyldig i det).
• var fallen fore] var skyldig å bøte for.
• Chritiern Michelson] jfr. 7. mars 1563
• med saa skæl (skjel)] med det vilkår.
• her Hans var kapellan i Trondenes kall; stiftets biskop var dets nominelle sogneprest, oppebar inntektene, men måtte lønne kapellanen og holde kirken ved like.
• Trollegord er (ifølge B.L. s. 231) identisk med Thollergården, som lå i nærheten av erkebispegården (hvis tomt Nykirken for en del nu opptar).
• Tuuenæs] Tuenes prestegjeld i Måsøy herred; etter 1620 nevnes det ikke som eget prestegjeld og lå aldeles øde.
• Oluff Isakson var visstnok den siste katolske prest i Vik; han gikk over til den nye lære ved Reformasjonen og nevnes som sogneprest i 1540. Man var dog ikke sikker på hans forkynnelse, og han måtte derfor på en synode i Bergen 25. juni 1569 finne seg i en eksaminasjon.
• mester (magister) Hans Gaas var danskfødt og studerte i København og Wittenberg, der han ble påvirket av den evangeliske lære. H.G. fikk i 1549 stilling som superintendent i Trondheims stift, hvortil hørte den tid hele Nord-Norge. Han tok i 1560-årene til med restaurering av den forfalne domkirke og arbeidet for å grunnlegge en ny katedralskole, der hans sønn Kjell i 1560 ble rector. Under Syvårskrigen (1563–70) viste H.G. seg tro mot Frederik II og ble derfor fengslet og mishandlet av svenskene. H.G. døde 1578.
• bededag] kgl. forordning 3. juni 1563 påbød tre alminnelige bededager over hele riket (N.R.R. Is. 379); – grunnen var den truende krig. Samtidig (4. juni) gav Kongen befaling om utredning av «alminnelig skatt og landehjelp». Allerede 30. mai hadde det vært sammenstøt mellom danske og svenske skip ved Bornholm; 31. juli ble den danske krigserklæring sendt til Stockholm, men overlevertes først 13. august.
• Lauamini, mundi estote] Esaias 1. 16.
• Obsecro vtfiant etc] 1. Tim. 2, 1.
• du vilt strenge med oss] med strenghet tukte oss til lydighet.
• retfoende] rettmessig, lovlig.
• foruant oc forhaft] forbunden og knyttet til med troskapsed.
• vden al vandel] uforanderlig, uten svikt.
• Petrus Erasmi Selandicus] Peder Rasmussen fra Sjælland
• her Jacob (Madssønn) var født i København. I 1546 ble han sendt til Bergen av Peder Palladius etter Geble Pederssønns anmodning, og fikk stilling som rector ved Katedralskolen. (Edv. II s. 235.) I 1552 ble han sogneprest i Innvik (Nordfjord), 1556 overtok han rectoratet ved Stavanger katedralskole, og 1561 ble han sogneprest i samme by. Fra 1565 var J.M. biskop Jens Ribers suffraganus (hjelpebiskop) og døde av pest under visitas i Valdres i slutten av 1569. Han var en meget dyktig geistlig og som lærer i Stavanger fikk han stor betydning for sine elever, blant dem var Peder Claussønn Friis.
• Roland Gunnarsson] jfr. 14. novbr. 1563.
• Aars] Århus.
• bwten (nty.) (buten)] utenfor.
• Gubernatio etiam iusta] «Også et rettferdig styre utarter ofte til privatmenns tyranni på grunn av disses begjærlighet og falske foregivender». Og jeg tilføyet. «Han er allmektig (da han jo roser seg av at den kongelige majestets kirkelige ordinasjon er skjenket ham av kongen, ifølge hvilken han skal (måtte så skje) tilsette skikkede personer ved kirkene), og derfor kan han også om han vil, gi dyr sin håndspåleggelse». Det synes klart at mag. Absalon dadler biskopen både fordi han gjorde om ekteskapsavtalen, og fordi han foretok ordinasjonen uten A.P.’s vitende; heller ikke sognepresten i Domkirken hadde kjennskap til det før noen dager etterpå.
• amusos oc ingratus hospes] en udannet og utakknemlig gjest.
• bad gode natt] tok avskjed med. Ønsket «god natt» (eller «gode netter») var tidens alminnelige hilsen.
• huselege] husleie.
• her Michel aff Stavanger] Mikael Jacobssønn (Michael Jacobi).
• her Peder var første sogneprest til Haus etter Reformasjonen; han døde omkr. 1560.
• Guttorm Nilson var lagmann i Bergen 1490–1540 (B.h.f. skr. nr. 31 s. 97).
• Jens scriffuer] Jens Pederssønn (Person) (Skriver) var først lagmann i Stavanger, han ble 4. mai 1564 (N.R.R. I s. 411) utnevnt til samme stilling i Steig(en) d.v.s. Nord-Norge. Her opptrådte J.P. som en streng herre især overfor fogdene. I 1570 lot han fogden i Nordland henge for underslag av skatter (Db. 20. juni 1570, jfr. 12. august 1571). Han kom også i strid med presteskapet (biskop Hans Gaas Db. 16. oktbr. 1568 og presten Gustav Olavssønn i Lødingen Db. 12. aug. 1571). Lagmannen var endog en tid avsatt, men fikk embedet igjen (Db. 16. oktbr. 1568). 1571 ble J.P. fradømt embedet på grunn av sin hensynsløse fremferd (N.R.R. II s. 697), og 1575 ble han henrettet (N.M. I s. 564). Det er verd her å legge merke til at der i Db. opptrær flere personer ved navn Jens Pedersen (Person), noe som i endel tilfelle gjør det vanskelig å holde dem i fra hverandre.
• Anders Baasmans gård brente i 1561.
• blaamandag] er trolig økenavn på denne kvinne. Jfr. uttrykket «holde blåmandag»] skofte arbeidet om mandag.
• Oluff Jonson] jfr. 29 oktbr. 1562.
• itt tal rundfisk] et knippe tørrfisk (stokkfisk).
• Bolle(r)gaard lå ved siden av og nordligere enn Gunnhildsgård mot Vågen ved Hollenderstredet (kart i B.L. s. 187–B.h.f. skr. nr. 67 s. 61 og 66).
• Kastibrog bodde i Marken sønnenfor Vågsbotn. I 1567 betalte hennes datter «Maritte Kast i brogh po Marckenn» l/2 daler i bot «for hun slo Senue Olluffsdotter mund oc nese til blods». (N.L.R. IV s. 17).
• Dreggen var opphavelig et gårdsnavn på Bryggen, en dobbeltgård som lå på nordsiden av den nuv. Dreggsalmenning. Gården brente i 1527, og ble ikke bygget opp igjen. Senere ble Dreggen navnet på strøket nordenfor almenningen; omkr. 1550 var det bebygget med mindre hus, hvor almuesfolk bodde. Ved dom 11. aug. 1561 (N.M. I s. 454–57) ble tyskerne pålagt å rømme sine hus og boder i Dreggen. Dommen ble gjentatt etterat tyskerne hadde anket (N.M. I s. 469). Det gikk dog tregt med å få dem til å etterkomme pålegget; først i 1570-årene var strøket ryddet for bebyggelse (N.R.R. Ils. 218).
• nothus ex incoesto coniugo] beryktet for utuktig liv.
• Bysp Oluff Torkelsson] Olav Torkellsson ble valgt til biskop i Bergen 1523, han døde etter langvarig sykdom på Voss 1535 jfr. Oration.
• vgudelig handel] gjerning.
• lade sig vnderuise i guds ordt] i den evangeliske lære.
• Bardskerer] bartskjær (eller badskjær) var priviligert barber og medlem av laug. Bartskjærerne fungerte også som den tids kirurger; især var de nyttet som læger i krigstid og under pestepidemier. I den tid Db. beretter om, hadde de gode inntekter og hørte til byens mest velstående håndverkere. I Bergen var det skikk at ingen kunne bli medlem av bartskjærlauget med mindre han ble gift med enke etter en bartskjær eller kjøpte en annens praksis. Per Jonson klerks eiendom lå ved Hollenderstredet (B.h.f. skr. nr. 67 s. 55).
• Jon Tomeson] Jon Tomassønn Klerk, jfr. 6. jan 1564 (N.M. I s. 498 og N.L.R. IV s. 2). Han bodde nær Korskirken. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 44 flg.)
• S: Michels kircke] St. Mikaelskirken i Vågsbotn var sognekirke inn til 1440-årene for de tyske håndverkere som bodde vestenfor Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate). Senere ble de overført til St. Hallvardskirken, som de skulle nytte sammen med dennes menighet. (N.M. I s. 569.) Mikaelskirken var da ødelagt ved ildebrann; den lå visstnok litt nordenfor Korskirken ved Hollenderstredet. (B.L. s. 174–B.h.f. skr. nr. 67 s. 63 –jfr. B. E. Bendixen: Tillæg til Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse s. 146.)
• Bysp Aslag Boltz friheder] Aslak Bolt, biskop i Bergen fra 1408; 1428 ble han erkebiskop og døde 1450. Han stadfestet i 1418 tidligere bestemmelser om byens sogneinndeling; det het her bl.a. at Hallvardskirken skulle være sognekirke for skomakerne ovenfor stredet og inntil Mikaelskirken i Vågsbotn (N.M. I s. 225).
• Soltuedel] Salzwedel i Altmark.
• forne Christofer nedbrød deris stræder] Christoffer Valkendorf ryddet strøket på Øvrestredet (Øvregaten), der tyskernes skjøger holdt til, og forviste dem til «Hekkelfjell» (vestsiden av Sverresborg) («Bergens fundas», Sørlies utg. 70 ff).
• Greffuen aff Emden] Edzard II (1532–99) av Ost-Friesland, han var svoger av den svenske konge Erik XIV.
• organist til Vor Froe oc S: Morten] Adrian som trolig var hollender (med borgerskap fra 1569); hans hustru var Berta Melchiorsdtr., jfr. 27. desbr. 1563.
• dett ny Tornet] det såkalte Rosenkrantz tårn. Det gamle tårn som skrev seg fra Magnus Lagabøters tid («Kastellet ved sjøen»), var helt brøstfeldig og møtte ombygges. Erik Rosenkrantz fikk befaling av kongen i brev av 29. mai 1560 (N.R.R. I s. 292) om å rive ned dette kastell og bygge et nytt forsvarstårn. Rosenkrantz fant trolig murene altfor solide til å raseres og lot derfor det gamle tårn bygge inn i det nye. Etter den kgl. ordre skulle det hentes materialer fra Lysekloster. Det ble trolig også nyttet materialer fra de nedrevne kirker, som hadde ligget i nærheten av tårnet (jfr. O. s. 33 f.). Byggearbeidet ble utført av byggmestre og stenhuggere som man hentet fra Skottland. Rosenkrantztårnet må i det vesentlige være fullført i året 1563, og bygningen ble da forsynt på den søndre fasade med Rosenkrantz- og Hardenberg-familiens våpen og nevnte årstall. Men også i de følgende år ble det utført arbeid på tårnet, noe en kan se av regnskapene (N.L.R. V s. 32, år 1567); endog i 1571 synes Rosenkrantztårnet ikke å være helt ferdig (N.R.R. I s. 686). Dette bygverk hadde en dobbelt oppgave, det tjente både som festning og slott (B.h.f. skr. nr. 60 s. 195 ff.).
• karnappen] som vendte ut mot Vågen og var bygget på en svær pillar, kan tydelig sees på Scholeus stikk. (N.H. IV I s. 112.)
• Tolleboden] Tollboden lå ved Rosenkrantztårnet mot sjøen og var bygget på bollverk. Bønder som førte varer til byen sjøveien, pliktet å betale aksise (konsumpsjonsavgift) på Tollboden.
• konning Erick aff Suerrige] Erik XIV (1533–77), Gustav Vasas sønn, var konge 1560–69. Gustav Vasas første hustru var Katarina av Sachsen-Lauenburg, mor til Erik XIV. Christian III var gift med hennes søster Dorothea av Sachsen-Lauenburg, Frederik II’s mor.
• fore merkelige sagers skyld] den offisielle grunn til «Syvårskrigen» (1563–70) var kongenes krav på retten til å føre de tre kroner i riksskjoldet. Syvårskrigen gjaldt herredømmet i Norden og over Østersjøen, noe som fikk uttrykk i striden om de tre kroner. merkelig] bemerkelsesverdig. Frederik II tillot seg å sette de svenske tre-kroner i det danske riksvåpen, og det besvarte Erik XIV med å oppta Danmark og Norges riksvåpen i det svenske.
• huilke som vdi prent ere gangne] det ble før og under krigen trykt (eller spredt i avskrifter) en hel rekke «feideskrifter» både fra dansk og svensk side. Dels var de utgitt av regjeringene og dels privat, flere var forfattet på latin. En kan nevne at 1555 utkom en ny utgave av den gamle danske Rimkrønike med fornærmelig omtale av Sverige, og 1558 kom fra svensk side rimet gjengjeldelse i «Någer Stycken aff then Danske Crønike etc.» Fredstraktaten i Stettin 1570 omtaler også at flere smedeskrifter var utkommet under krigen. §22 inneholder gjensidig forbud mot lignende skrifter i fremtiden (jfr. N.M. I s. 157, H. F. Rørdam: Historieskrivningen og Historieskrivere i Danmark og Norge siden Reformationen Is. 73, 87 f, 107–110).
• adversus perfidos Suecos] mot de troløse svensker. Uttrykket er kanskje hentet fra et smedeskrift på latin.
• Elsborrighus] Frederik II hadde med sin store tyske leiehær og danske tropper marsjert fra Skåne gjennom Halland og erobret den svenske grensefestning Elfsborg ved Gøtaelvens utløp 4. septbr. 1563. En legger merke til at notisen i Db. ikke er skrevet den dag datoen angir, men refererer seg til den dato hendelsen inntraff.
• kongelige Maiestatis breff] brevet var datert 4. juni 1563 (N.R.R. I s. 379 f). Begrunnelsen for skattekravet var den samme som i brevet av 25. juli 1560. Skatten skulle være innbetalt innen Mikæli førstkommende.
• Alert badstumann tok borgerskap 1569, han var gift med Clara (jfr. 27. oktbr. 1566 og 24. juni 1567).
• Bybadstuffuen] offentlige badstuer spilte en stor rolle i Middelalderen og de første århundrer av Nytiden. Foruten at man her fikk dampbad, tjente disse steder (som bartskjærbodene) som offentlige samlingssteder og vertshus, hvor det foregikk utskjenkning av øl. På grunn av brannfaren lå badstuene oftest i utkanten av byen; en kjent badstue fantes ved Skivebakken (ved St. Katarina kirke, nær nuv. Asylbygning). Gjennom hele Middelalderen og til slutten av 16. årh. finner en Bybadstuen i fjellskråningen ved øvre Vetrlidsalmenning (hjørnet av Lille Øvregate). Også kvinner forestod driften av badstuer (D.N. II nr. 581 og 938). Privatfolk hadde også badstuer, således hadde Rosenkrantz sin egen på Bergenhus, som vi hører fru Helvig og mag. Absalons hustru nyttet. Etterhånden gikk bybadstuene over til å bli rene vertshus, og de kom i vanry; i Db. fins flere eksempler på at drikking slike steder ble årsak til slagsmål og drap.
• Køpmanstuuen] Kjøpmannstuen, «de kontorskes» rådhus og felles samlingslokale, lå hvor den nuv. «Kjøpmannstue» er oppført; men den strakte seg ikke så langt ned mot Bryggen som den nuv. bygning. Smuget nordenfor Kjøpmannsstuen dannet grensen mellom de to tyske sogn, Mariakirkens nordenfor og Martinkirkens sønnenfor («innenfor»).
• tiente same pige ɔ:: bruden.
• Lungergaard] Lungegården i Bergen, eiendommen tilhørte opphavelig Nonneseter kloster som lå like i nærheten. Den ble i 1528 av Frederik I overdraget til Vincents Lunge, som bebygget den og etter hvem den fikk sitt navn. Etter hans død bodde enken Margrethe Nielsdtr. Gyldenløve på Lungegården sammen med sin annen mann, en dansk lavadelig Jens Pallessønn Splid.
• rysting] kgl. brev av 2. juni 1561 (N.R.R. I s. 315) gav Erik Rosenkrantz bemyndigelse til å holde mønstring, noe som ikke lang tid hadde forekommet. I en følgeskrivelse (N.R.R. I s. 316) på la kongen lensherren at mønstringen skulle foregå mest mulig hemmelig så ingen fremmede, hverken tyskerne på Bryggen eller andre kunne få kjennskap til hvor mannsterke byens borgere var.
• skatted to aar siden] skattebrev 25. juli 1560 (N.R.R. I s. 299) påla geistligheten å betale 1/3 av årets inntekt.
• denne neruerendis brand] 19. desbr. 1561.
• j stykke malt] ifølge Arent Berentsen: Danmark og Norges frucktbar Herlighed (1656) s. 538 var i Bergenhus len 1 stykke malt = 2 tønner = 8 våger. Malt er korn som har spiret, spiringen er avbrutt og kornet tørket. Malt er et nødvendig råstoff ved ølbrygging.
• beraad] overveielse, betenkning.
• decima hora meridiana] kl. 10 formiddag.
• middagspredigen] i kjøpsteder om søndagen kl. 2.
• sed passus repulsam] men fikk avslag.
• M. Henrik] Henrik Nielssønn
• Haagen (Jampt) jfr. 13. mars 1571.
• Laris Vog] rådmann Laurits Vaag.
• Lass Pedersson] Laurits Pederssønn
• 32- 5 skilling] 32 daler og 5 sk.
• Seffrin Pederson (Skriver) var bror av Anne Pedersdotter.
• de Suensker vore indfalne vdi Jempteland] en svensk hær besatte hele Jemtland høsten 1563; men befalingsmannen på Steinviksholm Evert Bild vant det tilbake ved hjelp av et oppbud av bønder og borgere.
• Hans Haluordsson, sogneprest til Manger jfr. 3. juni 1561.
• Ingebricht] jfr. 5. aug. 1565.
• S. Karins Spital] St. Catharinas hospital og fattighus var opphavelig grunnet av Håkon Håkonssønn; Magnus Lagabøter utvidet det og flyttet det inn til Allehelgenskirken. Dets fundas var fra 1276 (D.N. II nr. 16 og 669); på denne tid ble det kalt «det tyske fattighus for gamle kvinner og menn». Hospitalet lå på tomten til Domkirkens (forrige) menighetshus (Kong Oscars gate nr. 44) (B. E. Bendixen: Tillæg til Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse s. 335 f.).
• Isuog] Eidsvåg, litt nord for Bergen.
• Peder Giertson] jfr. Db. 6. juni 1566.
• Selø] Selja.
• gott held] held = yndest, velvilje.
• en annen persone ved naffn Jens (Pederssønn)] han ble kapellan hos sognepresten i Os; 1565 etterfulgte han ham i embedet (jfr. 24. juni 1565) J.P. døde 1597.
• sed valde debilis rasitionis (rationis)] men av meget svak forstand.
• her Matz vdi Oosse] Mats Hanssønn, i kildene også kalt Mathias Danus. Ved Reformasjonen byttet han abbedstillingen med sogneprest embedet i Os. Han døde omkr. 1565.
• Petrus Laurentij] Peder Laurentzon jfr. 4. septbr. 1565.
• Breduig] Breivik i Brekke sogn.
• Sprinkelsoth] Febris cum lenticulis, en febersykdom som gir røde flekker i huden (flekktyfus?).
• doctor] biskop Jens Skjelderup
• Danquard Makfarson] Dankvard (Dunkert) Macferson var skotte og krambodhandler; han eiet også skip og seilte i handelsferd til Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 176). 2. novbr. 1562 leiet han en tomt av Kronen på østsiden av Øvrestredet (N.M. I s. 471). D.M. var gift med Anne Richardsdtr.
• Christofer Mitz (Mitius)] sogneprest til Martinskirken
• beskedelig] forstandig.
• Seffrin (Søffren) Jensson stod i lensherrens tjeneste på Bergenhus og kalles høvedsmann. S.J. er omtalt flere steder i Db. I dette tilfelle er han Rosenkrantz’ stedfortreder i Domkapitlet.
• steffnd thil raadhusit] stevnet for borgerlig domstol.
• gaa sin duld (gno. ganga sinn dul)] gjøre benektelsesed og dermed frigjøre seg fra anklagen (Magnus Lagabøters landslov, Mannhelgebolken kap. 24 og 25).
• wbequemmeligen] usømmelig.
• vbequem tid] upassende tid.
• kynninger, kynding] kjenning, bekjent.
• aarlig (årle) och silde] tidlig og sent på dagen.
• hafde ingen mand bekent] hatt samleie med.
• Claues Horn var kjøpmann på Bryggen.
• forskød … sig til] påberopte seg, støttet seg til.
• Mend vy forskiude den til verslig domere etc] ved Ribeartiklene 1542 ble de saker som før hadde henhørt under biskopens og domkapitlets domstol (ɔ:: ekteskaps- og horssaker) henlagt under stiftsbefalingsmannens og kapitlets kjennelse. Ektekaps- og horssaker skulle superintendenten ikke besværes med med mindre det gjaldt «store drabelige Sager»; da måtte hans uttalelse innhentes. (Rørdam I s. 198.) Det er verd å legge merke til at kapiteldomstolen kvidde seg for å avsi dom; man skjøt det fra seg og ville helst overlate saken til verdslig domstol.
• gamle her Hans] Johannes (Hans) Christenssønn.
• flogell] fløyel.
• det byde som vi hafde giort] det bytte, omskifte. Det gjaldt makeskifte av jordegods.
• bestode vi] stod vi fast ved.
• Nicolaus Georgij] Niels Jørgenssønn
• Jøren (Jørgen) Stabell var Erik Rosenkrantz stedfortreder (jfr. N.M. I s. 123 note 8) og en av hans fogder. Som belønning for en tro tjener skaffet Rosenkrantz ham økonomiske fordeler. J.S. levet i Bergen til sin død i 1570 (jfr. 25. april 1570 – N.L.R. V s. 43).
• Jacob Hollender] kjøpmann i Hollenderstredet.
• beplichtelse] bindende løfte.
• Seffrin Jonson ɔ:: Jensson.
• kongelige Maiestatis ordinantzis oc recessis lydelse] Kirkeordinansen av 1537 (og 1539), og 3. Ribeartikkel av 1542 inneholdt bestemmelser om behandlingen av ekteskapssaker (Rørdam I).
• Hans basker (bartskjær) nevnes flere ganger i Db., men det må uten tvil være forskjellige personer (jfr. B.h.f. skr nr. 29/30 s. 169 der man antar det i dette tilfelle gjelder den Hans som var gift med «Taalike i badstuen» (jfr. 24. juni 1567), og som døde 6. novbr.1565.)
• oc en sagde til met] og sa dessuten.
• formedelst nogle vilkor] under forutsetning av noen forpliktelser.
• omgaa saa møgit] omgå ɔ:: foretas.
• var Danquard forbød slosporten] nektet å gå inn slottsporten.
• d: Michaelis] herr Mikel Jonssønn
• d. Petri symeonis] herr Peder Simonssønn
• d. Matthiæ senioris] herr Mathias Tierp
• d. Nicolaj Georgij] herr Niels Jørgenssønn
• Christern (Søffrenssønn) Scrifuer] rådmann; de følgende tre er også rådmenn.
• byfoden] byfoged Oluf Anderssønn.
• Nils skredders (kone), jfr. 26. mars 1568.
• bede med Jesu Syrach] sitat trolig tatt fra Peder Tidemands oversettelse av Jesu Sirachs Bok (1541). Hos Tidemand heter det (23. kap. 4. vers): «Herre Gud Fader, oc mit liffs Regentere, Beware meg fra vbluelig syn, oc went fra meg alt onder begiering. Lad meg icke falde wdi slemmerij oc vkydskhed oc beware meg fra ett vblueligt hierte».
• her Melker] Melchior Pil(le)grim, jfr. 31. aug. 1563.

Kommentarer til [1564]

• Huarfuen] Kvarven, søre innløp til Byfjorden ved Bergen; folkene kom sjøveien fra Fana prestegård.
• breyde] bredbladet stridsøks.
• Wincentz Melchersson var sønn av Melchior Pryss (jfr. 27. april 1563).
• Genitte Knobs] har trolig tidligere vært gift med en mann med etternavn Knob. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 47.)
• Thomas Jenson] jfr. 29. desbr. 1564.
• graabrødre kloster (gno. klaustr.) Minorittter (fransiskaner)] klosteret i Vågsbotn; den nuv. Domkirke var klosterets kirke, som opphavelig var en sognekirke viet St. Olav. Klosteret ble grunnlagt av Håkon Håkonssønn mellom 1239 og 1247. Klosteret brente allerede i 1270, men ble bygget opp igjen; til dette bidrog bl.a. Magnus Lagabøter med gaver. Gråbrødre-klosteret brente atter i 1463 (64); men det ble visstnok ikke tatt i bruk igjen. Etterat Munkeliv kloster var ødelagt i 1536, flyttet Geble Pederssøn bisperesidensen til Gråbrødreklosteret, og satte de forfalne bygninger i stand.
• det hualde kammer … som kallis fadebuer] ved skr. 11. april 1562 (N.R.R. I s. 343) hadde Frederik II gitt Bergens byråd «et hvelvet kammer» som kalles «Fadebur» (d: forrådsrom) til oppbevaringssted for byens dokumenter (privilegier og andre viktige brev).
• Christian III’s brev av 14. juni 1557 (N.R.R. I s. 228).
• vaane (mhty.)] opphold(ssted).
• besøge] ansøke.
• klagt (mnty. klacht, f.)] klage.
• vonlycke] uhell.
• forord] betingelser.
• nogen offuenfalds skade] skade ved ulykkestilfelle.
• oprettelig] oppriktig.
• Gulskogen] gården Gullskoen på Bryggen har sitt navn etter Hallvard Gullsko, en norsk stormann på Håkon Håkonssønns tid (Håkon Håkonssønns saga kap. 311 og 313). Det var den nordligste gård og lå på nuv. Dreggsalmenning. Etter brannen i 1702 ble den flyttet helt inn til Søstergården.
• fierdingsting] fylkene på Vestlandet var inndelt i fjerdinger, og disse igjen i skipreder, en gammel inndeling som gjaldt leidangen.
• waabneting] våpenting, mønstring til kontroll med at bønderne var i besittelse av de våpen de var pliktige til å ha i beredskap (Magnus Lagabøters landslov, Landvernsbolken kap. 12).
• Hammar] nuv. Hamre på Osterøy, Nordhordland
• slaa orden] stille opp i slagorden.
• Ryafylket] Ryfylke.
• propter Sodomiam et bestialitatem] sodomiteri og crimen bestialitatis (jfr. Gulatingsloven, Kristendomsbolken Kap. 30 og 32 O. Kolsrud: Noregs Kyrkjesoge I s. 336 f.).
• huor fore hans fader noglesinne motte bøde] det var straffbart å huse fredløse og forbrytere eller yte dem hjelp.
• skechte] (stor og bred) pil.
• hornebugen] hornbuen; armbrøst med bue laget av elghorn ble brukt på 1500-tallet i Norden.
• duld] skjult.
• Holger Bagge] han var tidligere Christoffer Valkendorfs stedfortreder på Bergenhus og fungerte som kommandant under lensherrens fravær 1557–58 (B.F. s. 75).
• Dauid Bysseskyttere] han var en skotte som kom i følge med lensherre Eske Bilde til Bergenhus i 1529 og tjente der som artillerist (N.M. I s. 577.–B. h. f. skr. nr. 33 s. 216).
• kirkeskudet nedermod Hollender str edit] (gno. skot i samme bet.) en tilbygning til Korskirken som tjente som gravkapell; kirken hadde i eldre tid flere slike tilbygg langs korets nordside mot Hollendergaten; de er senere blitt fjernet. («Bjørgvin» 1956 s. 125.)
• Jørgen skotte var rådmann. Det synes som skottene holdt sammen og dannet et slags samfunn i Bergen til gjensidig støtte. Omkring 1500 begynte skotter å slå seg ned i Bergen; blant de håndverkere som var sysselsatt med arbeid på Bergenhus, fantes flere med tilnavn «Skott». I byen ellers var bosatt flere skotter av forskjellig profesjon, både kjøpmenn og håndverkere. Skottene kom dels fra Nord-Skottland og dels fra de skotske øyer. De sistnevnte ble i Bergen kalt «hjelter» (p: folk fra Hjaltland, Shetland).
• Anna prophetissa] Luk. 2, 36.
• Erik Rosenkrantz odelsbrev] om E.Rs odelsgods se N.M. I s. 84 f. En viktig del av dette var det tidligere Losnagods som lå spredt i Bergenhus og Stavanger len; dessuten eiet han gårder i Nordland og på Shetland. Sønnenfjells var han i besittelse bl. a. av Nesøen med 66 gårder i Asker. Ifølge mag. Absalon («Om Norges Rige» utg. av G. Storm s. 91 f.) eiet han også den største del av grunnen på Bryggen og en rekke gårder på Strandsiden. Erik Rosenkrantz lot sitt eget og Kronens gods registrere og holdt strengt på både Kongens og sine egne rettigheter.
• Rasmus snedeker (snekker)] jfr. N.M. Is. 510.
• de Chusers slecht] ætten Kusse (også kalt Kamp). Ca. 200 år før Reformasjonen eiet slekten godset Samsal, Ringsaker; den var og beslektet med ætten Skaktavl. Når mag. Absalon opplyser at Thure Olufson (Hummer) hørte til slekten Kusse, må det være gjennom ætten Skaktavl, som hans mor hørte til. (N.H.T. IV R. 11 8. s. 79 ff.)
• Mester Torbern] magister Torbjørn Olavssønn (Skaktavl) var sogneprest til Toten. Hans søster Birgitte Olavsdtr. Skaktavl (g.m. Olav Trulssønn Hummer) var mor til ovennevnte Thure. T.O. var den siste katolske og den første lutherske prest til Toten. Han var en stor jordeier og levet til 1577, men skal ha tatt avskjed mange år før. Visstnok i tiden før Reformasjonen fikk han en uekte sønn Bakser, som omtales i Db. 10. septbr. 1571. (N.T.G 111 s. 417] Bang, s. 121 f.)
• Meæ existimaui candide] Jeg har ment, ærlige Absalon, at jeg i takknemlighet med få ord burde vise min velvilje og pliktfølelse overfor deg i brev (da det ikke kan skje på annen måte). For 1) sannelig viser lærde menn et takknemlig og velvillig sinnelag 2). Motta derfor fra meg disse sikre nyheter. Hans kgl. Majestet vendte den 18. november tilbake til København fra det slag som han lykkelig utkjempet med svenskene ved Halmstad. I dette slaget falt 5000 svensker og en ikke liten del av dem gikk plutselig under i elven like ved. Av være falt ikke en gang 100. Men den svenske hær var langt mere mannsterk enn den danske. Svenskene flyktet feigt og etterlot i leiren 63 stykker skyts som på talesproget kalles «feltskyt, skerbrekker, kartoger, halve oc hele slanger». Man forteller at kong Erik var så nedtrykt etter nederlaget at han gråt. Den danske flåte brakte med seg fra Østersjøen til Helsingårssund (d.e. Øresund) og Københavns havn et skib som var blitt oppbrakt. Ombord var de polakker som skulle anholde om den svenske konges søster jomfru Cecilias hånd, og de var visselig storartet utrustet. Da de var kommet til København, begynte de å fare om og bråke i gatene med fakler om nettene, og da kongen fikk vite dette, befalte han at slike skulle settes i rådstukjelleren. Natten til den 21. november ble derfor tolv polakker innsatt i arresten, enkelte av dem var fremstående menn. Sammen med dem på skibet var den svenske konges jurist som heter dr. Olaus, og som ennu holdes fengslet i København. Den 22. november reiste en Christen Ellekier til Polen for å finne ut hvad slags oppdrag disse polakkene hadde i Sverige. For da de ble tatt av være folk, kastet de noen papirer i sjøen og blir derfor ansett som mistenkelige. Endelig ble magister Johannes Monasteriensis den 24. november baccalaureus i medisin. Fra Hoff på Toten den 8. desember 1563. Her takker man offentlig Gud i kirkene for seieren i Halmstad.
• Die 18. Nouembris] høsten 1563 hadde kong Erik XIV rykket inn i Halland og gjort fremstøt mot Halmstad, som ble tappert forsvart av Paul Huitfeldt. Beleiringen varte fra 23. oktober til 8. november, men den møtte oppgis da byen var umulig å erobre ved storm. På tilbaketoget kom svenskene i kamp med danske tropper ved Marekjær 9. november, og slaget endte med seier for danskene, som tok et bytte på 45 stykker skyts. Brevet overdriver visstnok svenskenes tap. Danmark hadde sluttet forbund med kong Sigismund av Polen i Stettin 5. november 1563. (Otto Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig. A. Molkte: Slagene ved Marekjær og Axtorna.)
• skerbrekker] skjermbrekker (eller skjærbrekker) var smidd bakladeskyts, hvis underlag bestod av en uthulet tømmerstokk. Skytset var festet til den ved hjelp av smidde jernband og hadde et låst kammer som ble holdt fast ved en kile. Til denne slags skyts nyttet man i begynnelsen stenkuler, senere smidde jernkuler.
• kartoger] kartov.–stor metallkanon.
• slanger] betegnelse for en egen slags kanoner med forholdsvis langt løp, men med lite kaliber. Etter størrelsen ble de inndelt i hele, 3/4 og 1/2 slanger. (Otto Blom: Christian IVs Artilleri.) Cecilia, Erik XIVs halvsøster ble 1564 gift med markgrev Christoffer av Baden.
• Doctor Olaus] trolig Andreas Olai, Gustav Vasas bibliotekar, han ble nyttet som legat til England og til keiseren.
• Christiemus Elekier] Christen Ellekier er omtalt flere ganger i «Kancel liets Brevbøger» (utg. av L. Laursen) i 1560-årene. Han var forlenet med gods på Sjælland og kalles «kgl. Enspender»: kurer.
• Johannes Monasteriensis] Johannes Spithovius (Spithoff ) fra Miinster. 1542 ble han innskrevet ved Københavns universitet, 1545 tok han magistergraden, samme år ble han professor pedagogicus, 1554 professor i gresk og 1557 professor physicus. Han ble dr. med. i 1563 og døde samme år. J.M. er særlig berømt for sine grundige kunnskaper i klassiske språk. Frederik II nyttet ham også som diplomatisk utsending.
• her Jon som tilforen var Bysp vdi Stauanger] Jon Guttormssønn var født i Bergen av gammel norsk adel og gikk på Katedralskolen her. 1 1541 ble han Stavangers første lutherske biskop; 1557 oppgav han sin stilling fordi det var oppstått uoverensstemmelse mellom Kongen og ham; senere 1563–70 var han sogneprest i Stavanger. Som biskop tok han 1550 opp arbeidet for å reparere den forfalne Domkirke og prøvet på å få reorganisert Katedralskolen. (N.R.R. I s. 414.) J. G. døde 1576(77).
• weluilligen] frivillig.
• pessimo exemplo] til et meget slett eksempel. Det var brudd på gammel rett at geistlige prebender ble tildelt verdslige embetsmenn.
• Jens Person] Jens Pederssønn
• Lauris scriffuere] Laurits Hanssønn Skriver
• distributzen] fordelingen.
• O Domine Zebaoth] O Herre Zebaoth, med hvilken djevelsk iver strever ikke den gamle slange, din frister og din bruds argeste fiende, for at kirken ikke bare skal bli røvet for føde og klær og alt underhold og forsvar, når den tvinger heltene slik at disse ikke blir kirkens og skolenes forsørgere, men selv forsørges av kirken, mens den berøves gods og eiendom, pryd og prakt. Men den strever også for at dens arme tjenere (måtte de idag være denne betegnelse verdig) skal forgå av sult, for daglig forvandler Satan sjelesørgernes brød til sten, og i stedet for fisker gir han dem ormer. O verdens vanvidd, o Satans villskap, o hvilke elendige kår for tjenere, o hvilke skjendige sinn hos lederne! O for en ulykke for kirken? O Herre Jesu Krist, skynd deg, il straks, kom, kom for å befri din brud fra dette livs materielle plager og gi henne nådig de evige goder! Amen.
• Anders Skredder] byfoged, jfr. 20 febr. 1565.
• aarit for branden her i Byen] d: 1560, jfr. Db. 19. desbr. 1561.
• døde det: barnet.
• Henrick Lutter er oppført som styrmann i lensregnskaperne (N.L.R V s. 16).
• jord ɔ:: gård.
• Buge] Boge i Manger herred. Oluf Siurdson var født i Gudbrandsdalen, ble først foged i Nord hordland, senere i Helgeland. I 1571 dømte lagmannen i Steig, Jens Pederssønn, ham til å henges på grunn av angivelig under slag av Kongens inntekter. Samme høst reiste O.S. til København for å klage over lagmannens fremferd (jfr. 12. aug. 1571). Kongen gav ham tillatelse til ny behandling av saken i retten.
• skalk] skjelm.
• Nils Sørenson: Nils Jør(g)enssønn jfr. 21. mars 1562 og 27. april 1563.
• forsee sig paa en annen sted] se seg om etter stilling et annet sted.
• beuare sig med] befatte seg med, ha del i.
• hues af samme tieniste] det som av samme tjeneste (stilling).
• 3 hora pomeridiana] kl. 3 ettermiddag.
• her Jens hus lå i Hollenderstredet. Kvinnen het Trine Knobs jfr. 6. april 1564.
• Christofer Wibe] N.L.R. V s. 43 og 47, han tilhørte personalet på Bergenhus.
• vor konge var dragen til Holstein] like etter nyttår 1564 reiste Frederik II til Holstein for å forhandle med sine farbrødre (hertugene Adolf av Holstein-Gottorp og Hans av Haderslev) og den unge hertug Hans av Holstein. Mens kongen var der, herjet de svenske forferdelig i Halland og Blekinge; men de danske tropper lot seg ikke forstyrre, de lå trygt i vinterkvarter. Halland ble herjet og brent; man så i de trakter som svenskene hjemsøkte bare avbrente hus. (Resen s. 105 og Hildebrand og Stavenow: Sveriges historia V s. 50.)
• Dorede, Peder skredders hustrw] jfr. 29. mars 1571.
• som var fød paa Eger] det gjelder tyven.
• her Jøren] Jørgen Erikssønn, slottspresten.
• frw Heluig (Rosenkrantz)] lensherrefruen.
• her Gøstaff Olson] Gustav Olufssønn
• de Suenske haffue belegred Stenuigholm] Steinviksholm i Trondheimsfjorden var blitt befestet av erkebiskop Olav Engelbrektssønn i 1520-årene. Etter erkebispens flukt i mai 1537 ble dette sted sete for lensherren i Trondheims len; men fra 1556 fikk han sin residens i erkebispegården i Trondheim. I begynnelsen av februar 1564 marsjerte svenskene mot Trøndelag med en styrke på 3500 mann. 21. februar rykket fienden inn i Værdalen og trengte videre frem mot Trondheim. Den franske eventyrer Claude Collart (Claudius Gallus) hadde ledelsen av de svenske og fremmede leiesoldater, og 28. februar stod de foran Steinviksholm («Slottet»), hvor lensherren Evert Bild hadde søkt tilflukt. Da byen var inntatt, sverget 9. mars Trondheims borgere og kanniker Erik XIV troskap; almuen i Trøndelagsbygdene gikk villig over til svenskekongen da lensherren hadde vært upopulær.
• fennicker] fotfolket var inndelt i fennikker («Fähnchen»), hver på ca. 500 mann som var ført av en høvedsmann.
• ccc skiemend] 300 skiløpere.
• brenneskatt] brannskatt, løsepenger for å unngå at byen ble prisgitt soldatenes herjing.
• Humleuig] Humlevik (i Tysnes herred?) .
• S. Morten] mortensdag 11. novbr.
• Droge kongens skib det islandske oc feriske her i fraa] fra 1547 hadde borgermestre og råd i København forpaktet Island med alle skatter og inntekter mot en årlig avgift på det vilkår at de skulle sørge for landets forsyning av varer. Frederik II innførte forkjøpsrett for seg for de varer han hadde særlig fordel av å utføre, svovel, tran og skinn. Handelen på Vest-mannøyene var strengt forbeholdt kongen, som lot noen utvalgte kjøpmenn fra København besørge omsetningen mot en godtgjørelse av 1/4 av utbyttet. På Færøyene ble handelen drevet for statens regning, og fogdene stod for landsdelens forsyning (jfr. N.R.R. I s. 277 og 678 – N.L.R. V s. 82). Viktige utførselsartikler til øyene i vest var mel og tømmer, og Bergen spilte en viktig rolle for inn- og utgående trafikk. (Jon Asils: Den danske monopolhandel paa Island s. 45 f.) Kirstine Broch var gift med Tosten på Kaldewegen, jfr. 29. novbr. 1565. (N.M. I s. 298 og N.M. II s. 276.)
• Sydersesk] fra kysten ved Zuidersjøen.
• her Maans Olson] Mogens Olufssønn var visstnok fra Trøndelag; han studerte i Wittenberg fra 1544, i 1554 er han nevnt som medlem av Trondheims domkapitel. M.O. levde enda i 1589 og skal ha vært en vellærd geistlig.
• Gøstaff Olsson gaff tilkenne] G.O. kom til Bergen 28. febr. I følge beretningen i N.M. Is. 172 f. drog de trondheimske borgere til Steinviksholm 25. febr., og 3. mars ble festningen oppgitt.
• de Suenske forfulde honnom indtil broen] fra Steinviksholm som ligger nær fastlandet, er bygget en bro på 15–16 steinkar, ved flo sjø er stedet en holme, ved ebbe er festningen landfast.
• Vm – 5000- Vjm – 6000. Beretningen i N.M. I s. 159 oppgir 6000 mann.
• Erick Rosenkrantz lod holde Rystning inne paa Lundgordtz marck] mønstringen ved Lungegården ble holdt 18. mars; brevene som påla ham å treffe de nødvendige forsvarstiltak og skaffe så mange krigsfolk som mulig for å hindre at fienden fikk sette seg fast i Trøndelag og Nordland, er datert 2. og 8. april (N.R.R. I s. 399 og 403). Kongen påla Erik Rosenkrantz særlig å avverge at svenskene kom ut av Trondheimsfjorden. Tyskerne var villige til å delta i utrustningen, da Lubeck var Danmarks allierte i denne krig (forbund var sluttet 13. juni 1563).
• hageskyttere] skyttere væpnet med skytevåpen forsynt med en hake under pipen, som var bestemt til å holdes mot en eller annen gjenstand som mur eller brystvern for å avbøte tilbakestøtet ved skuddet; fengkruttet ble tent ved en lunte. Hakeskyttere ble lenge brukt som betegnelse for fotfolk med skuddvåpen.
• fyrrøer] «lange rør» benevnelse for fotfolkets skytevåpen; «stakkede rør» var for ryttere.
• hillebarder] rettere hellebarderer, menn som var våpnet med hellebard, det våpen kongens drabanter var utstyrt med. Spitz var alminnelig betegnelse i denne tid for spyd, bevæpning for den del av fotfolket som ikke hadde skytevåpen («spiudskarl»).
• wetterne] vetene, som kunne tennes som signalild (om ufred) på fjelltopper.
• S. Jons ting] trolig tinget som ble holdt på Jonsvollene (St. Hans voll), senere kalt «Engen», som fra gammel tid var den vanlige mønstringsplass i Bergen.
• tingbud] budstikke, «hærpil». Olaus Magnus forteller at folk (i Sverige) innkaltes til kamp mot fienden ved budstikke, som var svidd i den ene ende og i den andre omviklet med rep. Dette betydde at den som ikke adlød budskapet, ville få sin gård brent og selv bli hengt. (Kulturhist. leksikon for nordisk middelalder II s. 341,) I Norge skal det ha vært en vidje festet til budstikken («Syn og Segn» 1944 s. 250). Lovbestemmelser om budbæring ved budstikke i Magnus Laga bøters landslov, Landsleiebolken kap. 54.
• Erick Munk] Erik Nilssønn Munk til Hjørne var opphavelig fra Halland, trolig av lavadelig herkomst. I sin ungdom var han i fremmed krigstjeneste, 1562–64 hadde han stilling som Rosenkrantz’ slottsfoged på Vardøhus og styrte Vardøhus len. Våren 1564 deltok han i befrielsen av Trøndelag, og 1567 unnsatte han Akershus, som var beleiret av svenskene, 1570–85 hadde han Nedenes i forlening, en tid også Bratsberg len. På grunn av alvorlige klagemål fra befolkningens side og uredelighet overfor Kongen falt han i unåde, ble avsatt som lensherre og fikk sitt store jordegods forbrutt. Han døde i fengsel på Dragsholm 1594.
• Lensmend] bondelensmenn, valgt blant de mest ansette bønder. De nøt tillit hos bygdefolket, hadde derfor større innflytelse hos almuen. Om folkets uvillighet til krigstjeneste uttaler mag. Absalon (i «Norges Beskrivelse» N.M. Is. 85): «Svenske eller andre, som her indfulde i fejdes tid, vil man neppelig fordrive, men ere lade, uvillige og dovne til at hjelpe vore brødre, systre og landsmænd, som overfaldes med herreskiold og vold». Ved kgl. skr. 15. aug. 1564 ble det oppnevnt en domstol bestående av tre lagmenn og Bergens borgermester og råd. Den skulle tre sammen i Bergen for å dømme dem som hadde forsett seg på toget mot svenskene, og dem som hadde sittet overhørige og ulydige hjemme. (N.R.R. I s. 433.)
• lod hand Lagmanden Matz Størson lese af Lagen] Magnus Lagabøters landslov, Utfarebolken 3. kap. Bestemmelsen om verneplikten i landsloven var for lang tid siden foreldet, den gamle bondevæpning hadde utspilt sin rolle, og almuens personlige tjeneste i landforsvaret var for det meste blitt avløst av pengeytelser. Når det ble spørsmål om å øke de ytelser som var fastsatt i landsloven, torde Kongen ikke gi direkte befaling til en slik forandring; for han følte seg bundet av det løfte som flere ganger var gitt at Kongen ville holde seg til St. Olavs lov. Han henstilte derfor til lensherrene å opptre forsiktig ved underhandling med bøndene; disse mente med grunn at de hadde retten på sin side når de i 1564 avslo de økede krav til landevern som myndighetene stilte, (jfr. Det norske folks liv og historie IV s. 264).
• drog ned paa sin gaard] nuv. «Muren»
• kongen vil sende ij Orlogskibe] en skr. 4. mai 1564 (N.R.R. I s. 411) til Rosenkrantz melder at kongen har sendt orlogsskip med landsknekter til hans disposisjon; de skulle sammen med norske krigsfolk hjelpe til med å jage fienden ut av Trøndelag. Lensherren fikk samtidig pålegg om å sende skattepengene med de krigsskip som skulle returnere til Danmark.
• kongelig Maiestat ryster sig mod de Suenske] Kongen befalte krigsfolket (ɔ:: leietroppene) å holde seg beredt våren 1564; det var hans alvor å hjemsøke Sverige. Men krigsfolket ville ikke marsjere før de hadde fått sin lønn, ellers drog de fra riket. Hæren satte seg derfor i bevegelse først 14. juli. (Resen s. 114.)
• de vdi Wigen skulle haue gongit den Suenske til haande] Kongen følte seg utrygg for folket i Akershus og Båhus len; det gikk rykter om at man ville gå over til de svenske på grunn av misnøye med de høye skatter. Hensikten med svenskenes innfall mot disse strøk av Norge var å binde danske tropper som befant seg der, så de ikke kunne komme Trøndelag til unnsetning. Svenskene angrep Båhus november 1563; men Christian Munk kom besetningen til hjelp med en bondehær fra Akershus len. I februar 1564 mislyktes et nytt fremstøt mot Båhus, som ble forsvart av Jens Holgerssønn Ulfstand uten at noen «gikk svenskene til hånde». (Tegel: Erik XIVs Historie s. 113 og Resen s. 128.)
• Anders schriffuere] Anders Christiernssønn, slottsskriver på Bergenhus. (N.L.R. V s. 44.) Han ble valgt til borgermester i 1568 mens han ennå tjente på Slottet før han var blitt borger eller rådmann, «hvortil Erik Rosenkrantz hjalp duelig paa den tid» (Edv. Is. 162). I 1563 og 1569 ble han forlenet med Kronens part av tienden i Voss prestegjeld uten avgift (N.R.R. I 374 og 611). A.C. levde enda 1585 og bodde på Stranden. Han var gift med Karen Jonsdtr. Teiste, datter av Jon Teiste til Kroken og Anna Johansdtr Kruchow.
• var kommen under fiellit] han var kommet ut i Bergensleden.
• Erick Anderson] Erik Anderssønn (Hvittenstjerne) var gift med Margrethe datter av Jens Thillufssønn (ikke Stillesen) Bielke. E.A. var på Steinviksholm da festningen ble oppgitt til svenskene. Han nektet å bøye seg for den svenske hovedanfører Claude Collart, som derfor la beslag på hans gods og overlot det til en landsforæder. E.A. og hans hustru døde i Trondheim i 1566 (jfr. 15. febr. 1566).
• Jens Thillufssønn Bielke var sønn av en skånsk adelsmann og kom til Norge i 1537; her ble han forlenet med Munkholmen kloster. Senere fikk han Tautra kloster som han beholdt til 1556; fra 1542 hadde han også Jemtland i len, og dette beholdt han til sin død 1559. Omkr. 1540 ble J.B. gift med Lucie, datter av fru Inger og Niels Henrikssønn Gyldenløve; ved dette ekteskap kom han i besittelse av Austråt. Lucie var søster til Vincents Lunges hustru Margrethe Nielsdtr. Gyldenløve.
• de Suenske haffue Byen inne] ɔ:: Trondheim.
• Skipreide var en gammel inndeling av landet, opphavelig til fordeling av forsvarsbyrden; senere betegnet det en administrativ enhet.
• lagrettis mend] oppnevnte menn som dannet lagretten, den dømmende myndighet på lagtinget, altså meget ansette og betrodde menn.
• lod] (bly) kuler til børser.
• skyttebaad eller skjærbåt (skytte ɔ:: skyts) var et lite, bevæpnet fartøy som hadde avløst det gamle ledingsskip. En beskrivelse av en skyttebåt fra Bergen omkr. 1600 (O. Solberg: Finnmark omkring 1700 III s. 60 og 62) oppgir at den hadde mast som kunne legges ned og 10–11 par årer. Bevæpningen bestod av tre jernfalkonetter og 2 «steenstycker» foruten håndvåpen.
• falkeneter] falkonett var den minste type av metallkanoner til to punds kuler og mindre; det fantes dobbelte og enkle falkonetter.
• Nils Orgamester] organist; han er omtalt flere steder i Db.
• feylere] felespiller.
• tidender fra Trondhiem] Etter å ha erobret Trondheim stod fienden 28. februar 1564 foran Steinviksholm, og allerede dagen etter besluttet Evert Bild å overgi festningen. 3. mars marsjerte nordmennene bort under hånlige tilrop fra svenskene, og dermed var Trøndelag i fiendens makt. Evert Bild ble tatt til nåde av Kongen etter hans lite berømmelige atferd ved Steinviksholm; han steg endog til admiral og ble medlem av riksrådet, men døde kort etter 1. aug. 1567.
• Claudius Gallus] Claude Collart var angivelig en fransk vinhandler sønn fra Champagne og en utpreget eventyrer. Han kom som kammerjunker i Erik XIVs tjeneste og vant hans gunst; kongen nyttet ham i diplomatiske sendeferder og forhandlinger. I 1564 fikk han ledelsen av toget mot Trøndelag under okkupasjonen av Trondheim styrte han hårdt og hensynsløst og utskrev store skatter; dessuten levet han et vilt utsvevende liv til stor forargelse for byens folk. Etterat han 22. mai 1564 hadde møttet overgi seg, ble han ført som fange til København, der han trolig er død i fengsel.
• kongen af Suerrige skulle hafue vent for Baggahus och wunnedt dett] angrepet på Båhus i februar 1564 ble slått tilbake av Jens Holgers sønn Ulfstand.
• greffuen af Embden] Edzard II av Ost-Friesland som var gift med Erik XlV’s halvsøster Catharina, deltok så vidt vites ikke i krigen.
• Euert hafde raadslagit] jfr . N.M. Is. 173 f.
• Per Pederson] Peder Pederssønn til (Kronens gård) Vik (Bårsa herred, Sør-Trøndelag); han er trolig død før 1567. P.P. var gift med Karen Lunge (N.R.R. I s. 536 og 674) jfr. N.M. I s. 173 og 175.
• Reyns kloster] Reinskloster på østsiden av ytre Trondheimsfjord var grunnet som nonnekloster omkr. 1230. Etter Reformasjonen fikk fru Inger til Austråt brev på klosterets store jordeiendommer i 1541. Etter hennes død 1555 ble det verdslig len.
• haue Borgerne her vdi Byen, sexti mand, beredit sig etc] Ved ryktet om svenskenes fremgang i Trøndelag fryktet bergenserne det verste; svensk herredømme i det nordlige Norge ville bli katastrofalt for byens handel.
• Suerrisborg] Sverresborg ligger isolert nordøst for Bergenhus på en høyde med bratte sider på flere kanter. Kong Sverre lot her bygge en borg med hall av tre. Stedet er første gang nevnt 1185, her døde kong Sverre 9. mars 1202. Borgen ble senere flere ganger brent under krigshandlinger, men man bygget den opp igjen. Det nåværende fort skriver seg fra omkr. 1665.
• Hekelfelt (av Hekkenfjell det folkelige navn på Hekla, heksenes samlingssted?) lå på vestsiden av Sverresborg. De skjøger som hadde holdt til på Øvrestredet, ble av Christoffer Valkendorf henvist til det sted som senere ble kalt Hekkelfjell «at bygge og bo paa med deres levnet» (B.F. s. 70). Meningen er uklar; det kan tenkes at tyskerne her fikk tomter av Kronens grunn å bygge hus på isteden for dem Rosenkrantz tvang dem til å rømme i Dreggen. (N.R.R. I s. 292, N.M. I s. 454–465 og 469 f.) (B.h.f. skr. nr. 67 s. 82.)
• her Jensis hus] Johannes Hanssønn, sogneprest til Korskirken.
• Gulsmedstrede] en del av Øvrestredet mellom Vetrlidsalmenning og Nicolaikirkealmenning nedenfor Martinskirken, der gullsmedene holdt til i sine boder. (jfr. N.M. I s. 599).
• Spunsbile] tømmermannsøks.
• Epicuræus homo etc] han var en vellystig mann, lettsindig og hengitt til drukkenskap, han foraktet den hellige nadverd og behandlet sin kone slett.
• Gaasnes] i Måsøy, Finnmark. Lars i Gåsnes var trolig handelsmann der.
• Ingen] Ingøy i Finnmark.
• Bysseskyttere] han hadde trolig vært artillerist på Bergenhus.
• M: Absalons gård] til bolig for lesemesteren (lector theologiæ) skjenket Geble Pederssøn «et rett vel bebygget stenhus» som tidligere hadde vært bebodd av klokkeren eller organisten i Domkirken (Edv. I s. 84). Huset lå like sør for «De søefarendes fattighus» (nuv. Kong Oscars gate nr. 25) og overfor Katedralskolens hovedinngang (jfr. 15. desbr. 1570 og 27. mars 1571).
• vrgemesteren] organisten.
• Janus bifrons] Janus med to ansikter.
• pericarpio] håndledd.
• Morten Person] Morten Pederssønn
• Nelson Jørensson] Niels Jørgenssønn
• Ask] Askøy, vest for Bergen.
• Ryssehatt] hatt etter russisk skikk.
• affconterfeiede] av contrefaire] etterligne.
• Megelborg] Mecklenburg.
• leon] løve.
• Christern Vlff prouist] i stiftsbyene var det den første tid etter Reformasjonen ingen proster. CU. er trolig en såkalt «hovmanns prost» eller «regnskapsprost» (en slags kirkeverge for kirkene i prostiet), som skulle kreve inn kgl. tiende, landskyld osv. (senere avløst av stiftskrivere). En slik prost kunne være borgerlig (jfr. B.F. s. 71).
• Iwge] lue.
• trefler oc palter] trevler og pjalter.
• spitze] spyd(?)
• skinbarligen (mnty. schînbârlik)] åpenbar, tydelig, livaktig.
• Alreichstadelff] Ålrekstadelven, nuv. Møllendalselven.
• lofflige (til lov, pris, berømmelse)] berømmelige.
• kolhaffue] kjøkkenhave.
• kaalfred] kålfrø.
• Alle helgens kircke] var en stenkirke og et av de kongelige kapeller, som ble bygget av Håkon Håkonssønn i forbindelse med hospital. Kirken og kirkegården lå omtrent hvor Magistratsbygningen og (det gamle) Politikammeret nu ligger. Ved Reformasjonen forfalt bygningen, som hadde «et merkelig høyt tårn» (N.M. I s. 124) senere ble dens kjellere brukt som fengsel. Christoffer Valkendorf lot hente sten fra kirkemurene og med dem brola man gaten fra Domkirken til Rådhuset.
• skonrog] stor kavring av rugmel.
• Peder Palladius (1503–60) var født i Ribe, 1531–37 studerte han i Wittenberg, 1537 kom han sammen med Johannes Bugenhagen til Danmark for å hjelpe til med å gjennomføre Reformasjonen og gjenopprette universitetet. Samme år ble han utnevt til superintendent over Sjællands stift og professor ved Københavns universitet.
• paralysin (lat. gr. paralysis)] fullstendig lammelse.
• Munkeliffs oc Sancte Hansis gods var tagen fraa Bispen] Geble Pederssøn fikk 1537 (N.R.R. I s. 51) Munkeliv klostergods i forlening av Christian III. Etter G.P’s død ble Munkelivs klostergods sammen med Jons(St. Hans)klosterets jordeiendommer forlenet til kongens rentemester (ɔ:: finansminister) Joachim Bech (N.R.R. I s. 234) som hadde forleningen til 1567.
• Munkeliv kloster (gno. munkalif ɔ:: munkebolig) det offisielle navn var St. Michaels kirke og kloster; det ble grunnet av Øystein Magnussønn på høyden mellom Vågen og Puddefjorden, mens hans bror Sigurd var på korstog (1107–10). De første 300 år tilhørte klosteret Benediktinerordenen og ble etterhånden det rikeste av alle norske klostre. Det ble reorganisert etter forfall og i 1426 med pavens tillatelse overlatt den svenske Birgittinerorden; fra 1427 hadde klosteret dobbelt konvent (både munker og nonner). Det vedble dog å være svekket på grunn av indre strid og umoralsk liv. Under striden mellom hovedmannen Olav Nilssønn og hanseatene ble klosteret og kirken 1. septbr. 1455 stormet og brent av tyskerne. De ble visstnok pålagt å bygge klosteret opp igjen, men det gikk stadig mere tilbake til tross for de store inntekter klosteret hadde av sine jordeiendommer. Det eiet gårder på landsbygden og tomter i byen både på Strandsiden og på Bryggen som var meget innbringende. Da kirkene og de geistlige bygninger på Holmen var rasert av lensherren Eske Bilde, fikk biskopen Munkeliv til residens og domkirke (1531), men under tronstridighetene i 1530-årene ble Munkeliv besatt av krigsfolk og i mars 1536 brente bygningene, senere satte man bønder fra Bergens omegn til å bryte ned de murer som stod igjen. Man nyttet sten fra ruinene til byggemateriale i byen. I skr. 17. april 1562 fikk lensherren Erik Rosenkrantz av Frederik II tillatelse til å hente sten til reparasjon av sin nedbrente gård «Muren» (N.R.R. I s. 346). Ved gravning i forrige århundre fant man fundamenter av klosterkirken på vestsiden av den slette som nu har navnet «Klosteret» omtrent utenfor «Gamlehjemmet». Selve klosteret lå på tomten til nuv. Klosteret nr. 1–6 og er ikke undersøkt. (Fortidsminnes merkefor. årsberetn. 1860 s. 62 og B.h.f. skr. nr. 43 s. 327 f.)
• Sankt Hans kloster] i alminnelighet kalt Jonskloster (viet til Johannes døperen). Klosteret med sin kirke tilhørte Augustinerordenen og er trolig grunnet i midten av 12. århundre. Det var et lite og fattig kloster; fra 1360 kjenner man lite til dets historie. Det brente flere ganger, etter brann 10. desbr. 1561 da kirkens hvelvete tak styrtet ned, tok borgerne hugne marmorstener til byggemateriale (N.M. I s. 125), og Geble Pederssønn nyttet sten til reparasjon av den nye domkirke. St. Hans kirkes tårn lå ved nuv. Fortunen nr. 2, og Jonsklosterets tomt strakte seg fra Strandgaten opp mot Jonsvollene («Engen») (B.h.f. skr. nr. 43 s. 335, jfr. kart B.L. s. 218).
• Jacob (Joachim) Beck (ca. 1500–1572) kgl. rentemester (leder av Rentekammeret) 1537–47, rentemester for hele riket fra 1557. J.B. var gift med Anna Jacobsdtr. Ravensberg.
• Siden ere præbenderne tagne fra Cannickerne] det var imot Kirkeordinansens bestemmelser (kap. LXXII), der det heter: Til de tjeneres opphold som preker i kjøpsteder, skal man lade følge det gods som er lagt til sognene og følger av gammel rettighet (Rørdam: Is. 98).
• S. Magni præbende som var lagt til Bergens domkirke, ble ved kgl. skr. 14. april 1563 tildelt Laurits Anderssønn, skriver på Bergenhus; sogneprest til Manger, Jørgen Henrikssønn hadde hatt denne prebende til sin død i 1561. (N.R.R. I s. 374.)
• Vor Froes prebende ble tildelt slottsprest Jørgen Erikssønn (N.R.R. I s. 428).
• de Suenske hafde verit i Romsdall] Romsdals len hadde siden 1558 vært forlenet til Knut Steenssønn, som dog aldri oppholdt seg der, men lot fogden Hans Skriver vareta sine interesser; han styrte også Rosenkrantz’ eiendommer i dette strøk. Fogden ble drept, og almuen måtte betale 4000 daler i brannskatt. Sunnmøre ble også hjemsøkt av fienden denne gang. Hensikten med de svenskes tog til Romsdal var å binde de tropper som var på vei for å unnsette Trondheim. (L. Daae: Krigen nordenfjelds 1564 s. 17 f.)
• viluare] skinn av ville pelsdyr.
• Euert (Bild) sigis at vere fangen paa ny] han oppholdt seg flere uker i Trondheim etter overgivelsen av Steinviksholm, men ble ikke tatt til fange. 18. april kom han til Bergen.
• Axel (Henrikssønn) Gyntersberg (Gyntelberg) (ca. 1525–1588) til Snilstvedt og Mel (Kvinnherad) var av opphavelig pommersk adelsætt og gift med Kirstine Trondsdtr. Benkestok (død 1572). A.G. hadde stilling som høvedsmann på Steinviksholm da festningen ble overgitt til svenskene. De menn son hadde ansvar for kapitulasjonen, ble likevel tatt til nåde av kongen og meget hensynsfullt behandlet. A.G. ble i 1565 forlenet med Kronens gård Torget (Helgeland), han drev fiskehandel og seilte til Bergen (N.L.R. 111 s. 195). I januar 1578 fikk han forleningsbrev på den geistlige jurisdiksjon i Stavanger len som lå under Bergenhus (N.R.R. II s. 258 N.S.T. 111 s. 297).
• garperne lode trommen slaa] tyskerne foretok verving av krigsfolk for egen regning for å støtte unnsetningen til Trondheim. De fryktet for at et svensk herredømme i Trøndelag og Nord-Norge ville føre til at de mistet sin priviligerte stilling i fiskehandelen, og at den ville komme i henderne på trønderne.
• embeder] håndverk.
• Lidandes nes] Lindesnes.
• betee] vise frem.
• hielteuadmel] vadmel fra Hjaltland (Shetland).
• Contorit skulde flyttes til Trondheim] det hadde vært konkurranse mellom de bergenske og trondheimske kjøpmenn om handelen på Nord-Norge. De svenske kjente til dette forhold og søkte å lokke trondheimmerne med gode privilegier på bekostning av bergensernes handel.
• iij sole] parelia pl. av gr. parelion «bisol», jfr. 2. mai 1567.
• her Christofers Sogneprestens] trolig menes Christoffer Henrikssønn (jfr. 1. april 1567). Under krigen med Sverige var han sogneprest til Alstahaug og meget virksom for å overtale folket på Helgeland til å gi seg under kong Erik XIV. Etter krigen mistet han sitt kall; resten av sitt liv hadde han stilling som residerende kannik i Trondheim; han var i live 1572. En sønn av ham døde i Bergen av pest 6. oktbr. 1565.
• gaff al leyligheden thilkenne] gav alle nærmere opplysninger. Jon Kyper egt. vintapper var rådmann og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 176).
• Seffrin Jensson] Rosenkrantz’ fullmektig.
• Nils Laurentzon (Rosengedde)] Bryllupet stod 4. mars 1565
• Fin Hanson] hans slekt tok senere familienavnet Rostvig. Han var gift med Margrethe Pedersdtr. Hennes foreldre var Peder Svendssønn til Tjøtta og Anna Amundsdtr. (av slekten Kamp eller Kusse til Samsal). F.H. fikk 1535 halvparten av Samsal gods (Ringsaker) med sin hustru. Hun ble senere gift med Jens Pederssønn til Tjøtta (jfr. 4. mars 1565). F.H. hadde Andenes i forlening 1541 – 49. (P.h.T. 3 R. 5 B. s. 156 og 4 R. 6 B. s. 199) datteren Christine (Kristin) levet enda 1592. (D.A.A. 1912 s. 422 f.)
• koning Fredrich veldeligen beryster sig thil krig] om vinteren 1564 foretok de forbundne makter Danmark-Norge og Lübeck sterke rustninger; man bygget krigsskip og satte i gang verving av krigsfolk i utlandet. I begynnelsen av mai 1565 stakk den danske flåte til sjøs med 25 skip; til denne sluttet seg 10 skip utrustet fra Lübeck. (Resen: s. 107 f.)
• de aff Sund] Stralsund.
• den hollandske smed] Cornelius (død 16. novbr. 1566)
• iernlod] smidde jernkuler; først senere kom støpte kuler i bruk.
• lenke lod] kjedekuler, to kuler som var forbundet ved en kjede; disse ble især brukt til sjøs for å skyte istykker takkelasjen.
• fyriern] til å tenne kruttladningen med.
• Longergord] Lungegården
• opgiffue Slotted for ved och vands trang] den store svakhet ved festningen var vannmangel.
• hand hafde taged fraa de Suenske det borgerskib] skipet som Claude Collart ville sende til Nederland ble oppbrakt og ført med sin verdifulle last til Bergen.
• Oluf Jonson seilte på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 176); han var far til Jon (Johannes), mag. Absalons elev.
• 7 hora vespertina] kl. 7 om kvelden.
• it aff Slotted] ɔ:: utrustet av Bergenhus len.
• Borgemester Anders scriffuere] Anders Pederssønn Skriver
• ij^c ] 200.
• stuufue] stue, gårdene på Bryggen var delt i forskjellige «Stuer», d.v.s. selvstendige firmaer som disponerte hver sin del av gården. En stue var altså en bryggekjøpmanns samlede eiendom i en gård. Sjøstuen var den del av gården som lå nærmest Vågen, og vendte mot Bryggen.
• Finegaard] Finnegården er i våre dager den første gård på Bryggen ved Vetrlidsalmenning; den har trolig sitt navn etter gården Finne på Voss. Inntil brannen 1702 lå den lenger sør på almenningen.
• Birkeland oc Aarestadsogen (Arstad) hørte den tid til Fana prestegjeld.
• var da død faste tilfaaren] var død kort tid i forveien.
• den persone som vi forscreff] Jon Jam(p)t jfr. 17. april 1562.
• Effuert Bill tog krigsfolk an] Resen (s. 127) forteller at Evert Bild gjerne ville få oppreisning for sin vanære ved å gjenerobre Steinviksholm; men Erik Rosenkrantz gjorde Erik Munk til leder for toget. E.B. foretok da verving på egen hånd, noe lensherren misbilliget, da han visstnok ikke hadde tillit til ham. E.B. holdt derfor mønstring av sine krigsfolk og lot dem i lensherrens nærvær sverge kongen av Danmark troskap. Enda Rosenkrantz’ folk var draget avsted god tid i forveien, kom E.B. like tidlig frem som de.
• Lillebergen i Hamre prestegjeld, ca. 2 mil nord for Bergen.
• Stenmuren] Rosenkrantz’ gård «Muren».
• Trefningen ved Agdenes] jfr. L. Daae: Krigen nordenfjelds 1564 s. 28.
• ij^c ] 200.
• Hans Garp var svensk] jfr. 5. juni 1565.
• Claudius Gallus ridder thil Thuna] I 1561 ble Claude Collart forlenet med Tuna gård i Roslagen og senere fikk han gårder i Västergötland og Småland.
• forløbe de Suenske] løp bort fra, forlot.
• gerne tilbage rychte den eed] Trondheims kanniker, borgermestre og råd samt menige borgerskap hyldet på nytt Frederik II 26. mai, idet de for Erik Munk først tilbakekalte den ed som de nødtvungent hadde svoret den svenske konge; derpå svor de med opprakte fingre sin gamle konge skyldig troskap. (N.H. IV s. 141.) I skr. 11. juni 1564 (N.R.R. I s. 418 jfr. s. 433) fikk Erik Rosenkrantz påbud fra Kongen om at han skulle stevne for retten alle de som hadde sveket ham i Trøndelag for at de kunne stå til ansvar for sine misgjerninger. Men senere (skr. 2. septbr. 1565 N.R.R. I s. 469) kom befaling om at han skulle la tiltalen mot borgermester, råd og domkapitel i Trondheim utstå til krigen var slutt, og det ble roligere tider.
• bestolled] beleiret. 22. mai (2. pinsedag) møtte Claude Collart overgi seg på nåde og unåde; han hadde 500 mann under seg. (N.R.R. I s. 422.)
• de officio Magistratus civilis] om den borgerlige øvrighets plikter.
• Adhortor, itaque omnium primum fieri] 1. Tim. 2, 1.
• Erik Ormson (d.e.) til Valuatne (Stord) av ætten Orm. Han var stor jordegodseier i Sunnhordland og hadde flere gårder ellers på Vestlandet i forlening av Kongen. Han ble gravlagt i Stord hovedkirke.
• forwante] forbundne.
• Effuert Copall] Evert Kopal
• att forære kongelig Maiestatt] i skr. 8. april 1564 (N.R.R. I s. 402). takket kongen byens råd og borgerne for denne «foræring», som skatten ble kalt (jfr. F. Scheel: Lagmann og Skriver s. 13).
• XV^C ] 1500.
• her Michel] Mikel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• fransoseskib] franske sjørøvere hører en om flere ganger i denne tid; de gjorde kysten og seilasen i Nordsjøen usikker (jfr. N.R.R. I s. 407 og 432 – Db. 16. juni 1564).
• Hitterrøen] Hidra i nærheten av Flekkefjord.
• fiskedugger] en dogge er en fiskerbåt.
• wore de alle fire] de var ialt fire.
• Christoffer Trondson (Rustung) var sønn av Trond Sigurdssønn til Seim (Kvinnherad). Han var født omkr. 1490 og døde 1565. C.T. utmerket seg som sjøkriger; han stod på erkebiskop Olav Engelbrektssons side i kampen mot Vincents Lunge. Christian III tok ham til nåde igjen i 1542, gjorde ham til flåtesjef, og gav ham forleninger i Danmark, dessuten flere gårder i Sunnhordland og Hardanger. C.T. var som admiral med i de første år av Syvårskrigen og deltok i slaget ved Øland 11. septbr. 1563. Blant hans barn er det to som omtales i Db, og ble historisk kjente: Enno (Brandrøk) og Anna Tronds, som ble trolovet med jarlen av Bothwell.
• Herlug Skaffue] Herluf Skave til Eskildstrup hadde ved denne leilighet overkommandoen over skipene. Etter befrielsen av Trondheim ble han lensherre i dette len 1564–68. I 1567 fikk han Andenes i forlening (N.R.R. I s. 567); året etter finner vi ham som landsdommer i Sjælland (N.R.R. I s. 608), H.S. døde 1583 som slektens siste mannlige medlem. Han var gift med Anna Tygesdtr. Brahe (død 1590).
• Knud Steenson til Lundby hadde Romsdal i forlening 1558–70; han deltok i Syvårskrigen som skipshøvedsmann og var med på å gjenerobre Trøndelag og Nordland i 1564. Han berget livet ved flåtens forlis ved Visby 28/29 juli 1566 (Db. 28. juli 1566). K.S. døde 1575. g.m. Anna Nilsdtr. Lunge.
• Olluff Daa] Oluf (Erikssønn) Daa gjorde tjeneste som skipssjef under under krigen i Norge 1564; 7. juli 1565 ble han hårdt såret i slaget ved Bornholm, men gjorde atter krigstjeneste året etter.
• Jacob Vinse (eller Windtz) var en tysk leietroppsfører (jfr. N.R.R. I s. 436).
• Borgemester Lasse Person] Laurits Pederssønn.
• her Peder Sogneprest vdi Wardøen er ellers ukjent.
• Erick Munck (Erik Munk)] i følge Rothe (Jens Munks Levnet s. 526) het E.M.’s hustru Anna, Barthlomæi datter, født i Kolding.
• tackede Byspen af predigestolen] Kongen gav i skr. 15. juni 1564 (N.R.R. I s. 422, jfr. s. 428) Sjællands biskop befaling om å pålegge de andre biskoper å foranstalte takkegudstjeneste over alt i rikene. Gud hadde nu forunt seier over svenskene som var falt inn i Norge, krigsflåten hadde slått og tilintetgjort de største skip fienden rådet over, fiendens admiral og mange andre fornemme menn var tatt til fange (jfr. s. 76). Videre heter det i brevet at man skulle «gjøre Gud almektigste for såkanne velgjerninger lov, ære og takk» og be om at Han fremdeles ville hjelpe til å gi en endelig seier over rikenes fiender. Dersom datoen i Db. 4. juni er rett, har man således i Bergen tatt initiativ til denne takkegudstjeneste før påbudet forelå.
• besynderlig (mnty. besunderlik)] særegen.
• Forma gratiarum actionis] takkebønnens form.
• ivcl] 450.
• alle creature] alle skapninger.
• Peder Simenson (Krag) sogneprest til Fana.
• den Ameral som røffuer i søen – att ther ere fransoser indfalne til siøs vid Stad.] skr. 15. aug. 1564 (N.R.R. I s. 432) opplyser at Erik Rosenkrantz av kongen hadde fått pålegg om å anta 50 «gode, varagtige Karle», som alltid kunne være rede til å settes inn når og hvor det trengtes i kampen mot sjørøverne. Byens borgere hvis handel og sjøfart man på denne vis søkte å verne, ble på lagt å sørge for det nødvendige underhold av de 50 krigsmenn.
• Heren] Herøy på Sunnmøre.
• plustred] plyndret.
• købenskaff] kjøpmannsskap, handel.
• Nils Laurenson] kjøpmann som drev handel på Nord-Norge (jfr. N.L.R. 111 s. 177).
• Hans Møller] kjøpmann som drev handel på Nord-Norge han var skipseier og førte selv skip (jfr. N.L.R. 111 s. 177). H.M. ble senere byfoged og rådmann (Edv. Is. 166 og 171). Borgerskap fikk han 1573.
• Tine Karin var blant de brannlidte huseiere i 1561. (Edv. I s. 361 Trine Koren.)
• tre-mers-skip] skip med tre master og med mers i hver mast.
• fetalie vd] utruste med proviant.
• Hemming Hemmingson Duffue] omtalt flere steder i Db.
• Teisteslekten] P.h.T. 4 R 6 B s. 103–42, en norsk lavadelig slekt
• got ingenium] gode evner.
• veluillig] frivillig.
• befalling] stilling.
• sløs] slåseri, ødselhet, vellevnet.
• flux] meget, sterkt.
• spaserede paa Marked] Marken (?), bydel sør for Domkirken.
• een Suermere om Sacramentit] de såkalte «svermere» representerte en spiritualistisk retning, som utgikk fra Thomas Munzer i begynnelsen av 1520-årene. De forkynte en åndelig religion, mennesket mottar umiddelbart fra Gud ånden som gir det religiøs innsikt. Sværmere det er «hine Aander som roser seg av å ha Aanden uten og før Ordet og deretter dømmer Skriften eller det muntlige ord, tyder og tøyer det etter eget behag». (8. artikkel i De Schmalkaldiske Artikler – Storjohanns utg. (1877) s. 40.) Man hadde ikke syn for sakramentenes betydning. Voksendåp ble også et særkjenne for denne retning, som særlig fikk inngang i Nederland. Da disse spiritualistiske «sakramenterere» ikke anerkjente øvrigheten som en guddommelig ordning, vakte de uro i samfunnet med sine politiske krav, og myndighetene gav forordninger som tok sikte på å hindre at den slags avvikende meninger fikk innpass (jfr. Db. 17. januar 1561).
• prackere] fattig stymper.
• rusede til] fikk (tilfeldig) fatt på.
• bandestage] stokk som det lages tønnebånd av.
• flws] flus, kniv.
• X hora] kl. 10.
• Hundetornit var det annet av de tårn som slottsherre Jørgen Hanssønn Skriver bygget på Bergenhus; det lå opp til Kongehallen ved det nordøstre hjørnet av denne bygning, men er senere forsvunnet (B.h.f. skr. nr. 32 s. 11 og nr. 33 s. 218, 222).
• bleff der lyst vide offuer graffuen] (vide gno. vig] drap) ved mord forstod man hemmelig drap. For ikke å bli betraktet som morder måtte drapsmannen samme dag vedgå sin gjerning. Han kunne så oppnå forlik med den dreptes ettermålsmenn og fikk beholde sin «fred» (ɔ:: unng» fredløshet) dersom det ble betalt mannebot til den dreptes frender og tegngilde til kongen. Magnus Lagabøters landslov (Mannhelge-bolken, kap. 12) inneholder bestemmelser om viglysning.
• Jens gulsmed] jfr. 24. juli 1565.
• Jørgen Daa (1532–97) fikk 1559 Utstein kloster (siden 1537 verdslig forlening) som brukelig pant med den forpliktelse å tjene kongen som skipshøvedsmann når han ble tilsagt (N.R.R. I s. 252 og 255) jfr. 12. septbr. 1570. J.D. ble 1559 gift med Kirsten Bechjoachims dtr. (1537–97).
• Kalmersund] Jørgen Daa fortalte om sjøslaget ved Øland 30.–31. mai 1564 der den danske admiral Herluf Trolle slo en overlegen svensk flåte under Jakob Bagge. Særlig ble det en hård kamp om det svenske admiralskip «Mars» som i alminnelighet kaltes «Makaløs», fordi det var et vidunder av datidens skipsbygnings kunst. Det hadde en besetning på 800 mann og en bestykning på 170 kanoner. Skipet ble erobret av danskene og lübeckerne; men kort tid etter kom det i brand og sprang i luften med 1000 mann som var ombord, både svenske, danske og lybske sjøfolk. De svenske admiraler Jakob Bagge og Arvid Trolle ble tatt til fange; den siste døde i fangenskap i 1568. (J. C. Tuxen: Den danske og norske Sømagt s. 170.)
• i dyld] i skjul.
• pick] bek.
• styre] ror.
• Jacob Bagge (1502–1577) var en mann av norsk herkomst, allerede i Gustav Vasas første regjeringsår hadde han gått i hans tjeneste; i begynnelsen av Syvårskrigen gjorde han seg bemerket som en dyktig offiser og fikk kommandoen over flåten. 31. mai 1564 møtte han hårdt såret overgi seg da «Makaløs» sprang i luften; han ble ført til København, men fikk som fange en standsmessig behandling. (D.H.T. 5 R. II s. 601 f.) Ble frigitt 1571, under Johan III stattholder i Stockholm.
• gaffde dem aff Kalmersund] begav de seg bort fra K.
• Borringholm] Bornholm.
• aff idel kaaber] av rent kobber.
• basser] svingbasse, en liten kanon som lett kunne dreies rundt på en fast fot.
• Skarholm ligger på østsiden av Askøy mot Byfjorden; her er god havn, som ble alminnelig nyttet.
• Knud Stenson] omtalt flere ganger som skipshovedsmann.
• Boier] boiert, et lite, lettseilende fartøy.
• vdgiorde] utrustet.
• Per Jonson] Peder Jonssønn Klepck
• Bergen Falck var skipets navn.
• Claudius Gallus var nedført] I brev 9. juli 1564 påla kongen Erik Rosenkrantz å sende ved første leilighet C.G., befalingsmenn og endel av fangene til København og holde dem i god forvaring på reisen. (N.R.R. I s. 425). I skr. 10. juli 1564 (Reg. over Norske Kancelli-innlegg fra tiden før 1660 R. A.) meddeler Rosenkrantz at han med Erik Munk sender Claudius Gallus og endel «Befehlslyde» (Lente) og 15. august erkjenner kongen å ha mottatt Claudius og de andre fanger. (N.R.R. I s. 429.)
• Bimmelhaffn] Bømmelhavn på Bømlo, Sunnhordland.
• Næsit] Lindesnes.
• Hirtesundt] ifølge opplysning fra sogneprest Kristian Nissen sannsynligvis ved det nuv. «Getterøn» (med Getterøsund) litt nord for Varberg.
• en vgesøs] eller vege siøs (gno. vika sjofar = skifte til sjøs) var egentlig det stykke skyssfolk rodde mellom hvert skifte ved årene. Senere ble det et gammelt lengdemål til sjøs, ca. 4 km. (Nordisk Kultur nr. 30 s. 219).
• Aaskløster] i Viske herred i Hallands len. Her lå et cistersienserkloster, grunnlagt i 1194.
• siusinstiuue] 140.
• var en bolt sat paa Claudium] fotjern til å sette fanger i.
• Maans (Mogens) Henrikssøn Gyldenstierne (1481–1569) var lensherre på Akershus 1527–32 og en av Frederik I’s mest betrodde menn; han stod også høyt i gunst hos Christian III. Fra 1535 var han medlem av riksrådet og 1555-67 stattholder i København. I 1532 ble M.G. gift med Anna Sparre.
• frw Ermegaardt] Ermegaard Andersdtr. Bilde, hun var gift med Jørgen (ikke Nils) Podebusk, som døde 1534. Fru E. døde på Helsingborg slott.
• med stor stat] med stor stas.
• degner] her: elever i Katedralskolens øverste klasse, Mesterlektianerne.
• Hans Albertsson (1525–69)] Sjællands annen biskop etter Reformasjonen (1560–69). I 1546 ble H.A. professor ved Københavns universitet, 1559 Peder Palladius medhjelper i bispeembedet, og i mai 1560 etterfulgte han ham. Som teolog tilhørte H.A. den filipistiske retning og var en ivrig forkjemper for fordragelighet i kirken, men virksom for å utrydde papistiske levninger i gudstjenesten.
• Birkeridt] Birkerød på Sjælland.
• Christofer Berg var ansatt omkr. 1557 og gjorde prestetjeneste i 26 år (S. V. Wiberg: Alm. dansk Præstehist. I s. 167).
• at hielpe iege] hjelpe til med å jage ɔ:: drive klappjakt.
• Jørgen Grøn er omtalt som skipshøvedsmann (N.R.R. I s. 259).
• Christiern Hegelund er omtalt flere ganger i «Cancelliets Brevbøger» (Udg. ved L. Laursen) bl.a. som kannik i Roskilde.
• en Borgemester aff Stockholm] Mats Person.
• Frederigsborg] stedet het opprinnelig Hillerødsholm, i 1560 ervervet Frederik II det ved makeskifte, og da fikk stedet det nye navn Frederiksborg. Kongen begynte straks en del byggeforberedelser; men arbeidet ble stilt i bero under Syvårskrigen, og først etter 1600 tok byggearbeidet til for alvor.
• Kel Gaas] Magister Kjell Gaas, sønn av Trondheimsbispen Hans Gaas. Han var rector ved Katedralskolen i Trondheim, døde i Danmark 1567.
• Jørgen van Haal] Jørgen v. Holle, oberst for tyske leietropper
• Albert Knopper (Knoppert) var rettslærd og diplomat, født i Nederland og ble 1549 juridisk professor ved Københavns universitet. A.K. var flere ganger rector ved universitetet og ble nyttet i diplomatiske sendeferder, han døde 1576.
• Greffuen Gynter aff Suartzborrig] grev Johann Günther av Schwarzburg, svoger av Vilhelm av Oranien, var en tysk «condottiere», som tjente som overanfører for tyske leietropper. Den danske konge hadde til krigen i 1563 vervet en forholdsvis stor hær av landsknekter og ryttere, og ledelsen av hæren var overlatt til grev Günther med tittel av feltoberst. Landsknektenes oppsetsighet og store økonomiske vanskeligheter gjorde det nødvendig for Frederik II å skille seg av med en del av leiehæren. Det ble også uoverensstemmelser mellom ham og greven, som ikke hadde vist seg som den dyktige hærfører man hadde ventet. I august 1564 ønsket han også å dra tilbake til sitt hjemland, men trakk i midlertid sin avskjedsskrivelse foreløbig tilbake; i november måtte kongen likevel skille seg av med ham.
• Franciscus Marcellus Amorfortius, rettere: Amsfortius (ɔ:: fra Amers fort i Nederland) er omtalt første gang 1557 som sangmester ved Christian lIFs hoff, der han ledet det kgl. Cantori (sangguttene); i 1565 kalles han kongens kapellmester. Ved en nyordning av hoffmusikken etter 1570 ble en annen ansatt som leder, A. S. videre skjebne er ukjent.
• Nicolaus Coldingensis] mag. Niels Nielsen fra Kolding (1525–78) var mellom årene 1559 og 1576 hoffpredikant hos Frederik II og samtidig fungerte han som kongens bibliotekar.
• Cancelleriet] kancelliet lå i en fløy av slottet på Holmen.
• Holger (Ottesen) Rosenkrantz (1517–75) var riksråd og stod i høy gunst hos Frederik 11. Under Syvårskrigen fikk han mange oppgaver i administrasjonen og som sendemann til utlandet; senere hadde han stilling som stattholder i Nørre-Jylland og ble tilslutt riksmarsk. (A. Heise: Familien Rosenkrantz II s. 170 f.)
• Otte Krumpen (1473–1569) var gift med Anna Lykke (fru Helvig Rosenkrantz moster) fra 1523 var han medlem av rikets råd hos Frederik I og tjente som hærfører. 1554–67 var O.K. riksmarsk og ble nyttet i viktige diplomatiske sendeferder. Etter grev Günthers avskjed ble han til tross for sin høye alder for en kort tid satt til øverste feltherre («ypperste feltherre»); men han var det bare i navnet, Daniel Rantzau var den egentlige fører i marken.
• Byrge (Børge) Trolle (1501–71) var fra 1540 riksråd og under Syvårskrigen medlem av regjeringskommisjonen, som hadde ledelsen av riket når kongen var fraværende fra hovedstaden.
• Daniel Rantzau (1529–69) deltok i Syvårskrigen og utmerket seg som feltherre ved initiativ og mot. Han fikk i februar 1565 overkommandoen over fotfolket og utførte en hel rekke glimrende bedrifter, 20. oktober s.å. slo han svenskene ved Axtorna, i 1566 gjorde han et innfall i Västergötland, og 1567–68 foretok han heldige fremstøt i Østergötland. Tilbaketoget herfra i 1568 som han ledet med overlegen dyktighet ble ansett for en strategisk storbedrift. D.R. falt under beleiringen av Varberg i november 1569.
• Nihil Mandyuel] i denne tid forekommer Manteufel som navn på flere tyske offiserer i den danske hær.
• Jørgen Lycke (Lykke) til Overgaard (død 1583) var fru Helvig Rosenkrantz morbror. I ungdommen var han i fremmed krigstjeneste, 1544 ble han riksråd og fikk store forleninger; han var også meget nyttet i diplomatiske oppdrag.
• Joseph van Quale] Josva v. Qualen forekommer som tysk rittmester i dansk tjeneste 1559–67 («Meddelelser fra Rentekammerarkivct»).
• Anders scriuer var borgermester i København.
• Brønshøg] Brønshøj på Sjælland.
• Bispen] Hans Albertsen
• Iffuer Munck] Iver Munk ble 1500 biskop i Ribe; men først 1513 fikk han pavelig ordinasjon. 1534 sluttet han seg til Christian III’s parti. LM. døde 1539.
• Jens Person paa Bro var av adelig ætt (jfr. N.R.R. II s. 392); han er omtalt flere ganger som domsmann i Bergen (N.R.R. I s. 471 og 475). I mars 1566 var han i Bergen sammen med andre adelsmenn som medlem av en kgl. undersøkelses- og domskommisjon. Han deltok også som domsmann i Stavanger domkapitel i 1576. I Syvårskrigen gjorde han tjeneste som skipshøvedsmann; men ble avsatt 1567 (N.R.R. I s. 554 og 560). I årene 1560–70 ble J.P. av Kongen forlenet med meget jordegods i Ryfylke (N.R.R. I s. 663 og 687, II s. 346 og 412). Hans hovedgård var Bro (nuv. Bru i Mosterøy herred), en øy ca. 9 km nord for Stavanger. Det forekommer 4 andre menn i Db. ved navn Jens Person (Pedersen), (P.H.T. 3 R. 5 B. s. 154 f. og 4. R. 6 B. s. 201 9 R. I B. s. 242 – Rogaland historielags skr. 1925 s. 2 ff. og 1929 s. 50).
• vj^c] 500.
• Gammeltorrig] Gammeltorv i København.
• Hans Franson] Hans Frandsen (1532–84) studerte 1551–56 i Wittenberg med støtte av Kongen; 1556 ble han oppdrager for Christian III’s yngre sønner. Senere la han seg etter studiet av medisin ved tyske og franske universiteter og ble i 1560 kalt til professor i medisin ved Københavns universitet. I de følgende 20 år gjaldt han for en av dette universitets betydeligste lærde og fungerte også i flere perioder som dets rector. Ved siden av sin professorstilling drev han en betydelig lægepraksis. H.F. kom ved sitt giftermål i besittelse av en anseelig gård ved Gammelstrand i København og flyttet inn der i 1563. Det er trolig denne bygning der siktes til i uttrykket «hans høge Carnap». (D.8.L.)
• greffue Gynter (stod) it glas til roor] han fikk en dragelse.
• Vicarius] kapellan.
• Kom tidender … att then Suenske hauer borttagit tre skibe] 11.–14. aug. 1564 ble utkjempet en uavgjort kamp nord for Øland mellom danske og lybske skip og en svensk flåteavdeling. Her ble tre danske skip erobret, da de ved en feiltagelse forvillet seg inn mellom fiendtlige skip.
• Torbern (Sørenssønn) Daae og Peder (Claussen) Daa] De var av forskjellige Daa-linjer og begge ble skipshøvedsmenn i 1559 og tatt til fange av svenskene; de slapp fri først ved krigens slutt 1570.
• Per (Peder) Bille til Svanholm (1514–80), han ble 1556 riksråd og deltok i Syvårskrigen, var med i slaget ved Axtorna 1565. 1566 –80 satt han som lensherre på Kallundborg slott.
• Sophie Hardenberg, Erik Rosenkrantz’ svigermor
• Disputered doctor Nils Hemmingson de oratione publicé] N.H. holdt offentlig en disputas om talekunsten.
• de Selenske knechter vdmustert] de sjællandske krigsfolk ble valgt ut og tatt i tjeneste. På grunn av pengemangel var de fremmede leiesoldaters tall redusert, og kongen hadde måttet nytte i større utstrekning innenlandske utskrevne tropper.
• mølerne ved Københaffns slott- på Slottsholmen stod i denne tid to vindmåller.
• Hans Gramborrig (Gramborg) og Canutus Petri (Knud Pederssønn) er ellers ukjent, likeså her Peder Bamsing.
• Hans sølffpap] sølvpap (eller -pop) er den betjent som hadde tilsyn med og ansvar for det kongelige sølvtøy.
• Var Køpenhaffns vniuersitete opgiffued for pestelentzens skyldt] I 1564 og de følgende år raste en bubonpest i Mellom- og Nord-Europa. Fra juli 1564 grep pesten sterkt om seg i København; 15. september fikk professorene kgl. befaling om å innstille forelesningene, og universitetet ble stengt. Fra januar 1565 tok dødsfallene av, og en tid etter ble universitetsforelesningene gjenopptatt.
• Gildeleye] Gilleleie på Nord-Sjælland.
• a dominica 10 trinitatis ad primum diem Octobris] fra 10. søndag etter Trefoldighet og til 1. oktbr.
• V^c] 600.
• den gamle Tolner] toller.
• Clawes Bille] Claus Bille (ca. 1490–1558) var riksråd og lensherre på Båhus; som yngre skrev han seg til Korsegaard, senere Hastrup. Hans datter Maren (1537–1607) var gift med Lauritz Skram til Korsøgaard (Himmerland) (1530–87).
• Olluff Bong] Olav Bang, som stod i Erik Rosenkrantz’ tjeneste.
• Erick Hardenberrig] Erik Hardenberg (1529–1604) var fetter av fru Helvig Rosenkrantz. Han studerte i sin ungdom i Wittenberg; 1559 deltok han i erobringen av Ditmarsken og i Syvårskrigen. 1581 ble han riksråd. E.H. hadde store forleninger og var en av landets rikeste menn.
• Leyeren] Leiren.
• Friderich Leyel var tollskriver i Helsingår.
• Elleker] kanskje Ellekilde i nærheten av Helsingør.
• den Suenske Engel] skipsnavn.
• høuitzbaasmand] høybåtsmann; høyeste underoffisergrad i flåten.
• høuidtug] takkelasje.
• Kosterbonde] på øya Nordkoster, vestsørvest av Strømstad.
• Agersundt] Akerøysundet mellom Akerøy og Spjærøy i Hvalerøygruppen en alminnelig skipshavn.
• Nils Trolle (født 1520) var forlenet med Andenes fra 1555; han tjente i Syvårskrigen til sjøs og falt i slaget ved Bornholm 7. juli 1565.
• Nils (Svendssønn) scriuer var lagmann i Borgesyssel.
• Holme i nuv. Tune herred.
• Paal Rearson] Paul Reersønn, borgermester i Sarpsborg. (N.R.R. I s. 313.)
• Nygaardt] stedet ligger nu i Vestre Fredrikstad og var opphavelig adelig setegård. I flere slektled gjennom 16. og 17. årh. tilhørte den medlemmer av slekten Galde.
• Tønne Galle ] Tønne (Gautessønn) Galde (død 1571) var av en opphavelig gammel norsk ætt som i 16. årh. flyttet til Danmark. T.G. var 1548–60 forlenet med flere gårder i nuv. Østfold, deriblant Nygård. Han var gift med 1) Abelone, datter av Vincents Lunge og fru Margrete Nielsdtr. Gyldenløve 2) Vibeke, datter av rentemester Joachim Bech og fru Anna Jacobsdtr. Rafnsberg.
• Jens Stolsuen] Jens Staldsvend
• Hans piber] jfr. N.M. I s. 177.
• Colne] Køln.
• erchebisp Oluf] Olav Engelbrektsson (ca. 1480–1538) studerte i sin ungdom i utlandet og var fra 1515 dekan i Trondheim; i 1523 ble han av Domkapitlet valgt til erkebiskop og fikk dermed en ledende stilling i en overmåte vanskelig brytningstid. Han skulle først og fremst verge den katolske kirke i Norge, samtidig hadde han som politiker landets vel for øye. Men O.E. hadde ikke de nødvendige egenskaper for å være den nasjonale fører. Han tok parti for Christiern II som søkte å vinne Norge for seg, og fornyet sin troskapsed mot den gamle konge 29. november 1531. Tragisk ble O.E.’s strid med Vincents Lunge, som endte med at den siste ble hugget ned 1536, en hendelse som erkebispen uten tvil hadde ansvaret for. O.E. fant etterhånden sin stilling håpløs og kampen tapt for den sak han stridde for; 1. april 1537 seilte han fra Trondheim og drog til Nederland, året etter døde han i Lierre (Brabant). (N.8.L.)
• Her Jens] Johannes Hanssønn
• her Erik i Nordfjord] Erik Erikssønn Loss sogneprest til Eid. Han hadde studert i Tyskland, og omkr. 1546 fikk han stilling som den første rector ved katedralskolen i Bergen; senere ble han sogneprest til Leikanger og til Eid (til omkr. 1570). Fra 1567 fikk han sin sønn Stefan til kapellan; han ble også sin fars etterfølger i kallet. E.L. var til sist (fra 1571) res. kap. ved Domkirken i Bergen og skal være død 1589. E.L.’s første hustru døde i 1571, senere ble han gift med en kvinne av adelig slekt, Karine Ivarsdtr.
• her Christofer (Simonssønn) var den første prest i Gloppen etter Reformasjonen.
• Under 29/12 er omtalt to kvinner ved navn Magdalena: en yngre g.m. sogneprest til Korskirken Herr Jens, en eldre, enke etter Didrik Friis, «Magdalena den gamle» og søster til Jon Tommesson klerk. Asgaut Steinnes antar (B.h.f. skr. nr. 67 s. 46) at de to er datter og mor, begge av «Jon Tommessons klerkis folck». Magdalena «den gamle» har vært enke da hun ble gift med Friis, og den yngre Magdalena har vært datter i hennes tidligere ekteskap.

Kommentarer til [1565]

• Jens Jude paa Lungaardt] jfr. N.M. I s. 476.
• Jens (Pallessønn) Splid (av slekten Fasti) var jydsk lavadelsmann; han kom til Norge og tjente trofast Vincents Lunge. 1531 ble han foged på Utstein; senere fikk han i forlening (som pant for lån til Kronen) Hardanger 1537–52 og Halsnøy kloster 1546–52. I 1535 var han skipssjef under admiral Peder Skram, 1536–37 stod han i tjeneste hos Eske Bilde på Bergenhus. Omkr. 1539 ektet J.S. Vincents Lunges enke, Margrethe Nielsdtr. Gyldenløve, som skaffet ham Lungegården. Han bodde her ennu i 1567 og bestyrte herfra Vincents Lunges betydelige etterlatte jordegodser. Han døde i 1572, og Lungegården gikk over til hans stedatter Blancheflor Lunge (N.S.T. I s. 387 f. N.H.T. 111 s. 352 fff).
• Messemager] knivsmed.
• trolig] trofast.
• iomfru Sophie (Rosenkrantz) født 23. desbr. 1560, død 1593. Hun ble gift med riksråd Breide Rantzau.
• iuncker Otte (Rosenkrantz)] jfr. 10. novbr. 1563.
• tysfer] (gno. tvisvar, tysvar) to ganger.
• Solegaardt] Solegården på Bryggen lå ved siden av Kjøpmannsstuen og var 6. gård fra Finnegården.
• vart affløsit] for grovere synder som voldte offentlig forargelse, møtte vedkommende skrifte offentlig i kirken (ɔ:: bekjenne sine synder for menigheten); deretter fulgte offentlig avløsning (ɔ:: tilsigelse av syndsforlatelse). (O. Kolsrud: Noregs kyrkjesoga I s. 336 Rørdam: Is. 69 f.)
• Morten Person] Morten Pederssønn jfr. N.M. I s. 588 og 593.
• kemener] kemner. M.P. hadde etter tur disse tre stillinger.
• kom hand vdi handel] kom i krangel.
• pugen (gno. puki)] djevelen.
• Raadmansvetzle] gjestebud (veitsle) som ble holdt når nye medlemmer ble opptatt i byrådet, måtte bekostes av vedkommende. For uten kollegene i rådet var innbudt byens fornemste embetsmenn og borgere; der ble servert kostbare retter og vin og underholdt med musikk. Et slikt gjestebud kunne strekke seg over flere dager og førte til en følelig utgift for den som skulle koste det. Enkelte kjøpte seg fri for det ved å gi en pengesum til rådet. En kgl. res. 16. desbr. 1590 søkte å sette en stopper for «den store Uskikkelighed, som holdes udi Bergen, naar nogen bliver indtaget udi Raadet, at gjøre saa stor og unyttig Gjæstebud». (Evensens jur. Sam ling. II 30–B.h.f. skr. nr. 38 s. 309.)
• skredderstredit] den nordligste del av nuv. Kong Oscars gate.
• M: Thornes Badsker] Mester Thomas Smed (eller Smit); som bartskjær i Bergen stod han trolig først i hanseatenes tjeneste; i 1558 fungerte han som lagrettesmann og dømte i tvisten mellom Valkendorf og tyskerne. I begynnelsen av 1560-årene ble han rådmann og var ansett som en fremtredende borger. I 1570 reiste han sammen med borgermester Oluf N. Smit etter oppdrag av rådet til København for å forhandle om lettelse i aksisen. T.S. fungerte også som kirkeverge for Domkirken og forstander for St. Jørgens hospital. Hans hus lå nedenfor Rådhuset, kansler Johan Vinstermann bodde hos ham da han besøkte Bergen i 1568. T.S. skal være død i en epidemi 1582–83. (N.M. II s. 49 – B.h.f. skr. nr. 19/20 s. 245).
• then store Galleie] galleier var den tids moderne krigsskip og ble opprinnelig brukt i Middelhavet. De var beregnet på å drives frem ved hjelp av årer og seil. Galleiene i Norden hadde bare en rad årer, men flere master med latinerseil; de var i for- og bakstevnen armert med kanoner, som var anbrakt i jerngafler og kunne dreies om en tapp. Galleiene bruktes til kystforsvar og var forholdsvis lette å manøvrere. Erik Munk som hadde stor erfaring i sjøkrigsførsel fra fremmed krigstjeneste og innsikt i skipsbygging, hadde vært galleiens konstruktør, og skotske tømmermenn var beskjeftiget med byggingen. Opplysninger om galleiens utstyr i Bergenhus lensregnskaper (N.L.R. V s. 22 f. og 26 og 28).
• smederne (i bet. som gno. smiar)] skipsbyggerne.
• Anders (Pederssønn) schriffuer var gift med Barbara (jfr. 19. oktbr. 1568).
• Keel] Kjell.
• her Peder paa Fana] sogneprest Peder Simonssønn Krags hus lå ved siden av Anders Skrivers. (B.L. s. 189.)
• løb icke miste] gikk (heller) ikke fri.
• Anders skreddere var byfoged, jfr. 2. febr. 1564. Det er uklart hvem Maritte, hustru Synnøves datter, er.
• Dominici] gen. av Dominicus. Kanskje er det tale om 1) Dominicus Friis som var nabo til Skelteus Claussønn på Stranden (B.L. s. 220) eller 2) Dominicus Tømmermann (N.L.R. V s. 30).
• Slesen] Schlesien.
• Øffuerland (Oberland)] Sør-Tyskland(?).
• Kirstine Finsdtr. (Rostvig) døde 1574; hun brakte sin mann jordegods på Hedemarken. (N.S.T. 111 s. 277 og 281 Mogens Bugge: «Våre forfedre» reg.)
• hustru Maritte] Margrethe, datter av Peder Svendsen til Tjøtta og Anna Amundsdtr. (av den lavadelige slekt Kamp eller Kusse). Margrethe var gift før 1535 med Fin Hanssønn Rostvig til Samsal, som 1541 fikk forleningsbrev på Andenes; hun døde 1582 på Samsal. Hustru Margrethe eiet gård i Bergen (N.M. I s. 510).
• de Krukers slechtt] ætten Kruchow var opphavelig fra Pommern. (N.S.T. 111 s. 137 f.) Fin Hanssønn Rostvigs mor ,Adelus Eriksdtr. var visstnok av Kruchow-slekten (jfr. N.S.T. 111 s. 290).
• Jens Persen thil Tiøtten] han er identisk med Hans Person på Andenes som druknet 20. febr. 1572 (Db. s. 231). Året etter er Margrethe (Maritte) omtalt som enke. N.M. I s. 510. (P.h.T. 3 R. 5 B. 156).
• V^c ] 500.
• Morgengaffue och benkegaffue] morgengave var den gamle giftingsgave til bruden fra brudgommen (gno. mundr), navnet morgengave er kommet inn i norsk fra utlandet tidlig i Middelalderen. Morgengaven ble opphavelig gitt morgenen etter bryllupet; senere foregikk denne handling den første bryllupsaften. Viktig var det at det skjedde i vidners nærvær. Om denne gaves størrelse er der bestemmelser i lovene (Gulatingsloven 111 part og Landsloven V part). Benkegave (gno. linfé) pleiet brudgommen å gi bruden i bryllupet; navnet har den etter brudelinet som bruden bar, eller etter brudebenken, der hun satt i bryllupet med en brudekone på hver side. De nevnte gaver kunne bestå i jordegods, de skulle sikre bruden økonomisk, og var hennes personlige eiendom i tilfelle av at hennes ektemann døde. (K. Robberstad: Fyrelesninger over retssoga II s. 39 f.)
• Jacob Hollander var handelsmann (N.L.R. V s. 26). Skeltheus, ovenfor kalt Schelteus.
• Sandwigen] Sandviken i Bergen, navnet forekommer i kildene først etter 1500. Tidligere kaltes dette strøk Mylnudal. Erik Rosenkrantz fikk denne gård ved et makeskifte omkr. 1560 (N.M. I s. 475 f.). Byens myndigheter nektet å dømme i denne strid, som førte til drap; for de ville ikke godkjenne at Sandviken var en del av Bergens jurisdiksjonsområde (N.R.R. I s. 500). Rosenkrantz innberettet saken til Kongen; det ble nu forbudt byfolket å hente ved fra Sandviken.
• may] nyutsprungne grener, løv.
• affkynt aff predigestolen] kunngjort som forbudt fra prekestolen.
• Iswog] Eidsvåg, nordenfor Sandviken.
• Blegend] Blekinge.
• steglitt] lagt på steile og hjul, radbrukket.
• de Swenske laage paa itfiel ofuenfaar Romsdall] svenskene gjorde innfall i Trøndelag i desember 1564 og mars 1565; men de kom ikke så langt som til Romsdal.
• som var spilt] spedalsk.
• Spitalen] St. Jørgens hospital for spedalske.
• oe tildømder paa raadhusit att han skulde giffue sig ind i Spitalen] de spedalske ble forvist fra hjemmet og fra omgang med andre mennesker; man kunne ved dom på legges å ta opphold i hospital for å isoleres og hindre utbredelse av smitte.
• alle helgens kirkegaard] Allehelgenskirken.
• klipper (gno. klippari)] overskjærer og klædehandler. Overskjæringen var en vanskelig kunst, som gikk ut på at man kratset opp loen på ulltøyene med særkilte karder. Derpå klippet man bort loen med store sakser, så man fikk en jevn og glatt overside. (S. Grieg: Det norske håndverks historie II s. 277.)
• Peter Drach (Drag) var bestyrer av Vinkjelleren.
• her Thure (Hanssønn Smed) var en av de unge som nøt godt av Geble Pederssøns hjelp under sin skolegang i Bergen og fra 1548 til studium i København i tre år. Han er første gang nevnt som sogneprest til Ullensvang i 1553, døde visstnok i 1588.
• dett præbende som her Jens hafde] Johannes Hanssønn, sogneprest til Korskirken. Man fryktet for at den prebende som var lagt til sognepresten i Korskirken (St. Andræ et Nicolai Præb.) ville bli nyttet av Rosenkrantz til verdslige formål, og derved ville byrdene for menighetsmedlemmene bli økt.
• nouit deus cordium scrutator] Gud som gransker hjertene, har kjennskap til det.
• Seffrin Person var A.P.’s svoger, jfr. 23. oktbr. 1563.
• sic (enim) deus dilexit mundum etc] Johs. 3, 16.
• degnene] De latinskoleelever som fungerte som sangere ved begravelsen, fikk tøy til klær som på skjønnelse.
• arfuing effter Laagen] Magnus Lagabøters landslov, Arvetallet kap. 3 og 4 jfr. Robberstad: Fyrelesninger II s. 52 f.
• h: Thore] hustru Tora. Denne tittel ble brukt i eldre tid hvor man senere hadde betegnelsen fru, som fra først av var forbeholdt adeliges og høytståendes hustruer.
• Clare moder] Claras(?) mor.
• Erik Rosenkrantz drog til Stavanger for å få orden på de kirkelige forhold i stiftet, da biskopen Jens Riber ikke var sin stilling voksen på grunn av alderdoms-svakhet. E.R. hadde nemlig også overoppsyn i Stavanger stift.
• Jacob Mattzen] Jacob Madssønn
• suffraganeus] vise (hjelpe) biskop.
• blaaswr pige] lettferdig pike.
• bryn] brønn.
• kofnede] kvaltes.
• Lasse Persen] Laurits Pederssønn jfr. 11. mars 1569.
• delig børn] deilige, friske og vakre barn.
• erachtig] aktverdig, hederlig.
• Skinnere] skinnbereder.
• Jens paa Lundegaardt] Jens Jude, foged på Lungegården, jfr. l. jan. 1565.
• Peder philosophus] Peder Rasmussønn.
• Hans Garp jfr. 2. mai 1564, 1. aug. 1566
• kleensmedtt] kleinsmed, finsmed.
• griot] grøtsten, klebersten.
• dagger] daggert, dolk.
• slapbencken] egtl. sovebenk, slagbenk, sengebenk.
• handel] overenskomst, komplott.
• vart tornit beskudt] tårnet ble besiktiget.
• M: Greer] mester (bartskjær) Gregorius. 7. oktbr. 1565 giftet han seg igjen med Gjertrud Povelsdtr. (jfr. N.L.R. IV s. 13). 8. novbr. 1566 døde Gregorius.
• Bryggesporden] Bryggesporden var en åpen plass hvor Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate), Bryggen og Auta-almenningen støtte sammen; den hadde i eldre tid tydelig form av en fiskehale.
• M: Giertt] bartskjær Gerhard Sommerhus, jfr. N.L.R. IV s. 14, 17 og 18. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 248.) På hjørnet av Bryggesporden lå to bartskjærboder, en på hver side. (B.L. s. 151 og 186.)
• M: Thornes Smed] Thomas Smed (Smit) var nu rådmann; han hadde tidligere vært bartskjær.
• Hoffuard paa Monnigdal] Håvard på Mundal i Hamre prestegjeld, Nordhordland. Denne gård hørte til Blasius prebende som mag. Absalon nøt godt av. (N.L.R. IV s. 163.)
• landbo] leilending.
• lagtingit i Bergen hadde samlingsdag St. Botolfsdag (18. juni). Det var i denne tid bare domstol (lagrett) og bestod foruten av lagmannen av et vekslende tall lagrettesmenn (i byen av borger mestre og rådmenn).
• Erchebiskopsgaarden] erkebispen hadde sin egen gård i Bergen, hvor han hadde bolig når han ved riksmøter og andre anledninger oppholdt seg her med sitt følge. Bygningen, som trolig var fra slutten av 1200-tallet, dannet en firkant omkring en åpen plass og lå på Stranden like overfor Kongsgården på Holmen. Den nuværende Nykirke ligger for en del på Erkebiskopsgårdens nordvestlige fløy. De solide hvelvede kjellere under Nykirken har opphavelig tilhørt Erkebiskopsgården og ble i eldre tid brukt bl.a. som lager for nordlandske produkter. Lagretten holdt jevnlig sine måter på Erkebispgården.
• Frans Københaffn var foged i Nordfjord, men nu bosatt i Bergen.
• som han udi rette var] da han var i retten.
• Murested] Maurstad (Davik i Nordfjord). 19. juni 1564 fikk Gunhild Pedersdtr. brev på Kronens gård Maurstad som hennes husbond Christian Skriver hadde bodd på (N.R.R. I s. 423). Denne hadde fått livsbrev på gården i 1556 mot vanlig avgift (N.R.R. I s. 231).
• Paal Huidfel] Paul Huitfeldt (ca. 1520–1592). I 1548 ble han slottsfoged hos sin bror Christoffer på Bergenhus og var samtidig forlenet med Nordfjord til 1556. 1556–59 var P.H. lensherre på København slott og under hele Syvårskrigen satt han som befalingsmann i Halmstad. 1572–77 var han lensherre på Akershus og fungerte som stattholder i Norge.
• Otte Stigson] Otto Stigssønn var 1532 i Eske Bildes tjeneste på Bergen hus; ble landflyktig som en av Christiern II’s menn, men senere ble han en av Christian III’s dyktigste befalingsmenn til sjøs. 1542 fikk han Lister som forlening, og 1556 Nordfjord; dog møtte han bo i København så han kunne stå til kongens tjeneste (N.R.R. I s. 367). I 1565 overlot kongen etter Otto Stigssønns ønske Nordfjord len til hans brorsønn Paul Stigssønn (N.R.R. I s. 448).
• danequinnedom] rykte som ærbar kvinne.
• fridtthol] fredtoll, ifølge opplysninger fra lensherre Christoffer Huitfeldt hadde det vært sedvane at bønder som førte slakt til byen, først skulle komme til tollboden, hvor lensherren hadde forkjøpsrett for kongens regning, «men efter landsens leilighet og for nogen besynderlige aarsagers skyld» bestemte kongen i 1557 at almuen skulle betale en fredtoll, og dermed være fri for å føre varene til tollboden. (N.R.R. I s. 214.)
• ledang] Magnus Lagabøters landslov (Landevernsbolken kap. 6) inneholder bestemmelser om utligning av ledingsskatt etter jordskyld og formue.
• gaa hwsemaade] egtl. besiktige og taksere et hus (Aasen: Husmaat).
• kongs sagen] Kongens del i bøter og retten til denne. Christian Skrivers morder het Sevald i Eltevik, om straffen se N.M. I s. 499.
• skaff] skav, bark og unge skudd på løvtrær som brukes til for om våren.
• Oes] Os, ca. 3 mil sør for Bergen.
• Susanne] ɔ:: bispinnen.
• her Jens (Pederssønn), jfr. 14. novbr. 1563.
• hors] hoppe.
• skamskennt] av skamskjende, ille tilrede, mishandle.
• Per Amundson] jfr. 4. mars 1565. Piken het Birgitte Nielsdtr. (se stamtavle P.h.T. 3 R. 5 B. s. 156.)
• Elsebe Nonne] Munkelivs siste nonne «ærlig og velbyrdig Jomfru søster Elisabeth Pedersdatter av Tjøtta». Etterat klosteret var opp hevet, tok Geble Pederssøn henne i huset til seg, hvor hun var, til hun døde 6. jan. 1568. Kongen tildelte henne visse inntekter for hennes livstid (N.R.R. I s. 220) (P.h.T. 3 R. 5 B. s. 156).
• Dramshus] Dramshusen (gno. Drambsuðin) var i denne tid 4. gård (dobbeltgård) på Bryggen regnet fra Finnegården.
• Jacob Flemming omtalt i N.L.R. IV s. 23. Han hadde borgerskap fra 1558.
• badstuffuen] Bybadstuen.
• Jon Kyber (Kyper) var borger (N.L.R. 111 s. 176), ble senere rådmann (jfr. 19. jan. 1568).
• bosmend] lensherren Erik Rosenkrantz fikk i 1564 og 1565 befaling om å sende «Baadsmænd» (mannskap) til flåten i Danmark (N.R.R. I s. 396 og 447).
• Bergerfisk] fisk fra Bergen, tørrfisk.
• boleredt] hadde utuktig omgang med.
• handle dem med en bonde] forholde seg med.
• her Eriks gield] Erik Erikssøn Loss, sogneprest til Eid.
• som sig sieljf hafde tagit aff dage] den kanoniske rett (og likeså den lutherske kirke) tillot ikke kirkelig begravelse for selvmordere. Liket fikk en «uærlig begravelse», d.v.s. i uinnviet jord.
• Peder Star] Peder Steer finnes blant personalet på Bergenhus; han ble særlig brukt som sendebud til Danmark (N.L.R. Vs. 31, 34, 43 og 47).
• Lauris scriffuer] Laurits Pederssønn Skriver, borgermester som bodde på Stranden.
• Anders scriffuere Borgemestere kom hiem fra Danmark] Anders Peders sønn Skriver hadde bygget et bolverk utenfor sin gård i Hollenderstredet og senere innhegnet det på den ene side med et planke verk. Mot dette protesterte tyskerne da det hindret passasje for dem, og de fikk dom for at plankeverket skulle fjernes. A.S. reiste da til kongen og beklaget seg. Kongen kunne dog ikke ta seg av saken da motparten ikke var representert; men han lovet at han med rikets råd ved leilighet skulle dømme i saken. (Kgl. skr. 3. juli 1565] N.R.R. I s. 344 og 462.)
• Jens Schellerup kom hjem fra Danmark, jfr. 19. april 1565.
• Matz Knudson] ellers ukjent, han hadde en sønn (skoleelev?) i Bergen, jfr. 3. febr. 1566.
• Mastrand] Marstrand.
• det inderste lungegaardsvandt] Store Lungegårdsvann.
• gøre henne leett] gjøre henne vondt.
• allehelgens kirkegaardt] Allehelgenskirken. Kirkegården var trolig ikke lenger i bruk.
• Ingebricht] S. Karins spital] jfr. 5. novbr. 1563.
• Norfare] nordfarer var betegnelse for folk fra Bergen som seilte til Nord-Norge og drev handel der.
• Mester Hans badsker] Hans bartskjær nevnes flere ganger i Db., men det er trolig forskjellige personer. Denne er uten tvil den samme som 4. oktbr. 1565 (N.R.R. I s. 470) fikk brev på Kronens gård Huseby i Vesterålen, og som 1569 ble foged i Vesterålen (jfr. 13. april 1570 og 29. septbr. 1571). 1576 er han omtalt som foged over Erik Rosenkrantz gods (N.H.D. 1 1578 s. 222) (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 170).
• Studsgaard i Trondhiem] er trolig Strutsgård eller Stutsgård, navnet er senere forsvunnet i topografien. (O. A. Øverland: Throndhjem i Fortid og Nutid.)
• Simon i Studsgaard er kanskje rådmann Simon Swendsen, nevnt 1520–21 i N.R.J. II s. 256, 651.
• Lagmann på Steig Steffan Anderson lagmann i Steig 1552–1564 var død før mars 1564 (N.R.R. I s. 397).
• festeøl] gjestebud i forbindelse med trolovelsen.
• tuged] tauet. Skruen må her ha hatt form av et gangspill.
• Guldskuren] Gullskoen.
• en garp sigis verefunden mellom tho garpegaarde] på Bryggen stod husene så når hinannen at det stort sett ikke var annet enn «dråpefall» imellom (ɔ:: en avstand av ca. 1/2 m.).
• Saltøen var gård på Stranden.
• hafde verit sognit] hadde vært soknet etter.
• pestelenze] den byllepest som raste i Tyskland og Danmark, kom i midten av august til Bergen med et skip fra Danzig, og den grasserte i Bergen i to år. I begynnelsen synes det som sykdommen ikke vakte særlig uro.
• Herluf Daa] han reiste i sin ungdom utenlands, ble skipshøvedsmann og fulgte Christian IV på reisen til Nord-Norge 1599. Senere ble han viseadmiral, og 1606–19 var han lensherre over Island. H.D. døde 1630.
• Herluf Trolle (1516–65)] ble admiral 1559, riksråd 1565, deltok i Syvårskrigen og ble dødelig såret i slaget ved Femern 4. juni 1565; han døde 25. juni s.å. H.T. er mest kjent fordi han og hans hustru Birgitte Gjøe skjenket en del av sitt gods Herlufsholm til en skole for adeliges sønner.
• Anne Trondsdotter, Skotte froe] hennes far var Christoffer Trondssønn (Rustung). I juli 1560 da familien oppholdt seg i Danmark, ble hun kjent med James Hepburn, jarl av Bothwell, som da besøkte Danmark, og som ble mottatt med stor hedersbevisning av kongehuset. Anne Tronds ble trolovet med Bothwell; hun fikk utbetalt sin medgift og reiste med ham til Nederland, der han etter å ha satt overstyr hennes medgift, overlot henne til sin skjebne. Det er en tradisjon om at Anna Tronds skal ha hatt en sønn med James Hepburn (Anton Espeland: Skottene i Hordaland og Rogaland s. 73). Senere (1563) reiste hun til Skottland for å oppsøke Bothwell og få erstatning for det tap han hadde til føyet henne. Hun oppholdt seg en tid ved Maria Stuarts hoff og synes å ha oppnådd hennes gunst; men resultatet av hennes krav om erstatning kjennes ikke. Anna Tronds, «Skottefruen», levet senere ugift, visstnok for det meste på slektsgården Seim (Kvinnherad). Hun må ha blitt meget gammel, for hun omtales i live i et doku ment 1607, da hun overdrog slektsgården til sin søster Else (jfr. Jens Nilssons Visitasbøger s. 241).
• Kirstin Finsdotter (Rostvig) g.m. Niels Lauritssønn (Rosengedde).
• Anne Benkestoch] Anna Jonsdtr. Haar (død 27. novbr. 1569) g.m. Trond Benkestok (1495–1558). Hennes foreldre var Jon Haar til Gjersvik (Tysnes) og Else Christoffersdtr. (Rustung).
• Magdalena, lille Jons] var gift med borgermester Jon (Johan) Tomas sønn. Han var rådmann 1529–38, og ble kalt «Lille Jon» (for å skjelne ham fra rådmann Jon Tomassønn Klerk). Han ble borgermester 1543 og døde før 1568. Mag. Absalon karakteriserer ham som «gudfryktig, from og retvis» (N.M. I s. 129). Han bodde i nærheten av Domkirken (Gråbrødreklosteret), og familien hørte til Geble Pederssønns gode venner; av hans barn nevnes senere i Db. sønnen Tomas Jonssønn. Hans enke Magdalena Tørrisdtr. (f. ca. 1510) ble 22. aug. 1568 gift med Johannes (Hans) Lauritssønn, foged på Sunnmøre. Etter hans død 1570 ble hun boende på Sunnmøre (gården Skeie, Ulstein); hun levet enda 1597. (P.h.T. 8 R. 2 B. s. 111 f. B.h.f. skr. nr. 67 s. 45.)
• Marite til Tiøtten] jfr. 4. mars 1565.
• Signilda g.m. Hans Finssønn (Rostvig)] jfr. 15. desbr. 1560.
• Grete Frisis] jfr. 19. jan. 1567. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 17 f.)
• Erik Orm hin vnge var sønn av Erik Ormssønn (d.e.) til Valvatne (Stord) og var gift med Magdalena Christoffersdtr. (Rustung).
• Anders scriuere thil Krogenn] Anders Nielssønn (Tornekrans) til Kroken (Sogn). Han var 1565–70 forlenet med Dale skiprede i Luster (N.R.R. I s. 470) og nevnes i live 1594. Han ble ca. 1561 gift med Anna Johansdtr. Kruchow (død 1602), datter av Johan Kruchow til Sørum (Luster) , hennes første mann var vepner Jon Olufssønn Teiste (N.S.T. 111 s. 158 f).
• Erik Hansen (Schønnebøl) (ca. 1530–1594) var av adelig slekt på Fyn. Han var først foged på Nordmøre 1565(?)-1575, senere ble han foged i og forlenet med Vesterålens og Lofotens len 1575–79, og endelig foged i Namdalen. E.H. er kjent for sine topografiske skrifter «Beskrivelse over Lofoten og Vesteraalen» (1591) og «Beskrivelse over Namdalen» (1597). Han ble 26. aug. 1565 gift med Brynhilde Trondsdtr. Benkestok (død 12. septbr. 1567), og i 1581 ektet han Margrethe Gyntersberg. (Lauritz Holgersen: Stamtavle over slekten Bernhoft. E. Bernhoft: Stamtavle over Slegten Bernhoft.)
• Anders scriuere paa Slottit] Anders Christiernssønn slottskriver.
• Jens Persen] Jens Pederssønn, lagmann på Steig (Nordland).
• Christofer (Nielssønn) Grøn var sønn av lagmann i Stavanger Niels Claussønn Grøn og født omkr. 1536. 1565(?)–78 hadde han stilling som lagmann i Stavanger, og deretter på Steig. I 1569 (Db. 24. aug.) gjorde han seg skyldig i et mord på Bergenhus og fikk derfor store ubehageligheter. C.G. er død før 4. april 1594.
• Tønnis Clauesson] rådmann.
• Eduert Copall] Evert (Edvard) Kopal.
• Henrik Lyermand] er muligens identisk med Hinrich Liidermann (K.W. s. 277).
• Jacob købmand af Leppen] er identisk med Jochim Kock (19. april 1564).
• M: Hans badskers bryllup om søndag] gjestebudet fredag var nok for en mindre krets av slektninger og venner; den egentlige bryllups fest ble holdt søndagen 19. august.
• Jøren Daa] Jørgen Daa til Utstein.
• Jens Persen til Tiøtten] Jens Pederssønn g.m. Margrethe (Maritte) Pedersdtr. (Kusse) jfr. 4. mars 1565.
• Jens Persen til Bro] Man legger merke til at der i bryllupet er tre som heter Jens Person (Pedersen), idet «lagmanden til Steyg» har samme navn.
• Nils Laurensson til Lyse] Niels Lauritssønn (Rosengedde) til Øster og Lyse kloster.
• Tønnis Felt] Tønnes Veldt i Bugården på Bryggen (døde 17. novbr. 1566).
• achteien] akteiner.
• her Jøren] slottsprest Jørgen Erikssønn.
• forsedit] forsete, benk ved den forreste side av bordet i en stue (Aasen).
• Jon Benkestock (død 1598), sønn av Trond Benkestok og Anna Jonsdtr. Haar.
• bugaardt] Bugården på Bryggen, 4. gård fra Bryggen, omtalt første gang 1303. Den var skjenket Mariakirken av tyske kjøpmenn i 1408 (N.M. I s. 567).
• hustru Ragnj] Ragna Simonsdtr. g.m. Hans Bartskjær.
• frw Kirstin Benkestock] Kirstine Trondsdtr. Benkestok g.m. Axel Gyntersberg.
• fru Kirstin Finsdotter] Kirstine Finsdtr. (Rostvig) g.m. Niels Laurits sønn (Rosengedde) til Lyse kloster, hun døde 1574.
• hustrw Gurun Krukaus Testis] Gudrun, datter av Jon Olufssønn Teiste (død omkr. 1565) og Anna Johansdtr. Kruchow (død 1602). Gudrun Teiste (død 1588) g.m. Jørgen Pederssønn, lagmann i Trondheim. (N.S.T. 111 s. 154.)
• hustru Marite til Tiøtten] Margrethe Pederdtr. g.m. Fin Hanssønn (Rostvig) M.P. var datter av Peder Svendssønn til Tjøtta og Anna Amundsdtr. (av Kamp- eller Kusseætten til Samsal), hun var gift 2. (eller 3. gang) med Jens Pederssønn til Tjøtta som hun overlevet, M.P. døde på Samsal i 1582.
• frw Anne Skottes] (rådmann) Jørgen Skottes hustru.
• jomfrw Brynnilde Benkestock] Brynhilde Trondsdtr. Benkestok ble 26. august 1565 gift med Erik Hanssønn Schønnebøl. Hun døde allerede 12. septbr. 1567.
• jomfrw Elsebe Teste] Elisabeth Teiste, sønnedatter av Jon Olufssønn Teiste; hun ble senere gift med kanniken Claus Berg.
• bryleiere] brudeleiere, brudesvenner.
• Hans Finson] Hans (Johannes) Finssønn Rostvig.
• Lauris scriuer] trolig slottskriver Laurits Anderssønn (eller Hanssønn)
• Dynes quine] hustru Sigrid som var gift med foged i Senja Dynes (Dionys) Pederssønn. Han ble 1571 avsatt og dømt til døden for mislig embetsførsel.
• Michel borringholm er identisk med Michel Borinnholm som betalte skipperskatt 1563 som «skipper og styrmann i Troms», men uten tvil var borger av Bergen og kjøpmann der. (Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skr. 1916 nr. 6.)
• Anne Henning Koks] Henning Kock hørte til personalet på Bergenhus 1566 (N.L.R. Vs. 42).
• her Knut] en ukjent prest; herr Knuds hus er omtalt i N.L.R. IV s. 1.
• Herman Titting] Herman Tidennick, kjøpmann i Solegården på Bryggen (N.L.R. IV s. 4).
• her Per i Trumsen] Peder Riis, den første prest i Tromsø etter Reformasjonen.
• her Jørens hustru] slottspresten Jørgen Erikssønns (første) hustru; ellers ukjent.
• Olluf Siurdson] foged.
• Willatz] Vilders og Willers omtalt som kjøpmann på Bryggen (N.M. Is. 498).
• Hermen Tidemandt] Herman Tiidemand, kjøpmann i Bratten på Bryggen (N.L.R. IV s. 5).
• De innbudne prester med sine hustruer var plassert ved hovedbordet i godt selskap med adelen, presteenker og deres døtre ved et annet bord sammen med folk av lavere rang og tyske kjøpmenn.
• fierde oc tiende goffue indbyrdes] fjerdeparten av selververvet gods kunne eiermannen gi bort uten arvingenes samtykke, derimot bare tiendeparten av arvet eiendom (slektens gods) rådde han fritt over.
• Helningslag (helmings(fe)lag] hver av ektefellene skulle eie halvdelen av boet, uten hensyn til hva hver hadde brakt med seg i ekteskapet (Magnus Lagabøters landslov, Tarangers overs. s. 75] og K. Robberstad: Fyrelesningar over rettssoga II 4. utg. s. 51–53).
• c daler] 100 daler.
• Jens paa Lungaardt] Jens Jude, foged på Lungegården.
• Johan Tomesøn] var visstnok tømmermann jfr. 7/4-1564
• kirckegaarden paa stengaden] huset grenset opp til Korskirkegården; stengaten er trolig identisk med Korskirkeveiten (B.L. s. 175).
• skeffred] forvridd.
• Laurits Jonson var kjøpmann, eide jakt og seilte på Nord-Norge N.L.R. 111 s. 177) (B.h.f. skr. nr. 67 s. 38).
• Eriick Rosenkrantzis gaardt] «Muren»
• Erick Anderson (Hvittenstjerne) g.m. Margrethe datter av Jens Thillufssønn Bielke.
• hustrw Anne Benkestock var brudens mor, Jon B. hennes bror, faren Trond B. var død 14. febr. 1558. Axel Gyntersberg var gift med hennes søster, Kirstine B.
• Trolovelsen] etter gammel skikk måtte frieriet ikke utføres av beileren personlig, men ved utsendte menn på hans vegne. Grunnen til denne fremgangsmåte var at det skulle være vitnefast at frieriet var skjedd, og vilkårene som foreldrene stilte, kunne bekreftes av vitner. Under trolovelsesseremonien ble disse løfter gjentatt i slektningenes nærvær. Axel Gyntersberg svarte som brudens eldste mannlige nære slektning.
• med saa skeel] på det vilkår.
• trachtere] behandle.
• fich hand i haand] gav han hånden til
• forbad] bad om forlatelse for.
• otte rætter] de gjestebud Db. forteller om, synes å være lite i samsvar med de bestemmelser om tarvelighet som ble gitt 5. jan. 1552 (N.M. I s. 583 f), og som skulle være gjeldende for Bergen.
• Christoffer Eriksson (Bernhoft) døde på sin eiendom på Lista 1563.
• Skottefroen vdredde henne paa Spansk] spanske moter var i denne tid alminnelig rådende i Europa, og Bergen lærte dem å kjenne ved forbindelsen med Nederland, særlig den form som var i bruk ved det burgundiske hoff.
• vdredde] pyntet.
• Oc haffuer kong Hans giord dem frij, giffuit them skiold oc hielm] d.v.s kong Hans hadde adlet dem.
• Jørgen Daa til Utstein.
• Anders scrifuere Teste maag] Anders Christiernssønn (Slotts) Skriver, gift ca. 1561 med Karen (Karine) Jonsdtr. Teiste.
• Hans scriffuer til Quiste] Hans Ivarssønn fikk 27. juni 1567 livsbrev på Kronens gård Kviste, som han allerede hadde i forlening (N.R.R. I s. 566). Gårdsnavnet Kviste (nuv. Kvitstein) forekommer både i Manger og Haus i Nordhordland.
• Michel Jude] trolig foged på Halsnøyklosterets gods i Sunnhordland.
• M: Hans bardsker] det er visstnok den Hans Bartskjær som er omtalt 12. aug. 1565 og gift med Ragna Simonsdtr.
• Hans Bagge Kruchow] lagmann på Steig (fra 1526) Hans Bagge er formodentlig en søstersønn av Hans og Johan Kruchow (N.S.T. 111 s. 145).
• Susanna] biskopens hustru.
• Lagmandens hustrw] Mattis Størssønns hustru
• hustrw Ranni] Ragna Simonsdtr. g.m. Hans Bartskjær.
• Lauris Vog] Laurits Vaag.
• M. Tomes hustrw] Tomas Smed, bartskjær, senere rådmann.
• Lagmands dotter] i Mattis Størssønns testamente 1567 (N.M. I s. 61) omtales bare en sønn.
• hwstrw Adelis] ifølge N.S.T. 111 s. 275 og 277 f. skal Adelus ha vært gift med Niels Jonssønn Skak til Ulefoss og Kaupanger, og være datter av Fin Hanssønn (Rostvig) og Margrethe Pederdtr. til Samsal. Mer nærliggende er det at hun er identisk med den Adelus Benkestok som var gift med Christoffer Erikssønn (Bernhoft) og var brudens søster. (N.S.T. 111 s. 300). Adelus Trondsdtr. var trolig bosatt i Bergen, der Benkestokslekten eiet flere hus og grunner (D.N. nr. 805 – B.h.f. skr. nr. 67 s. 12 jfr. Saml. IV s. 595 f.)
• h. Sygnilda] Signhild g.m. Hans Finssønn (Rostvig).
• Jens Morsing var rådmann.
• Simens Karine] rådmann Simon Jacobssønn Krags hustru Karine (død 24. juni 1567).
• Olluff Anderson] Oluf Anderssøn.
• Olluff Nilson Smitt] Oluf Nilssønn Smed
• Temme Lyning] Themme (Timme) Lynning (Liinich) var oldermann.
• yrtekrantz] urtekrans, krans av blomster eller løv.
• saade de] (pret. pl.) satt de.
• Beretningen om disse gjestebud viser at tyskerne på Bryggen tok livlig del i byens høyere selskapsliv; de levde ikke så avsondret som man har vært tilbøyelig til å tro. Byens borgerskap tok til gjengjeld del i tyskernes selskapelighet på Bryggen, var gjester hos dem på Kjøpmannsstuen og besøkte deres vinkjeller.
• her Nils … i Vardøen] prest som også drev handel på Bergen (N.R.J. Ils. 606).
• Johan (Hans) Axelson er omtalt som skipper (skipseier) og styrmann. (N.L.R. 111 s. 177.)
• Anders scriffuer] Anders Pederssønn Skriver som bodde på Hollenderstredet.
• Nils Laurenson (Lauritssønn)] var på denne tid rådmann, først ut i 1570-årene ble han borgermester (jfr. 25. mars 1570 og Db. s. 211). Meningen må her være at N.L. var slektning av borgermesteren. Ved kgl. skr. juli 1578 fikk han overdraget den grunn på Hollenderstredet som tilhørte Kronen, og som borgermester Anders Pederssønn før hadde hatt. Grunnen strakte seg fra Hollenderstredet og ned til Vågen. (N.R.R. II s. 287 B.h.f. skr. nr. 67 s. 84). N.L. var også kjøpmann, han eiet skip som seilte på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 177).
• denne karl ɔ:: borgermesterens dreng.
• Lasse Person] Laurits Pederssønn bodde på Stranden.
• ølkonen] at det i disse tider fantes overflødig mange utskjenkningssteder for øl i Bergen, fremgår bl.a. av den opplysning at før brannen 1623 fantes 400 krohus og øltapp (B.h.f. skr. nr. 43 s. 45), hvorved det oppstod ikke bare «stor Gudsfortørnelse med sus og dus, men også annen uterlighet». En annen følge var at største delen av befolkningen ble forarmet, heter det fra denne tid. Bestemmelser om orden og ild i øltapp ble gitt i 1552 (N.M I s. 582). På lagtinget sommeren 1563 ble det forbudt å holde øltapp i gatehus og gateboder med unntak av bartskjær- og bakerboder, og heller ikke i små hus utenfor byen (N.M. I s. 472).
• skiulet] vedskjulet, vedboden.
• Begraffuen en bremer skibere] se under 14. septbr.
• Elzebe messemager] Hun bodde på Stranden.
• Erik Orm] Erik Ormssønn d.y.
• Erik Person, foged i Romsdal.
• Hans Bagge (Kruchow)] H.B. fikk 4. oktober. 1565 forlenings brev på Tromsø prestegjeld uten avgift, men med plikt til å skaffe en «god, gudfryktig og lærd mann» som biskopen kunne god kjenne, til å forrette i kallet. (N.R.R. I s. 473.)
• Rens Cløster] Reinsklosters jordegods var nu forlenet til kongens hoffsinde Mogens Pederssøn (N.R.R. I s. 301).
• er skyld til] er i slekt med.
• skolestuuen] lå ved Domkirkegården
• Ingebricht Pe(de)rson] var slektning av mag. Absalon, jfr. 16. juni 1566.
• røren] (gno. hroerar pl.)] lysken.
• her Nils Grimsons (datter?)] jfr. 22. oktbr. 1562.
• Clare Clawesdotter] jfr. 8. juni 1567 og 23. mars 1570
• Dansken] Danzig.
• vatr befengder] vart, ble smittet.
• blodgang] dysenteri.
• piben] penis.
• Anne Dinklau] jfr. 16. febr. 1567.
• bollegordt] Bollegården
• Aarestad] Arstad ved Bergen.
• Lauris scriffuer] Laurits slottsskriver
• beret] av berette.
• Kirstin Beck, datter av rentemester Joachim (Jacob) Bech.
• loflige (ty. løbliche)] berømmelige.
• her Peders søn] Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana. Sønnen ble gårdbruker i Fana, der han levet enda 1645 med sin hustru Gjøe (N.S.T. II s. 168).
• Jon Scholemesteren] Jon Pederssønn Jam(p)t.
• hora 2 pomeridiana] kl. 2 om ettermiddagen.
• Dewenter] Deventer, Nederland, stod i livlig, handelsforbindelse med Bergen.
• Antonis Annes dotter] hun var datter av ovennevnte Anna Dinklau i hennes første ekteskap med presten Antonius.
• Mester Greer] bartskjær Gregorius gift 1) med enken etter mester Giert (Gerhard), jfr. 11. juni 1562 2) med Giertrud Paulsdtr. (N.L.R. IV s. 13.)
• Melker Prys] Melchior Pruss (Prydtz).
• Hellen] ved det nordre innløp til Byfjorden ved Bergen.
• Oster] Osterøy, nord for Bergen.
• en baad fraa Vos] folk fra Voss tok i alminnelig veien til Evanger, hvor den gamle kløvvei fra Voss kom ned til Evanger-vatn, og derfra fortsatte man med båt gjennom Sørfjorden til Bergen.
• her Michel (Jonssønn)] sogneprest til Domkirken.
• Her Thomas Hustrw] sogneprest Tomas Jenssønn. Han var gift med 1) Birte (Birgitte) Paul(Povels)sdtr. (Hatting I s. 143.) 2) 30. juni 1566 med en ukjent kvinne.
• Hans Rust døde kort etter 8. novbr. 1565.
• Mester Hans bardsker] han er trolig identisk med den Hans som var gift med «Taalike i bastuen» jfr. 24. juni 1567. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 169.)
• pocker] her: venerisk syke.
• Jochim Krwse] Jacob Kruse (?) Han hadde borgerskap fra 1558 og var skomaker jfr. 5. mars og 12. oktbr. 1571. (N.L.R. V s. 55, 57.)
• Dunker] Dunkert (Dankvard) Macferson..
• pracken] prakkerfogden, stodderkongen.
• Claws s ɔ:: Claussønn. «Henrik basker» er omtalt i N.L.R. IV s. 16.
• Lauris Waag (Laris Vog)] Laurits Vaag.
• Clemed Snecker] Clement Snekker omtalt i N.L.R. V s. 28 og 30.
• Elzebe jordemord (eller Messemagers)] jfr. 3. jan. 1565.
• Kaldewegen] stedet er omtalt i et skjøte 1582 (N.M. I s. 298 og II s. 276) det skulle ligge på «Skredderstredet» (nuv. Kong Oscars gate). En antagelse er at det lå bent overfor Korskirken, nordenfor Korskirkesmuget. (B.L. s. 151.)
• en gildt knecht affruder] ruter knekt, her i betydnig av en gudsforgåen knekt (Feilberg Jydsk ordbog), jfr. eldre da. ruffebroder, ruffeknægt, «svirebror».
• hiem aff herridt] tilbake fra landsbygden.
• Bartolomæj empirici (gen.) Tynnapel] Bartholomeus Tynnapell var empiricus ɔ:: bartskjær (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 253).
• Hans Vog (Vaag) var trolig sønn av før nevnte Laurits Vaag.
• M: Hans basker] jfr. 6. novbr. 1565.
• Per Jonson klerk] Peder Jonssønn Klerk].
• Askøy vest for Bergen, var den tid landsogn under Bergen.
• Jon Kyper] rådmann.
• Nils orgemester] Niels Mogenssønn, organist.
• Jacob Eddi, jfr. Eddi Smed 30. oktbr. 1569.
• det bratte bierg offuer Skolen] fjellskråningen i «Heggen» bak Domkirken og «Den gamle Latinskole».
• Jeg straffede fast] jeg på talte skarpt.
• diluuio non undarum sed montium impendentium oppido] ved ødeleggelse ikke ved vann, men fullstendig ved de utoverhengende fjell.
• hafde tiuffuer opbrøt iij laas paa Erkebispgaarden] i Erkebispegårdens kjellere ble oppbevart forskjellige nordlandsvarer.
• Slaget paa Augstuls market] i august 1565 rykket en svensk hær inn i Halland; den erobret, plyndret og brente Varberg by, og i september stormet de svenske krigere Varberghus. Daniel Rantzau som holdt festningen Elfsborg og Vestergötland, måtte dra sørover med sine tropper for å gjenopprette den avbrutte forbindelse med Skåne og Danmark, og for å fordrive svenskene fra Varberg festning. En stor svensk hær rykket da til unnsetning, og Rantzau møtte oppgi beleiringen av Varberg for å møte den truende fare fra sør. 20. oktober 1565 møttes den danske og svenske hær i nærheten av landsbyen Akstorna, nord for Falkenberg. I samtidens kilder kalles trefningen også slaget på Agstoffte mark, eller slaget ved Svarteråen. Kin(g) er nuv. Køinge). Svenskene var de danske tropper helt overlegne i tall (visstnok 16 000 svenske mot 8 000 i den danske hær; men talloppgavene er meget forskjellige. Otto Vaupell i sin bok om krigen oppgir 20 000 svenske og 9 000 danske). Til tross for sin tallmessige overlegenhet led svenskene et fullstendig nederlag. Det danske fotfolk hadde til en begynnelse ikke greid å holde stillingen; men det lyktes rytteriet å kaste de svenske ryttere tilbake og angripe i flanken. De danske rytteravdelinger gjorde her en glimrende innsats, og 3 000 svensker lå døde på valplassen. Seiren ved Akstorna som især skyldtes den utmerkede feltherre Daniel Rantzau, fikk imidlertid ingen varig betydning for krigens gang, da danskene ikke formådde å forfølge den slagne fiende, og på grunn av tapene og de umedgjørlige tyske leietropper måtte hæren gå i vinterkvarter. I følge en samtidig dansk beretning (Danske Magazin III rekke 2. bind s. 86 ff.) blir de svenske tap oppgitt til 4 000 mann (svensker og tyske leiesoldater) og 48 stykker skyts; men også de danske hadde betydelige tap. (A. Molkte: Slagene ved Marekiær og Axtorna] Otte Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig).
• fane] rytteriet var inndelt i faner, hver på 300–400 mann, ledet av en rittmester.
• Moritz (Mauritz) Podebusk var fører for den fynske adelsfane.
• Hack (Hak) Holgersen Ulfstand førte den sjællandske og skånske fane.
• Frans Baner hadde ledelsen av den jyske fane.
• Josva v. Qualen førte en fane av det tyske rytteri som bestod av leietropper. Rittmester Tornow hadde også leiesoldater under seg.
• Kongens hoffane] denne avdelig av hæren var en slags hestgarde som var sammensatt av adelsmenn og deres svenne; den skulle samvirke med den såkalte Rennefane, som var sammensatt av folk fra de forskjellige faner, og drive rekognosering og sikre hæren mot uventet overfall. Det er trolig den som her er kalt «der forwant fane» (i samtidens språk «forvakten»).
• Fortegnelsen i Db. over falne og sårede under de tre danske faner er omtrent identisk med den som fins i den samtidige beretning (Bilag III i «Danske Magazin» III Rekke 2. bind s. 88); men navnene er i noen tilfelle skrevet forskjellig, og oppgaven over svenske falne er mer fullstendig i ovennevnte bilag. Det synes som for fatteren av Db. har hatt adgang til mer eller mindre fullstendige avskrifter av offisielle tapslister.
• valsted] valplass.
• Frans Brockenhus (1518–1569) var slottsherre på Nyborg 1545–62. 1562 ble han riksråd og lensherre i København, 1563 kom han med i den regjeringskommisjon som skulle styre riket i kongens fravær fra København, 1567 var han med og unnsatte Akershus. I det hele utmerket han seg som hærfører i Syvårskrigen, og var Daniel Rantzaus næstkommanderende på toget til Sverige; i slaget ved Akstorna var han fører for fotfolket. F.B. falt under beleiringen av Varberg november 1569.
• rumermester] var leder av hærens politi (av rumor] støy, opprør).
• flere statliche mend] flere betydelige menn.
• gaaden] goden støpt av metall.
• arckeli] skyts med tilhørende ammunisjon.
• toldt] tellet.
• fennicke, fenlein] ty. Fähnchen] fotfolket var inndelt i fennikker, hver avdeling av på 400–500 mann, som ble ført av en høvedsmann.
• hertug Hans aff Megelborg] Johan av Mecklenburg.
• hertug Erick aff Brunsuig] Ernst av Braunschweig.
• vc] 500.
• hertug Hans (av Haderslev) var Frederik IIs farbror.
• h.Vlff] Hertug Adolf (av Gottorp) var bror av ovennevnte.
• Borgsorberch] Boizenburg ved Elben.
• Landgreuen aff Hessen var på denne tid Filip den høymodige.
• førsten aff Lønneborg] hertug Wilhelm av Lüneburg, som var gift med Frederik II’s søster Dorothea.
• hertug Vlrich van Mekelborg] Ulrich av Mecklenburg som var gift med Christian III’s søster Elisabeth.
• Strolsundt] Stralsund, viktig hansaby, hvorfra svenskene fikk forsyning.
• hafde acht then Suenske en Munster platz] hadde tenkt å gi svenskene en mønstrings (vervings) plass. Lübeck stod i forbund med Danmark. Keiser Ferdinand hadde forsøkt mekling; det ble holdt møte i Rostock i mai 1564, men det kom ikke til noe resultat. I 1564 og 1565 forsøkte den danske enkedronning Dorothea og de pommerske hertuger å opptre som fredsmeklere.

Kommentarer til [1566]

• Herlø] Herdla, øy ca. 3 mil nordvest for Bergen. Denne Kronens eiendom hadde slottskriver på Bergenhus Laurits Hanssønn fått i forlening 4. oktober 1565 (N.R.R. I s. 474).
• Tønnis Felt] (Veldt)
• besolding] sold, lønn til soldatene.
• Lauris scriffuer] Laurits Hanssønn, slottskriver.
• Anders scriuere] trolig Anders Christiernssønn, slottskriver.
• Matz Sturson] M. Størssønn.
• denn ny kakelstue] i lensregnskapet 1567 omtales at «i den nederste stue under tårnet (forhallen i Rosenkrantz tårn) ble innsatt en kakkelovn» (N.L.R. V s. 27); den var laget av Cornelius Smed.
• Erick Rosenkrantz hafde fore sig alle de sager] lensherren hadde utstrakt myndighet når det gjaldt kontroll med rettsvesenet. Han møtte ved rettsforhandlinger (i enkelte tilfelle ved fullmektig) og deltok i rettskjennelser når det dreiet seg om saker av større viktighet.
• Magge] Magdalena Kaas.
• Nornæs] (Nordnes) på pynten av halvøen mellom Puddefjorden og Vågen i Bergen.
• inne paa Biergit] stedet er det nuv. Skiven, strøket opp mot fjellet sørøst for Katedralskolen. Her lå også Badstuen ved den nuv. Asylplass.
• nersmurt] innsmurt med salve (mot venerisk syke)
• Oluf Smit] Oluf Nielssønn Smit (Smed)
• Kelgud (Keel gud)] jfr. 18. novbr. 1571.
• Hans Rosendal] var tysk skomaker, døde 15. febr. 1565; konen ble begravet 18. febr. 1566.
• Nils Scanderborg] jfr. 26. mars 1562.
• Christiern Munck (ca. 1520–79) var av den fornemme danske adelsætt Munk. 1556–72 hadde han stilling som lensherre på Akershus; fra 1559 var han forlenet med Sunnmøre og flere andre norske len. Høsten 1565 gjorde han med avdelinger av norske skyttere innfall i Dalsland og bandt derved de svenske styrker som stod der; det er trolig dette tog som Db. her sikter til. Da svenskene i februar 1567 rykket mot Oslo, lot han med myndighetenes og borgernes samtykke og hjelp byen sette i brann for å vanskeliggjøre fiendens angrep på Akershus. Man oppnådde også at svenskene måtte trekke seg tilbake. I slutten av mars s.å. kom de tilbake og begynte en beleiring av festningen, som varte i 18 uker, inntil det kom unnsetning fra Bergen og Danmark, og svenskene ble drevet på flukt.
• hertug Alff] kong Frederik II’s farbror hertug Adolf av Gottorp (Holstein). Forholdet var ikke særlig godt mellom dem. Kongen bar nag til ham på grunn av hans opptreden ved forskjellige anledninger under krigen.
• XVIIj^m ] 18 000.
• lille Jens Schriuere] Erik Rosenkrantz’ handskriver jfr. 29. oktbr. 1569. (N.L.R. V s. 47.)
• prouit] vidnesbyrdet.
• Jens (Hans) Weyle] var rådmann (N.M. I s. 593)
• Manger] i Nordhordland.
• Wart en bonde … hengd] Landsloven (Tyvebolken) var ubarmhjertig når det gjaldt tyveri; den påla dødsstraff for den som stjal mer enn tre ganger.
• lyse (gno. lysi)] tran (som belysningsmiddel).
• her Jøren] Jørgen Erikssønn, slottspresten var sjelesørger for fangene.
• Capittelhuss] Skrudhuset i Domkirken, der domkapitlet holdt sine møter.
• Peder Tysks hustru kalles også Margrete Diricks] eller Petersdotter.
• Tønnis Damson] var rådmann og omtales flere steder i Db.
• (Næring og) biering] fast uttrykk for levevei, underhold.
• Jon Persson] Jon Pederssønn Jampt, skolemester.
• Jens (Jenssønn) Bonde var biskop Jens Skjelderups søstersønn; han ble i 1565 av domkapitlet ansatt som kapellan, men døde allerede 17. novbr. 1566 av pest.
• forskiudelse] utsettelse.
• ordinantzen] Kirkeordinansen av 1539 med tillegg 1542, se Rørdam, D.K.L. I. Egen «ekteskapsordinans» kom 1582.
• Thomas skreddere paa Biergit] denne stedsbestemmelse angir flere lokaliteter i Bergen: 1) høyde ved Rådstuealmenning, 2) ved Skiven og (trolig) 3) på Stranden.
• Johan van Halteren] var borger; grunneleie for hans eiendommer er omtalt i N.L.R. IV s. 1. Hans hus lå i Vågsbotn.
• S. Karin] St. Katharinas hospital.
• it stort hundred] 120.
• Hans schriffuere] Johannes Søffrenssønn (død 1561), slottskriver. Trond Benkestock (død 1558) fikk 1547 kongens brev på Sunnmøre len (N.R.R. I s. 96).
• brech] skade, mangel, feil.
• Matz Knudson] var kapellan ved Vår Frue Kirke i København.
• effter kongens breffs lydelse] Erik Rosenkrantz fikk av Kongen fullmakt (skr. 13. oktbr. 1565 – N.R.R. I s. 484) til å utskrive folk, forsyninger og annet som trengtes til krigen, cg taksere hvor meget hver etter evne og formue skulle være pliktig å yte til kampen mot rikets fiender.
• Formula edicti] forordningens form (ordlyd).
• Rade Skipreide] Radøy, gårdene ligger i nuv. Manger herred.
• Qualnæs] Kvaleim(?). Toul] Taule. Nottuedt] Nættveit.
• en løb (laup) smør er ca. 15 kg.
• lined brød] lina brød: «blødgjøre Fladbrød ved Varme for at faae det bøieligt til Sammenlægning og Nedpakning» (Aasen).
• 1 daler ble ved skattebetaling regnet = 2 lodd sølv.
• snap laas (eller snapphane)] var gevær fra begynnelsen av 1500-tallet, med en låsmekanisme hvorved et stykke svovelkis frembrakte gnister som tendte fengkruttet.
• Leensmanden] bondelensmannen.
• wstraffelig] feilfri.
• veye] trolig utvidet betydning av gn. veida] gå på jakt, her: forsyne seg av.
• legger i leg sammen] legge i legd. Legd eller rode i den militære inndeling, distrikt som stiller én soldat.
• vdsleger (gno. útlægr. utlegðr) fredløs. Fredløshet betydde den fullstendige opphevelse av en persons rettsbeskyttelse ved dom avsagt på tinge. Den som huset en fredløs, skulle straffes med bøter. (Magnus Lagabøters landslov, Mannhelgebolken kap. 8.)
• viij ørter och xiij march falsmaal] 8 ørtuger og 13 mark (sølv) er et kjent uttrykk for en bestemt (stor) bot (faldsmål) i Magnus Lagabøters landslov (f. eks. II kap. 6). Omkring 1600 ble den regnet lik 7 rdl., 1 ørtug (gno. ørtog) = 1/3 eyrir både i vekt og penger; pengeverdien varierte i tidens løp.
• falsmaal] bøtestraff (især for unnlatelse å møte i retten som vitne).
• Utsendinger fra borgerskapet i Bergen hadde klaget til kongen over at Erik Rosenkranz hadde utskrevet 200 stridsdyktige menn. De uttalte frykt for at «byen derved ville bli lagt øde». Utsendingene tilbød på borgernes vegne isteden å stille mot fienden hver 4. stridsdyktige mann i byen. Dette tilbud godtok kongen (skr. 4. mai 1566 – N.R.R. I s. 502); men han fordret at disse skulle være vel utrustet. Noe tog fra det nordenfjellske ble det imidlertid ikke av dette år.
• barnepenninge] umyndiges midler.
• vere fortencht] være rede til, sørge for.
• den XX penning vdaff alt godzit] 5 %
• lod] bly til kuler.
• vdnefnd] utskrivning.
• inneholder] holder tilbake.
• hospitalit vdi Trondhiem] fattighospitalet på Ilevollene som var grunnet 1270.
• Erik Anderson (Hvittenstjerne) gift med Margrethe Jensdtr. Bielke.
• Erick Orm] Erik Ormssønn d.y. til Valvatne.
• Niels Lauritssønn (Rosengedde) til Lysekloster.
• Ammund Lauritzen (Dall) (død 1574) skrev seg til Skade (Tysnes), Fitjar og Sandvik (Kvinnherad); han var av gamle lavadelige ætter i Sogn og Sunnhordland. Omkr. 1565 ble han gift med Margrethe Christoffersdtr. (Rustung). I årene 1565 og 1566 fikk han flere viktige oppdrag av kongen, idet han skulle medvirke til å få ordnet Bergenhus slotts naboforhold og grensene for Rosenkrantz’ private eiendommer. (Jfr. de saker som er omtalt N.M. I s. 474 ff). A.L. ble beskyldt for å være blant de menn som hadde hatt forbindelse med Enno Brandrøk og hans opprørsplaner. A.L. var en meget stor jordegodseier i Sunnhordland og betalte en forholdsvis meget høy skatt. («Sunnhordland» XXXV s. 25 N.L.R. 111 s. 73.)
• Ask] ved kongebrev 4. oktbr. 1565 (N.R.R. I s. 471) fikk Erik Rosenkrantz fullmakt til å erverve ved makeskifte Ask gård (på Askøy), som tidligere hadde vært ladegård under Bergenhus. Lensherren skulle gi erstatning i annet av Kronens gods etter uvillige menns skjønn for å holde vedkommende skadesløs. Ved kongebrev 9. juli 1568 (N.R.R. I s. 598) fikk Hans Hanssønn Ask gård i forlening på livstid «for troskap og villig tjeneste».
• som er bytt all til kongen] overdraget (ved bytte) helt til kongen.
• mandsslecht som skede i sanduigen] jfr. 11. mars 1565. Byrådet hadde sagt seg uvillig til å dømme i drapsaken under det påskudd at Sandviken lå utenfor byens jurisdiksjonsområde. I skr. 3. mai 1566 (N.R.R. I s. 500) erklærte kongen at han for tiden ikke hadde anledning til å ta seg av denne sak; han bad Erik Rosenkrantz la den bero «til tiden kommer udi bedre rolighed».
• marckeskæll mellom Sanduig och Bergen] grenseskjell mellom to gårders utmark. Det var oppstått trette om eiendomsgrensene mellom Erik Rosenkrantz på den ene side og dem som gjorde krav på «Sandvikens mark og eiendom» på den andre. Rosenkrantz, som var kommet i besittelse av gården Sandviken i 1560, hadde innberettet tvisten (som også berørte ovennevnte uvisshet om byens grenser) for kongen. Denne påla (skr. 12. oktbr. 1565) de seks adelsmenn og to lagmenn å komme sammen for på åstedet å undersøke forholdene og høre partenes fremstilling. På grunnlag herav skulle de sammen med 12 edsvorne bønder fastsette grensene mellom byens takmark og gården Sandviken. Dette ble også gjort (N.M. Is. 475 ff.); men kjennelsen ble ikke effektiv. Senere i 1599 ble saken om grensene i Sandviken tatt opp igjen; de ble da avgjort i samsvar med markeskjellsforretningen av 1566. (N.M. II s. 268 ff.)
• her Hans Haluordson] presten til Manger var mag. Absalons fetter.
• her Jøren Canick] Jørgen Henrikssønn, sogneprest til Manger.
• M: Olert] Mester Alert, badstuemann.
• h. Sirid] hustru Sigrid g.m. slottsskriver Lauritz Hanssønn.
• Nils Laurenson (Rosengedde).
• Nilses hustruts søstersøn] Kirstine Finsdtr. Rostvig hadde to søstre: Anne g.m. Jørgen Claussønn Valravn og Adelus g.m. Niels Jonssønn Skak (N.S.T. 111 s. 277 f. og 281).
• M. Greer] Bartskjær Gregorius.
• M. Bartolomeus] Bartskjær Bartholomeus Tynnapell.
• Kappen] gård på Bryggen. Rolff var bestyrer av Vinkjelleren.
• Pestis, bellum, fames] pest, krig, sult.
• her Siurd] Sigurd Pederssønn var av adelig ætt og visstnok fra Møklebust (Davik), han er omtalt som sogneprest i Skogn i 1535 (D.N. XII 564). Etter Reformasjonen fins hans navn i kannikfortegnelse 1540 (D.N. XII 597); han levde ved juletider 1570 (jfr. 14. april 1571). S.P. hadde to sønner som omtales i Db.: Lasse og Peder Sigurdssønn.
• martlerit] pint, mishandlet. Michel kleinsmed måtte betale 16 daler i bot for drapet (N.L.R. IV s. 13).
• Niels Lauritssønns hus lå på Stranden.
• Mester Hansis bardskerbod] Hans Rønnepou (Rønnepho) hadde sin bartskjærbod på østre hjørne av Vetrlidsalmenning og nuv. Kong Oscars gate, bent overfor Hollenderstredet. Eske Billes gård lå ved siden av Hans bartskjærs bod (til Kong Oscars gate), (jfr. kart i B.L. s. 151). Hans Rønnepou tok borgerskap som bartskjær i 1559 (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 238).
• valete] (pl. til lat. vale, farvel), «Avskjedsskål».
• en dragen daggert] ifølge Magnus Lagabøters landslov (Mannhelgebol ken kap. 15) var det forbudt å bære dolk; men dette forbud ble ikke overholdt (jfr. Tarangers overs, av landsloven s. 56).
• Jacob Judsen] Jutsen eller Jenssønn er omtalt som Erik Rosenkrantz’ stedfortreder som høvedsmann på Bergenhus (N.M.I s. 123 og 189).
• annamede befallingen] overtok ledelsen.
• gladius] sverd (krig).
• Hans (Søffrenssønn) var slottskriver. Hans sønn var forvalter på Erik Rosenkrantz’ gård, Nesøen i Asker, som denne hadde arvet etter sin far, og hvor han i sin ungdom hadde oppholdt seg.
• Anna Rosenkrantz ble i 1584 gift med Frantz Rantzau, hun døde i 1618.
• Bededage] i mai ble holdt takkegudstjeneste for befrielsen av Båhus.
• Pe(de)r Jonsons Klerkis hustru, Anna, var datter av Melchior Pryss.
• Peder Simensen Krag var sogneprest til Fana, men oppholdt seg for det meste i byen.
• ieg var icke prest] mag. Absalon ble prestevidd 16. juni 1566.
• M. Johan købmandstienere] kjøpmannsskriver.
• Grete Frists] jfr. 19. jan. 1567. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 171 f.)
• M: Thomesis hustrw] bartskjær Tomas Smeds hustru.
• Euerds Christins] moren Christine var enten datter av en Evert, eller hadde tidligere vært gift med en mann med dette navn.
• de forraadde honom] de ødela ham.
• Engelbertus] Engelbert (Ingebrigt) Pederssønn, jfr. 14. septbr. 1565 og 31. mars 1567.
• den første lagtingsdag] var etter gammel skikk 17. juni (Botolvsdag).
• Hammarsgield] Sandviken lå den tid til Hamre prestegjeld, Osterøy.
• Dramshus] Dramshusen, gård på Bryggen.
• predige Catechismum (akk.)] utlegge, forklare katekismen.
• in arce Bergensi] på Bergenhus.
• Prima dies litaniarum etc] første bededag for hele byen.
• Her Thomes] Thomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken, forråd av kanoner og ammunisjon. Ved denne leilighet brente byen Skara og domkirken; svenskene svidde selv av Lidkøping da danskene nærmet seg. Leckø slott der det ble oppbevart store forråd, gikk også opp i luer. Etter en tid måtte Rantzau stanse fremrykkingen og trekke seg noe tilbake, fordi pesten hadde svekket meget hans hær. Mellom den danske hær i Lidkøping og den norske grense stod den svenske general Charles (Karl) Mornay («her Cartes»), og fra Ørebro rykket kong Erik XIV frem mot Rantzaus hær. Han vendte seg nu mot vest for å søke å komme i forbindelse med en norsk hær, som etter planen skulle slutte seg til den danske. 27. juli brøt Rantzau opp fra Lidkøping og drog til landsbyen Larfi der hans hær slo leir i en skog nord for byen («Larfueheide»). Her ble han angrepet av Carl Mornay og mistet endel av sitt bytte; han måtte trekke seg inn i byen, der han holdt seg til 1. august da han igjen fortsatte tilbaketoget. Her utførte Daniel Rantzau en av de bedrifter som til fulde viste hans hærførertalent. I nærheten av Alingsås («Hallands aas») måtte hæren føres gjennom et défilé, som var begrenset av innsjø på den ene side og bratte klipper på den andre; midt i passasjen hadde Carl Mornay samlet sine folk og forskanset seg. Ved en dristig og vanskelig omgående bevegelse med endel av rytteriet og fotfolket lyktes det Rantzau å overraske svenskene ved å falle dem i ryggen og derved rydde vei for hovedhæren. Da svenskene var kommet seg etter overraskelsen, innhentet de den danske baktropp. En stor del av det danske tross ble ødelagt, endel kanoner cg hundre vogner lastet med erobret bytte falt i svenskenes hender. Etter å ha passert Alingsås var Rantzau i sikkerhet, hans hær ble liggende østenfor Båhus («Baghus») i 14 dager for å vente på nordmennene som dog ikke kom. På tilbaketoget fra Lidkøping og særlig i kampen ved Alingsås hadde Rantzau mistet 1 000 mann og flere dyktige offiserer. På dette toget til Vestergøtland førte Frans Banner (død 1575) den jydske fane, Jørgen Rud den fynske og Hak Holgersen Ulfstand (l537–94) den skånske. Charles de Mornay var opprinnelig fransk emigrant som 1557 gikk i svensk tjeneste; under Erik XIV fikk han mange viktige oppdrag; 1562–66 ledet han grenseforsvaret mot danskene, ble tatt til fange og kom fri ved fredsslutningen 1571. (Otto Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig s. 180 ff.)
• I denne maanid droge de Danske i Suerig] 3. juli 1566 brøt Daniel Rantzau opp fra Halmstad med en hær på 8 000 mann og rykket inn i Vestergøtland. I Orreholm og Skara erobret danskene store skaper 1567 (N.L.R. IV 5.19). Om drapet se nærmere 23. jan. 1567.
• koberskut] kobber-(bronse-)kanoner.
• iernkloder] jernkuler.
• liberi] bibliotek.
• trotzen] trosset, trenet.
• rystvogne] rustvogner, trenvogner.
• de tyske løbe ei miste] de tyske gikk heller ikke fri.
• berre heste] pakkhester.
• Paa dene dag miste kongelige Maiestat etc] 26. juli 1566 stod et uavgjort sjøslag ved Ølands nordlige odde; i slaget falt underadmiral Christoffer Mogenssønn Bagge (Hardingmand) (CM. var norsk adels mann, 1556–60 slottsfoged i København, fra 1559 lensherre i Lister len, og fra 1560 hadde han flere forleninger i nuv. Østfold). For å gi admiralen en standsmessig begravelse ankret den danske flåte opp ved Visby; men natten mellom 28. og 29. juli ble den overfalt av en forferdelig på landsstcrm. Det var dårlig ankerfeste, og skipene drev på land og ble for en stor del knust i brenningen. Admiralsskipet «Samson» gikk til bunns med admiral Hans Lauritzen Jernskjeg, likeså viseadmiralsskipet «Hannibal» med sjefen Jens Truidssønn Ulfstand (1552–60 hoffmarskalk, 1563 lensmann på Københavns slott, 1566 ble han satt til underadmiral på flåten, skjønt han ikke hadde særlig erfaring til sjøs). Det lybske admirals skip «Morianen», hvor borgermesteren i Lübeck Bartholomeus Tynnappell førte kommandoen, gikk også tapt. Ialt skal 11 store danske skip og 3 fra Lübeck ha forlist og 6–7000 mennesker være omkommet. Også den svenske flåte led store tap på grunn av uveret. Den store skade til sjøs formådde danskene ikke å gjenopprette, og svenskene fikk heretter næsten uhindret herredømme i Østersjøen. Man kan legge merke til at denne begivenhet liksom foranstående er innført i Db. under den dato de foregikk, ikke da mag. Absalon fikk kjennskap til dem. (jfr. N.R.R. I s. 517) (se 23. septbr. 1566).
• Vincentz Juel] skipshøvedsmann. Det gjelder trolig den V.J. som var sønn av Jens Juel og Vibecke Vincentzdtr. Lunge. V.J. hadde stilling som lensherre i Båhus len og Viken 1566–71. 1. mars 1571 ble han forlenet med Bergenhus og underliggende len, dessuten med Nordfjord (N.R.R. I s. 677). I april 1572 fikk han også brev på Jæderen og Ryfylke len. V.J. beholdt Bergenhus og tilliggende len til mars 1574, han døde 1579.
• M: Suen] Svend mestermann er oppført i regnskapet for Bergenhus 1566. (N.L.R. V s. 44.)
• Spitals engen] marken øst og sør for St. Jørgens hospital
• stætten (gno. stétt, f.)] «en liden Trappe eller Forhøining til at stige op paa, saasom foran en Dør» (Aasen).
• Per skredder, Hans smed og Hans Garp-, jfr. 5. juni 1565.
• paa it alminneligt ting] motsatt lagtinget. Den permanente domstol i byene bestod av rådmenn (edsvorne legdommere) og lagmannen som fungerte som formann i dommerkollegiet. Ordinær rett ble holdt hver tirsdag og torsdag formiddag på Rådstuen (jfr. Edv. I s. 161). Byretten behandlet private saker og straffesaker, brudd på byordningen.
• de blefue dømde under kongens miskund] det er eiendommelig å se at domstolene kviet seg for å avsi dødsdom; man ville legge ansvaret fra seg, og forbryterne dømte man «i kongens nåde eller unåde», d.v.s. man lot kongen ta den endelige avgjørelse. (Fredrik Scheel: Lagmann og skriver s. 112.)
• Hans Garp var sendt til kongen] Erik Munk hadde latt ham føre til København; men i skr. 9. april 1566 (N.R.R. I s. 498) til Erik Rosenkrantz uttrykker kongen sin forundring over dette; mannen hadde forbrudt seg i Norge og var blitt dømt til døden i Bergen, Kongen sendte derfor Hans Garp tilbake og påla Rosenkrantz å iverksette dommen.
• Michel Jonson] hans første hustru døde 14. oktober 1565.
• Hietland] Shetland (Hjaltland)
• Margrete] jfr. 31. mars 1567
• Helligland] Helgeland.
• fulde] fulgte.
• Sundit] Øresund.
• kongelige Maiestatis konning Friderichs breff] «åpent brev» av 19. juni 1566 (N.R.R. I s. 512) til Norge om skatt som ble pålagt fordi kongen trengte en stor pengesum til underhold og lønning av krigsfolket; brevet er ordlydende likt skattebrev av 4. juni 1563.
• Adelissæ dotter] datter av Adelus Finsdtr. Rostvig g.m. Niels Jonssønn Skak (N.S.T. 111 s. 275 og 281).
• Lauris Jonson] Rådmann Laurits Jonssønn som bodde på Hollenderstredet.
• vnder raadhuset i fengselit] i Rådhusets var innrettet fengsel og forvaringsrom for forbrytere og sinnsyke.
• kyrkede] kvalte.
• Nils Biornson] han fikk borgerskap 1559 og ble senere rådmann 1580–90). (B.h.f. skr. nr. 67 s. 80) jfr. 6. febr. og 11. mars 1571.
• tiuffue holmen] Tyveholmen i Sandviksbukten. Etterat den ble befestet (1641) kaltes den etter kgl. befaling Christiansholm. Man kan se tydelig galgen på Scholeus stikk.
• han hafde forlad sig] han hadde tatt for stor last.
• Kort Pil] Kort Piil var kjøpmann, han eiet skip og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 176), hadde også rådmanns-verdighet. K.P. bodde ved smuget som bærer hans navn, på østsiden av «Klosteret».
• tatere] omkring 1500 fant tatere (sigøynere) veien til Danmark; de kom flokkevis og stod under ledelse av høvdinger («Capitein»). Ifølge Christian III’s københavnske resess av 1536 ble de pålagt å forlate landet innen tre måneder; enda strengere bestemmelser kom i 1561, da de ble forvist fra rikene, og de som gav dem hus, var hjemfalne til streng straff. (CF. Allen: De tre nordiske Rigers Historie IV 1 s. 280).
• Anders (Christiernssønn) slottsskriver.
• her Jøren] Jørgen Erikssønn, slottspresten, som nu oppholdt seg i København for å studere.
• Oluf Smitz] Oluf Nilssønn Smed (Smit).
• Anne Dinklas] jfr. 16. febr. 1567.
• M: Christophori Mitij Flandri (gen.)] Christoffer Mitius
• Nils (Mogenssønn) organist er omtalt flere steder i Db. og O
• her Antonius] sogneprest til St. Martinskirken.
• Megelborgsland] Mecklenburg.
• i baade kirckerne] i begge (tyske) kirker (St. Martin og Vår Frue).
• Hans Bwnt Paa] Hans Bunt er omtalt som kjøpmann. (N.L.R. V s. 21, 57 f.)
• Mester Alert] bartskjær.
• Peter kannegyder (kannestøper) jfr. 16. febr. 1567.
• Ingebrigt Person] jfr. 6. septbr. 1565.
• Karl piber] jfr. 6. jan. 1563. Han hørte med til personalet på Bergenhus. (N.L.R. V s. 43.)
• dapper] her: dyktig.
• Skostredit] en tvergate fra Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate) til Rådstuealmenningen.
• hans dotter Adrian] Adrianne, som senere ble biskop Jørgen Erikssønns hustru.
• Suerke Jonson paa Fiit] Sverker Jonssønn (Teiste) var en stor jordegodseier i Oppdal skiprede (Tysnes) (N.L.R. 111 s. 73). Han bodde trolig på Fitjar som han 12. oktbr. 1565 fikk brev på for livstid (N.R.R. Is. 478).
• Walø] Valen i Fjelberg (Sunnhordland). I reformasjonstiden tilhørte denne store eiendom Gaute Ivarssønn av slekten Dall (død ca. 1560). Hans datter Inger var gift med ovennevnte Sverker Jonssønn.
• Oluff Tørrissen var opphavelig i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektsson, men sluttet seg senere til Christian III og fikk Jemtland i forlening. Han ble drept da svenskene gjorde innfall i denne landsdel i 1564. (N.H.T. 111 s. 8 – N.M. I s. 172.)
• Den Suenske froe] fru Ingeborg Krumme til Starbacke. Hun var gift tre ganger: 1) omkr. 1560 med Oluf Tørrissen, 2) Hans (Johannes) Person (Pedersen), 3) 1568 med Peder Thomassen, i 1590-årene lagmann i Jemtland. P.h.T. 9 R. 5 B. s. 168.)
• Hie Johannes fuit dums] denne Hans har vært hard mot bønderne, det sies også mot geistligheten.
• Samme dag fikk ieg Absalon Pederssønn, kannik i Bergen og lesemester i teologi og slottsprest på Bergenhus kallssbrev. A.P. ble kalt til denne stilling (erkediakon, i Trondheim den nestøverste i domkapitlet) etter Sigvard Simonssønn, som ble avsatt på grunn av hans vennskapelige forhold til svenskene under okkupasjonen av Trøndelag (N.M. I s. 175).
• gladius sueticus] svensk sverd (krig med Sverige).
• Henrik Piaske (Paaske?) (N.L.R. 111 s. 29 f, IV s. 23). I 1584 omtales Anna, sal. Henrik Piaskes, som hadde stenkjeller, hus og hage i Korskirkens sogn (N.M. II s. 98). H.P.’s navn fins også i Sakefalls regnskaper (N.L.R. IV s. 23).
• Baard Krypel] krøpling(?)
• Cornelius Hollander] jfr. 16. april 1564.
• Jens onde (Bonde)] Jens Jenssønn Bonde
• Anders (Christiernssønn) slottsskriver.
• Skieltis quinne] Schelteus (Skieltus) Claussønns hustru
• visiterede] besøkte.

Kommentarer til [1567]

• Caritas] dyrtid.
• Dramshus(en)] gård på Bryggen.
• Jøren Skot] Jørgen Skotte.
• Tønnis som de kalle Sorte] jfr. 8. april 1570.
• Jacob badsker] Jacob Spegill var 1566 og følgende år ansatt på Bergenhus (N.L.R. V s. 42), i sakefallsregnskapene for 1567 er han oppført med 1 daler i bot fordi han hugget Claus Vilch i armen (N.L.R. IV s. 21.) jfr. 20. febr. 1568.
• kopmans Schultus] de tyske kjøpmenns foged på Bryggen.
• Gud i himmelen maa sig der offuer forbarme] at det rådde utrygge forhold i Bergen i denne tid, og at voldsforbrytelser jevnlig foregikk, kan en se av sakefallsregnskapene for Bergen 1566–67 (N.L.R. IV). I omkring 80 tilfelle møtte folk i dette tidsrom svare bøter for ugjerninger; derav var 6 drapsmenn. Mag. Absalon kunne med god grunn klage over at myndighetene lot grove forbrytelser avgjøres med pengebot. (D.H.T. 5 R. 6 B. s. 96.)
• en liden skiue] et lite bord.
• bognede] av bogne (gno. bogna) bøye seg
• Pratken] «Pratebommen» på Bergenhus var et stort bøketre på den vestligste skanse mot fjorden, et sted hvor folk kom sammen for å passiare om forretninger og hendelser. jfr. Edv. II s. 378–79. praten (holl) = snakke. (B.b.m. s. 222 og 262.)
• faa dags breff] landsvist, rett til som rettsbeskyttet person å oppholde seg i landet (egtl. brev som setter en bestemt frist).
• Sandeid] i Rogaland
• Hord] hor.
• dette høge fiel] d.v.s. Fløyfjellet.
• et (ecce) rudera vbi Berginum fuit] se de grushauger hvor Bergen har ligget, stor ulykke truer deg dersom du ikke kommer til besinnelse igjen.
• Antonius] han var opphavelig munk, men forkynte den evangeliske lære her i Bergen 1528 og var i 1537 sogneprest til St. Hallvards kirke, men døde et par år senere.
• Henrik Dinklau] Henrich Dinklau var trolig kjøpmann på Bryggen, jfr. Henrick Dinnkel i Solegården (N.L.R. IV s. 5).
• Peter Appelman] Peiter Apelmand, er omtalt i 1567 som skredder (N.L.R. IV s. 14).
• smørs gaard] Smørsgården på Stranden.
• Christoffer Walkendorff tog al sildetidend] dette må være en administrativ forordning av Valkendorf uten kgl. approbasjon og er derfor ikke innført i kopibok over kongebrev. Erik Rosenkrantz gjennomførte nye bestemmelser om geistlighetens lønninger i Bergens og Stavanger stifter (i 1563 og 1565); disse har øyensynlig ført til reduksjon av prestenes inntekter og vakte derfor misnøye. Striden om deling av tienden var ikke noe ukjent i Norge.
• 18 ßg] 18 skilling.
• hafde de glort en skickelig ordinantz med sildefisked] (ordinants = forordning). Av skr. 15. aug. 1564 (N.R.R. I s. 431) fremgår at rentemesteren fikk befaling om å sende Erik Rosenkrantz «en Modbog, hvorefter Sildefiskere der udi Eders Len dem rette skulle». Det er trolig denne «Ordinants» der siktes til; men innheldet er ukjent. «Modbøgerne» inneholdt politiforskrifter som var gitt av kongen og gjaldt for fisketiden. (N.R.R. I s. 397.)
• lagde henne i laad oc quintin] gamle vektenheter: 1 lodd = 4 kvintin a ca. 3,9 gr. (som handelsvekt). Hele uttrykket betyr at man er nøyeregnende.
• Sette Christern Munck ild først paa sin egen gaard] i begynnelsen av 1567 lot Erik XIV foreta et nytt krigstog mot Norge. Svenskene plyndret Østerdalen, drog videre til Hamar og mot Akershus. Høvedsmannen Christiern Munk lot byen stikke i brand, og den største del av den gikk opp i luer før svenskene kom 18. februar. De trakk seg foreløbig tilbake til Hamar, og med denne by som støttepunkt la de under seg størstedelen av det sønnenfjelske Norge. (N.M. I s. 166.)
• sagen vore] årsaken, foranledningen var.
• Cornelij Warwigs søstersøn] Cornelius Varvig var rådmann og er omtalt flere ganger i Db.
• Johan Laurensson] Christoffer Trondssønn (Rustung)s mor Karen Kold hadde vært gift to ganger: 1) Trond Sigurdssønn 2) Fartein Madssønn på Seim. I siste ekteskap var en datter, Anna g.m. Laurits Johannessønn (Galt) til Valen (død omkr. 1563); deres sønn var Johan Lauritssønn, som altså var en halvsøsters sønn til Christoffer Trondssønn.
• Henno] Enno med tilnavn Brandrøk var født 1538 og oppkalt etter farens beskytter grev Enno II (1505–40) av Ost-Friesland. Enno var en ren eventyrer, og oppholdt seg i sin ungdom for det meste i utlandet i fremmed krigstjeneste. Etter farens død 1565 var han en tid hos sine slektninger i Sunnhordland; men i 1566 drog han til Erik XIV og tilbød å gå i hans tjeneste. Han overtalte kongen til å gjøre innfall i Norge, idet han fremstilte for ham hvorledes adelen i Norge, blant andre flere av hans slektninger i Bergenhus len, næret uvilje mot det danske styre og var villige til å slutte seg til svenskene dersom Erik XIV tok seg av deres sak. Enno falt snart i unåde hos svenskekongen; han måtte rømme landet og drog til Tyskland. Her endte han sine dager for bøddeløks på grunn av rovmord.
• Matz Stenson] landsdommer Mads Stensen av den adelige slekt Laxmand (død omkring 1565).
• krigshandel] krigsforetagende.
• I brevet til den norske adel (N.H.T. II bind s. 146 f.) heter det bl.a. at adelen ikke kunne være sikker på liv og eiendom under Frederik II’s styre. Det gjelder derfor å gjøre av med så mange danske fogder og høvedsmenn som mulig. Erik XIV derimot vil la nordmennene få beholde St. Olavs lov; han vil gi enhver tilbake det som er fratatt ham av den danske konge. De som støtter Erik XIV, kan vente belønning og forlening. «Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig og bør det oss at hjelpe vært fedreland ut av den elendighet, tyranni og undertrykkelse som er overgått de norske ved jutens regimente over oss, og vi kunne aldri få bedre anledning dertil enn nu er for hånden» heter det i oppropet.
• maage, slegtinger och wenner] blant dem i Sunnhordland som skulle ha sagt seg enige med forfatteren av brevet, nevnes Erik Erikssønn Orm d.y. til Vatne, Anders Sandvik i Kvinnherad, biskop Jon Guttormssønn i Stavanger og Peder Simonssønn (Krag) i Bergen. («Sunnhordland» XXII). Johan(nes) Lauritssøn slapp fra denne historie med å betale 100 daler i bot for å berge sitt liv. (N.L.R. IV s. 14.)
• Jon Scholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t
• Komediene som ble oppført av Katedralskolens elever er forfattet av Publius Terentius (død 159 f. Kr.). Hans skuespill som er temmelig selvstendige bearbeidelser av greske originaler, har fin karaktertegning og omhyggelig utarbeidet intrige. Språket har den lette elegante omgangstone som ble nyttet i de fornemme kretser forfatteren ferdedes i. Komediene er uten tvil spilt i skolen på latin, kanskje i en noe bearbeidet og forkortet form, og nyttet som hjelpemiddel i språkundervisningen. Luther anbefalte oppførelse av komedier som egnet seg for skoleelever, og Melanchton rådet til at de særlig studerte Terents. Ifølge Kirkeordinansen. (Rørdam: I s. 92) skulle det i Katedralskolen holdes forelesninger over Terents og utvalgte komedier av Plautus, som elevene måtte lære utenat. Ved oppførelsen av slike skuespill ble hovedvekten lagt på resitasjonen, mens aksjonen spilte mindre rolle.
• Phormio er en komedie hvor et skuespill av Apollodoros danner grunnlaget; det har en moralsk hensikt med innlagte ordspråk av didaktisk art. Phormio-hovedpersonen er en slu intrigemaker (Parasitten kalles han i originalen) som setter spillet i gang. Det dreier seg om unge menns giftermål og de hindringer og vanskeligheter som er forbundet med å få dem i stand; men de merkelige forviklinger løses, og uventede avsløringer fører til slutt til resultat som tilfredsstiller alle.
• Andria (eller «Piken fra Andros») en bearbeidelse av et verk av Menander, er full av intriger, misforståelser og feiltagelser; skuespillet virker derfor langtekkelig. Det sanne forhold oppklares til slutt; Andria viser seg å være en ganske annen enn den hun gjaldt for å være blant folk, og de elskende får hverandre, så dramaet har en lykkelig avslutning. Andria er sannsynligvis spilt det foregående år på St. Gregors dag, 12. mars, som var en særlig festdag ved katedralskolene til minne om Gregor den store, som var de lærde skolers vernehelgen.
• Ginge de tyske vechtere om med tromme] for å verve krigsfolk.
• Palli skade] Palle Skade var dansk adelsmann, trolig sønn av Niels Skade til Refstrup (Jylland) og fru Anna Splid, søster til Jens Pallessønn Splid som ble gift med Vincents Lunges enke, Margrethe Nilsdtr. Gyldenløve.
• Lauris Person] E. Rosenkranz’ tjener.
• Jøren Erikson … ij fiord drog til Københaffn at studere] Jørgen Erikssønn hadde søkt kongen om skattefrihet for den inntekt han hadde som geistlig, da han aktet å studere i København og «sig videre i boglige Kunster at beflitte». Det ble innrømmet, først for to år (skr. 17. aug. 1566] N.R.R. I s. 516), «paa det at J.E. des bedre maa fremmes udi hans Studiis, Religionen til Bedste». Senere ble tidsfristen for skattefrihet forlenget to ganger inntil 8. aug. 1571 (N.R.R. I s. 582 og 662) da han ble utnevnt til biskop i Stavanger.
• och lade sig promouere] forfremme, befordre (til magisterverdighet).
• Reuerendis viris, singulari] Til de ærverdige menn med utmerket lærdom, fromhet og de skjønneste dyder, herrer kanniker ved det ærverdige kapitel i Bergen, kjæreste herrer og brødre i Kristus. Jørgen Eriksen fra Haderslev. Jeg ønsker dere alle av hjertet, fremragende menn, Guds nåde og gunst ved Kristus, vår Herre, og takker dere med evig takknemlighet for alle de velgjerninger som dere har vist meg, og jeg lover dere til gjengjeld min fulle takknemlighet, og jeg vil strebe etter med tiden å gjengjelde dere alle og enhver så godt jeg formår med de tjenester jeg kan yde. Forøvrig har jeg bedt dere, meget ansette og elskede herrer og brødre i Kristus, både før og etter min avreise fra dere og senere gjennem en mann som er rikt utrustet med lærdom og fromhet, herr doctor Jens Skjelderup, vår årvåkne biskop, om en del av (kapitelets) fellesgods for å kunne fortsette mine studier i disse dyre tider. Denne del ville jeg (kanskje) siden ha mottatt, hvis ikke foregående års avgifter hadde vært til hinder. Derfor ber jeg ydmykt og kjærlig om at dere må begunstige meg med denne del av fellesgodset (etter at avgiften til kongen først er blitt betalt). Hvis dere gjør dette, håper jeg at dere vil gjøre en gjerning som er meget kjær både for Gud og meg, og jeg vil, overalt jeg kan, til gjengjeld vise meg omhyggelig og tro overfor dere, mine herrer og brødre. Jeg ber også om at dere vil verdiges i brev å gi meg et velvillig og endelig svar angående dette med det aller første. For hvis jeg visste at dere ugjerne (hvilket jeg ikke håper) ser meg opptatt i deres orden og ikke vil gi meg denne del, så vil jeg ikke lengere plage dere. Lev vel og lykkelig i Kristus og betrakt dette ufullkomne brev velvillig. København i Kristi år 1567, på kyndels messedag (d.e. 2. februar). (Jfr. J.E.’s brev s. 165–66.). Ordet non må være falt ut efter dictam.
• vi Cannicker hafde skatted halff delen aff alt wort geistlig godtz] jfr. 8. aug. 1566.
• orter (pl. av ort)] mynt, egtl. 1/4 daler.
• Jochim daler] egtl. Joachimsthaler, navn etter et bøhmisk bergverk, hvor man i begynnelsen av 1500-tallet begynte å utmynte sølvmynter. Fra 1523 ble lignende mynter slått i Danmark-Norge; de ble her i alm. kalt riksdaler. De skulle ha en verdi av ca. 4 kr.
• Vismer skib] skip fra Wismar.
• her Engelbrigt (Pedersønn)] kapellan til Fana jfr. 16. juni 1566.
• Margrete] jfr. 4. aug. 1566.
• quit ogfriit] uten utgifter.
• Tosten scriuer] Torstein Person (N.L.R. V s. 42).
• Per skriuer … mester Christoffer] da Evert Bildt hadde overgitt Steinviksholm til svenskene var Trøndelag i fiendens makt; folket hilste svenskene velkommen, og borgerne i Trondheim avla ed til Erik XIV. Domkapitlets medlemmer, blant dem mag. Niels Henrikssønn og hans sønn mag. Christoffer, gikk fienden til hånde. I Innherred var Peder Pederssønn (Skriver) på Egge virksom talsmann for de nye makthavere. Sammen med Christoffer Henrikssønn reiste ban til Helgeland for å påvirke almuen som sluttet seg til Erik XIV. Peder Skriver fikk for sitt svikaktige forhold under krigen alt sitt gods forbrutt. (N.R.R. I s. 633.)
• suindesott] tæring.
• sød (pret. av syde)] kokte.
• ringen] en skipsring til å fortøye i fantes på nordvestpynten av Bergenhus. En kan se den inntegnet på Scholeus stikk.
• her Erik (Loss)] sogneprest til Eid, Nordfjord.
• Drog Erik Rosenkrantz til skibs] At den æverstbefalende nordenfjells forlot sin post og reiste til København i denne kritiske tid, synes merkelig; men det skyldtes uten tvil at han personlig ville avgi rapport til kongen og fremføre folks klager over krigsbyrdene. Der var kanskje også en annen hensikt med reisen; byborgere og bønder hadde fremført klagemål mot ham fordi han ikke hadde overholdt bestemmelsene i resess av 21. aug. 1539 (Paus s. 291), som innrømmet dem en viss rett til forhandlinger angående skatter og lovgivning. Rosenkrantz ønsket derfor å rettferdiggjøre seg overfor kongen og riksrådet (N.H. IV, s. 157 og 170). Reisen foregikk med skipet «David», hvor Christian Aalborg var høvedsmann (jfr. 2. septbr. 1567). At æressalutten falt så uheldig ut opp fattet folk som et dårlig varsel. Allerede før 13. mai var skipet kommet til København.
• Lasse Person] Laurits Pederssønn.
• sore] sverget lydighet til.
• 18. februar hadde svenskene igjen vist seg ved Akershus, og de foretok streiftog over hele det østenfjellske. Lensherren på Akershus Christiern Munk sendte bud rundt kysten til Bergen og bad om hjelp; Erik Rosenkrantz gjorde straks forberedelser for å sende unnsetning. Erik Munk ble satt til leder for hjelpeekspedisjonen. På grunn av bøndenes store misnøye måtte han bruke strenge forholdsregler for å opprettholde den militære disiplin. Før Erik Munk nådde frem til Oslo med sine styrker, var det kommet en flåte med krigsfolk fra Danmark. De danske tropper angrep svenskenes stilling på Ekeberg 17. og 18. mai, men ble kastet tilbake. Først da de bergenhusiske styrker på 4 skip kom til forsterkning 19. mai, ble man fienden overlegen i tall, og 23. mai ble de svenske skanser tatt med storm og fienden drevet på flukt (G. Storm: Hist. topografiske skr. om Norge, s. 112 f. Om utrustningen av skip og krigsfolk til unnsetning av Akershus, jfr. N.L.R. V s. 124 f.).
• Kannickeberget] den ytterste, nordligste del av Bergenhus, strøket mellom Bontlabo og flagpynten; her lå i katolsk tid kannikernes felles bolig. («Communen»] Kannikgården)
• beuiste seg dog strax wlydige] i sakefallsregnskapene 1567 finner en denne opplysning om straff: «Arent i Karnappet for han gjorde nogen oprør paa Raadstuen den tid krigsfolket skulle ud, og gjorde en hop ulydige folk» 10 daler i bot. (N.L.R. IV s. 22.)
• I skr. 24. mai 1567 (N.R.R. I s. 554) uttalte kongen sin misnøye med at befolkningen i Bergenhus len ikke hadde vist seg lydig mot Erik Rosenkrantz’ befalinger når det gjaldt å sette i verk tiltak mot rikets fiender. Folket fikk derfor strengt påbud om å vise den lydighet man som tro undersåtter var skyldig. Han aktet å sende to riksråder for å undersøke hva årsaken kunne være til slik ulydighet mot øvrighetens påbud. Ifølge kgl. skr. 18. juni 1567 til bønderne i lenet (N.R.R. I s. 565) hadde kongen pålagt Erik Rosenkrantz å skåne befolkningen så meget som mulig for krigstjenste, men dersom forholdene gjorde det nødvendig, måtte folket være lensherren lydig og følge ham mot fienden.
• een suar stoer Halonem (lat. halos)] mer eller mindre fargete ringer som undertiden sees om solen eller månen; de oppstår ved lysets brytning i iskrystaller.
• Galleien] jfr. 23. jan. 1565.
• Erik Kiiel] Erik Kiil til Elin(gård) i Onsøy (Østfold). Han er omtalt i juni 1552 (D.N. XII s. 132 og 788), og møtte i Bergen som medlem av lagretten i august 1561 (N.M. I s. 463). Elingård var på denne tid i Henrik Brockenhus besittelse.
• Hans Stabell var i lensherrens tjeneste på Bergenhus. (N.L.R. V s. 45.)
• Nils Krabbe hadde kjempet mot svenskene på østlandet, var kommet seg over Dovre til Trondheim, og herfra til Bergen; han ville nu dra til Akershus.
• Clara Clauesdotter] var gift med (senere byfoged) Laurks Jonssønn (Skotkern), jfr. 23. mars 1570.
• Komme bønder knechterne hiem igen] etterat de svenske var fordrevet fra Oslo, drog Erik Munk med galleien og sine folk tilbake til Bergen.
• Vor Froe kirke] Mariakirken.
• milita bonam militiam] 1. Tim. 6, 12.(?)
• Peder Simenson] Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana.
• tuchtig (mnty. duchtig)] dyktig, duelig.
• m. Alart] hadde vært gift med Clara (død 27. oktbr. 1566).
• Taalike (eller Talek) badstuekvinne hadde vært gift med bartskjær Hans (død 6. novbr. 1565); hun er nevnt i sakefallsregnskaper 1567: «Tolliicken udi mester Hansis bod, 2 daler i bot for hun tappede øl om natten klokken 12 mot kongens forbud». (N.L.R. IV s. 15) (jfr. B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 140.)
• han hafde bekent hadde] han hadde hatt samleie med henne.
• M. Jochim] En bartskjær Joachim holdt 1522 til i den nederste bartskjærbod på vestsiden av Bryggesporden. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 189.) Justus Jonas (1493–1555) var tysk reformator, Luthers venn og hjelper, professor i Wittenberg. Han ledet gjennomførelsen av Reformasjonen i Halle 1541, og fra 1553 var han superintendent i Eisfeldt.
• Justi Jonæ søn] Justus Jonas’ sønn, Jonas Justus (så kalles han i E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ s. 410 og Resen s. 190) hadde hemmelig konspirert med hertug Johan Friedrich av Sachsen-Gotha og hans tilhenger Wilhelm von Grumbach mot keiseren og kurfyrst August av Sachsen. Jonas Justus var av hertug Johan Friedrich hemmelig sendt til Sverige for å få istand forbund med Erik XIV mot keiseren, kongen av Danmark og kurfyrsten av Sachsen. Men på reisen fra Pommern falt han i hendene på danskene og ble brakt til København juleaften 1566. 27. juni 1567 stod han for retten på Københavns rådhus, med Albert Knoppert samt borgermester og råd som dommere. Han ble dømt til døden og dommen ble eksekvert dagen etter. (Resen s. 190.)
• Wilhelm von Grumbach har gitt navn til den såkalte grumbachske strid, da han stod i tjeneste hos ovennevnte hertug Johan Friedrich som søkte å vinne kurverdighcten. Keiseren prøvde forgjeves å mekle; men da Grumbach overfalt Wurzburg i 1563, ble han sammen med sin herre lyst i rikets akt. Denne dom fullbyrdet kurfyrst August I av Sachsen (Frederik II’s svoger), som i 1567 inntok Gotha og lot Grumbach henrette. Grumbach hadde søkt å støtte hertug Adolf av Holstein mot den danske konge, og 1565–66 hadde han stått i forbindelse med Erik XIV. (N.H.T. II s. 80 f. 101.)
• fru Karin] rådmann Simon Jacobssønn Krags enke
• Tønnis Clauesson] rådmann Tønnes Claussønn.
• fiskeparch] brønnlignende fiskedam.
• Jens paa Lungaard] Jens Jude, foged på Lungegården.
• borgestuuen var tilholdssted for besetningen på Bergenhus. En antagelse er at den lå like overfor den nuv. kommandantbolig, på østsiden av borggården. (B.h.f. skr. nr. 33 s. 220.)
• Reuelsgaard] Revelsgården på Bryggen.
• skiber Lauris Jonsson] omtalt som skipper og styrmann (N.L.R. Uls .177).
• hun (Galleien) giorde god skeel for Agershuus] allerede i skr. 22. jan. 1567 (N.R.R. I s. 537) hadde kongen bedt Rosenkrantz sende til København den galei han selv hadde latt bygge, for at kongen kunne få se den. Var den ikke tjenlig til bruk, ville den bli sendt tilbake til Bergen.
• Spital] St. Jørgens hospital.
• Holmedall er en gård på Bryggen, den sørligste som nu står igjen (bortsett fra Finnegården) ved Nikolaikirkealmenningens nord side. Navnet på gården står trolig i forbindelse med Holmedal i Sunnfjord.
• it (lik) huer dag.
• her Jacob (Madssønn) sogneprest til Innvik, Nordfjord.
• Jacob Hebron] James Hepburn, jarl av Bothwell (1537–78). Maria Stuart hadde forlenet ham med Orknøyene og Shetland. På Bothwells flukt fra Skottland var skipet han var ombord på, blitt oppbrakt av det danske orlogsskip «Bjørnen» i Karmsundet og ført til Bergen. Sjefen Christen Jensen Aalborg trodde ikke på Bothwells opplysninger, da han ikke var i besittelse av pass; han tok ham for sjørøver som han hadde plikt å oppbringe. Erik Rosenkrantz nedsatte en kommisjon av 24 medlemmer, adelsmenn, biskopen, lagmannen og representanter for byens råd. Det ble holdt forhør ombord i «Bjørnen». Bothwell hevdet at han var Maria Stuart ektefelle, aktet seg til den danske konge og videre til Frankrike. Rosenkrantz våget ikke å gi ham fritt leide som han bad om, da han fryktet for at Bothwell ville begi seg til Erik XIV. Etter 14 dager ble hans identitet fastslått ved noen brev, bl.a. skrivelsen hvor Maria Stuart utnevnte ham til arvelig hertug av Orknøyene og Shetland. Men det kom også komprimitterende brev for en dag, hvor han ble beskyldt for mordet på Darnley og derfor var erklært fredløs. Rosenkrantz måtte nu overlate saken til regjeringen i København. I det ytre ble Bothwell behandlet med all æresbevisning, han fikk bolig på Slottet, og det ble holdt et staselig gjestebud for ham (jfr. 28. septbr.). I sine erindringer uttaler Bothwell også sin takknemmelighet mot lensherren for den tillit og velvilje som ble ham til del. Etter en tid bestemte Rosenkrantz at Bothwell måtte fortsette reisen til København på et av kongens krigsskip; hans følge kunne fritt begi seg hvor det ønsket. 30. september seilte Bothwell fra Bergen med skipet «David», som stod under Christen Aalborgs kommando. 11 år senere døde Bothwell som dansk statsfange på Dragsholm, 42 år gammel. (D.H.T. 5 R. 6 B. s. 127 f.)
• frw Brunilda Benkestok] Brynhilde Trondsdtr. Benkestok. g.m. Erik Hanssønn (Schønnebøl)
• H: Karin] gift med Simon Jacobssønn Krag.
• Tiltalede ffrw Anne Christoffer Trondsens dotter] Anna Tronds som oppholdt seg på Seim, har uten tvil hørt om Bothwells ankomst til Bergen, har reist dit og bedt om å få møte ham under forhørkommisjonens forhandlinger.
• siden een annen i Skottland] lady Jane Gordon, som han ektet i 1566.
• det wore inted bewent med hannom] han var intet verd.
• Adrian] Adrian Rockertsen Falkener (d: falkefenger) var visstnok av nederlandsk opprinnelse og er første gang omtalt som borgermester i Trondheim 1547. Under den svenske okkupasjon av Trondheim viste han seg som danskhater og en ivrig tilhenger av Claude Collart. A. F. som er død før 1597, var gift to ganger, med den første hustru (som var enke etter en Paul) hadde han flere barn som er omtalt i Db. Dessuten hadde han to stesønner etter hustruens første ekteskap, Henrik og Cornelius Paulssønn. Av hans egne sønner døde to av pest i Bergen, den ene av dem Jens hos sin søster Anne, som var gift med kirkeverge Gjert Borgerssønn (8. april 1564). En tredje sønn Peter Adrianssønn ble drept i Bergen (G. J. Høibo: Slekten Falkener).
• Aliffuit] avlivet, henrettet.
• een part aff grefuens karle] Bothwells folk.
• pinke] en slags tettbygget seglfartøy.
• juncker Jacob Rosenkrantz] som voksen var han lensmann på Nyborg slott 1601–10, og ble ofte brukt i diplomatiske sendeferder. J.R. døde under et opphold i Bergen 9. juni 1616. Gutten var oppkalt etter sin morfar, riksråd Jacob Hardenberg (død 1542).
• Her Lage er en ellers ukjent prest.
• købensscriuere] kjøpmannsskriveren på Bryggen.
• Her Hermen] Herman Munter, sogneprest til St. Martinskirken. Han kom senere i konflikt med tyske kjøpmenn fordi de følte seg krenket ved hans uttalelser fra prekestolen (jfr. 27. septbr. 1570 og 9. febr. 1571).
• Niils Ribere] jfr. N.L.R. V s. 43.
• Gerluffvon der Lucht] er trolig identisk med Garlick v.d. Lugt (N.L.R. V s. 58). – Gierloch i Brådregården (N.L.R. IV s. 17).
• Peter Newtemand] Peter Neutemand, kjøpmann i Leppen, jfr. 7. mars 1563.
• Laris scriuer] Laurits Hanssønn, slottsskriver.
• frw Kirstin Daa] Jørgen Daa på Utsteins hustru, Christine Beck,
• dies litaniarum] bededager.
• S. Karine] St. Catharinas hospital. Kjetil var kanskje forstander i hospitalet.
• Jon Jonsson (Skotte)] jfr. 18. jan. og 27 febr. 1568.
• Jon vilde icke lade sig sige oc affbede] Jon ville ikke la seg si og la seg be om tilgivelse.
• etter Christi egne ordt] Matt. 5,32 (19.9)
• Vore vi med bispen Doctor Jens paa Capitelet] Capitelet. Om biblioteket (Liberiet) jfr. Oration og Edv. I s. 82. Man mener at det ennu er bevart to bøker fra dette bibliotek (begge teologiske verker av Calvin fra 1500-årene); den ene finnes i UBO og den andre i UBB. («Bergens Tidende» «Godbiter fra Samlingene» nr. 7-1 953 – Nordisk Tidsskr. før Bok och Biblioteksväsen 1964, art av M. Tveitane).
• benck] her: pult.
• Hæller] hyller.
• den lille huelffuing] kan ennu på vises i Domkirkens Skrudhus.
• Marine, datter av Jacob Kruse.
• Bleff risten til Domkircken lagt] kirkerist er jerngitter eller tremmebro som er lagt over en grøft utenfor kirkegårdsgrinnen for å hindre at kreaturer kommer inn på kirkegården.
• Jon Seholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t
• En Oluf Jempt er omtalt i N.L.R. IV s. 17, det gjaldt bot for overfall.
• Nils orgalist] Niels Mogenssønn
• deris hunde] Edv. Edvardsen forteller. (I s. 387.) at hundene på Bryggen var av et usedvanlig stort slag. Om dagen lå de stille og lot folk gå uhindret forbi; men om natten var de som grumme løver og tillot ikke noen fremmede å komme inn på deres enemerker.
• de sagde god for boden] de stilte sikkerhet for boten.
• Wetterliden] Vetr liden var 2. gård på Bryggen fra sør; i 1702 ble tomten utlagt til almenning, derav navnet Vetrlidsalmenning.
• gøre sin ærende] forrette sin nødtørft.
• her Jon] Jon Pederssønn Jam(p)t. jfr. 9. og 15. oktbr. 1563.

Kommentarer til [1568]

• frw Anne] g.m. Tønnes Clausson(?) jfr. 21. oktbr. 1567.
• Geble Absalonssønn] Gutten døde allerede 2. mars 1568.
• suaarligen] voldsomt.
• Elizabeth Persdotter] «Elsebe nonne», og Hans Person] Hans Pederssønn til Tjøtta jfr. 24. juni 1565. (P.h.T. 3R 5B s. 151 ff.)
• Seffrin Jenson] lensherrens stedfortreder.
• Hugdis oc isen i Waagen] til råk.
• Lasse (Laurits) Klammer var skriver på Bergenhus. (N.L.R. V s. 50.)
• Oluff Fin] jfr. 18. og 20. juli 1567.
• tollebryggen] Tollboden lå ved Rosenkrantztårnet.
• fetallie] opplysning om proviantforsyning til skogejaktene i N.L.R. V s. 115–34.
• skogeiagten] en jakt som hentet tømmer fra skogene på Vestlandet. I lensregnskapene er omtalt den store og lille skogejakt, som tilhørte Kongsgården; den førstnevnte sendtes også til Danmark med varer. (N.L.R. V s. 15, 27, 75, 117, 119 og 122.)
• herrens (herrenes) breff] Kongen hadde oppnevnt tre kommissarier, som sammen med Norges rikes kansler skulle reise om i Norge for å høre folks klagemål og skaffe hver mann rett etter Norges lov (jfr. N.M. I s. 491).
• Arne timbermand] var skipper og styrmann, han seilte på Nord-Norge og drev handel (N.L.R. 111 s. 176). eiet hus i Hollendergaten (B.h.f. skr. nr. 67 s. 32).
• Magister Henricus] Henrik Nilssønn,
• en merkelig Cannick] en bemerkelsesverdig kannik.
• Magga Lidtz] Magdalena Lifsdotter(?), jfr. 4. april 1572.
• Jacob (Spegill) bardsker] jfr. 23. jan. 1567.
• bolerit] (til bole)] drive utuktig omgang med.
• er lid och tilsted] er tålt og tillatt.
• du fule] avskyelig, avskrekkende.
• kongelige Maiestatis fulmegtige] kommisjonen av 1568 holdt møter som må regnes for herredag; den vedtok lovbestemmelser (utstedte resesser) og fungerte som domstol; i siste tilfelle deltok også tre lagmenn (Bergens, Stavangers og Agdesidens lagmann). Kommisjonen bestod av meget ansette menn; riksrådet var representert av Jørgen Lykke til Overgaard og av Bjørn Andersen (1532 –83) til Stenalt. Ofuergaard (Overgaard) og Stenolt (Stenalt) er herregårder i Gjerlev herred, Aarhus stift. B.A. var riksråd fra 1567, dessuten høvedsmann på København slott og hadde praksis som dommer. B.A. fikk ved kongebrev 19. septbr. 1567 (N.R.R. I s. 573) forleningsbrev på St. Hans og Munkelivs gods uten avgift. Disse to riksråder representerte kongen i kommisjonen. Christoffer Valkendorf var oppnevnt som medlem fordi han hadde kjennskap til forholdene i Bergen.
• Johan Vinsterman (Venstermand) til Olstrup (død 1587) var 1567–72 Norges rikes kansler; han fikk også forleninger i Norge.
• Christern skriwere] Christern Søffrenssønn Skriver, rådmann.
• Anders skriuere] Anders Christiernssønn Skriver.
• M: Tomes bardsker] Thomas Smed (Smit), rådmann, hans hus lå like nedenfor Rådhuset.
• Lauris slotzskriuere] Lauritz Hanssønn. Hans bolig jfr. 14. septbr. 1568.
• Giorde de tuenne recesser] kommisjonen utstedte to resesser: 1) Bergensresessen av 15. mars 1568 som fastsatte bestemmelser i anledning av visse klager fra byens borgere (N.M. I s. 491 f.) og 2) Forordning om skikk og orden på landsbygden (Paus s. 350 ff). Kommisjonen formulerte også fogdenes ed 2. mars (N.M. I s. 490), men bare én dom er bevart fra herredagen i 1568 (D.N. IX nr. 797).
• nidblæste iernstongen] i lensregnskapet 1566/67 er ført til utgift gull til fløyene og kobberslagerarbeid på Rosenkrantztårnet. (N.L.R. V s. 30 og 52 f.)
• de holde ting heller raadstuue paa Christoffer Valkendorps gaardt] Kommisjonen bestemte at dommerne skulle for fremtiden holde sine måter i det nye rådhus og ikke som tidligere hadde vært vanlig, på Slottet. (N.M. I s. 349.)
• Christern Jenson] Christen Jenssønn til Kaupanger, gift omkr. 1567 med Anna (?), datter av Niels Jonssønn Skak og hustru Adelus Finsdtr. Rostvig. (N.S.T. I s. 194.)
• Christoffer Anderson til Kaupanger (død antagelig 1566) gift med ovennevnte Anna (hennes første ekteskap). (Mogens Bugge: Våre forfedre s. 143.)
• Droge Herrene aff] de kom i slutten av mars til Trondheim og oppholdt seg der til 4. april, da de reiste derfra; men de ble i Norge til utover høsten.
• Winolt skomager hadde i 1567 måttet betale 2 1/2 daler i bot fordi han slo en bartskjær «i hodet til blods» (N.L.R. IV s. 18). Claus Bomersie (Bombesin) som slo skomakeren i hjel, møtte bøte med 8 daler. (N.L.R. IV s. 19.)
• Torleff her Gregorij søn] Torleif Gregorssønn, jfr. 20. mars 1563.
• purgatz (av lat. purgativus)] avføringsmiddel.
• pusnede] svulmet, hovnet opp.
• Trepto] Treptow a.d. Rega, by i det vestlige Pommern, nær Østersjøen.
• Momme (mumme)] et slags øl.
• Herluff Schawe] Herluf Skave.
• Omlagd och vdbreed kirkegaards Mwren till Domkircken] det ble foretatt en utvidelse av kirkegården mot øst oppover mot fjellskråningen «Heggen», og grunnen ble tatt av Bispegårdens hage.
• herrene] komissariene som er omtalt foran.
• Galleien att til Danmarch] Kongen beordret (skr. 22. juni) galeien brakt tilbake til København (N.R.R. I s. 596), da han trengte den «i nogen bestilling som os magtpaaligger».
• Christoper Valkendorp och Johan Winstermand kom … at høre sager] i kgl. skr. 4. juli 1568 fikk Valkendorf pålegg om å begi seg til Bergen så han kunne være til stede der St. Olavs dag førstkommende. Sammen med Johan Venstermand, lagmenn og lagrettesmenn skulle han undersøke de saker som kunne komme for retten og deretter dømme og hjelpe hver til å få sin rett etter loven (N.R.R. I s. 596).
• Erik Rosenkrantz hadde søkt om å bli løst fra lensherrestillingen, noe kongen hadde imøtekommet i skr. 15. mai 1568 (N.R.R. I s. 586). Valkendorf ble bemyndiget til å kontrollere regnskaper og inventarium på Bergenhus når Rosenkrantz gav fra seg lenet og likeså å være til stede når den nye lensherre Mads Skeel tiltrådte sin stilling.
• Hans buntmager] jfr. 4. mai 1571. (N.L.R. IV s. 2)
• Mattis Schell] Mads (Nielsen) Skeel (N.R.R. I s. 599) kaltes slottsfoged (ikke som adelige lensherre); han synes ikke å ha vært noen fremtredende mann. Bergenhus var hans første forlening, som han heller ikke beholdt så lenge. Allerede 1571 ble han forflyttet til det langt ringere, avsidesliggende Vardøhus len, og på Vardøhus døde han 1576. M.S. var ugift. (jfr. Db. 11. oktbr. 1569 (s. 153) og 28. septbr. 1570.)
• Oluff Nilson Egestoch] Olluff Nielsson Vigestoch(?) N.L.R. IV s. 2.
• Same dag lewered Erich Rosenkrantz Matz Schel slotz inuentarium] i kgl. skr. 4. mai 1569 (N.R.R. I s. 620) fikk Rosenkrantz kvittanse for at han hadde gjort «gode rede og klart regnskap for all viss og uviss rente og innkomst», som han på Kongens vegne hadde mottatt, likeså for det inventarium som han hadde avlevert til sin etterfølger.
• Hans schriuer] en Hans skriver er oppført blant personalet på Bergen hus (N.L.R. V s. 45).
• Oluff siwrdson, foged i Nordhordland og senere på Helgeland jfr. 12. aug. 1571 og 25. mars 1572.
• Hening skredder, jfr. 3. aug. 1570.
• vedderparter] motparter.
• een tolff mands dom] Magnus Lagabøters landslov (Mannhelgebolken kap. 27) har herom følgende: Om han (anklagede) er før til nektelsesed, da nekte han med tylvtered (ed med 11 mededsmenn). Mededsmennene skulle edelig bekrefte sin overbevisning om at vedkommendes ed var sann, «de skal sanne hans ed, bekrefte at de intet sannere visste om den sak». (Fr. Brandt: Forelæsninger over den norske Retshistorie II s. 252).
• han torde icke bide di drog han] han våget ikke å vente, derfor drog han.
• di han haffde tillagt] fordi han hadde beskyldt ɔ:: for.
• Ingeborg paa Bergit] beskyldningen for «kætteri» kom kanskje av at de ennu var tilhengere av den katolske tro og overholdt den gamle kirkes skikker. Om denne saks videre forløp jfr. 3. aug. 1570.
• Per Hanson var trolig foged på Lungegården, ellers ukjent.
• Hans Laurenson (Lauritssønn) jfr. 10. novbr. 1570. Hans hustru het Magdalena Tørrisdtr. (P.h.T. 8 R. 2 B. s. 111 f.)
• lille Joen] Jon Thomassønn.
• Tog erlig oc velbørdig Mattz Scheil ved slotzlogen] Mads Skeel overtok myndighet som slottsherre og gjorde gjestebud for kommissariene.
• Michaeli Jonæ] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• Petro Simeonis] Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana. De latiniserte navn står i dativ.
• hwsarme ffolch] «pauvres honteux».
• Foer Erich Rosenkrantz med fröe oe børn] det er verd å legge merke til at Rosenkrantz’ avskjed med Bergen og hans avreise etter Dagbokens beretning synes å ha skjedd i all stilhet uten noen oppmerksomhet fra autoritetenes side.
• Honningsuog] Honningsvåg i Selja herred, sør for Stad.
• Karsten Karstens] Carsten Carstens var opphavelig fra Rostock (døde 26. jan. 1585); han eiet nordre side av gården Bratten. (N.L.R. V s. 57 og IV s. 4.) Billede av CC med hans vita fins i Mariakirken (K.W. s. 41.)
• Opsagde Christoffer Valkendorff oc Johan Vinstermand raadstuen] de erklærte forhandlingene for avsluttet. Av saker som ble behandlet på dette retterting kan nevnes: 2. septbr. fikk gullsmedene stadfestet sine laugsartikler (Bergens Museums årbok 1893 VI); 6. septbr. bestemte de den overvekt på tørrfisk som fogdene i Nordland hadde lov å beregne når de veiet den fisk almuen leverte ved betaling av skatt og tiende. (N.M. I s. 494 f.)
• Varuig] Cornelius Varvig var rådmann, og er omtalt flere steder i Db.
• Giorde Christoffer Valkendorff gestebud] dette var gjengjeld for tyskernes oppmerksomhet mot kommissariene – Smørsgården eides nu av Laurits Hanssønn, hvis gjest Valkendorf var under dette opphold i Bergen.
• Lauris Wog] Laurits Vaag, rådmann, jfr. 11. mars 1569.
• Jens Person] av kgl. skr. 19. aug. 1568 fremgår det at lagmann Jens Pederssønn ikke hadde møtt for den kongelige kommisjon, skjønt han hadde fått pålegg om det. Da kommissariene trodde det skjedde med forsett, hadde de avsatt ham fra lagmannsstillingen og erstattet ham med lagmann i Stavanger Christoffer Nielssønn Grøn. Jens Pederssønn hadde nu vært hos kongen og forklart seg, og da denne fant hans unnskyldning fyldestgjørende, ble Mads Skeel anmodet om å innsette ham i hans tidligere stilling. (N.R.R. I s. 604.)
• Mester Hans Gaas] i følge kgl. skr. 7. aug. 1568 hadde tre oppnevnte menn (Peder Oxe, Johan Friis og Bjørn Andersen) dømt i saken mellom biskop Jens Gaas og lagmann Jens Pederssøn (N.R.R. I s. 602). Sakens enkeltheter er for øvrig lite kjent. Biskopens bok som ikke foreligger trykt, handlet om ekteskap og ble spredt i avskrifter. Heri fantes ytringer som Jens Pederssønn tok til seg og anklaget bispen for som tilsiktet fornærmelse. Bispen ble frikjent for anklagen. Retten fant at skriftet var i samsvar med Kirkeordinansen, så der var ingen grunn for lagmannen å beklage seg. (Danske Magazin 6 bind (1752) s. 321 f.)
• Anders (Pedersønn) scriuer] Barbara var trolig fra Shetland jfr. 7. mars 1563.
• Euert Messemager hadde tidligere vært gift med Elsebe, som døde 3. jan. 1565.

Kommentarer til [1569]

• Axel (Frederikssønn, Fridag eller Freitag) til Leines (Salten) var tysk adelsmann som 26. juli 1569 (N.R.R. Is. 632 f.) ble lagmann i Bergen og Gulating etter Mattis Størssønn, s.å. fikk han borgerskap. Han var gift 1) med Anna Hansdtr. Gaas, som levet enda 1574. I dette ekteskap var to døtre: Mette som døde ung, og Kirstine som ble gift med Christoffer Amundssønn Dall til Seim. 2) med Else Rustung. A.F. døde omkr. 1585. (N.S.T. 111 s. 285 f.)
• Temme Løning (Timme Liinich)] Det er verd å legge merke til at det ble ringt i alle kirker ved hans begravelse.
• dandis] gjev, bra.
• een Skorpionsdag] en ulykkesdag.
• Gaasens huus] vertsbus(?)
• Rasmus tinte] var opphavelig tysker, men hadde brutt med «Kontoret» og etablert seg som «egenhandler»; jfr. 27. septbr. 1570 og 9. febr. 1571.
• at staa hos Raadstuuen … i det halsiern] Gapestokken var oppsatt på Rådstualmenning.
• hustru Aselin(e)] jfr. 23. mars 1570.
• Margrete Jonsdotter og Peter Tysk] jfr. 29. jan. 1566 og 12. desbr. 1569.
• Joren skriuer] Jørgen skriver er oppført 1566 i N.L.R. V s. 42.
• Gert Boldsuin] Gerhard fra Bolschwing (Westfalen) var kjøpmann på Bryggen; han eiet den halve gård av Bugården (N.L.R. IV s. 4) og ble oldermann i september 1570. Hans billede fins på epitafium i Mariakirken med vita, der han karakteriseres som «vir bonus, justus et æquus». G.B. døde 7. novbr. 1585. (K.W. s. 48 og N.L.R. IV s. 1.)
• her Michel] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• her Peder (Simonssønn Krag), sogneprest til Fana.
• Marine] jfr. 17. april 1563] her Jens (Hanssønn) døde 29. desember 1564.
• udgiortt] utrustet, stillet.
• Simen Persons barn dætt (døpt?)] Simon Pederssønn jfr. 3. mars 1571.
• Marite døde 22. febr. 1566.
• Rasmus smid (Smed, Smit)gode raad] her: anstendig giftermål.
• Gunilda Siuerdsdotter, jfr. 24. septbr. 1568
• Jens stoldsuend (Staldsvend) som var rådmann, døde 19. septbr. 1565.
• Lauris Person] Laurits Pederssønn døde 27. april 1567.
• ccmplex] legemsbygning.
• Frøsuig] Fresvik i nuv. Leikanger herred.
• Jon Røg var den siste katolske og første lutherske sogneprest i Leikanger; han nevnes første gang 1522. Etter Reformasjonen fortsatte han i kallet til omkring 1560, da han tok avskjed mot å få beholde St. Jacobs prebende. Michel Jonssønn fikk ved kongebrev 26. juli 1569 nevnte prebende. (N.R.R. I s. 633, jfr. Db. s. 150.)
• Induciæ inter reges] våpenhvile mellom kongene.
• Christiern Olborg … den Skotske hertog] jfr. 2. septbr. 1567.
• kongens breff] det må gjelde kgl. skr. 6. febr. 1569 til kjøpstedene i Norge om utskrivning av sjøfolk til flåten (N.R.R. I s. 611). De måtte være i København til Palmesøndag; hensikten var å bruke disse krigsfolk mot fribyttere som røvet og herjet allevegne (jfr. skr. 27 april 1569, N.R.R. I s. 618).
• ij^m] 2000 mann.
• Laurits (Hanssønn) skriver eiet Smørsgården.
• Begyntes der først att byggis paa kirkens tag] det er trolig en større reparasjon på Domkirken det her er tale om; ifølge «Den norske So» (N.M. II s. 48) var Domkirken tekket med bretter og tjærebredd.
• Anders Scriuer] Anders Christiernssønn, tidligere slottsskriver. Årsaken til reisen var at innbyggerne i Finnmark hadde ved fullmektiger klaget hos kongen over inngrep som Bergens borgere skulle ha gjort i deres hevdvunne handelsrettigheter. A.S. hadde under sitt opphold i København gitt nærmere opplysninger om de forhold det var klaget over. Kongen bestemte (skr. 9. febr. 1569 N.R.R. I s. 612) at inntil saken var nærmere belyst, skulle Bergens borgere og folket i Finnmark drive sin handel og seilas slik som det hadde vært vanlig.
• Begyntis een stoer trette] i 1523 ville tyskerne gjøre Bryggen sikker mot «storm og hastig anløp», og bygget derfor utenfor Kjøpmannsstuen et blokkhus til vern. Men da Eske Bille kom til Bergen i 1529, påla han tyskerne å rive ned dette blokkhus. (B.F. s. 63 f.)
• sønderlig (synderlig)] særskilt.
• spit] fortred, «pek».
• rede om rede] kjøp mot kontant betaling. Mange borgere som var vant å få varer på kreditt til sine handelsekspedisjoner til Nord-Norge, måtte denne vår holde seg i ro.
• Giert Borger son var kirkeverge og gift med Anna Falkener, jfr. 19. febr. 1572.
• Delicta iuuentutis etc] Ps. 25, 7.
• pulver] krutt.
• Biskop Hans Gaas annen hustru Benedicte Mortensdtr. var av adelig ætt.
• her Bertil (Christofferssønn Størch, ifølge Lampe I s. 339), Hanssønn, (ifølge Bang s. 200 og N.H.D. I s. 171). Han var fra 1568 visepastor i Hamre, mens sognepresten mag. Jørgen Erikssønn var fraværende på studieopphold. 25. febr. 1571 ble han trolovet og 18. novbr. s.å. gift med en søster av Jørgen Erikssønns første hustru. Han døde 1599.
• Synodus] her om prestemøte for stiftet. I Bergen og Stavanger gjorde enkelte biskoper forsøk på å få innført slike stiftssynoder etter dansk forbillede, men avstandene i Norge var for store. Stiftssynodene hadde ingen selvstendig myndighet, men behandlet tretter ang. prester og avsa dommer i saker som ellers lå under domkapitlet, og for biskopen var det en anledning til å instruere prestene, også om nye forordninger. Se A. V. Heffermehl: Geistlige Møder i Norge, 1890, s. 82–117.
• d] doctor Schjelderup.
• M.] magister Absalon.
• d] dominus, prestenes tittel.
• 3 ] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• 4 Petrus in Fana] Peder Simonssønn Krag. (N.L.R. 111 s. 117.)
• 5 Jonas ludim (agister)] skolemester (rector) Jon Pederssønn Jam(p)t
• 6 Tharraleus] Tarald (Thrugels i Førde (?) N.L.R. 111 s. 157)–1573 omtalt som kapellan i Domkirken. (B.h.f. skr. nr. 41 s. 104.)
• 7 Petrus, visstnok første lutherske prest i Skånevik. (N.L.R. 111 s. 80.)
• 8 Ericus in øya] Erik Loss, sogneprest til Eid, Nordfjord, 1564(?) – 71 N.L.R. 111 s. 174.
• 9 Olaus a Tysnæs] Oluf paa Tysnes er nevnt i skattelisten 1563 N.L.R. 111 s. 80.
• 10 Christiernus] Christian Villemssønn, «den galne her Christen», sogneprest til Stedje, Sogn (N.L.R. 111 s. 142) se nedenfor.
• 11 Johan: mangrensis] Hans Halvordssønn, sogneprest til Manger 1568(?)–96. (N.L.R. 111 s. 117.)
• 12 Laurentius holmed:] Laurits Nielssønn Krog (Krag) skal først ha vært kapellan i Trøndelag og ble sogneprest i Holmedal (Sunn fjord) visstnok omkr. 1550. Han tok avskjed først etter 1614 men levde ennu i 1617 og skal være død i en alder av 105 år. (Lampe Ils. 114–N.L.R. 111 s. 157.)
• 13 Joan: Lindaas] Johannes (Hans) Hess er omtalt som prest i Lindås 1562; han døde omkring 1585. J.H. var gift med en søster av nr. 17’s hustru; en tvist mellom de to svogrer er omtalt 11. jan. 1570. (N.L.R. 111 s. 116.)
• 14 Petrus in Finaas er nevnt i skattelister 1563 (N.L.R. 111 s. 81).
• 15 Olaus Kind, Oluf Mogenssønn «aff Lofoten», ble ordinert 1551 og sogneprest til Kinn s.å. Han studerte 1548 i København med støtte av Geble Pederssønn og er omtalt i live 1591. (N.L.R. 111 s. 157.) (Opplysninger fra en gammel kallsbok for Kinn. – Hatting 111 s. 135.)
• 16 Sthero Matthiæ] (Edv. II s. 179 har Stero M:) er trolig Mats Størssønns sønn, Stør, jfr. 4. septbr. 1558. «Her Stør po Askevold» er omtalt i skattelisten 1563. (N.L.R. 111 s. 157.)
• 17 Andreas Quinh:] Andreas Pederssønn Hammer var trolig den første lutherske prest i Kvinnherad, og var sogneprest her fra 1535(?) til sin død 1577. Hans hustru Gjertrud var enke etter sogneprest til Hamre Hans Henrikssønn (død omkr. 1560) jfr. 11. jan. 1570) Ifølge skattelisten 1563 (N.L.R. 111 s. 81) betalte «hustru Gyridt» 26 1/2 daler i skatt, en uvanlig stor sum i sammenligning med andre geistlige i Sunnhordland; hun eiet dessuten en flomsag og svarte 1 1/2 daler i skatt for den. (Lampe I s. 212.
• 18 Joannes Leganger] Johannes (Jens) Engelssønn, sogneprest til Leikanger 1569] (Hatting 111 s. 61 og N.L.R. 111 s. 142).
• 19 Andreas] etter hans død ble Fusa prestegjeld lagt til Os som res. kapellani. (N.L.R. 111 s. 80.)
• 20 Joannes vosensis] Jens Søffrenssønn (Johannes Severinus) også kalt «Sjællandsfar» ble 1553 pers. kapellan på Voss hos sogneprest Nils Henrikssønn Hess og fikk kallet etter ham. J.S. ble gift med Nils Hess’ datter Ingeborg, han døde omkr. 1590. (Lampe I s. 429–B.h.f. skr. nr. 67 s. 73.)
• 21 Joan: in Oos] Johannes (Jens) Pederssøn.
• 22 Petrus felbergensis] Peder Anderssønn, omtalt som sogneprest til Fjelberg 1561, død 12. desbr. 1614 som jubellærer. P.A. må ha vært meget velstående etter opplysning i skatteliste 1563. (N.L.R. 111 s. 81.)
• 23 Stephanus Lossius] Steffen Loss var sønn av nr. 8; han ble ordinert 23. april 1567 for å være sin fars kapellan og etterfulgte ham i kallet.
• 24 Christoph: in Kinseruig] Christoffer Anderssønn var fra Jylland, ble 1564 pers. kapellan i Hamre og 1568 sogneprest i Kinsarvik, han døde 1600. jfr. 9. septbr. 1571.
• 25 Tomas ad S: Crucem] Tomas Jenssønn.
• 26 Georgio etnensi] Jørgen, sogneprest til Etne etter 1563.
• 27 Jeronymus] Hieronimus Nielssønn.
• Av synodalvedtakene er det verd å legge merke til dem som tok sikte på å utrydde levninger av katolsk skikk og bruk. Ringing for lik mens presten forrettet i kirken under begravelsen, som opphavelig var den gamle «Sjeleringing» for avdøde, måtte avskaffes. Likeså skulle votivgaver som ennu hang i kirkene, fjernes, da de voldte forargelse. Helgenbilledene med unntak av dem som stod på høyalteret, måtte man sørge for å ta vekk (jfr. Kirkeordinansen av 1539 kap. XLIX). Men da man ønsket at det ikke skulle skje oppstyr i den anledning, la man vekt på at det foregikk så ubemerket som mulig; geistligheten burde ikke uteske folkeopinionen. På et måte 1555 i København vedtok superintendentene at prestene skulle preke flittig mot all misbruk av billeder; den måtte først tas av folkets hjerter, og så med lempe utryddes av kirken, især der det forekom knefall og «annet misbruk». Ellers gjaldt de saker som ble behandlet, geistlige disiplinær-forhold, f.eks. punkt 5: Si aliquis admonetur etc] dersom noen (prest) blir advart om ting som angår enten hans lære eller liv, og selv om det er usikkert det som sies om ham, da skal han være forpliktet til å finne seg tålmodig i det, og den som forehalder ham denne advarsel, han skal være underkastet alle brødrenes dom.
• røckelin (mhty. roe, mlat. froccus, munkekappe med vide ermer) de gamle papistiske messeserker skulle forandres til de nu brukelige messeskjorter.
• steckeder (komp. av stakket)] kortere.
• opretteligen] oppriktig, rettsindig.
• begerde det proff aff presterne] bad prestene bevitne det.
• den hellige Evangelij text] på denne tid fantes postiller oversatt til dansk, av A. Corvinus (1539) og M. Luther (1564). den tyske reformator Anton(ius) Corvin(us) postill var oversatt av Peder Lille fra Roskilde og utgitt 1539.
• Lod communes av Peder Palladius. Verkets fulle tittel er: «Lod communes, det er: Vor christelig Lærdoms Hovedarticle, korteligen sammenskrevne for Lægfolk» (København 1549).
• her Herman (Munter), sogneprest til St. Martinskirken.
• forskrifft] skriftlig bevis på , bekreftelse på.
• conferert] her: tildelt.
• det præbende som her Jon røg hafde] jfr. 10. mars 1569.
• her Jens] nr. 18 ovenfor.
• hauer verit langsom tid] i lang tid.
• ingen prebende vden it som ligger til predigestolen] Crucis Halvardi Præbende. Domkirkens sogneprest hadde noen andre inntekter i form av grunneavgifter. (N.R.R. I s. 631.)
• ingen anden som han kunde behielpe sig med] Kirkeordinansen (Rørdam I s. 122) har følgende bestemmelse om geistliges forsørgelse i tilfelle sykdom og alderdom: Den prediger som udtjent haver enten i kirken eller skolen som selv vellærd haver staaet i sit embede lenge trolig og vel fore, og ikke lenger kan for skrøbeligheds skyld, den ville vi (ɔ:: Kongen) naar vi derom beden bliver, give en prebende, den første som falder i riget at føde sig af den anden sit livs tid.
• Cathedratico (abl.)] skatten Cathedraticum hadde fra gammel tid vært lagt til Kristkirken (Katedralen) på Holmen, (D.N. 111 nr. 63) etter Reformasjonen til den nye domkirke. Denne skatt ble utredet med 1/2 laup (løp) smør av hver kirke i by og på landet og av hver sogneprest. I Christoffer Valkendorfs tid ble den nedsatt og ble da riktig utredet; men da Mads Skeel var lensherre, vegret den største del av prestene seg ved å svare disse ytelser. En forestilling til kongen da denne skatt ikke hadde vært innbetalt noen tid, resulterte i kgl. skr. 27. jan. 1574 som påla vedkommende å utrede Cathedraticum som i tidligere tider. (Frimann I s. 26 og 28 – Edv. II s. 49 ff.)
• byffoden Lawri Schot kern] Laurits Jonssønn (Scbotkern) hadde tatt bispens hest. Hildebrand Meyer gir i «Samlinger til Bergens Kirkehistorie» (N.M. 111 s. 262 ff.) endel opplysninger om denne hendelse: I 1562 hadde byrådet utstedt forbud mot at borgerne nyttet byens takmark til beite for sine kreaturer uten tillatelse og betaling av en viss avgift. I 1569 fant byfogdens betjenter en hest på Sydnes (Sundnæs, den nuv. Nygårdshalvøy), hvis eiermann de ikke kjente. Hesten ble derfor bundet ved Rådhuset nær «Kagen» for at folk kunne se den, og eieren hente den. Noen kjente den igjen som biskop Skjelderups hest; den var sloppet ut av bispegårdens eng «Heggen», og bispen ble underrettet om at han kunne la hesten hente. Skjelderup oppfattet det som en fornærmelse fra byfogdens og byrådets side at hans hest var blitt bundet slik på et offentlig sted. Hendelsen hadde egentlig sin grunn i uenighet mellom biskopen og byens myndigheter om området for byens takmark. Biskop Skjelderup hadde i 1565 (N.R.R. I s. 456 f.) fått så meget eng av Munkelivs jord at han kunne få 8 kyr og 2 hester; men grensene var ikke tilstrekkelig klart angitt.
• den øde kirke] Allehelgenskirkens ruiner.
• Jon Person Seholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t.
• borgermester Lauris Persson (Laurits Pederssønn) døde 1567.
• Anders scrifuere] Anders Pederssønn(?) var nylig død.
• Læste Matz Scheil for presterne kongens breff] Kgl. brev om skatt 18. juni 1569 (N.R.R. I s. 624). Det heter her bl.a. at da krigen mot Sverige fortsatte, og kongen med det første ville la sine vervete krigsfolk dra i felten, trengte han en stor pengesum til deres sold. Med samtykke av Danmarks rikes råd hadde kongen pålagt undersåttene skatt i dette øyemed. Geistligheten møtte svare 1/3 av sin inntekt og kirkene 1/2 av sin innkomst. For Bergenhus lens ved kommende skulle denne skat. være innbetalt til 8. september 1569.
• Axil Fridrichsom kom hiem] ved kgl. skr. 26. juli 1569 (N.R.R. I s. 632) ble Axel Frederikssønn Fridag godkjent som lagmann i Bergen og Gulating med den inntekt som hans forgjenger hadde hatt. Jfr. 17. juni 1569.
• her Michell] Michel Jonssønn,] jfr. 27. juni 1569.
• købmansskriuere M: Verner] «Kontorets» sekretær Werner Schellen berger, g.m. mag. Absalons datter Cecilie.
• Tønnis Klawesson] rådmann Tønnes Claussønn.
• Cornelis] Cornelius Adrianssønn Falkener
• ryssene] russerne.
• lagmanden straffede] straffe her: laste, dadle strengt.
• deger(s)] djevels.
• der løchte Peter] beskyldte for løgn.
• Mester Tomes basker] Tomas Smed (Smit).
• secunda hora pomeridiana] kl. 2 ettermiddag.
• frw Kirstine (Finsdtr. Rostvig) g.m. Nils Lauritssønn.
• Sanduig] Sandviken i Bergen.
• Per Jonson Klerch, hans første hustru Anne, datter av Melchior Pryss, døde 15. mai 1566. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 55.)
• helningslag] helmingsfelag.
• skal bydes oc gaa om effter lagen] Magnus Lagabøters landslov, Arvetallet kap. 3 og 4.
• Hans Taraldson var en ansett borger jfr. 14. mars 1563. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 376 f.)
• opklappede] gjorde vitterlig etter å ha klappet til lyd
• ijc] 200.
• Magdalena, Brynildes dotter, jfr. 28. septbr. 1570.
• fadeburs quinne] husholderske.
• Marin Kastibrog] datter av den skjøge som er omtalt 26. august 1563, – kalt Maritte i N.L.R. IV s. 17.
• pocher] her: venerisk syke.
• Kom hid til byen k: Mtis prented Feidebreff] i oktober 1568 var det innledet fredsforhandlinger i Roskilde, og forhandlerne ble enige om en foreløbig fredsoverenskomst 18. novbr. Men den svenske stenderforsamling som trådte sammen i Stockholm 24. jan. 1569, og kongen Johan III forkastet overenskomsten på grunn av de store erstatningskrav fra dansk side. Frederik III begynte igjen svære rustninger; men 30. juli 1569 trådte et nytt freds-forhandlingsmøte sammen i Knærød ved Hallands grense. Dette førte heller ikke til noe resultat; forhandlingene ble avbrutt 25. august. Danskene åpnet fientlighetene igjen; 21. septbr. angrep de Varberg; men først 13. novbr. måtte festningen overgi seg. Daniel Rantzau falt 11. novbr. og Franz Brcckenhus 14. novbr.
• lille Jens scriuer] Erik Rosenkrantz handskriver, jfr. 23. jan. 1566.
• Jøren paa Onarheim] Jørgen Pederssønn var av adelig ætt på Onarheim, Tysnes, og meget rik etter skattelistene å dømme (N.L.R. 111 s. 73). Hans enke Anna Lauritsdtr. døde 1580. (P.h.T. 4 R. 6 B. s. 119 f.–E. Bakkevig: Sunnhordlandsslekter I s. 56.)
• Jens Finbo (Fynbo)] jfr. 12. desbr. 1569, 31. mai og 11. juni 1571. J.F. var bosatt på Valestrand 1566–69. (N.L.R. V s. 45.)
• laasetunden] en tønne med lås for(?), bomme, en slik er omtalt i N.R.J. II s. 669.
• Eddi smed] jfr. 25. april 1571.
• lagmandsens dotter] lagmann Axel Fridags datter.
• Signa iræ] (Guds) vredes tegn.
• byspen (i Stavanger)] Jens Riber K.
• lagmanden (i Stavanger)] Christoffer Nielssønn Grøn.
• Brockenhuus] Henrik Brockenhus (1542–88) til Elin (gård) og Strøm, 1569 befalingsmann i Stavanger kongsgård og lensherre i Stavanger len; dessuten var han 1570–78 forlenet med Jøren, Dalene og Ry fylke. 1568 ble H.B. gift med Elisabeth Pedersdtr. Litle (Basse) (død 1578). Han døde i Stavanger 6. mai 1588. (D.H.T. IV R 4–5 s. 129.)
• Vetterleuen] Vetrliden.
• Marine (Jaccbsdtr.) Kruse] hennes første bryllup stod 7. desbr. 1567.
• Anna (Jonsdtr. Haar) g.m. Trond Benkestok til Melø og Jordanger (1495–1558). K. s. 8. (N.S.T. 111 s. 300.)
• S: Mortens dag] 11. november.
• inter 10. et 9. meridiam] mellom kl. 9 og 10 formiddag.
• Daniel Rantzau er begravet i Westensee kapell, ca. 1. mil fra Kiel.
• Frans Brockenhus er begravet i Kværndrup kapell ved Svendborg.
• stud: studiosi, schol: scolastid] latinskoleelever («Peblinger»).
• 40 scolastid finge huer ij alne kleder] det var gammel skikk å forære tøy til klær (foruten pengegodtgjørelse) til de skoleelever som hadde sangoppvartning ved fornemmes begravelse, (jfr. Frimann I s. 75 cg Db. 29. mars 1565).
• Jacob Hanson ] jfr. N.L.R. V s. 46.
• Lauris Scriuers gaardt] Smørsgården med Stenkjelleren var et representativt lokale.
• Claudij Galli (gen)] Claude Collart.
• Oluf Gudmundson] jfr. N.M. I s. 176.
• forreed sig til] forride seg, egtl. ødelegge seg ved å ride for sterkt.
• Peter Tysk] jfr. 20. febr. 1569.
• handell med best] crimen bestialitatis – handel] omgang.
• Pinka] folkelig økenavn til pinke.
• it træ] vedtre, vedskie.
• sine lux, sine crux, sine omni] uten lys, uten kors, uten alt d.v.s. uten geistlig medvirken, fordi vedkommende var død i sin synd.
• Dynes Person] Dionysos Pederssønn.
• Nils Basse var især nyttet som sendebud mellom regjeringen i København og lensherren på Bergenhus. Han hadde også avsløret underslag av fogder og fryktet hevn fra deres side (jfr. 5. april 1570); han søkte derfor og fikk av kongen beskjermelsesbrev, datert 4. febr. 1570. (N.R.R. I s. 646.) Om striden mellom Nils Basse og Dionys Pederssønn, se nedenfor 5. april 1570.
• (Rigs) hovmesteren var den fornemste av riksembetsmennene.
• Jost botterknap] Jost Butelknap var seilmaker og er nevnt i N.L.R. V s. 27.
• Anders Hansen] skal være dansk født og utmerket seg i krigen i Sverige under kong Hans, som også adlet ham for hans fortjenester A.H. var en from, rettvis mann, sier mag. Absalon (N.M. I s. 129); han ble også Bergens første borgermester i 1536 etter først å ha vært rådmann, A.H. døde omkring 1549.
• Hollenderkoren er kanskje samme sted som omtales 18. jan. 1564.

Kommentarer til [1570]

• Johan Kordeuag (Kardeuach)] Johann Kordewacker tok borgerskap som bartskjær 1558 jfr. 6. mai 1572. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 193.)
• Bertil skinner døde 10. mai 1565.
• Ortnisk] orknøying.
• Jr(g)en skredder døde 7. aug. 1566.
• Bylagtinget] Lagtinget fungerte på denne tid bare som domstol. Særskilt lagting for byene ble holdt dagen etter 13. dag jul, 7. januar.
• her Hans og her Anders] Johannes (Hans) Hess og Andreas Pederssønn Hammer.
• fallebordit] klaffebordet.
• Hans Henrickson] var 1527 prest ved Mariakirken i Bergen; uvisst når han ble prest til Hamre. Han hadde embedet der i 1558 og var samtidig kannik, døde omkring 1560. (N.M. I s. 576 f, 591.)
• alto (nty.)] altfor, meget, svært.
• her Thure] Thure Hanssønn Smed (Smit), sogneprest til Ullensvang.
• 83 daler] i skattebrevet 18. juni 1569 (N.R.R. I s. 625) ble 1 daler regnet lik 2 lodd sølv.
• Bollegaard ved Hollenderstredet.
• Marcus] Marchus Thim tok borgerskap som bartskjær 1554; han var gift med Anna Mitius, som levde 1577 og bodde på Skredderstredet. M.T. levde enda 1597 da han underskrev laugsskråen som den eldste av mestrene, men var død før 1609. (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 251.)
• her Harmen] Herman Munter, sogneprest til St. Martinskirke.
• Nils Riber var gårdsfoged på Bergenhus. (N.L.R. V s. 43.)
• Hans Weile] Jens Weyle(?) rådmann. (N.M. I s. 593.)
• Vesel] en Jacob Vesell (Vessell) er gjentatte ganger bøtelagt i 1567, fordi han hadde tildelt folk neveslag. (N.L.R. IV s. 15 f. og 20.)
• giort æreløs] æreløshet (infamia) er kommet inn i dansk-norsk rett gjennom Romerretten. En person ble derved fratatt alle eller noen av sine borgerlige rettigheter, d.v.s. gjort rettsløs. Vedkommendes troverdighet var tapt, han kunne ikke vitne eller avlegge ed, var utelukket fra embeder og laug. Æreløshet ble idømt etter særlig vanærende forbrytelser og gjaldt i eldre tid som en meget streng straff.
• Nils Biornson var byfoged og er omtalt flere ganger i Db.
• gjorde sin duld (gno. ganga sinn dul)] gjorde sin benektelsesed.
• her Jensis effterleuerske] enke etter Jens Hanssønn, sogneprest til Kors kirken. Marine jfr. 17. april 1563.
• Euert Beskentfr. N.L.R. V s. 26.
• Rasmus smedt] Rasmus Smed (Smit).
• rosen nobel] Rosennobel var en engelsk gullmynt med en rose på baksiden, av verdi ca. 4 daler.
• var hans bud] budbærer på ekteskaps vegne.
• Nils Helgesson er omtalt flere ganger i Db. Han fikk bergensk borger skap i 1559 (jfr. N.L.R. V s. 86).
• en liggere fra Københaffn] et skip som hadde ligget i vinterleie i København.
• kongens breff til bispen] rundskriv 26. desbr. 1569 (N.R.R. I s. 644). De 25 religionsarrikler av 20/9 1569 er et læreskrift, forfattet av Niels Hemmingsen. Fremmede som var innvandret i de siste 2 år eller senere kom, skulle eksamineres på grunnlag av disse «fremmedartikler», og kunne de ikke godta dem, skulle de forlate landet innen 3 dager. (Rørdam II nr. 180 og 183.)
• Erich Munch hadde fått ordre fra Kongen (skr. 10. desbr. 1569–N.R.R. I s. 640) om å reise til Norge og utta et betydelig antall sjøfolk, da han til våren aktet å la orlogsskipene stikke til sjøs mot fienden. E.M. hadde samlet sjøfolk fra Båhus til Stad.
• kong Erich var vdkommen aff fengsell] i juli 1568 hadde Erik XIVs brødre Johan og Karl gjort opprør, og 29. juli s.å. overga kongen seg som fange i Stockholm og ble avsatt av stenderne i januar 1569. Hans bror Johan ble hyldet som ny konge. Med hans tronbestigelse sluttet krigen mellom Sverige og Polen, og forbindelsen ble gjenopptatt. Men snart ble det oppdaget en sammensvergelse som hadde til mål å avsette Johan og få Erik på tronen igjen; for å hindre at fangen slapp fri, flyttet man ham til et annet fengsel, hvor han ble utsatt for en umenneskelig behandling av Olof Gustavsson Stenbock, som hatet den avsatte konge fordi denne hadde latt hans bror Abraham Stenbock dømme til døden og henrette. Erik XIV døde i fengsel 26. februar 1577, trolig av gift.
• kom it skib fra Paalen] De katolske geistlige var sendt av kong Sigismund II av Polen til hans søster Katharina Jagellonica, Johan Ufs katolske dronning, men skipet ble tatt av danskene. O. Garstein, Rome and the Counter-Reformation in Scandinavia s. 54.
• vdgerden] utrustning, utrednig (av krigsfolk) .
• Mester Paal Matzon] Poul Madsen (Paulus Matthias) (1527–90) studerte fra 1548 ved universitetet i Louvain. 1555 ble han professor i gresk og latin ved Københavns universitet og 1560 i dialektikk. P.M. etterfulgte Hans Tausen som biskop i Ribe 1562, og 1569 ble han Sjællands biskop (super attendens Selandiæ) og professor i teologi. P.M. hørte med til kretsen omkring Niels Hemmingsen og hyldet et filipistisk farget teologisk syn; han øvet stor innflytelse på avgjørelsen av samtidens kirkelige og pedagogiske spørsmål. Fra hans hånd foreligger en rekke bededagsprekener og bønner som skulle tjene til mønster for de geistlige i Danmark-Norge. Som Sjællands biskop hadde han også et slags overoppsyn med kirken i begge riker. På grunn av sin store geistlige erfaring nøt han stor anseelse og ble nyttet som rådgiver i vanskelige spørsmål. (D.8.L.)
• Reuerendiss: ac clariss:] Til den ærverdige og fremstående mann, herr doctor Jens Skjelderup, biskop i Bergen, min tro herre og venn som jeg ærbødig vil hylle. Ærverdige mann, herre og venn. Jeg fikk for få dager siden brev fra den fremstående og vellærde mann, herr Lucas Lossius, hvor han meddeler at han nylig har besluttet å samle de innskrifter som måtte finnes ved lærdomsseter, i byer og klostre angående konger, fyrster, hertuger, adelsmenn, lærde menn, superattendenter, prester, rådmenn, andre styresmenn og nyttige kirkelige og statlige institusjoner. Derfor ber han om at han må bli underrettet dersom den slags finnes hos dere. Og da det synes godt og gagnlig og ikke lite ærefullt for vår slekt at minnet om dem som har overgått andre i fromhet, slektsfornemhet, lærdom og dyd, bevares for ettertiden, ber jeg deg med fornøyelse om at du i denne sak må yte hjelp til denne fromme og lærde mann, slik at de monumenter av dette slag som måtte finnes i ditt bispedømme, blir utførlig beskrevet og at dette så oversendes meg med det første. Til gjengjeld lover jeg deg hans så vel som min fulle takknemlighet. Og må du hermed leve vel og lykkelig i Kristus Jesus. København, tirsdag for Martinsmesse i året 1569. [d.e. 8. november]. Poul Madsen Sjællands superattendent hilser.
• Lucas Lossius (1508–82) studerte i Wittenberg og ble en nær venn av Luther og Melanchton. 1532 fikk han stilling sem rector ved gymnasiet i Lüneburg, der han virket i 50 år. L.L. har utgitt forskjellige lærebøker på latin og kirkehistoriske arbeider. Hva biskop Poul Madsens brev til sin embetsbror førte til, er ukjent.
• breff fra Gunner Olson] i slutten av 1569 hadde nordmennene, ledet av Christiern Munk og Vincents Juel, herjet i Jemtland, og i begynnelsen av 1570 gjorde svenskene gjengjeld ved å foreta innfall og plyndre i Trøndelag. 9. februar kom de til Strinda, og fra det sted hvor senere Kristiansten ble bygget, skjøt de på byen for å sette den i brann; men borgerne greiet å slokke og fordrive fienden.
• fyrmøtzer … fyrballer] de sistnevnte er et slags brandkuler, poser fylt med fyrverksats og overtrukket med bek eller tjære: fyrverksatsen bestod av krutt. Disse kuler ble skutt ut av en mørser (eller morter) for å antenne hus; forsvarerne søkte å slokke med våte, saltede oksehuder.
• de smaa berg oc houger] stedet heter fremdeles «Småbergene»; her ble senere Kristiansten festning anlagt.
• ij^c ] 200.
• offuen for broen] Bybroen.
• bleue saare (gno. adj. sørr)] ble søret. Hans Glar og Matz Clauesson er ellers ukjente.
• skanze dem] forskanse seg.
• Christern Munch] Christiern Munk, lensherre over Trondheim len 1568–71. Han må ikke forveksles med CM. d.e., Akershus’ forsvarer februar–mars 1567 (jfr. 21. febr. 1567).
• brantmester] en i hæren som var satt til å lede avbrenning.
• dimel wge] Dimmeluken, «den stille uke» mellom palmesøndag og påskedag.
• Kom Jens (Jude) hiem fra Opslo] etter nyttår 1570 gjorde svenskene innfall i Østfold; de brente den nyanlagte Frederikstad, og lenet ble herjet. I midten av februar drog fienden tilbake til Sverige; men senere brøt de inn i Bohuslen, som ble fryktelig plyndret.
• slotzherren] lensherren Christiern Munk. (d.y.)
• forborgen] festningsverk foran en borg.
• Vart øfregaden steinlagd] øvregaten (gno. Langstræti hie Øfra) går langs fjellsiden ovenfor Bryggen fra Mariakirken sørover til nuv. Domkirke. I dette strøk hadde kremmere, forskjellige håndverkere og folk av lavere lag tilhold, og gaten var meget beferdet. I første halvpart av 1500-årene fantes det også mange ølboder og bordeller; men i Valkendorfs tid ble strøket ryddet for offentlige bevertningssteder.
• her Hans] Hans Halvordssønn Søgn, sogneprest til Manger.
• Berent van Koweren (Kowarde) var opphavelig landsknekt, som kom med Eske Bille til Bergenhus (N.M. I s. 578). Han var en betrodd mann; ved forhandlingene i Odense 1560 mellom Frederik II og hansestedene møtte han sammen med tre andre som representant for borgerne i Bergen.
• kongens obit breff om Cise] for å hindre tiltagende og skadelig innførsel av øl og samtidig skaffe staten inntekter, ble det 2. mars 1563 (N.R.R. Is. 371) pålagt en avgift (sise) av l l/2 mark eller 1/2 daler for hver tønne øl som innførtes. Tyskerne i Bremen og Lübeck beklaget seg; men Kongen fastholdt vedtaket (N.R.R. I s. 378). Kongen må øyensynlig ha fornyet påbudet, og det har vakt misnøye. Det bergenske borgerskap valgte derfor de under 25. mars 1570 nevnte menn som sine representanter til nærmere forhandling om saken (jfr. 22. novbr. 1570).
• ame] stort vinfat, som inneholder ca. 150 1.
• Nils Laurensson] Niels Lauritssønn
• Per Jonson klerch] Peder Jonssønn Klerk
• affbede] be om å slippe.
• kleue] kleve, tillukket sengerom på Bryggen, nærmest av form som et skap.
• Erich Munk var fremdeles i Norge; han hadde 27. desbr. 1570 (N.R.R. I s. 672) fått Nedenes i forlening.
• Neste] Næstved(?), Sjælland.
• Striden mellom Nils Basse og Dionys (Dynnes) Pederssønn (Persson), jfr. 15. desbr. 1569.
• fordi de ere icke fogderne [gode] for den købmandskaff de bruge] byrådet og borgerne i Bergen hadde ved fullmektiger klaget til Kongen over forskjellige embetsmenn og andre uberettigede som drev ulovlig handel i bygdene og i Nord-Norge. Dette skjedde mot byens privilegier og var til skade for borgerskapets næring. I skr. 26. mai 1570 (N.M. I s. 499) gav kongen lensherren pålegg om å ha innseende med at slikt som stred mot Bergens gamle privilegier ikke fant sted, cg at de skyldige ble tilbørlig straffet.
• tornit paa Københaffn(s slott)] Blåtårnet som ble nyttet til fengsel.
• kongens tidender] tiende.
• solde tunnen (mel) der nord for ij voger fisk] handelen i Nord-Norge var fremdeles byttehandel; tørrfisk tjente som verdimåler.
• her i skriuerstuuen] Skriverstuen lå i første etasje i det såkalte Skriverstuehuset på Bergenhus. Det lå på den østre del av den tomt, hvor senere Kapteinvaktmesterboligen ble bygget. I Skriverstuen ble regnskapene for lenet ført.
• nw vdi stefnen] nordfarstevnen om sommeren i Bergen. Han skulle dømmes på førstkommende lagting, som etter gammel sedvane ble satt 17. juni.
• sorte Tønnis] jfr. 19. jan. 1567.
• kongens breff om Cisen] jfr. 25. mars 1570.
• her Peder Simensson (Krag)] sogneprest til Fana.
• her Michel] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• Per Gewaldson] er også kalt Sebaldssønn (Petrus Sebaldi) og Peder Sewaldssønn.
• Christern Dagfinson] etter tilbakekomst fra København til Bergen ble han innstevnet for Domkapitlet i anledning av en hemmelig forlovelse med en pike Ragnhild. 1573 er han trolig omtalt som prest i Bergen (B.h.f. skr. nr. 41 s. 113). I november 1579 kalles han skolemester i Stavanger, og 1585 medtjener ved Domkirken. CD. var gift med Magdalena (datter av sogne prest i Korskirken Tomas Jenssønn), han døde 1627. (Bang s. 238.)
• Stephan Tommesson] 1. aug. 1574 ble han ordinert til kapellan i Fana. (B.hf. skr. nr. 41 s. 107.)
• tatter] sigøyner.
• Hans barsker] jfr. 19. aug. 1565, han ble i 1569 foged i Vesterålen
• søm] spiker.
• Jon iampt] jfr. 12. desbr. 1569.
• Langehusen] Kongehallen; «Langehuset» er brukt som benevnelse på denne bygning allerede i 1530. (N.M. I s. 119.)
• tatteren hafde med giort] hadde vært delaktig i foretagendet
• Hans Laurenson] Hans Lauritssønn.
• Jacob Hansen] jfr. 4. desbr. 1569.
• Jøren Stabel] Jørgen Stabell fikk 1563 Finnøy som geistlig forlening mot å holde en kapellan. Den svake biskop Jens Riber gjorde ikke innsigelse mot denne urettferdighet; men i 1568 tok de kgl. kommissarier (jfr. 27. febr. 1568) kallet fra J.S., og det ble igjen utnevnt sogneprest til Finnøy.
• Hardsløff] Haderslev (Sønderjylland).
• Lauris skriuer] Laurits Hanssønn, slottskriver.
• Oluff Nilsson Smit (Smed) var borgermester 1570–73, han døde 29. desbr. 1573. (N.M. I s. 129 og 145.)
• buxedrøgen] draugen («Ord og Sed» VII nr. 99).
• Caspar van Minkuitz] Kurfyrst August av Sachsen som søkte å stifte fred mellom de stridende makter i Norden, formådde keiser Maximilian til å opptre som mekler. Han sendte Caspar von Minckwitz til den danske og svenske konge, og man kom overens om å sammenkalle en fredskongress i Stettin. Forhandlingene begynte her 15. september 1570. (O. Vaupell: Den nordiske Syvaarskrig s. 185.)
• Vart Domkirken tiered] taket på Domkirken var tjærebredd
• Giert Borgerson var kirkeverge.
• Drog Matz Scheil fra Bergen til Stadanger] ifølge kgl. brev 27. mars 1570 (N.R.R. I s. 649) til Mads Skeel var det kommet klage fra domkapitlet i Stavanger over forskjellige misligheter. Kannikene hadde mistet inntekter som tilkom dem, kommune-huset var tatt fra dem, byfogden nøt godt av leien av grunner som tilhørte kirken, og prebender var tildelt verdslige personer. Bispen Jon Guttormssønn hadde angivelig med urette tilegnet seg inn tekter som tilkom kannikene. Lensherren på Bergenhus, som Stavanger stift var underlagt, fikk i oppdrag å foreta nærmere undersøkelser om disse klagemål var berettiget og derpå gi innbe retning til kongen (jfr. 24. aug. 1571).
• her Rasmus thil Toruested] presten Rasmus (N.L.R. 111 s. 56) til Torvestad prestegjeld på Karmøy. Rasmus Tordssønn var sogneprest her visstnok allerede i 1557, han er død før 1575 (Bang s. 267). I 1570 var han beskyldt for urettmessig disponering av kirkens midler og for å ha fjernet brev fra stiftets og domkapitlets arkiv. Lensherren fikk pålegg om å granske forholdene og advare herr Rasmus. (N.R.R. I s. 664.)
• Jens Person (Pederssønn)] lagmann på Steig.
• Hiem fra Stadanger kom vi igen] Absalon Pederssøn var altså med.
• Axil Fredrikson (Fridag), lagmann i Bergen.
• Euert Copal jfr. 22. febr. 1563.
• Kom Matz Scheil hiem fra Trondhiem] saken vedkommende drapet på Peter Adrianssønn Falkener (jfr. 24. aug. 1569) hadde først vært behandlet av retten i Bergen, som henviste den til avgjørelse av Kongen og riksrådet fordi drapsmannen var adelig og satt i lagmannsembede. Men Kongen bestemte i skr. 8. april 1570 (N.R.R. I s. 651) at lagmannen i Bergen, borgermester og råd skulle uten noen forhaling dømme i denne sak i samsvar med Gårdsretten og Norges lov. Denne ordre har man trolig ikke etterkommet raskt nok; for 4. juli s.å. (N.R.R. I s. 657) sendte Kongen et alvorlig purringsbrev til Mads Skeel: han måtte uten forsømmelse la saken komme for retten, Kongen ville ikke tåle at drap skjedde på slottet ustraffet, jfr. 22 aug. 1570.
• Stolen] Stord, Aaland] Ådland.
• Orationem latinam (Akk.) etc] Bokens tittel: Oratio de fraterna concordia (Wittenberg 1570). En tale om enighet mellom brødrene.
• Gratiam et pacem etc] Nåde og fred fra Gud Fader ved Jesus Kristus, vår Herre. // Fremstående menn, herrer og kolleger, som jeg alltid vil hylle med all ærbødighet. Jeg har ikke villet skjule for dere at jeg med Guds velvilje ved pinsetider vendte velberget (Kristus være takket) tilbake til København fra Tyskland, hvor jeg i noen tid har studert og måttet oppholde meg for å utføre også andre ærender. Derfor sender jeg med den ærlige mann Hans Hanssønn til Ask (da jeg ikke så hurtig selv kan frembære den) en kort tale som jeg utgav før min avreise fra Wittenberg og som er tilegnet dere, meget lærde og edle menn. Jeg ber dere ydmykt og broderlig om at dere må ta imot den med det samme sinn som den er skrevet og fullført med. Dernest fordi jeg for fire år siden, da jeg måtte vende tilbake til mine tidligere studier, først forhandlet med den vellærde mann, vår herr superintendent, og en del andre angående min del av (kapitlets) fellesgods, som jeg skulle få til fremme av mine studier. Med hensyn til dette fikk jeg ikke noe sikkert svar, især fordi ikke alle kannikene var til stede på den tid. Senere, da jeg hadde vært noen tid i København, tenkte jeg å oppnå det samme ved hjelp av brev og skrev én gang om dette til det ærverdige kapitel og bad om et bestemt og endelig svar. Men selv om det da ikke ble verdiget meg noe svar, sendte det meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru, og på samme måte like meget det følgende år med Kristian fra Aalborg, men i de to år, da jeg derefter var i Wittenberg, [sendte det] ikke mer enn 10 [daler]. Gcde menn, jeg vet ikke om jeg skal betrakte denne pengesum som min del av fellesgodset eller som en ekstraordinær gave. Jeg ønsker derfor på kjærlig og broderlig vis i brev fra dere å få fullstendig klarhet om dette. Dersom jeg ikke får svar med det første, vil jeg betrakte deres taushet som et avslag, og jeg ber dere kjærlig om at dere ikke vil ta det ille opp hvis jeg forelegger min sak for Hans Kongelige Majestet. Jeg håper (Kristus vår takke.) at Kongen vil være meg nådig, da han med enestående barmhjertighet har skjenket meg ikke bare en stilling ved deres katedralkirke, men også frihet fra innkrevninger, og jeg håper med Guds hjelp at han på ingen måte vil berøve (priuatorum må være feillesning for priuatumm) meg for min del av fellesgodset. Dette skriver jeg til dere, kjære herrer og brødre i Kristus, med det samme, for at jeg helt ut skal vise meg å strebe efter det som synes å nære, støtte, bekrefte og bevare den broderlige endrektighet (slik det sømmer seg en Kristi tjener). Lev vel i Kristus Jesus, vår eneste gjenløser. København i 1570, den 29. i mai måned. Deres Jørgen Eriksen. // Til de ærverdige menn med utmerket fromhet, lærdom og de skjønneste dyder, kannikene ved det ærverdige kapitel i Bergen i Norge, sine allerkjæreste årvåkne herrer og kolleger som jeg alltid vil hylle med den største troskap og ærbødighet.
• Hans Hanssønn var opphavelig slottsskriver på Bergenhus. I 1567 tjenstgjorde han som skipshøvedsmann på toget til Oslo (N.L.R. V s. 125). 9. juli 1568 ble han forlenet med Ask gård (på Askøy) (N.R.R. I s. 599). H.H. var rådmann 1583–90 og gift med datter av Anna paa Berget.
• sendte meg dog 10 daler] med fru Skjelderup, og med skipshøvedsmann Christian Aalborg 30. septbr. 1567.
• kongen skjenket meg også frihet for innkrevninger] Jørgen Erikssønn ble flere ganger fritatt for skatt i studietiden i utlandet (N.R.R. I s. 516, 582, og 662). J.E. innehadde ikke stilling ved Domkirken, det er trolig prebenden som menes her. (N.R.R. I s. 378 og 428.)
• Saken mellom Henning skreddere og Anna paa bergit, jfr. 19. aug. 1568.
• vdi acht] i aktelse, en aktet mann.
• forskrifft] her: skriftlig pålegg.
• oc der raadet her vdi Byen var sende Nils Laurensson osv.] jfr. 25. mars 1570.
• Hans (Hanssønn) skriuer paa Ask, se ovenfor Anna paa Bergens] ɔ:: Bergets
• Marcus Hes(s) (1526–90) var en av Københavns driftigste kjøpmenn; han drev mange forskjellige virksomheter, bl.a. hadde han fra 1566 kgl. privilegium å drive handel på Island.
• laag thil Borgemesters vdi herberrig] borgermester Anders Christiernssønn Skriver.
• Nils Batz] Nils Basse, jfr. 5. april 1570.
• Sancte Lauris dag] Larsok, 10. august.
• skredderen paa slottit] i lønningslisten 1567 er oppført en Peiter skredder på Bergenhus. (N.L.R. V s. 47.)
• karnappit] jfr. 2. septbr. 1563.
• esping (gno. espingr)] (skips)båt.
• en skosk dagger (t)] en skotsk dolk.
• det taag for Agershuus] Unnsetningsekspedisjonen 1567.
• Kelstrømmen] Kilstrømmen i Austrheim, noen mil nord for Bergen.
• befalling] embetsstilling.
• Anders Christiernssønn Skriver ble borgermester i 1568
• Calenborg] Kallundborg.
• iiij^c] 400.
• købmandskriuere] «Kontorets» sekretær.
• Henrik bødeker] Hendrich Bødtker eiet den søre side av Englegården på Bryggen (N.L.R. IV s. 4). Yrkesnavnet er her blitt familienavn.
• flogel] fløyel.
• Om fogders ubarmhjertige opptreden mot bønder og fattigfolk N.M. II s. 35.
• Vardhus, Baghus] Vardøhus, Båhus.
• her Anders i Quinhærid] Andreas Pederssønn Hammer, sogneprest i Kvinnherad.
• Nils biornson var byfoged og er flere ganger omtalt i Db.
• Joen Person Scholemester] Jon Pederssønn Jam(p)t
• Hans Laurensson] Hans Lauritssønn, foged på Sunnmøre, gift med Magdalena Tørrisdatter.
• Tord (Østenssønn) Bratt var Erik Rosenkrantz foged i Sogn.
• Barbara Trondsdatter (1550–1632) var gift tre ganger: 1) (1571) med skolemester (rector) Jon Pederssønn Jam(p)t. 2) (1575) med byskriver i Bergen, senere lagmann i Stavanger Morten Nielssønn, som døde 1601. 3) (1601) med biskop i Stavanger Jørgen Erikssønn. B.T. var i huset hos sin formynder foged Hans Lauritssønn som må ha vært nær slektning, og meningen med opplysningen om hennes slektskap med Bratt-ætten er kanskje at hun var Tord Bratts hustrus søster-datter (jfr. N.s.T. II s. 116 og 118).
• pigens minne] samtykke.
• Trolovelse] Bryllupet stod 2. septbr. 1571.
• Anne Gregorii dotter] var søster av Torleif Gregoriussønn, jfr. 20. mars 1563.
• Hans Hansson] var sønn av Hans Simonssønn, den siste katolske og første lutherske prest i Salten.
• Jon Simenson] var lagmann i Agder (1546–75), han var født på Helgeland og i sin ungdom kordegn i Nidaros domkirke. «Han var en lærd mann og dertil vis og forstandig for alle andre lagmenn her i riket og en meget from og gudfryktig mann og flittig i sin bestilling» sier Peder Claussønn Friis om ham. J.S. var også meget kyndig i gammelnorsk; han veiledet P.C.F. i det gamle språk. J.S. døde 1575. (G. Storm: P.C Friis skr. s. 352) (B.h.f. skr. nr. 67 s. 38.)
• Tønis Damssons gård] lå på Stranden.
• Var endelig fordragen det mandslecht] Jfr. 24. aug. 1569 og 21. juli 1570.
• fordragen] forlikt.
• fordi barskere hafde giuit honnom to drycker iin] jfr. 29. aug. 1569.
• it almesse huus vdi Bergen] de 400 daler ble opphavet til «Søefarendes Fattighus» (jfr. 11. juni 1571). De 400 daler til fattighuset i Trondheim tok borgermester Adrian Falkner til seg på sønnebarns vegne; senere fikk et par milde stiftelser i Trondheim 200 daler. I 1582 og senere finner en flere prosesser mellom borgermesteren og hans sønnebarn som krevet utbetalt 800 daler. (Bang s. 310.) 25. oktober 1571 utstedte Kongen «Fredebrev «(N.R.R. I s. 698) for lagmann Christoffer Nielssøn Grøn, fordi han nu hadde stilt den dreptes slekt og venner til freds. Men han overholdt ikke den forpliktelse han hadde gitt om å vise seg i Bergen bare i to bestemte terminer. Det kom flere ganger klagemål over at han utsatte seg for å treffe den dreptes brødre fordi han oppholdt seg i byen til forbudte tider (jfr. N.H.D. 111 s. 33).
• S: Mortens tid] omkring 11. november.
• Johannes Christierni] var sønn av rådmann Christiern Søffrenssønn Skriver. 1562 drog han til København for å gå på skole og ble borte i 5 år. Også senere sendte kannikene ham pengeunderstøttelse i studietiden. I januar 1573 ble han skolemester (rector) og kapellan til Domkirken, og samme år fulgte han mag. Absalon på en reise til København. 1575 ble han kalt til å bli hans ettermann som lector theologiæ ved Katedralskolen (N.R.R. II s. 155), en stilling han hadde til 1603 da han tok avskjed og ble (nominell) sogneprest til Eid, Nordfjord. J.C, som døde omkr. 1610, var gift to ganger: 1) med Elisabeth Pedersdtr. (døde 1593) datter av sogneprest til Fana Peder Simonssønn Krag. 2) med Birgitte Nielsdtr., enke etter Jon Benkestok. J.C. har etterlatt seg en liten dagbok som på en måte fortsetter mag. Absalons arbeid (B.h.f. skr. nr. 41 s. 103 og nr. 67 s. 18). Det er verd å nevne at J.C. protesterte mot forfølgelsen og henrettelsen av Anna Pedersdotter; han fikk av den grunn store ubehagelig heter fra myndighetenes side.
• Gunildegaard] Gunnhildsgård ved Hollenderstredet, den kaltes også Affelins (eller Aspelins) gård. (N.M. I s. 380–B.h.f. skr. nr. 67 s. 40.)
• Dramshuus] Dramshusen, gård på Bryggen K.
• pintel] kjønnsdel.
• befalle] anbefale (seg til Gud).
• skytstuuen] skjøtstuen, som la sammen med ildhuset øverst i gårdene på Bryggen, var det felles samlingsrom for en bryggegårds beboere. Der oppholdt de seg fra Mortensdag til fasten, det var det eneste rom i bryggegårdene som kunne oppvarmes. Ordet gjengir det gno. skytningsstofa.
• oc der gaa til oc legge deris hender paa ligit] det vil si å foreta såkalt «båreprøve» (eller «bårerett»), som i tidligere tiders rettspraksis ble nyttet som middel til å finne drapsmannen. De mistenkte ble etter tur ført hen til liket som de måtte legge sin hånd på. Dersom likets sår begynte å blø, eller legemet beveget seg, tok man det som bevis på at vedkommende var den skyldige.
• de garpe dyl under dem] (dyl pres. av dylja, skjule) ifølge kgl. skr. 19. mars 1562 (N.M. I s. 468 og 489) hadde Kongen brakt i erfaring at der i Bergen ble begått mange mord og drap uten at det lyktes å finne gjerningsmannen. Tyskerne på Bryggen pleiet nemlig å skjule voldsmenn av deres nasjonalitet og under skinn av sine privilegier besørget de dem sendt til utlandet. Kongen forbød derfor alle og enhver under lovens straff å gjøre seg skyldige i slike forbrytelser eller bidra til å skjule gjerningsmannen, men bød folk heller å gjøre sitt til at den skyldige kunne få sin velfortjente straff.
• M. Hans bardsker] trolig Hans Rønnepou (N.L.R. IV s. 19] B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 238).
• Mons Bugge var foged i Nordhordland. (N.L.R. V s. 47 og 127.)
• Jørgen skriuer var foged i Nordfjord, jfr. 20. febr. 1569.
• Peter kannegyder var Dionys Pederssønns svoger. Myndighetene hadde ikke vist særlig hastverk med å fremme Dionys Pederssønns sak. I skr. 27. septbr. 1570 (N.R.R. I s. 667) ble Mads Skeel pålagt å la retten gå sin gang. D.P. skulle stå til ansvar for utroskap og tyveri. Kongen var nu blitt mistenksom; for samme dag fikk lagmannen i Steig, Jens Pederssønn, befaling om å undersøke om fogdene i hans lagdømme «rett og trolig» forestod sin stilling. (N.R.R. I s. 668.)
• springeborg også kalt Dansehuset, var et lite stenhus som lå på plassen mellom Skriverstuen (som var bygget på en del av den nuv. Kapteinvaktmesterboligs tomt) og Rosenkrantztårnet. Huset stod tett opp til tårnet og hadde forbindelse med dette ved en dør. Springeborg synes å være nyttet bl.a. til arrest for høyerestående personer.
• vilkorede sig] forpliktet seg.
• ij^m] 2000.
• Hans Olsen] «Svine-Hans» jfr. 12. aug. 1570.
• kongens breff om skatt] ifølge kgl. skr. 20. juli 1570 (N.R.R. I s. 659 f.) ble det krevet «alminnelig skatt og landehjelp», som skulle være innbetalt innen førstkommende Mikkelsdag. Grunnen var at den svenske konge hadde brutt fredsavtalen som var sluttet i Roskilde (K. s. 140), og krigen måtte fortsette. Geistlige fikk ikke skattekrav denne gang.
• Hans Haluordson] var sogneprest til Manger og mag. Absalons fetter. H.H. hadde vært gift tidligere, jfr. 19. mars 1566.
• Sigrid Laurens skriuer] slottsskriver Laurits Hanssønns hustru.
• Birkelands sogn hørte den tid til Fana prestegjeld.
• Tønnis Clauesen var rådmann.
• at indtage dett] overta.
• Jørgen Daa er aff med dett] det synes som J.D. fikk beholde Utstein til 1585. (N.R.R. II s. 638.)
• Blasij præbende] jfr. 20. desbr. 1560. Kappens grunn tilhørte denne prebende.
• vippen] vippebommen på bryggen som tilhørte gården Kappen.
• adelgaden] «hovedgaten»: Øvregaten.
• Jon Trondssønn Benkestock til Melø og Jordanger (død ca. 1598).
• Tord Trondssenn Benkestok var lagmann på Steig 1583–87 (død 1597). (N.S.T. 111 s. 300.)
• gresbench] hagene på Bryggen opp mot Øvregaten var felles for den gård de hørte til og bestod av «Kålhage» og «Gressbenk»; det siste var et markstykke hvor beboerne av gården om sommeren kunne more seg i det grønne.
• vederpart] motpart.
• Peder Jonssønn Klerk og Morten blanke var kjøpmenn; sistnevnte er også omtalt som skipper. (N.L.R. 111 s. 176.)
• Nils skriuere] Nils Skriver på Bergenhus(?), jfr. 3. juli 1565.
• Anders i Krogen] Anders Nielssønn Tornekrans (Skriver) til Kroken.
• søstuen] den nederste del av gården mot Vågen.
• grunderne wore opphøgede] grunneiendommene var blitt hevet i takst eller verdi, eller hevet ved på fylling(?) (jfr. N.M. I s. 450 og 482).
• Hans Nolte var kjøpmann. (N.L.R. V s. 54.)
• Engelbrigt Meier] N.L.R. IV s. 5.
• mette] målte.
• her Jens Christiernson til Fylkesbygden] Jens Christianssønn var sogneprest til Hafslo fra omkr. 1565.
• instuæ oc indplancke] avgrense og inngjerde.
• Nils skredere døde 21. oktbr. 1566.
• Anders Skredder som var byfoged, døde 20. febr. 1565, han var gift med Maritte.
• komme vdi filter] komme i vanskeligheter.
• Folmer piber] musikant. Om hans kvinne se 19. septbr. 1570.
• S: Oluffs tiid] Olsok.
• de gøser] les gueux, politisk parti i Nederland som virket for å frigjøre landet fra Spania.
• søderseeske] ira. egnen omkring Zuidersee.
• Oluff Teisti] Oluf Teiste til Bjelland (Kvinherad), (N.L.R. V s. 43) sønn av Jon Olufssønn Teiste (død omkr. 1555) og Anna Hansdtr. Kruchow (død 1602). O.T. ble gift med Maren (Margrethe) Christoffersdtr. (Rustung.)
• saltøen] Saltøen, gård på Stranden.
• her Hans Henrickson] ukjent prest til Skjøtningbcrg på Nordkyn.
• Jøren skotte] var rådmann.
• her Eskis gaard] Eske Billes gård i Hollenderstredet, jfr. 19. april 1566. (N.M. II s. 277 og B.h.f. skr. nr. 67 s. 75.)
• Karsten krumffod] trolig den samme som i «Norske So» (N.M. II s. 36) kalles Karsten Klumpfus, og som der blir karakterisert som ågerkarl.
• Giertt Bolsuin] Gerhard Bolschwing; mag. Absalon hadde vært fadder sammen med ham i barnedåp.
• fingen penning oc v. fingen] A.P. bruker også formene fanged og faat. (R. Iversen: Bokmål og talemål i Norge II s. 56 og 58.)
• sain] sajen, fint ullent tøy.
• Makey] makej, en slags ulltøy.
• Nils Helgesson] Niels Helliesen, Færisk er oppført i Bergens Borgerbok under 1559. (N.L.R. V s. 86.)
• byfogden] Laurits Jonssønn.
• Krabbe kircke] ifølge opplysninger fra sogneprest Kristian Nissen fins stedet Krabbe kirke avmerket mellom de mindre øyer nord for Hufteren (Austevolls herred) på biskop Anders Foss’ kart (fra ca. 1590) (B.h.f. skr. nr. 63 s. 95 og 107). Stedet kalles også Sandtorv kirke (Jordebog over geistlig gods 1585 i Bergens Statsarkiv – «Bergens Tidende» 5/6-1968).
• Claues bombesin] Klaus Bombesiin i Bergens Borgerbok 1559, Clauss Bomersie i N.L.R. IV s. 13 betalte to ganger bøter for voldsferd.
• Nils skredere] der forekommer forskjellige personer med dette navn.
• vechten] vakten.
• kleffue] kleve.
• Mats Barsøe er nevnt blant personalet på Bergenhus N.L.R. V s. 31, 44 og 47.
• iij^m + iiij^c + xviiij = 3419 våger fisk – vj^c] 600 daler, j^c] 100 lodd sølv
• iij^m + aj^c = 8300 våger – iij^c + xj] 300 + 11 daler, ij] 2 quintin
• xv^j] 16 mark, 6 sk. jfr. Regnskap for Nordlandene og Finnmark skatten fra Nord-Norge 1566/67 N.L.R. V s. 139–266.
• Nils Bugge] trolig Nils Hanssønn Bugge fra Randers, født omkr. 1545. 1603 ble han sogneprest til Etne. (Lampe I s. 188.)
• her Peder (Simonssønn Krag)
• Christern skriuer] Christian Søffrenssønn Skriver var rådmann.
• Gert Peff (Pewe)] Giert Peuff tok borgerskap før 1575. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 60 og 85.)
• Rasmus tint] Asmus Stinnt i Gullskoen(?). (N.L.R. IV s. 4 og V s. 56.)
• Lycke] jfr. 9. febr. 1571. Lycke thor Stege.
• Herman Munters preken om ed (de juramento) er en gjenklang av striden mellom Bryggekjøpmennene og de tyskere som hadde forlatt hanseatersamfunnet, slått seg ned som handlende utenfor Bryggen, og sluttet seg til det bergenske borgerskap. Slike «overløpere» som ble egenhandlere, skaffet seg eiendommer i «Kontorets» naboskap ved Øvregaten eller Hollenderstredet; enkelte etablerte seg på Strandsiden. De tyskere som fremdeles var medlemmer av «Kontoret», betraktet slike folk som menedere, for de hadde brutt de høytidelige løfter til det tyske bryggesamfunn. Her er særlig nevnt deres edelige løfte om ikke å gifte seg i Bergen; til tross for det hadde endel altså innlatt seg i ekteskap med bergenske borgerdøtre.
• beraad] betenkning.
• oldermannnen Karsten] Carsten Carstens.
• købmandsskriuere] Werner Schellenberger.
• Houard paa Monigdal] jfr. 17. juni 1565.
• ved c aar] omkring 100 år.
• Matz Scheils søn] jfr. 11. oktbr. 1569.
• Axil Fredag var født 1. juli 1570.
• efter vagt var sat] vakten ble satt kl. 9 om kvelden (Edv. I s. 345), om morgenen kl. 4 ble det ringt av vakt. Vakten skulle gå til det ble ringt i småkirkene; det var en omgangsvakt som bestod av 6 mann (Edv. I s. 223) (jfr. 12. oktbr. 1571).
• Jacob Skurer i Bredersgaard. (N.L.R. IV s. 3.)
• Bredersgaard] Bredsgården på Bryggen, 6. gård fra Nikolaikirkealmenning 5. fra Dreggen.
• Magga Siurdsdotter var gift med Matz Valterson, se nedenfor.
• Tønnis Damsson bodde på Stranden.
• Matz skriver på Bergenhus.
• Las løber] Laurits Jude(?) N.L.R. V s. 42.
• skriuerstuuen] Skriverstuen.
• festenøell] festemålsgilde.
• Electus in Canonicum] Jørgen Erikssønn ble valgt til kannik etter sin tilbakekomst til Bergen og avla det vanlige løfte.
• alle frihed og friheder] alle rettigheter som Domkapitlet var i besittelse av.
• samtøcke hues mand kan vddele] godkjenne det som man kan utdele.
• boer] sjøboder.
• Matz Valterson seilte på Finnmark (Vardø) med sin jakt (N.L.R. IV s. 3). Han hadde borgerskap fra 1551.
• Hans Oldenborg var gårdeier i Bredsgården.
• som skedde hieme til M: Absalon] forliket skjedde hjemme hos mag. Absalon.
• handel] afføre, «historie».
• 1. dag o. følg.] Den kronologiske rekkefølge er her brutt, og det følgende inneholder til dels gjentagelse av det foran nevnte.
• vij^c ] 700.
• drog aff eluen] Elben.
• Var Jacob Skurer forligt med byfogden (Laurits Jonssønn)] Jacob Skurer har møttet utrede 55 daler i bot. Dersom noen gjorde seg skyldig i hor, skulle fogden på legge vedkommende å henvende seg til sognepresten for å skrifte. Når det var skaffet skriftlig bevis for skriftemålet, skulle den skyldige betale fogden det som de «have været foreenet om enten til Rettes eller til mindes». (Paus 111 s. 345.)
• skiber Gert] var huseier på Stranden.
• Per Jonson] Peder Jonssønn Klerk.
• Nils skinner paa broen] Stenbroen, jfr. Db. 9. mars 1572.
• finge ingen skonsel paa Cisen] deputasjonen fra Bergens handlende som er omtalt foran (jfr. 25. mars 1570), fikk avslag av Kongen (skr. 31. mai 1570–N.R.R. I s. 656). Borgerskapet har så sendt nye fullmektiger (de under 22. novbr. nevnte); men også denne gang ble resultatet negativt (skr. 21. oktbr. 1570–N.R.R. I s. 669).
• Euert Copal (Kopal)] kjøpmann og skipseier, jfr. 22. febr. 1563.
• doctor Paal] Sjællands biskop Poul Madsen.
• Reuerendo ac Clarissimo viro] Til den ærverdige og fremstående mann med utmerket fromhet, lærdom og dyd, herr doctor Jens Skjelderup, biskop i Bergen, min meget trofaste og kjære venn og bror. // Guds nåde og fred. Ærverdige herr biskop, kjæreste venn og bror! Jeg fikk for få dager siden ditt brev hvorav jeg ser at en ekteskapssak er blitt behandlet hos dere, og at ditt kapitel er uenig i Nidaroskapitlets dom, og at saken derfor [er blitt sendt] hit for endelig å avgjøres ved universitetet, hvilket jeg skjønner også vil skje. For i forgårs kom Poul Pedersen, som holder seg til Nidarosdommen, som han viste meg en skrevet og beseglet kopi av sammen med den dom som var blitt avsagt i ditt kapitel. Og jeg vet at han forlanger at denne dom blir prøvet av universitetet så snart som mulig. Jeg har også allerede tidligere talt med herr preceptor dr. Hemming om saken. For oss som stoler på dette fundament, synes det at din handling vil bli godkjent. For når øvrigheten skjenker et skadelig menneske livet, synes det rettferdig og enda mere behagelig og kjært for Gud at det heller tillates et sømmelig liv i ekteskap enn et usømmelig utenfor ekteskap, især når dette kan skje på et avsides sted. Dette vil uten tvil bli hovedinnholdet i vårt svar. Vi vil dog bestrebe oss på å fortolke Nidarosdommen til fordel og så mildt som det går an. // Om våre krigerske anliggender har jeg intet å fortelle, for vi vet ikke noe sikkert om det som skjer i Stettin. Her har man slått leir utenfor Vesterport, jeg antar i den hensikt at borgerne skal bli spart. Men bøndene, især de som bor nærmest, og borgerne har lidt store tap fordi deres haver er blitt plyndret. Alt i alt, så bringer krigen bare sorg. Må Gud Herren gi oss en ærlig og heldig fred for sin sønns skyld. Amen. // Lev lenge og lykkelig og hils din hustru samt dine barn kjærlig i mitt navn. Hils også magister Absalon så meget og også andre venner om de finnes. København 27. oktober, 1570. Poul Madsen Superintendent
• En ekteskapssak] de gamle, strenge kanoniske bestemmelser som gjaldt ekteskapssaker, var ved Reformasjonen satt ut av kraft, og man hadde ennu ikke fått nye lovregler for slike saker. Det var derfor ikke underlig at kapitelsrettene var i villrede og felte dommer som gikk i forskjellig retning (jfr. noen bestemmelser om «Hors-sag» i Krag og Stephanins: Christian III’s historie II s. 81 og 196).
• dr. Heming] Niels Hemmingsen, professor ved Københavns universitet.
• det som skjer i Stettin] i begynnelsen av 1570 var både Danmark – Norges og Sveriges krefter så svekket at krigsoperasjonene etter hånden stanset. Fra flere kanter ble det nu virket for å få istand fred i Norden, og resultatet av disse anstrengelser ble at man kom overens om å sammenkalle en fredskongress i Stettin. Forhandlingene tok til 15. september; de ble både vanskelige og langvarige. Først 13. desember 1570 ble freden undertegnet.
• Leirslagningen utenfor Vesterport] denne opplysning gjelder København.
• Per Jonsen klerch med den quinde han nw haffuer] P.J.K, var annen gang gift med Marite, Alheids søsterdatter, jfr. 25. septbr. 1569.
• Rasmus Snidker] N.M. I s. 510.
• Maaløen] Måløy i ytre Nordfjord.
• Gaff Lauris skriuer en ny psalmebog til Skolen] giveren er trolig Laurits Hanssønn Skriver, Hans Thommissøns «Den danske Psalmebog» utkom i 1569. 1 1566 er 1 kuverd oppgitt til 3–3 1/2 i daler. (N.M. II s. 57.)
• Bruden var datter av borgermester Oluf Nielssøn Smit.
• gick pigen med krone] å stå brud med krone sømmet seg bare for en jomfru.
• Rasmus Jonson hører (lærer)] ved Katedralskolen er ellers ukjent.
• Jespers bryllup] jfr. 3. febr. 1571. s. 178, note 1 nempe skal være: = enim.
• Byrådet krevet skatt av geitligheten] Christian III stadfestet på herredagen i Odense 1539 at de evangeliske prester og samtlige kirkens tjenere skulle beholde de innkomster, friheter og privilegier som de hadde vært i besittelse av, og lovet at de i alle henseender skulle ha det like godt som under katolisismen. (Rørdam I–Kirkeordinansen III part.)
• Absalon Person … boer vdi it gamelt forfaldit huss] det lå ved Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate) og var skjenket av Geble Pederssønn til bolig for lesemesteren (lector theologiæ) ved Katedral skolen (jfr. 7. april 1564 og 11. juni 1571). Kirkeordinansen VI partbestemte at kirkevergene i kjøpstedene skulle sørge for bekvemme og skikkelige boliger for prestene og holde dem ved like for kirkens penger. Den samme bestemmelse gjaldt for Katedralskolen og lærernes boliger.
• Peder Simenson Krag, sogneprest til Fana
• Aseline] jfr. 23. mars 1570.
• Hans Husum hørte med til personalet på Bergenhus. (N.L.R. V s. 42.)
• Var billederne nedtagne] i samsvar med synodevedtak 22. juni 1569.

Kommentarer til [1571]

• Dunkan(s) quinne] Anne Richarddtr. g.m. Dankvard Macferson, jfr. 30. novbr. 1563.
• Daniel Bil] Daniel Bildt til Abildgaard og Nes (ved Fredriksstad), gift 1) med Blancheflor Lunge (død 1571), datter av Vincents Lunge og Margrethe Nielsdtr. Gyldenløve.
• Matz Tierp] omtalt flere steder i Db.
• bisp Andor (Ketillssønn) , biskop i Bergen 1506–22.
• bisp Oluff] Olav Torkellsson, biskop i Bergen 1523–33.
• Mester Gelbis] trykkfeil for Gebles
• doctor Jens (Skjelderup).
• Lauris Vog, Jøren Laalicke og Niels Biomson var rådmenn. de ville haffue tiltal] (tiltal: krav) de krevde å få vite.
• bispen suarede nogit wredachteligen] Hildebrand Meyer (i «Samlinger til Bergens Kirkehistorie», N.M. 111 s. 262) skildrer biskop Skjelderup som en mann av heftig sinn og kolerisk temperament. Motsetningen mellom biskopen og byrådet hadde sin grunn i en kompetansestrid om hvem der hadde myndighet og rådighet over kirkebygningen. Særlig ble dette tydelig etter at det var kommet nye medlemmer i rådet.
• skafft] skapt.
• her Jon] Jon Pederssønn Jam (p)t, skolemester
• hues bispen her vdi giort haffuer] det som bispen har gjort her.
• vere bistandig] vedkjenne seg.
• kan d bliue forset aff kongen] kan bli betrodd av kongen.
• Wore (vi) paa denne dag udsende] vi: herr Jon og mag. Absalon.
• paa lagtingit] ifølge Magnus Lagabøters bylov (Tingskipingsbolken, kap. 1.) skulle det holdes lagting i Bergen søndag etter 13. dag jul. Anders (Christiernssønn) skriuere.
• talde orden] førte ordet.
• Christoffer Eriksson (Bernhoft).
• hertog Augustus] Kurfyrst August (I) av Sachsen (1526–86) g.m. Anna, datter av Christian III. Misen] Meissen(?) i Sachsen.
• luchten] luften.
• Resipiscite] kom til fornuft igjen, for dersom dere ikke kommer til sans og samling igjen, vil dere alle på én gang gå til grunne.
• her Peder Simonson (Krag), sogneprest til Fana.
• her Tomes] Tomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken. Mag. Absalon synes det var rett at de to geistlige nektet å betale skatt til byen; jfr. 15. desbr. 1570.
• hafde tilsagdt dennom femte steffne] byfogden gav dem varsel om å flytte ut innen 5 dager (gno. fimtarstefna, stevning med 5 dagers frist).
• frelseligen] trygt, sikkert.
• lagmanden skulde wel giffue dem det muntligen tilkenne] lagmannen var den rettskyndige i lagtingskollegiet.
• hafde oc vel nogen beskeden] hadde vel også forklaring å fremføre.
• her Peders fader var en raadmand] Simon Jacobssønn.
• her Tomes (fader) en sogneprest til Korskirke] Jens Christenssønn.
• k: Mts. Ordinanz … it salig: k: Christians den tridie] Den danske Kirkeordinans utgitt på latin 1537, på dansk 1539. Spørsrmålet gjaldt geistlighetens skatteplikt.
• Prima guæstio] første spørsmål. // Om Jens Skjelderup, superintendent i Bergens bispedømme, hadde handlet rett da han – med støtte i den hellige skrift, etter uttrykt vilje og tilkjennegivelse fra den øverste myndighet, vår høylovlige konge, og etter mange advarsler på offentlige møter – lot fjerne fem avskyverdige billeder fra Domkirken, uten først å tilkalle til rådslagning rådet i Bergens by.
• secunda quæstio] Annet spørsmål. // Om rådet i Bergens by handler rett når det ikke bare unnlater å medvirke til å fjerne eller ta bort levninger av avgudsdyrkelse og overtro på dette sted, men også med falske beskyldninger viser sin uvilje og kommer med trusler mot sin førnevnte superintendent, som prøver å oppfylle sin embetsplikt etter den hellige skrift og etter vår rettvise høyeste øvrighets vilje – idet de kanskje regner med at det ikke tilkommer ham å påbegynne noen forbedring og bestemme noe i denne sak uten deres særskilte råd og samtykke, som jeg allerede for lenge siden oppgav å få etter de uttalelser jeg så ofte hadde hørt fra mange hold.
• incoare = inchoare
• Biskopen har på denne måte søkt å få støtte i billedstriden hos Domkapitlet; det har han sikkert også fått, selv om det ikke fins opplysninger om det i Db.
• fimte (gno. fimta)] oppsi med fem dagers frist.
• meere en sex gonger] mere enn seks ganger.
• vore en vrede] var fremdeles vrede.
• Wore raadit oc meste parten aff borgerne aff Domkirken] de holdt seg borte fra gudstjenesten.
• Guttorm Jenssønn var klokker i Domkirken,] jfr. 11. juni 1571.
• Lasse Koch] Laurits Koch var ansatt på Bergenhus. (N.L.R. V s. 44.)
• Kom raadit och borgerne til kircken igen] etter Hildebrand Meyers fremstilling (N.M. 111 s. 369) vendte biskop Skjelderup seg til lensherren Mads Skeel for å få ham ril å mekle forlik. Han sa seg villig til å ta seg av saken, og på et møte med byrådet gav han dette en forsikring om at biskopen ikke hadde hatt til hensikt å gjøre inngrep i dets lovlige myndighet. Til å begynne med stilte byrådet seg avvisende; men etter et nytt forsøk på å forsone de to parter fikk han istand et slags forlik. I et gjestebud hos lensherren rakte biskopen og borgermesteren hverandre hånden som tegn på at de for fremtiden skulle være venner. Søndag 21. januar gjorde biskopen i sin preken utførlig rede for beveggrunene for sin handlemåte da han lot helgenbilledene fjerne. Han gjorde greie for 1) selve handlingen 2) hensikten med handlingen 3) nødvendigheten 4) han oppleste sin bekjennelse om fjernelsen av avgudsbilledene. Senere i 1572 utgav biskopen sin redegjørelse i utvidet og meget populær form i et lite skrift: «En christelig Undervisning af den hellige Skrift om hvad en Christen skal holde om afgudiske Billeder og Stytter udi Kirken». Biskop Skjelderups argumentasjon for sin handlemåte har nok hentet momenter fra Niels Hemmingsens «Assertiones de prohibitione imagium et idolorum» (1568).
• Mester Jørgen] Jørgen Erikssønn.
• her Jens Ribe] biskop Jens Gregerssønn Riber jfr. 29. jan. 1564
• Stigtens renthe] bispetiende og sakefall.
• hed hun froe] navnet utelatt(?)
• Gich her Per Simensons hustru i kirche] jfr. 21. desbr. 1570.
• Staffen Loss] Stefan Erikssønn Loss, fra ca. 1570 sogneprest til Eid, Nordfjord.
• Hans (Johannes) Finssønn (Rostvig)
• Lauris skriuer] Laurits Skriver eiet Smørsgården, jfr. 14. septbr. 1568.
• lod … sla op paa sin indre gaard] kunngjorde ved oppslag.
• Nils bjornsson] var tidligere byfoged
• Englegord] Englegården på Bryggen, 3. gård fra Dreggsalmenning.
• vere kommen happende] uforvarende.
• skulde giue sig en skrifft om hundrid daler] skulle gi en skriftlig forpliktelse å utrede 100 daler.
• betencht] uttenkt, oppfunnet.
• sagemand] hjemmelsmann.
• videligen] tydelig.
• Var her Harmen forligt paa Capitelit] jfr. 27. septbr. 1570.
• Claues Biendorp] Klaus Benndorp. (N.L.R. V s. 76.)
• Jasper skrøder fikk borgerskap 1558 (ifølge Bergens Borgerbok).
• Fredrig gulsmid er muligens identisk med Fredrik Sten som med 10 andre av gullsmedfaget fikk Valkendorfs konfirmasjon på laugsartiklene 2. septbr. 1568. (B.h.f. skr. nr. 45 s. 10.)
• beklaffit] baktalt.
• stryger hannom retteligen vdt] skildrer ham etter fortjeneste.
• her Torleff (Gregoriussønn), prest ved Domkirken
• den slep i kiste] opphold, «intermesso» i kiste.–jfr. 6. februar.
• fiskeparken] på Koengen ved Bergenhus lå en karpedam.
• her Bartil] Bertil Christofferssønn (Størch?) sogneprest til Hamre fra 1571, jfr. 9. juni 1569.
• Mester Jøren] Magister Jørgen Erikssønn, hvis kapellan i Hamre herr Bartil (Bertil) var.
• 1 lest øl ble regnet lik 12 tønner.
• jens skriuer] Jens Giske, skriver og foged jfr. 12 mai 1570.
• Vartt den garpe quinde igen funden] jfr. 15. desbr. 1569.
• søstergaard] Søstergården på Bryggen. I 1408 ble gården skjenket til Mariakirken av tyske kjøpmenn (N.M. Is. 567); den lå langs daværende Mariakirkens almenning.
• hafuer skut diur] (dyr av hjorteslekten)] krypskytten var forbudt (jfr. N.R.R. I s. 348).
• Simen paa Lungegord] må være foged på Lungegården.
• Daniel Bil] Daniel Bildt jfr. 6. jan. 1571.
• fredz vilkor mellom kongerne] 13. desember 1570 ble freden undertegnet i Stettin. Fredsvilkårene gikk ut på følgende: 1) Tvisten om rett til å bruke de tre kroner som våpenmerke skulle avgjøres ved voldgift dersom partene ikke kunne bli enige innen 1. jan. 1572. I mellomtiden fikk begge konger rett til å føre de tre kroner i sitt lands våpen; men den svenske konge forpliktet seg til å avstå fra bruken av det danske og norske våpen. 2) Grensene mellom de to riker skulle forbli som de hadde vært i Christian III’s og Gustav Vasas dager. 3) Elfsborg skulle gis tilbake til Sverige mot at Jemtland og Herjedalen ble levert tilbake til Norge. 4) De erobrede 8 danske krigsskip skulle utleveres, likeså måtte svenskene betale i løpet av tre år 150 000 daler som løsepenger for Elfsborg. Krigen hadde også vært ført i Østersjøprovinsene. Sverige måtte mot tilbørlig erstatning for krigsomkostninger overdra sine besittelser i Livland til Keiseren og det tyske rike; videre skulle Danmark få overlatt stiftet Øsel og Reval.
• skib som de Suenske opbrende for Per Huitfelt ffor det ny dype vden Jor Gripsuold] dette sikter til en hendelse i Syvårskrigen 1565: Peder Huitfeldt (1547–65 var han norsk kansler, kjent også som en tapper sjøkriger, døde 1584) hadde som admiral fått kommandoen over en dansk-lybsk eskadre som skulle blokere Stralsund for å hindre at svenske skip som lå i havnen, fikk slippe ut. Men han ble i mai 1565 av en overlegen svensk flåte tvunget til dels å brenne, dels å overgi sine skip til den neutrale pommerske regjering, som internerte skipene i Greifswald til krigen sluttet.
• hertog Maans] Frederik II hadde til sin yngre bror hertug Magnus kjøpt av en tysk ridderorden et stykke av Estland, nemlig bispedømmet Øsel. I april 1560 tok hertug Magnus sitt land i besittelse; men han fikk snart store vanskeligheter med å holde det overfor svenskene, som i krigens første år erobret hans besittelser på fastlandet. Ifølge fredsvilkårene skulle han få sitt land tilbake, jfr. 11. mars 1571.
• Maans Jonson] kannik i Bergen Mons Jonssønn, som døde 30 april 1552.
• Jacob Krws] Jacob Kruse er omtalt i Borgerboken 1558 som skomaker (jfr. N.L.R. V s. 25). Han eiet hus og hadde en kålhage i Vågsbotn (N.L.R. IV s. 1); i 1567 ble han stukket med kniv av Peiter nordmand i Bugården, denne måtte betale 4 daler i bot. (N.L.R. IV s. 16.)
• limkaren (gno. lim-kalk)] kalkkar til preparering av huder; det var nedgravet i jorden og lå åpent.
• starffhusit (gno. starf: arbeid, strev)] skomakernes felles arbeidshus; ifølge B.F. (s. 30, jfr. s. 57) lå Starvhuset ved «Stenbroen», d.v.s. den gate som gikk fra Domkirken til Rådstualmenning. I Starvhuset lå garveriene med barkekar og kalkkar.
• vard han ner aff sin] ble han næsten avsindig.
• skulcke] liste seg bort.
• it korter øl] 1 kvarter ø;l = 1 pott, ca. 1 liter. (A. Berntsen: Danmark og Norges frugtbar Herlighed s. 550.)
• raff (gno. r air)] tørkete strimler av finnefettet på kveite; det var i eldre tid en godbit.
• bad een aff Suenene som enda var oppe] mesteren hadde sine svenner og læregutter boende hos seg i huset.
• liggendis vindaaben] liggende på ryggen.
• Maans buge] Mons Bugge var foged i Nordhordland.
• borgestuffuen] Borgestuen.
• Axil Fredrikson] Axel Fredrikssønn Fridag, lagmannen i Bergen, han var gift med Anna Hansdtr. Gaas.
• lagde hender pa forne lengeborg] det ble foretatt såkalt «Båreprøve».
• Lod Nils Biornsson giøre een forbøn] jfr. 6. febr. 1571.
• førde visse tidender om en stadig fred] jfr. foran 1. mars.
• Hertog Augustus] Kurfyrst August av Sachsen, g.m. Christian Ufsdatter Anna.
• hertog Vlrich aff Mekelborig] hertug Ulrich av Mecklenburg g.m. Christian III’s søster Elisabeth. Begge fyrster virket for å bevare freden i Norden og prøvet å få istand en avspenning i forholdet mellom Danmark-Norge og Sverige.
• kammerretten] Reichskammergericht var opprettet 1495 som øverste rett for det tyske rike; på denne tid hadde den sitt sete i Speier. Dommerne måtte være av høy adel og hadde fyrstelig rang. Denne rett behandlet brudd på landefreden, lyste i Rikets akt, dømte i stridigheter mellom riksumiddelbare stater og undersøkte civile klager mot slike stater. Den store vanskelighet var imidlertid eksekusjon av de dommer som Reichskammergericht avsa. Denne rett skulle etter fredsoverenskomsten fungere som voldgiftsdom stol i tvisten mellom Danmark-Norge og Sverige; dette ble aldri realisert, og Danmark fører fremdeles de tre kroner i sitt våpen.
• Hertog Maans er een kronid konge offuer alt Liffland] Russlands forhold til Sverige var etterhånden blitt meget spent. Tsar Ivan IV som med harme så at Sverige hadde økt sin makt i Østersjøprovinsene og satt seg fast i Estland, mente å finne et villig redskap i hertug Magnus. Det ble sluttet forbund, og i juli 1570 reiste hertug Magnus til Moskva, der han ble utropt til konge av Livland og samtidig trolovet med den russiske prinsesse Marie, datter av prins Vladimir. Med en hær på 22 000–25 000 mann russere og tyske leietropper drog Magnus avsted i august 1570 for å innta Reval. Byen forsvarte seg med enestående utholdenhet; etter 7 måneders beleiring måtte man heve beleiringen . Først i desember 1572 kunne tsaren igjen gå mot Livland; i 1573 ble Magnus gift med den russiske prinsesse.
• Elsborg] Älvsborg, festning ved Gøtaelvens munning.
• hofsinder] hoffolk. Rødt og gult var Oldenborgernes farge.
• Erich Munch fich Nenæs] Erik Nielssønn Munk til Hjørne fikk 27. desember 1570 forleningsbrev på Nedenes len, som han beholdt i 14 år. (N.R.R. I s. 672.)
• Kom Euert Copal hiem fra Engelland] jfr . 22. novbr. 1570.
• Ageret Haagen her Jons broder en Comædia paa Norske] Håkon Pederssønn Jampt, en bror av skolemesteren Jon Jampt, var med ham kommet til Bergen 1563 (jfr. 9. oktbr. 1563). Han er trolig senere blitt lærer ved Katedralskolen. H.J. var stykkets forfatter, eller kanskje oversetter og bearbeider av et utenlandsk skuespill. Det er verd å legge merke til at det ble oppført «paa Norske».
• Elzebe Inguolsdotter] jfr. 4. og 19. febr. 1570.
• knechtesot] sykdom som krigsknekter førte med seg.
• Jacob Villomsson] en mann ved dette navn var borgermester 1597–1608 (Edv. I s. 162) og St. Jørgenshospitalets ombudsmann. (B.L. s. 217.) (B.h.f. skr. nr. 67 s. 23.)
• de gamle forfalden huus som M. Geble … gaff] jfr. 15. desbr. 1570.
• Communet] stedet hvor kannikene bodde og hadde felles bordhold (mensa communis). Opprinnelig holdt de til på Kannikeberget på Holmen, senere lå «Ccmmunet» i nærheten av den nye bispegård ved Domkirken.
• di Capitel effter Ordinantzen bør at holde lesemester med løn och bolig] dette var i samsvar med Kirkeordinansens bestemmelser (IV part).
• suilder] her: liggende stokker i nederste stokklag eller underlag for stående tømmer.
• Anders scriffuer] Anders Christiernssønn Skriver.
• it skeligt verd] for en rimelig pris.
• forwaring] forsikring.
• Nils Helgesson] jfr. 19. febr. og 19. septbr. 1570. N.M. I s. 479. N.L.R V s. 86.
• den ferisk lagmand] Guttorm Nielssønn som døde i Bergen 19. mai 1571. I skriftlige kilder omtales i denne tid også Guttorm Anderssønn som lagmann på Færøyene. Han ble utnevnt ved kgl. skr. 22. febr. 1544 (N.R.R. I s. 70) og senere er han nevnt i skr. 7. juli 1569 (N.R.R. I s. 627) i forbindelse med klage fra folket over dårlige forsyninger (jfr. N.L.R. V s. 82 og 86), likeså forekommer her i skr. 26. desbr. 1570. (N.R.R. I s. 672.) Av kgl. skr. 7. mars 1571 (N.R.R. I s. 678) ser en at undersåttene på Færøyene hadde hatt utsendinger hos Kongen, og beklaget seg over at de fogder som hadde overtatt handelen på øyene, satte varene (bl. a. tømmer) så høyt i pris at folk ikke så seg råd til å kjøpe dem. Likeså klaget de over at de var nødt til å selge sine varer for halv pris. Kongen gav da færøyingene den innrømmelse at dersom de var villige til å utrede den avgift som fogder og kjøpmenn tidligere hadde svart for forpaktningen, kunne de selv selge sine varer hvor de ønsket og dertil bruke så mange skip som behøvdes. Da utsendingene ikke hadde fullmakt til å slutte overenskomst med kongen på færøyingenes vegne, gav han dem en foreløbig tillatelse til å hente tømmer til husbygging fra Norge, med et 24 lesters skip (ca. 50 tonn); men de måtte ikke samtidig på noen måte drive handel «forprang» d.v.s. ulovlig oppkjøp (eller salg) av varer), (jfr. N.L.R. Vs. 82 ff).
• skal den sag staa vdi to aar ennw] ifølge skr. 3. juni 1569 (N.R.R. I s. 621 og 622) gav kongen to borgere av København enerett til handel på Færøyene for et tidsrom av 4 år.
• Jens Koch Joer til Vardøen] J.K. hørte med til personalet på Bergenhus og er oppført i regnskapet for 1566. (N.L.R. V s. 44.) Lensherren drev handel på Nord-Norge for Kronens regning.
• Dorede Peters skredders] jfr. 22. febr. 1564
• Haderslåff] Haderslev.
• Henrik (Piil) Klippel] (trykkfeil for Klipper) døde 29. septbr. 1566
• Maans buge] Mons Bugge.
• her Jens] Johannes Severinus
• salig her Matz] Mathias Tierp, prest til Domkirken, han døde 7. jan. 1571. Man ser her hvorledes i denne tid prestene ble ansatt og deres lønn bestemt av lensherren, biskopen og byrådet i samråd med kannikene.
• raadmendne paa strand boendis] Stranden hørte den tid til Domkirkens menighet.
• Erich loss] jfr. 21. april 1571.
• varning (gno. varningr)] handelsvare, særlig huder, vadmel.
• at vordere it par huus med eldhusit] jfr. s. 190.
• Anders Christernsson] borgermester.
• Paal (Poul) Byskriuere] Poul Helliesen, byskriver fikk borgerskap 1568.
• Lauris scriffuer] Laurits Hanssønn slottskriver.
• Carnelis Varuig] Cornelius Varvig var rådmann.
• Erich Sefrinson] N.M. I s. 472.
• Jøren blegmand] 1) Jørgen Blechman, gullsmed(?). (B.h.f. skr. nr. 45 s. 22.) 2) Jørgen Bleickmand, skinner, Borgerboken 1567. J.B. eiet hus og betalte grunneleie 1567. (N.L.R. IV s. 2.)
• kakeloffn med recke] ovn med gitter eller ramme foran(?)
• her Sefrins Anna] Severin var predikant i Domkirken; han døde 12. juli 1552.
• Slindra] Gården Slinde i Sogndal, et av Erik Rosenkrantz odelsbruk som opphavelig hørte til Losnaætten.
• Tomas Jonsson var sønn av borgermester Jon Tomassønn («Lille-Jon») og Magdalena Tørrisdatter. Hun ble 22. aug. 1568 gift med Johannes (Hans) Lauritssønn, foged på Sunnmøre, jfr. 10. novbr. 1570.
• ask] Askøy vest for Bergen.
• Er en stadig fred besegelt] fredsslutningen etter «Syvårskrigen» ble under tegnet 13. desember 1570.
• her Nils paa Alstahoug] Nils Jørgenssønn Kollats 9. oktbr. 1565. (N.R.R. I s. 476.)
• Aasen] ved Åsenfjorden, nord-øst for Trondheim.
• skuden (skuten)] bakskotten.
• her Siurd i Skogen] Sigurd (Sigvardus) Pederssønn var sogneprest til Skogn (Nord-Trøndelag).
• Om denne opplevelse som bonden i Åsen skal ha hatt, opplyser «Norsk folkeminnesamling» etter anmodning følgende: «I denne historien finn vi einskilde tradisjonelle drag, t.d. eventyrmotivet om det hovudlause trollet. Situasjonen med bonden som kjem inn i «høbuden», minner i somt om vitjingar i huldregarden. Men alt i alt synest det klårt at historia ikkje er tradisjonell, det er ingen segntype vi har med å gjera, men ei personleg oppleving. På hi sida synest det klårt at når bonden som hadde denne fælslege opplevinga i juleturinga, fortalde om det som hadde hendt, blanda han forteljinga med tradisjonelle drag».
• Reinskløster] Reinskloster.
• Matz Scriffuer] Mads skriver på Bergenhus
• Dynnes Person] Dionys Pederssønn jfr. 5. april og 12. aug. 1570.
• forandledis] forvandledes.
• Henrettelse ved hengning gjaldt for mere vanærende enn ved halshugging.
• en bøn som Sancte Augustinus hafuer giort] i reformasjonsårhundret utkom flere bønnebøker i Danmark. Det kan nevnes «Een ny Bedebog» (1531) og «En deylig Bøne Bog med mange Christelige Bøner, nu besyndelige i denne sidste farlige tid nyttelige ….. Tilsammen dragne oc fordanskede aff Peder Tidemand». (København 1563.) Ved bønnene fantes ofte små innledninger hvor det ble gitt opplysninger om bønnens opprinnelse, undertiden tilskrives bønnen en kjent kirkelærer eller teolog. (Karl Martin Nielsen: Middelalderens danske Bønnebøger I s. XVIII–XXI). Bønnen av Augustin er trolig hentet fra en slik bønnebok som delikventen har hatt til trøst.
• kongens rettighed] skatt.
• den store ofuervegt] fogdene pleiet å beregne overvekt på den tørrfisk som folk betalte i skatt og tiende. Fisken var nemlig ikke alltid tørket nok, og på veien til Bergen fra Nord-Norge tørket den, således oppstod tap for fogden på grunn av undervekten som fremkom ved avlevering på slottet i Bergen. Men fogdene beregnet seg ofte altfor stor overvekt til sin egen fordel. Det var kommet klagemål til Kongen fra almuen i Nord-Norge over denne urettferdighet. En kommisjon i Bergen (bestående av Christoffer Valkendorf, Norges rikes kansler Johan Venstermand og tre lagmenn) foretok undersøkelse, og det viste seg da at fogder hadde regnet inntil 1/2 våg i overvekt pr. våg tørrfisk. Kommisjonen gjorde vedtak om vekten 6. septbr. 1568 (N.M. I s. 494 ff.) og gav forordning om at fogdene skulle ha som vitner 3–4 svorne lensmenn eller lagrettesmenn når de tok imot skatt i form av tørket fisk, og almuen skulle være pliktig til å levere godt tørket fisk til betaling av kongens skatt. Overvekten ble fastsatt til 10 mark pr. våg. De fogder som handlet mot denne forordning, skulle behandles og straffes som dem der brukte falsk vekt og mål.
• orsagede] unnskyldte.
• h(err) (d: pastor) Michel] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• h. Jon er trolig Johann Nyhofi sogneprest til Mariakirken.
• Johannes Hanssønn, sogneprest til Korskirken, som en her kanskje kunne tenke på, var død 1564 (Db. 29. desember), h. Tomes er foregåendes sønn, som etterfulgte ham som sogneprest til Korskirken.
• komme i obenbare rop] bli alminnelig kjent.
• hans hustrw] Sigrid
• han viste inted om deris handel] ferd, gjerninger.
• handel oc beffalling] embetsgjøremål.
• staa til oldermanden] tilkommer, er bundet hos oldermannen (som hadde stilt kausjon for ham).
• Jens Person] Jens Pederssønn
• handskriften] gjeldsbeviset.
• forandlit] forandret, forvansket.
• han skød sig til sine bøger] han viste til sine bøker.
• to skellige vidne] to pålitelige vidner.
• vdgerd] utrustning (til unnsetning av Trondheim på grunn av krigen 1564).
• købslagede] drev handel.
• ingeledis (ingenledes)- på ingen måte, aldeles ikke.
• ieg var kalled til en sielesørger i Erich Rosenkrantzis tid] jfr. 16. juni 1566.
• Paaske den unge dreng] jfr. 2. juli 1570.
• Marterer] martyrer.
• fulle taare (fulle pret. pl. av falle)] her: felte tårer.
• ved det same patz (pass)] på samme måte, likedan.
• legomit er skrøbeligt men sielen er villig] Matt. 26, 41.
• det er skøtid] skjættet: besørget, gjort.
• dygdt] tjenstvillighet.
• Matz og Nils Glambech var tjenere på Bergenhus
• it stackid rør] kort håndskytevåpen for ryttere.
• vampe] trøye, vams.
• pennarium] penal til skriveredskaper.
• vden fore salen som predigis vdi] salen lå enten i Kongehallen eller sannsynligere i en bygning som lå på nuv. Kommandantboligs tomt; her ble nemlig i eldre tid holdt gudstjeneste for garnisonen. Langs denne gikk en åpen svalgang.
• forwent] forventet, regnet med.
• Jeg rober til dig o herre Christ] er en oversettelse av en tysk salme av Johannes Agricola: «En aandelig Loffsang til at bede om Troen, Haab og Kiærlighed oc Bestandighed under Kaars oc Forfølgelse». Den er oversatt av en ukjent forfatter til dansk og er opptatt i Hans Tausens salmebok (1544).
• bint fore fast] fore: derfor.
• Mungatt (gno. mungát)] svakt, hjemmebrygget øl, som ble brukt til mat.
• med glede oc fred far ieg der heden] «Med glede og fred farer jeg nu hen», en salme av Luther, egentlig en metrisk bearbeidelse av Simeons lovsang (Luk. 2, 30–32). Salmen var opptatt i «Een ny Håndbog med Psalmer oc aandelige Lofsange» (Rostock 1529), som er den eldste danske salmebok.
• o guds lam w. skyldig paa korsit var slagtid] opphavelig en latinsk salme, gjendiktet på tysk av Nicolaus Decius; den er opptatt i den ovennevnte danske salmebok fra 1529. (Landstads rev. nr. 705.)
• silkesetteni] en slags silketøy.
• Nils basse … hafde k. Maiestatis breff] (jfr. 5. april og 8. august 1570). Kgl. skr. 27. septbr. 1570 til Mads Skeel (N.R.R. I s. 667) inneholdt Kongens beslutning om at D.P. som var dømt for utroskap og tyveri, skulle lide den straff som dommen over ham fastsatte. Lensherren skulle samtidig sørge for at Kongen ikke måtte tape noe av det som tilkom ham. Med brevet fulgte utskrifter av andre fogders regnskaper for at lensherren skulle gjennomse dem. Var de av samme sort som D.P.’s, måtte vedkommende fogders gods beslaglegges og de selv tiltales. Kopi av de samme regnskaper ble sendt til lagmannen på Steig Jens Pederssønn med ordre om å forfølge rettslig de fogder som ikke rett og tro forestod sin stilling. (N.R.R. I s. 667 flg.)
• Kausjon for Dynnes Pederssønn] jfr. 29. august 1570.
• bepligt] forpliktelse.
• frw Heluig (Rosenkrantz).
• Lasse Graabein var Erik Rosenkrantz foged. Brevet fra fru Helvig viser at Rosenkrantz-familien vedlikeholdt forbindelsen med mag. Absalon.
• Gu(d)run (g.m. foged i Nordland Jens Skriver, jfr. 20. juni 1570) hadde ammet et av fru Helvigs barn. Hun drog til Danmark og fikk utvirket at lagmann Jens Pederssønn ble stevnet for retten (jfr. 24. mai 1571).
• det schal fortryde mig] jeg vil harmes over.
• kunde skud gott paa lagmanden] kunne beropt seg på lagmannen.
• viij^c ] 800.
• aduarit] underrettet om.
• obenbare hues han viste] åpenbare det som han visste.
• Jesu Sirachs bok ble oversatt av presten Peder Tidemand og utgitt 1541; grunnlaget for oversettelsen var Luthers utgave.
• naar en døer, da schal alleting dø med hannom] Peder Tidemands oversettelse lyder slik (14. kap. 16 vers): «Alle forgengelige ting skulle haffue en ende, oc de som omgaass der med skulle oc fare der hen med». I Christian III’s bibel har dette skriftsted en ganske annen ordlyd. Det må være Tidemands oversettelse som den dømte her vil citere.
• Otte Galskytt] Otto Galskjætt til Sønderskov var av en yngre dansk adelsætt. Han tjente i Syvårskrigen som skipssjef og deltok i unnsetnings-ekspedisjonen til Akershus 1567. O.G. fikk forleningsbrev 27. mai 1570 (N.R.R. I s. 655) på Dale skiprede i Luster; (jfr. N.R.R. I s. 470) O.G. ble drept i Ribe 1575.
• Anders i Krogen] Anders Nielssønn (Tornekrans).
• kan rente heden wid it hundrid daler] kan gi som utbytte henved 100 daler.
• Hans skriuer paa Asch] Hans Hanssønn Skriver.
• Henrik Holk (Holck) var forlenet med «Degnedømmet i Bergen». (N.R.R. I s. 179.)
• Grunden kaltes det område som lå søndenfor nuv. Domkirkegate og strakte seg til Nonneseter kloster. Allehelgenskirken som lå vesten for Grunden, eiet dette område
• alen: 1) 47,4 cm. 2) 55,3 cm. (A. Steinnes: Mål, vekt og verderekning s. 124 f.)
• Muren ned ad gaden] nuv. Kong Oscars gate
• kirkegaarden omkring Domkirken
• skolen] den gamle latinskole på nordsiden av kirkegården.
• stetten] åpningen i muren med trinn til gjennomgang. Dette parti er gjentatt nedenfor i en noe endret form.
• bondestager] bandestaker som det lages tønnebånd av.
• Jonas Petreius] Jon Pederssønn Jam(p)t.
• her Torleff Steinhardson] var prest et sted i Hardanger, jfr. 7. oktbr. 1571, og er død før 6. april 1594. T.S. må ikke forveksles med Torleif Gregoriussønn, predikant til Domkiken. (Bang: s. 170.)
• Erick loss] Erik Loss var res. kap. til Domkirken..
• mog (måg)] svoger.
• tro oc loffffue] nty. truwe un love (egtl. forhold grunnet på ærlighet og tillit) gjensidig tillitsforhold.
• kile] fylle huller i muren med mindre Stener.
• laage] grind, port.
• Kom tidender att de Svenske skulle giffue de Lybske fem och siwti twsind daler] ved freden i Stettin ble det bestemt at Sverige for den gjeld kongene hadde stiftet, og som skadeserstatning for de oppbrakte skip, skulle betale i alt 75.000 daler. Lübeck fikk tilbake sine privilegier i Sverige med visse innskrenkninger. Skadeserstatningen til Lübeck ble aldri betalt; den før så mektige hansaby formådde ikke å drive igjennom oppfyllelsen av fredsvilkårene for sitt vedkommende.
• Vincentius Juel] Vincents Juel til Hesselmed, lensherre i Bergen 1571–74.
• Hesselmed er herregård i Aals sogn, Vester herred, Ribe amt.
• Sancte Walburgis dag] St. Valborgs dag, 1. mai.
• Wor Froë] Mariakirken.
• Maiegreffue] maigreven var hovedpersonen i den maifest («ride mai i by») som ved Middelalderens slutning ble holdt forskjellige steder i Nordvest-Europa. Borgerskapet med full vepning, musikk og faner drog 1. mai til en nærliggende skog; der kåret man en rik og fornem person til «maigreve», som ble bekranset. Til gjengjeld for denne ære måtte vedkommende spandere drikkevarer på deltagerne i festlighetene. «Maigreve-gildet» var en fast tradisjon på Bryggen, og «mai-greve-ølet» ble drukket ved disse årlige festene.
• Anne Munckis søn] Erik Nielssønn Munk, lensherre i Nedenes 1570–85, var gift med Anne Bartholomeusdtr.
• Vart inuentarium paa slottid lewerit] når en festning ble overgitt til en ny lensherre, måtte formannen levere liste over inventariet (bl.a. beholdning av våpen og ammunisjon); dette ble kontrollert og måtte stemme med listen.
• øffuerlendisk] fra Oberland ɔ:: sørtysk, jfr. 24. febr. 1565. Clawes Biendorp var en av de tyske kjøpmenn som hadde brutt med «Kontoret» på Bryggen og etablert seg som «egenhandler» jfr. 9. febr. 1571.
• Literæ Doctoris Pauli Matthiæ Episcopi Selantiæ etc] brev fra dr. Poul Madsen, biskop over Sjællands stift i Danmark til dr. Jens Skjelderup.
• Reuerendo ac clarissimo viro] Til den ærverdige og fremstående mann med utmerket fromhet, lærdom og dyd, herr doctor Jens Skjelderup, biskop i Bergen, min meget trofaste og kjære venn og bror i Kristus. // Guds nåde og fred i Guds sønn, vår Emanuel. // Ærverdige herre og kjære bror! Det er et meget kjent og merkelig sted hos psalmisten: «Kall på meg på nådens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg» [Salm. 50, 15]. Han viser oss nemlig først hvordan vi, når vi utsettes for dette livs trengsler, ulykker, lidelser og farer, skal flykte som til det aller tryggeste fristed, nemlig til Gud selv, og det med sann og inderlig påkallelse. For Guds navn er det mest solide tårn. Derpå fremstiller han det aller herligste løfte om hjelp fra Gud, nemlig at deres bønner, som nødstedte påkaller ham, ikke vil være uvelkomne, men at Gud i sannhet vil bønnhøre dem. Til slutt vidner han om at Gud ønsker en takknemlig ihukommelse av sine velgjerninger, for at ikke de velgjerninger som blir ytet oss ovenfra, straks skal bli glemt (hvilket vi dessverre ser altfor ofte skje), men at vi skal prise Gud med sømmelige lovprisninger for de velgjerninger han har ytet oss. Og etter denne sørgelige krig som har herjet i disse kongeriker i åtte år, vet vi at dette har vært vår aller frommeste konges første og største bekymring: at vi med stadige bønner skulle be til Gud om et hederlig og heldig utfall av krigen. Og da nu dette ved Guds enestående miskunn barmhjertigst har skjedd, erkjenner den opphøyede konge at være bønner endelig er blitt hørt med velvilje i himmelen, og at æren for krigens opphør og for freden må tilskrives Gud alene. Derfor befaler han også strengt ved brev av igår fra sin hoffpredikant at det i hele Danmarks rike tre dager på rad, nemlig mandag, tirsdag og onsdag etter søndagen Laetare [d.e. Midfaste = 4. søndag i fasten, som i 1571 falt på 25. mars] offentlig og høytidelig skal avholdes takkegudstjenester for den hederlige fred som Gud mildt har skjenket disse riker etter den langvarige og vanskelige krig, og at vi samtidig med brennende bønner skal be til Gud om at han for sin Sønns skyld, som er den sanne fredsfyrste, må give at den fred som nu er inngått og bekreftet mellom disse naboriker, må bli langvarig, evig og lykkebringende. Amen. Derpå befaler han også at denne Kongelige Majestets strenge befaling må bli gjort kjent for hver enkelt superintendent i Norge ved brev fra meg for at det også i dette rike skal fastsettes høytidelig og offentlig takkegudstjeneste i hver enkelt kirke alt etter som tid og sted gir anledning til det, og at dette må skje så snart som mulig, og jeg antok at jeg på vennlig måte burde meddele vår opphøyede konges fromme, rettferdige og hederlige ønske for min herre og bror. Hvis det kanskje vil glede deg å få vite hvilke steder jeg har valgt for prekenene her, så skal jeg nevne dem med få ord: For den første dag er fastsatt teksten fra Lukas kap. 13: «Hvis dere ikke angrer» [Luk. 13, 3: «Dersom I ikke omvender eder» i nuværende norsk Bibel-oversettelse]. Og dette særlig av den grunn at det synes å være av den største viktighet å kraftig minne menneskene om fredens sanne bruk, som synes i høyeste grad å bestå i sann og alvorlig anger, så at enhver etter å ha fått fremstilt for seg læren om anger lærer å gå i seg selv, med sann sjelesmerte lærer å erkjenne sine feil og laster uten noen forstillelse for at han skal innrømme at han også selv har gitt god grunn til Guds rettferdige vrede, som vi har fått prøve på mange måter i de siste år, slik at enhver på sitt sted på denne måte skal oppfordres til alvorlig anger og nu skal ønske å unnfly den guddommelige vredes rettferdige straff. Ser vi ikke hos mange en altfor stor trygghet og en tøylesløs lettferdighet overfor disse kraftige og åpenbare tegn på Guds vrede, og heller sorgløst styrter de seg opp i alskens skjendsler, men hvis de ikke søker å forbedre sitt liv og sine seder ved sann og alvorlig anger, er det å frykte at de senere hen pådrar seg og andre en strengere straff fra Gud. På den annen dag leses de fire siste vers i salme 145: «Herren er nær hos alle dem som kaller på ham» [145, 18]. Der fastsettes nemlig på passende måte takksigelse fordi Gud, selv om det av og til synes at han vender seg bort fra være bønner, til slutt allikevel nådig hører dem. «Min munn skal prise Herren» [Salm. 145. 21]. På den tredje dag leses begynnelsen til det annet kapitel i det første brev til Timotheus, hvor Kirken får lære hvor viktig det er å be hyppig for konger og øvrighet, under hvis beskyttelse så mange og gode ting blir oss til del, nemlig et rolig liv og bevarelse av fromhet og religion og sedelighet. For de siste års sørgelige erfaringer beviser mere enn tydelig hvordan alle disse ting står på spill når øvrigheten kommer i fare. Hvad bønnene angår, anser jeg det passende at disse lages på grunnlag av de nevnte tekster slik som det vil synes best å stemme med dette anliggende og med tid og sted. Etter prekenen skal man i stedet for litaniene synge «Te Deum laudamus». Og jeg håper at du i overensstemmelse med din særlige åndelige klarhet vil gjøre det beste ut av dette, som snarere er rablet enn skrevet ned. Hvis ennu noe gjenstår, så takker jeg av hele mitt hjerte den evige Gud, vår Herre Jesu Kristi Fader, som endelig har skjenket oss en hederlig slutt på denne langvarige og vanskelige krig, og med brennende bønner ber jeg til Ham om at Han for sin sønns skyld, som er den eneste og sanne fredsfyrste, velvillig vil befeste den fred som er inngått mellem disse riker, og om at vi ved Den Hellige Ånds nåde med takknemlige sinn skal bruke denne guddommelige og enestående gave til Guds ære og til glede og nytte for disse riker og til frelse for oss alle. Amen. // Lev vel, kjære bror, i Kristus Jesus, sammen med din hustru og dine barn og alle venner, som jeg kjærlig og ærbødig hilser. // København, ultimo februar, i året 1571. // Poul Madsen, doctor, din bror i den kjære Kristus.
• hoffpredikant] mag. Niels Nielsen fra Kolding (Coldingensis).
• Te deum laudamus] den kjente latinske lovprisningssalme.
• giorde vi saadan en skick om kannicke Enker] innretning, ordning.
• her Nilsis hustru] Nils Henrikssønn Hess som døde 10. aug. 1570 som sogneprest til Voss. Hans hustru var Euphemia fra Færøyene.
• wskel] urett.
• møde] møye, vanskelighet.
• een naadens aar (pro anno gratiæ) var opphavelig en innretning til omsorg for prestens enke og barn. Kirkeordinansen av 1539 hadde bestemmelser i slike tilfelle (kap. LXXII og LXXIII): Når landsprester dør, skal deres etterlatte (enker og barn) oppholdes et helt år etter prestens død inntil de kan bli «bekvemmelig» forsørget. Når en prest i kjøpstad dør, skal menigheten ha omsorg for hans enke. Borgermester og råd hadde plikt å skaffe henne underhold etter hennes vilkår og forsyne henne med fri bolig. (Rørdam I s. 98 f.)
• adskillig] forskjellig, ulik.
• at ske for kort] å skje skade eller urett.
• med vilie oc vidskaff] med vilje og vidende.
• samtale med oldermannen oc de achteien] lensherrens forhandling på finnmarksfarernes vegne med «Kontorets» styre gjaldt prisene på malt og tysk øl. Det har uten tvil vært en motsetning mellom Bryggekjøpmennene og dem som drev handel på Finnmark; uenigheten som gjaldt prisene, har lensherren søkt å utjevne. Verdimåleren i Nord-Norge var i denne tid 1 våg tørrfisk, det produkt som nordfarere særlig hadde å yte som vederlag ved innkjøp av varer i Bergen. Prisen på 1 stykke (2 tønner) malt var 6 våger fisk, 1 tønne innført øl 3 våger.
• sellede finmarker] solgte til finnmarkinger.
• sette deris varer aff veien] satte sine varer i urimelig høy pris, skruet prisen opp.
• bispen talede orden] bispen førte ordet.
• tilsagde honnom vnderdanighed oc lydighed paa kongens wegne] når han opptrådte på kongens vegne.
• fich oss hand] tok oss i hånden.
• hoffmester] rikshovmester, riksrådets første mann og kongens stedfortreder.
• iij bededage] jfr. biskop Poul Madsens brev foran.
• Rasmus snedker] ifølge kgl. skr. 6. mai 1574 (N.R.R. II s. 110) bodde han «nedenfor Domkirken» ved Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate), sannsynligvis overfor hovedinngangen til Domkirken.
• M. Tomas] Thomas Smed (Smit), hans hus lå nedenfor Rådhuset (B.h.f. skr. nr. 19/20 s. 245.)
• vndecima pomeridiana] kl. 11 aften.
• Guttorm Nilsson] hafde forhuerfuit sine landmend friheder] jfr. 29 mars 1571.
• legerstedt] gravsted.
• skal lade steffne lagmanden (Jens Pederssønn).
• kongens stefning] ifølge kgl. skr. 4. april 1571 (N.R.R. I s. 680) til Vincents Juel hadde borgermester og råd i Lübeck klaget til Kongen over at borgermester, rådmenn og borgerskapet i Bergen gjorde de tyske handlende skade og hindring i deres gamle privilegier og handlet mot Odense-resessen. For at ingen av partene skulle forurettes og med billighet ha grunn til å beklage seg, bestemte Kongen at partene skulle møte for ham eller noen av rikets råd førstkommende St. Laurits dag (10. august). Lensherren hadde derfor å pålegge borgermestre og råd i Bergen å sende sine fullmektiger til et møte med de lybske representanter så tvisten kunne bilegges. Imidlertid skulle man forholde seg i samsvar med bestemmelsene i Odense-resessen.
• Nils Biornson, rådmann, er mange ganger omtalt i Db.
• Rasmus Stynd] Asmus Stinnt(?), kjøpmann i Gullskoen. (N.L.R. IV s. 4 og V s. 56.)
• Paal Person] Poul Pedersen.
• menige Capitel] det samlede Domkapitel.
• en faderbrodersøn … som var foged vdj Nordhordeland] Jens Finbo, jfr. 12. desbr. 1569.
• hand haffuer hafft en quinde hos sig] Elisabeth Hansdtr. som hadde vært gift med rådmann i Trondheim Oluf Gudmundssønn.
• hvis godz] det gods som.
• Oc ther faare meen hende effter slig leilighed] og mener derfor at hun etter slikt forhold ikke med rette kan gjøre krav på noe.
• grandgiffueligen] etter omhyggelig undersøkelse.
• forfarendis] av forfare] etterspore, undersøke.
• giffuit wed] gift med.
• Siuor Simensson] Sigvard Simonssønn var erkedegn til 1564. Han var en lærd mann og hadde studert i Rostock 1551. I 1564 under den svenske okkupasjon av Trondheim kunngjorde han to rekker offentlige forelesninger over gresk og hebraisk; de var beregnet på unge som ville legge seg etter studiet av den hellige skrift. (N.M. I s. 175.) Disse forelesninger skal være kommet i stand etter oppfordring av Claude Collart. I det hele var S.S. vennligsinnet mot de fremmede makthavere.
• Claudij Galli (gen.)] Claude Collart.
• profos] bøddel, skarpretter.
• forkrenkit] brutt.
• forsorit] forsvoret, lovet med ed å ville sky.
• affsagt] sagt seg løs fra.
• quit aff det echteskabs band] løst fra det ekteskapelige bånd.
• den første dag Julii anno et loco vt supra] år og sted som ovenfor, Dommen må være avsagt i 1564; for Claude Collart kom til Trondheim våren dette år.
• de bønder som vore offuer] som var til stede.
• kom Matz Scheils skib fra Vardøen] jfr. 29. mars 1571
• vdi Vincentij Juls nerværelse hørde bispen oc capitel den sag] 3. Ribeartikkel 1542 bestemte at ekteskapssaker skulle forhandles for stiftsbefalingsmannen og domkapitlet, og superintendenten ikke dermed besværes uten i «de største og drabeligste Sager», hvor hans råd skulle innhentes. I resess til fogdene 22. juni 1565 fikk de pålegg om å skyte ekteskapssaker inn for superintendenten og domkapitlet og rette seg etter hva disse etter Guds ord og kongens ordinans kunne beslutte. (Fr. Brandt: Forelæsninger over den norske Retshistorie II s. 421–Rørdam I s. 195 f.)
• Giorde Anders Christernson borgemester sin raadmands kost] jfr. 19. febr. 1568.
• it almissehus] det var bygget på søndre side av den gate som kaltes Stenbroen, og ble oppført på bolverk; for grunnen var myr. Stedet svarer noenlunde til den tomt nuv. Kong Oscars gate 25 opptar. Stiftelsen gav plass for både syke og gamle. Som fattighus kaltes det det «det nye Armehus» (i motsetning til St. Katharinas) eller også «det nye Sykehus» (i motsetning til St. Jørgens). Senere ble det tilfluktssted for fattige, skibbrudne eller syke sjøfolk og fikk da navnet «Søefarendes Fattighus». Grunnen tilhørte Allehelgenskirkens gods. (Nicolaysen: Norske Samlinger 111 s. 613.)
• den tuffft som M: Absalon nw boer til gaden] jfr. 27. mars 1571.
• lagmanden i Stauanger Christoffer Nilsson haffde siig forliigd] jfr. 22. aug. 1570.
• viijc 800, iiijc 400.
• bispens hest falt vd for fiellit] i «Heggen» ved Bispegården.
• echteskabs handel] ekteskapssak.
• afsked] avgjørelse.
• bewisning] bevis.
• her Nils (Henrikssønn Hess)
• Valestrand på Osterøy, Nordhordland.
• straffed] refset.
• verslig Øfrighed hafde benaadit henne liffuit] straffen for ekteskapsbrudd var i samsvar med Moseloven (5. Mos. 22, 22 f.) døden. Men på denne tid rådde ikke så strenge rettsregler etterat Reformasjonen hadde oppgitt noe av den kanoniske ekteskapsretten. Hor ble straffet med bøter av forskjellig størrelse, slik en kan se av lensregnskapene (f.eks. N.L.R. IV s. 197 f.).
• den skyldige persone regnis hos den w.skyldige død at være] horkvinnen ble i dette tilfelle betraktet som død for den første mann ifølge skilsmissedom av domkapitlet i Trondheim.
• besynderligeste] mest fremstående.
• Festemål (trolovelse) i lovlige former ble regnet som rettslig bindende ekteskap.
• handtasting] den handling å gi hverandre hånden.
• substantialia] de vesentlige momenter.
• ere her handlit] er her utført.
• liusning aff predigstolen oc samensøgelse for kirckedørren] fra 1215 krevet den kanoniske rett at før hvert giftermål skulle presten lyse til ekteskap for partene. Kirken innførte den skikk at brudeparet skulle komme til kirken, og her viet presten dem sammen i ekteskap med spørsmål og svar omtrent som ritualet nu lyder. Dette foregikk foran kirkedøren, etterpå ble det holdt brudemesse i kirken. Fra 1685 (ifølge Kirkeritualet av 25. juli 1685) ble ekteparet viet i kirken foran alteret; da ble det slutt på den gamle katolske skikk med «sammensøgelse» foran kirkedøren.
• arff effter salig Jens Finbo] Magnus Lagabøters landslov V part (Arvetallet) kap. 3 og 4 inneholder bestemmelser i dette tilfelle.
• prim(e)gelt] tillegg til frakten for tilsyn med lasten
• spuntzbile] tømmermannsøks
• Sanduig] Sandviken
• Christiern Munk (d.y.)] lensherre over Trondheims len 1568–71.
• it stort hundrid] 120.
• betalis i gield] som tilgodehavende.
• Odger (Holger?) skarpretter i Bergen.
• Kort Elsings og Nils Biornsons sak, jfr. 6. febr. 1571.
• Oluff Person var eier av skip som seilte på Finnmark. (N.L.R. 111 s. 178 og IV s. 3.)
• Paal Vesel syselmand] er trolig identisk med Vesell sysselner som i 1567 måtte betale 1 daler i bot fordi han slo en kvinne «fire blaa slag med en rundfisk» (N.L.R. IV s. 17). Han fins også under navnet Wesle Sysler, borger i Bergen som må ha vært en meget kranglevoren person. Han fikk etter ansøkning kgl. beskjermelsesbrev (17. mai 1570 – N.R.R. I s. 654) mot borgere som truet og unnsa ham; men han skulle til gjengjeld være forpliktet til «ingen å overfalle eller i noen måte å forurette» (jfr. 19. febr. 1572).
• Sancte Paals tiid] Pålsmesse 25. januar.
• for hues han hauer dennom til att tale] det han har å tiltale (anklage) dem for.
• breffuebrott] brevbrudd: overtredelse av bestemmelser i et kongebrev og bøter derfor.
• dømt aff byen] forvisning fra byen, bygden eller landet ble brukt som straff for injurier. Tanken var samtidig den at vedkommende som farer med løgn om sine medborgere, har gjort seg uverdig til samfunn med dem. (Jon Skeie: Om ærekrenkelser s. 103 f.)
• skalckhed] list, bedrageri.
• Joen vdi Selleuig] Selvik i Åsane herred, litt nord for Bergen.
• her Torleff] Torleif Gregoriussønn, prest til Domkirken.
• Isuogen] Eidsvåg, nord for Bergen.
• hustru Signilda] Hans Finssønn Rostvigs hustru.
• Var hun saa god som 24 golt gyllen] den hadde en verdi av 20 gull gylden.
• it Steffningsbreff til raadet] jfr. 26. mai 1571.
• Nils skriffuer] skriver på Bergenhus jfr. 3. juli 1565.
• Hafde skredderne steffnt Peter skreddere] ifølge en overenskomst med Lübeck 15. juli 1476 (N.M. I s. 574) skulle kjøpmennene på Bryggen ikke ha lov til å holde noen skredder, skomaker, gullsmed eller annen slags håndverker til skade for laugene. 22. juli 1559 (N.M. I s. 593) forpliktet fullmektiger for de tyske kjøpmenn seg overfor Christoffer Valkendorf til ikke mer å ha håndverkere i sin tjeneste på Bryggen. Disse bestemmelser ble også stadfestet ved Odense-resessen 1560.
• lerde min dotter sin abcbog vd] jfr. 25. april 1571.
• Jemteland skal her effter osv. jfr. Stettinerfreden.
• Brynnilde moer] Brynhild jordmor, jfr. 11. oktbr. 1569.
• Komme Nordfare først ind] 1. nordfarstevne var i slutten av mai og i juni. 2. nordfarstevne var august–september.
• Vincentz Jul … vil lade giøre sitt brøllupp] V.J. var gift to ganger: 1) 1559 med Elline Gjøe til Clausholm (død 1563). 2) 1571 med Elsebe Pedersdtr. Svare.
• Sancte Laurens dag] Larsok, 10. august.
• Anders (Christiernssønn) slottsskriver.
• Oluf Anderson] rådmann jfr. 14. jan. 1565.
• Christoffer Finbo eiet skip som seilte på Finnmark (Vardø), (N.L.R. IV s. 3). Han er muligens identisk med Christopher fønnbo (i regnskap for Bergenhus 1566 – N.L.R. V s. 44).
• logmansbaad] lagmannsbåt, et lite fartøy med veng, som ble nyttet av embetsfolk på reiser i stillings medfør.
• de skulle møde de hensesteder, jfr. 26. mai 1571. Resultatet av reisen jfr. 3. desbr. 1571.
• Oluff Siurdsson er omtalt flere ganger i Db.
• tog ingen borgen aff hannom] tok ingen, garanti, kausjon av ham.
• Erich og Paal (Peder) Hansson var fogder henholdsvis i Vesterålen og Salten (N.M. I s. 507)
• Geøstaff Olson (her Jost)] Gustav Olavssønn var kapellan i Lødingen i Salten len.
• Klagemålene mot lagmann Jens Pederssenn (N.M. I s. 505 f.) gikk ut på følgende: han hadde fradømt presten hans eiendom og selv bemektiget seg den, etterat G.O. hadde måttet skriftlig forplikte seg til ikke å anke dommen. Videre hadde lagmannen dømt presten fra embetet, og senere innsatt ham igjen da han hadde fått sine krav oppfylt. Lagmannen på sin side beskyldte presten for hor og tyveri og for å ha søkt å formå finner til å forgjøre lagmannen. G.O. fremla attester fra biskop og fogder som viste at han hadde skikket seg årlig og oppriktig; ingen kunne støtte lagmannens grove beskyldninger. Det hadde ikke vært tale om horsak, men frillelevnet, og det var opp- og avgjort ved betalt sakefallsbot. Lagmannen som ikke kunne skaffe bevis for sine påstander, ble på herredag i Bergen 13. august 1572 (N.M. I s. 505 f. og s. 508 f.) dømt til å levere tilbake det gods og de penger han egenmektig hadde tilvendt seg. Videre ble han ved en 12-manns dom pålagt å betale G.O. skadeserstatning for den overlast han hadde lidd og bot til kongen for brudd på landets lov. Dessuten ble lagmannen tilpliktet å erstatte G.O. lønn i de tre år han ikke hadde vært i tjeneste, ialt 30 daler. Endelig ble han som uverdig fradømt lagmannsstillingen.
• finnegand] samiske trolldomskunster.
• skødz paa] på beropte seg, henviste til.
• di fal han tilføge] derfor gav han seg.
• her Per i Løding] var sognepresten, ellers ukjent.
• stelte her Jost en streng forpligt faare] påla G.O. å avgi bindende forsikring (om ikke å anke dommen).
• dømd hannom vdslegder] utlæg, d.v.s. til bortvisning fra landsdelen.
• befol han Gøstaff att betale een Norffar XXX daler] et av anklagepunktene mot lagmannen gikk ut på at han hadde tvunget presten til å påta seg hans gjeld 30 daler til en nordlending.
• M: Hans Bardsker] Hans bartskjær var foged i Vesterålen fra 1565–75, han var gift med Ragni Simonsdtr. i Studsgård (Trondheim) jfr. 12. aug. 1565.
• Anuld] Anund 29. septbr. 1571.
• fli dig nogle (borgensmend)] skaff deg noen borgensmenn.
• Vart een Comædia som kallis Studentum ageret her i Byen … oc siden en Tragoedia litt der effter om Billeder] det førstnevnte skuespill er uten tvil dr. Christopher Stymmelius «Studentes, Comoedia de vita studiosorum» (første gang trykt i Frankfurt a.d. Oder 1549). Denne latinske komedie om studentenes liv ble ofte oppført omkring i Nord-Europa og skulle advare studentene mot farer og fristelser som kom i deres vei. Dyder og laster er her personifisert, og publikum får se lastens følger og dydens belønning. (H.J. Huitfeldt: Christiania Theaterhistorie s. 19). Det annet skuespill «Acta Tragædia de Imaginibu» er et bergensk originalarbeid, som er inspirert av billedstriden i begynnelsen av året.
• Jon Heineson ble ifølge kgl. skr. 3. jan. 1572 (N.R.R. II s. 1) utnevnt til lagmann på Færøyene. (N.L.R. V s. 84.)
• annis] ellers.
• Buckskin] Euert Bøsken(?), kjøpmann på Bryggen.
• M: Jøren Eriksson var han vdkaaren til Superintendent] mag. Jørgen Erikssønns valg til biskop i Stavanger ble stadfestet ved kgl. skr. 2. august 1571. (N.R.R. I s. 690.) I brev til lensmannen i Stavanger Henrik Brockenhus 29. juli 1571 (N.R.R. I s. 686) befalte kongen at «Communens» gård i Stavanger skulle være superintendentens bolig. Den lå nu øde og forfallen; men lensmannen fikk pålegg om å sette den i stand på kongens bekostning. Samtidig bestemte kongen at en del av «Communens» inntekter som lå til Domkirken, skulle deles med 1/2 til superintendenten Jens Ribers underholdning og 1/2 til kanniker og kirkens tjenere ved Domkirken. I brev 23. mai 1572 (N.M. I s. 433) meddelte Henrik Brockenhus kongen at han ikke uten store utgifter kunne bygge ny bispebolig på «Communens» tomt; derfor hadde han kjøpt en annen bygning til bolig for bispen.
• her Joen] Jon Guttormssønn, luthersk biskop i Stavanger 1541–57. Se N.B.L. XIV s. 524.
• Fragfiord] gården Frafjord (Forsand herred, Rogaland) var tidligere tillagt bispestolen. Men i den senere tid hadde forskjellige stormenn fått brev på den, siden 1565 Jens Pederssønn til Bro. Ved kgl. skr. 29. juli 1571 (N.R.R. I s. 687 og 689) ble den og andre gårder ført tilbake til superintendenten i Stavanger.
• forskrifft] anbefalingsskrivelse.
• Lauris Jonsson] han hadde først vært gift med Clara, datter av rådmann Berent van Koweren, jfr. 23. mars 1570.
• Seffrin Kruse] Søffren Krutze(?) (N.L.R. V s. 45 og 127).
• Milsson] Miltzow(?)
• scholedegner] elever av «Mesterlektien».
• Jon Persson] Jon Pederssønn Jam(p)t ektet Barbara Trondsdtr. jfr. 20. aug. 1570.
• den ny stengade] trolig gaten fra Bryggesporden til Domkirken (jfr. 16. mai 1571).
• Las Jude løbere] Lauris Jude er nevnt blant personalet på Bergenhus (N.L.R. V s. 42 og 45.) Løber] 1) kurer 2) lakei.
• Johannes Christierni] Johannes Christenssønn, jfr. 24. aug. 1570.
• Petrus Sebaldi] Peter Gevaldssønn (Sebaldssønn)
• Stephanus Thomæ] Stefan Tomassønn (jfr. 10. april 1570).
• d. Johanni Siuardo (dat.)] Johannes (Hans) Sigurdssønn var sogneprest til Inderøy 1567–92 og medlem av domkapitlet. 1571 ble han sendt av domkapitlet til København og var altså innom Bergen. Under oppholdet i København tok han 1572 magistergraden. 1584 ble han utnevnt til sogneprest ved Domkirken i Trondheim, men vedble å inneha sogneprestembedet i Inderøy, som ble betjent av visepastor. J.S. var en meget ansett geistlig, han døde kort etter påske 1593. (Bang: s. 284 og 325.)
• her Jens] Johannes Severin (Søffrenssønn).
• 4 hora matutina] kl. 4 om morgenen.
• aarelom] håndtak på åre.
• arsballene] «de kjødfulde Dele, hvoraf Bagenden bestaar» (Molbech).
• forgatt (pret. av forgjette)] glemte.
• slotzporterne] på Bergenhus.
• her Christoffer i Kinseruig] presten Christoffer Anderssønn.
• bispen vilde fare frem effter ordinantzen] etter Kirkeordinansen (kap. LXXIV) skulle superintendenten påminne, irettesette og advare de prester som forsømte sitt embete eller levet ukristelig, så de kunne forbedre seg. Dersom dette ikke hjalp, skulle han kalle til seg lensherren, prosten og noen andre sogneprester for å avsette vedkommende prest fra embedet.
• bepligtt] forpliktelse.
• begerde min daatter til ære] til ekte.
• Sandwen] gården Sandven i Odda sogn.
• Michel i Halsnekløster] han var foged for Halsnøy (tidligere) kloster gods. (N.L.R. V s. 125.)
• Jacob Høger (Høyer) tilhørte besetningen på Bergenhus. (N.L.R. V s. 31, 46 f.)
• her Nils paa Wos] Nils Henrikssønn Hess, som døde 10. aug. 1570.
• g.m. Euffemia (Andersdtr)] hun ble senere gift med foged i Ryfylke Bent Guttormssønn. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 73.)
• Oluf Søgn var sannsynligvis mag. Absalons farbror liksom Halvard Søgn (omtalt N.L.R. IV s. 15).
• her Morten (Pederssønn), sogneprest til Innvik, Nordfjord, jfr. 24. septbr. 1571.
• som her Morten hauer tiltalit] har vendt seg til (med tanke på ekteskap)
• Rasmus Ruud må på en eller annen måte ha hatt tilknytning til «Kontoret» på Bryggen; tyskere forsøkte å mekle forlik, og saken var også brakt inn for rådet i Lübeck.
• M: Torbern] var sogneprest på Toten.
• Sørlanden (jfr. gno. suðrland)] sydlige land, ofte: Sachsen, Tyskland.
• Hugeneffuer] jfr. Hoge Neffuer i N.L.R. IV s. 15.
• iij^c ] 300, ij^c] 200.
• huad sager han hafde] hva årsaker han hadde.
• wilde løse sin handskrift] ville omgjøre sin skriftlige erklæring.
• lade slaa hans breff medt en tromme paa kagen] la brevet offentliggjøre ved oppslag på «Kagen», og ved trommeslag og opplesning på offentlige plasser, slik som ved kunngjøringer fra myndighetene.
• i laget] til deling.
• det fattigehus paa stranden] fattighuset som er omtalt 11. juni 1571. «Stranden» vestsiden av Vågen ble regnet helt inn til Domkirken. (N.M. s. 480 brev nr. 59.)
• Kohuus lå på Øvregaten i et beryktet strøk (jfr. N.R.J. II s. 14 og 621).
• Lundgaard] Lungegården.
• Supplicatz] ansøkning.
• Stig Steg] Steig lagmannsdømme som omfattet Nord-Norge.
• tilskiudelse] tilskyndelse, lagmannen var Jens Pedersen.
• werdis Eders Maiestat] verdiges.
• Klagen over «den suaare oc tunge vecht»] Almuen hadde klaget over at fogdene beregnet 1 1/2 våg tørrfisk for hver våg som skulle svares i skatt, og hvor de ikke tok 1 1/2 våg, regnet de 4 pund for hver våg. Påskuddet fogdene hadde for denne overvekt, var at fisken tørket under transporten til Bergen og letnet derfor i vekt. Almuen fikk derfor (ved forordning 6. septbr. 1568] N.M. I s. 494) pålegg om å levere bare godt tørket fisk.
• skatt aff vore skib oc iachter oc styremendene deris hyre] skipperen var den der stod som eier av skip og last (helt eller delvis). Styrmannen hadde ansvaret for navigeringen; han eiet som regel part i føringen. Hyre og frakt ble betalt i form av fiskevarer, som det altså måtte betales skatt og avgift av (jfr. N.L.R. 111 s. 176 f). // Skipsskatten går tilbake på «Aabent brev» fra Frederik II av 25. juli 1560 om «alminnelig skatt og landehjelp i Norge». (N.R.R. I s. 300.) Hver skipper som selv hadde skip og seilte i Nordlandene, skulle gi 1/3 av all sin frakt og hver styrmann 1/3 av sin hyre det år. Skatten øket under Syvårskrigen; i kgl. skr. 4. juni 1563 ble pålagt en ny almindelig skatt; hver skipper skal nu gi 1/2 av sin frakt og hver styrmann 1/2 av sin hyre. (N.R.R. I s. 380.) Lignende skatt ble utskrevet 18. juni 1569. (N.R.R. I s. 625.) Skatten ble vilkårlig inndrevet og vakte harme. Klagen fra Steig gjorde virkning i kgl. skr. 14. april 1572 (N.R.R. II s. 15) ble skatten satt til 5% av verdien av de varer som folket nordenfjells førte til Bergen; denne bestemmelse gjaldt for de første fem år. (Det kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skr. 1916 nr. 6 s. III.)
• nøge vecht] knapp vekt.
• forbide] bie, vente.
• formaledidelse] forbannelse
• den srore (stor, store) ed] høytidelige ed
• borgerne i Bergen ville icke tilstede osv.] Borgerskapet ville begrense tilførselen av varer for å hindre at handelen på Nordland og Finnmark gikk over til den innfødte befolkning der nord, til skade for de bergenske kjøpmenn som hadde filialer på handelsplasser i Nord-Norge. Til støtte for sitt krav viste de til forordning av 22. juli 1552 (N.R.R. I s. 153 f), som inneholdt et forbud mot kjøpmannskap på landsbygden i Norge; folk hadde bare rett til å handle med produkter av egen avling, og innkjøp av varer var begrenset til det man trengte til eget behov. Nevnte forordning ble gjentatt 15. mars 1568. (N.M. I s. 491.)
• godtz] ofte: korn- og melvarer.
• de Tyske købmend vdi Bergen giøre oss fattige folch vdi Nordland stoer w.ræt] kjøpmennene på Bryggen hadde sine bestemte nordfarere som de drev handel med og gav kreditt. De søkte å hindre at vedkommende også handlet med en annen kjøpmann. På grunn av den gjeld de fleste nordfarere stod i til sin kjøpmann, hadde denne også et bånd på sine debitorer. At nordfarerne også fikk sent oppgjør, er det gjentatte ganger kommet klager over; det førte til unødig langt opphold i Bergen.
• vdfaa oss] la oss få.
• Nering oc biering] livsopphold
• vlaglig] ulovlig.
• ofueruold] overlast.
• spir (kongespir)] scepter.
• sorne] edsvorne.
• laugrettis mendtt] lagrettemenn, altså meget ansette og betrodde menn.
• Bleg] Bleik på Andøya.
• Andenæs] i Dverberg herred.
• Sannen] flere steder kan komme på tale, f.eks. Sandvær i Herøy herred.
• Brewigen] Breivik(?) i Hasvik.
• Røgenæs] Røkenes i Trondenes herred
• Tranøen] Tranøy i Hamarøy herred.
• Berg] flere steder, f.eks. i Steigen og Buksnes herreder.
• Vordøen] Vardø(?)
• Gryden] Grøtøy eller Grytøy(?), begge i Troms.
• Langenæs] i Øksnes eller i Rådøy(?), begge i Nordland.
• Bunes] Buksnes(?)
• Tilpenæs] Thidesnæs(?), nu Tisnes i Tromsøysundet.
• Loføen] Lovunden i Lurøy herred.
• Vaage] Vågan i Lofoten.
• Leruigen] Leirvik(?), Øksfjord.
• Skagested] Skagstad, Steigen herred.
• Molløen] Måløy, Steigen herred.
• Bø] flere steder.
• Luerøen] Lurøy i Nordland.
• Delp] i Gimsøy herred, Nordland.
• Mo] i Rana og i Brønnøy.
• Sund] flere steder, f.eks. i Brønøy og i Steigen.
• Vig] flere steder, f.eks. i Brønøy og i Gimsøy.
• Mefiord] Mefjord på Sørøy, Finnmark fylke.
• Henrik Holst som slo Thornes Olsson ihiel] jfr. 10. septbr. 1571.
• palter] pjalter.
• sider han vnder raadhusit] i Rådhusets første etasje lå arrestrom for fanger og sinnsyke.
• mester Henrik var bartskjær ved Bryggesporden, han døde 13. mai 1572 (jfr. N.L.R. IV s. 16).
• Anne lagmands hustruen] lagmann Axel Frederikssønn Fridag var gift med Anna Hansdtr. Gaas.
• foruist stigtet (stiftet)] en forordning av 1425 bestemte at horkvinne som etter å være bortvist fra byen, likevel kom tilbake, skulle «miste huden og drage sten af by» (jfr. N.M. I s. 496, brev nr. 64). (Fr. Brandt: Forelæsninger over den norske Retshistorie II s. 36.)
• Berent Holthus] Berent Holchuss(?) som eiet stue i den nordre del av gården Vetrliden på Bryggen. (N.L.R. IV s. 5.)
• Rasmus Jonson hører i Katedralskolen (?) jfr. 10. desbr. 1570.
• Anders Schriuer] Anders Pederssønn (?) Skriver
• vismersk] fra Wismar.
• perlamente] klameri.
• werff] hverv, saker.
• Per Oxe] Peder Oxe (1520–75). Etter studier i utlandet ble han 1552 medlem av riksrådet; i 1558 falt han i unåde og reiste utenlands, der han intrigerte mot sin konge. På grunn av den slette økonomiske stilling staten var kommet i under Syvårskrigen, så kongen seg nødt til å kalle P.O. hjem i 1566 for å nyte godt av hans sjeldne innstikt i finansielle spørsmål. Han ble utnevnt til rikshovmester i 1567 og kom i besittelse av store forleninger. Især etter Syvårskrigens slutt i 1570 var han den ledende i Danmark-Norges styre, og her kom hans rike evner i særlig grad til utfoldelse. (D.8.L.)
• orsagen at Anund bleff rett] rett: «henrettet»
• Om den handel ieg hauer glort om tienden vdj fiskewer] en administrativ forordning som ellers er ukjent. Trolig er det en revisjon av den bestemmelse som mag. Absalon jamrer over 19. febr. 1567.
• ieg er lensherren Vincents Juels stedfortreder mens han var i Danmark for å gifte seg] jfr. 8. aug. og 20. oktbr. 1571.
• Om den findeskat baade kgl. Maiestatis oc den Suenskis skal her oppebæris] de svenske konger fra Gustav Vasa av la stor vekt på å gjennomføre beskatning av sjøfinner fra Varanger til Tysfjord for på den vis å ha et grunnlag for svensk territorialrett over hele Lappmarken, norsk Finnmark, ut til havet (jfr. punkt 7). Den danske regjering var lite oppmerksom på de svenske planer, og skatte- og grense spørsmål ble derfor ikke tatt opp under fredsforhandlingene i Stettin 1570. Man erklærte seg tilfreds med den alminnelige bestemmelse at grensene mellom rikene skulle forbli uforandret. Den danske regjering foretok således intet for å stanse den svenske beskatning av de norske sjøfinner; man søkte ikke engang å sikre seg mot at den ble gjennomført i Troms og Nordland. (O. A. Johnsen: Finnmarkens politiske historie s. 65 f.)
• Om det sølffberg hos Stadanger vid Dygredal oc det andet vdj Sennie leen] «Norges geologiske undersøkelse» opplyser at sølvforekomster i Senja er ukjent; i Rana fins en gammel forekomst «Sølvsberget», som bl.a. inneholder sølvholdig blyglans. Forøvrig er det en rekke sølvforekomster i distriktet; men de drives ikke, da sølvgehalten er for ringe til å gi regningssvarende drift. Man kjenner ikke til noe sølvberg ved Dygredal (Dirdal, Forsand herred i Rogaland), men derimot en forekomst «Gullberglid», som fører kis; den har dog aldri vært utnyttet.
• Axil Gyntersberg, huorledis almuen klager po hannom] A.G. K. s. 69. Han skulle egentlig på grunn av sitt forhold ved overgivelsen av Steinviksholm i 1564 etter kgl. ordre fengsles og sendes til København for å stå til rette (N.R.R. I s. 416); men saken døde hen, og A.G. ble tatt til nåde. I 1565 ble han endog forlenet med Kronens gård Torget på Helgeland (N.R.R. Is. 474); og noen år senere fikk han hele Helgeland len; alt dette ble dog fratatt ham i 1571 (N.R.R. I s. 698). A.G. skal ha vist seg meget myndig som herre til Torget; han gjorde inngrep i naboenes eiendommer og tilvendte seg mer enn der tilkom ham (jfr. N.M. I s. 258). Det er trolig slike klagemål der her siktes til.
• almuens klagemaall paa den skatt de vdgaue aar 1557] «aabent brev» 18. jan. 1557 påla befolkningen nordenfjells å utruste skip til tjeneste mot rikets fiender; man skulle sørge for mannskap, utstyr, proviant og våpen idet det ble vist til den gamle ledingsplikt som hvilte på befolkningen. (N.R.R. I s. 209 og 211.) Av skr. 4. mars 1558 fremgår det at almuen hadde funnet seg besvært ved å utruste skip og alltid holde dem rede med mannskap og utstyr. (N.R.R. I s. 239.) Av skriftlige kilder (N.R.R. I s. 220) ser man at det var på tale å bygge skip ved hjelp av tilkalte hollandske byggmestre eller kjøpe ferdige skip fra utlandet, f.eks. fra England.
• M. Hans bardsker] fikk 4. oktbr. 1565 (N.R.R. I s. 470) brev på Kronens gård Huseby i Vesterålen, og fra 1569 var han foged der. Det ser ut som han har gjort seg skyldig i underslag av betrodde midler; det blir her foreslått at han skal yte kongen som bot og vederlag 300 daler og de hus han eier i Vågan. Disse kan da nyttes som lager for den fisk som blir betalt Kronen i skatt og avgifter.
• Den skibsskatt vdi det aar 1569] 18. juni 1569 ble utskrevet som tidligere år «Alminnelig skatt og landehjelp» (N.R.R. I s. 625); skippere og styrmenn som seilte på Nord-Norge, måtte betale halvparten av fraktinntekt og hyre (jfr. K. s. 189). Skatten skulle denne gang være innbetalt før 8. septbr. 1569.
• Peder Sewaldsson] Peder Sebaldssønn (eller Gevaldssønn) jfr. 10. april 1570.
• her Torleff] Torleif Gregoriussønn, jfr. 1. novbr. 1571 og 20. mai 1572.
• her Torleff Steinardson jfr. 21. april 1571.
• Gulskoen] gård på Bryggen.
• Karine Teiste var datter av Jon Olufssøn Teiste. Hun ble omkr. 1561 gift med borgermester Anders Christenssønn Skriver.
• Susanne, biskop Jens Skjelderups hustru.
• her Eskis gaard i Hollenderstredet.
• Jacob Krwsis brøllup jfr. 5. mars 1571.
• Anordning om klokkeringing] ifølge Edv. (II s. 249) skjedde dette uten tvil til underretning for Katedralskolens elever så at de som bodde langt borte, des bedre kunne vite tiden når de møtte begi seg til kirken og skolen. I tidligere tid pleiet elevene å begynne dagen med korsang i kirken.
• Alueien] Alvøen, ca. 1 mil sørvest for Bergen.
• Knud paa Lundgaard] trolig fogden på Lungegården.
• her Harmen] Herman Munter, sogneprest til St. Martinskirken.
• Mester Jøren] biskop Jørgen Erikssønn.
• Byffoden … hest … en dreng … honnom ….] disse bruddstykker synes å omtale historien om bispens hest som er nevnt foran 3. juli 1569.
• Christern Dagfindssen] jfr. 10. april 1570 og 20. mai 1572.
• Ragnild (Laurenssdotter)] jfr. 20. mai 1572.
• j guldring] å gi trolovelsesring, pantet på troskap, var en urgammel skikk utenfor Norden; den trengte inn her først ved Reformasjonen, idet en festemø blant adelsfolk fikk trolovelsesring av sin vordende ektemann (jfr. Gustav Lauritssønns trolovelse 24. mars 1562). Ringen som i dette tilfelle ble delt i to og skiftet mellom de trolovede, minner om den gammelgermanske skikk at man brøt en mynt (helst av gull) i to like store deler, hvorav hver av de kontraherende parter fikk sin halvdel. (Troels Lund: Daglig Liv i Norden IX (utg. 1903) s. 150.)
• her Tomes] Tomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken.
• her Michel] Mikel Jonssønn, sogneprest til Domkirken.
• her Per Simensson (Krag), sogneprest til Fana.
• Jøren Skottis dotter Marite] jfr. 3. oktbr. 1571.
• bisgorden] bispegården.
• her Bartil] Bertil, sogneprest til Hamre.
• Keel gud (Kelgud) jfr. 9. jan. 1566.
• da hans hustru Anna gick vdi kircke] lagmannens hustru Anna Gaas
• giuer han henne som Norigis laag mest formelder] om skifte etter ektefolk Magnus Lagabøters landslov, Arvetallet kap. 4.
• hertog Vlrich aff Mekelborg] 20. juli 1572 giftet Frederik II seg med Sophie, datter av hertug Ulrich av Mecklenburg, som var gift med kongens faster.
• frøicker] frøkener, i denne tid hedersnavn for adelsmenns døtre, også brukt om prinsesser.
• Gessør] Gjedser.
• kongen saare alvorlig i sine sørgekleder] Christian III’s dronning Dorothea (av Sachsen–Lauenburg), Frederik II’ s mor, var død 7. oktober 1571 på Sønderborg slott.
• Nykøbing på Falster.
• Pax] Christofer Pax, også med tittel vognmester, hadde tilsyn med rustvognene.
• spiut] hellebarder, som den fyrstelige vakt bar.
• hofsinner] hoffolk.
• Per Oxe] Peder Oxe, rikshovmester
• frö;etemmer] fruentimmer.
• karme] karm, lukket vogn med himmel over.
• Endspenner] rytter, især brukt om ordonans eller kurer.
• iiij^c] 400.
• Laurens] Anders Skrivers sønn, jfr. 10. aug. 1571.
• Kom forne Anders hiem oc de andre borgemester, raadmend oc borgere osv. jfr. 10. aug. 1571. Om de kgl. avgjørelser 27. septbr. 1571 jfr. N.M. I s. 500 ff.
• Karsten Karstensson] Carsten Carstens.
• haffuer opbudit Contorit] har representert det tyske bryggesamfunn.
• odenseiske afsked] Odense-resessen av 1560. (L. Laursen: Danmark-Norges Tractater I s. 627 ff.)
• bleff … vde med Quarffen] druknet ute ved Kvarven, det sørlige innløp til Byfjorden; dette strøk er kjent for sine kastevinder.
• Her Torleff var paamint om hans predigen] Torleif Gregoriussønn hadde studert ved det skotske St. Andrews universitet (jfr. 20. mars 1563), og var her blitt påvirket av det reformerte syn på nattverden.
• hustru Lucia, salig Matz Størsens effterleuerske] lagmann Mats Størssønn døde 28. mai 1569. I testamentet 9. april 1567 kalles hans hustru Lutia Hansdtr. (N.M. I s. 61 f.)
• hustrw Magdalena] var gift med Hans Lauritssønn, som døde i novbr. 1570 (jfr. 10. novbr. 1570).
• fich hun quittantzer aff Christern Munch] Christiern Munk (d.e.) som var forlenet med Akershus len 1556–72. I sin stilling kontrollerte han de offentlige oppebørsler for hele landet. Hustru Magdalena hadde fått erklæring for at mannens dødsbo hadde gjort opp sitt økonomiske mellomværende med Kronen.
• her Knud] ukjent prest(?), Han er omtalt 1567 (N.L.R. IV s. 17) da han betalte bøter for å ha slått en kvinne.
• Rasmus Tint, tysk kjøpmann som hadde sagt seg løs fra «Kontoret» jfr. 27. septbr. 1570.
• Oluff Nilsson Smit, borgermester
• bryggesporten] Bryggesporden.
• med] (B.bm.) = ved

Kommentarer til [1572]

• Willom Jonsson] Wellom Jonnszen po Hollenderstredet var skipper «som seiler til de nordlandske len og Finmarken». (N.L.R. 111 s. 176.)
• her Chrispin] Chrispinius (Christopher) Johannessønn var sogneprest i Jølster fra 1561. Han skal være kjent for sin særdeles fromhet og gudsfrykt. Det fortelles i kallsboken at han ble kalt til et foregitt sognebud og ble myrdet underveis. (Lampe II s. 130.)
• Jøren Koch] jfr. 19. april 1564.
• Vart Willom Jonsson affløst vdj Korskircke] personer som hadde levet i åpenbar synd og derved vakt offentlig forargelse, måtte stå åpenbart skrifte og bekjenne sin synd i kirken for hele menigheten; deretter ble vedkommende av presten meddelt absolusjon.
• kom først sild til Torged fall] til fals, til kjøps.
• Per Hansson] Peder Hanssønn jfr. N.M. I s. 506.
• Falt skiuled offuer kramboeme i Saltøen ganske ned] Krambodene i Bergen, i denne tid og lenge etter, har trolig hatt meget til felles med basarene i Østens byer. Håndverkernes verksteder og utsalg lå åpent mot gaten og var beskyttet mot nedbør ved tak som stakk ut i gaten.
• Salmon som var hengd] jfr. 4. mars 1567.
• Cornelius Varvig var rådmann, hans søstersønn het Gudbrand.
• vippestoch] vippebom.
• Finegord] Finnegården på Bryggen
• ponderen] må her bety veieren; ellers er ordet betegnelse for den offentlige vekt, som ble oppbevart på Bryggen (jfr. N.M. I s. 45, 502 og 505).
• Lucie Hansdotter] jfr. 16. desbr. 1571.
• Kom Nils Biornson hiem] jfr. 30. juni 1571.
• Carnelius borgemesters søn i Trondhiem] Cornelius, Adrian Falkeners stesønn, jfr. 24. aug. 1569.
• Giert Borgersøn er omtalt som kirkeverge for Domkirken, jfr. 8. april 1564.
• hustru Synniue] Denne «hustru Synnøve» var gift med Oluf Monssønn.
• Oluff Søgn] mag. Absalons farbror(?).
• Hatteberg, gård i Kvinnherad, en del av det senere baroni Rosendal.
• Nils Laurensson] Niels Lauritssønn (Rosengedde) med sin hustru Kirstine Finsdtr. Rostvig fikk han jordegods på Hedmark.
• Maans Svale] (ca. 1530–1581) Mogens Svale til Bisbo var adelsmann av dansk herkomst. Under Syvårskrigen hadde han befalingen over egnen omkring Hamar. 1565 gjorde han heldige innfall i Sverige, 1567 kjempet han mot svenskene på Hedmark og senere i Vestfold, utmerket seg også i slutten av krigen. M.S. som var gift med Maren Jensdtr. Bielke (død 1594), døde 1581. Mogens Svales bror Christofer Svale eiet Hatteberg (jfr. N.M. I s. 469), som han kom i besittelse av ved sitt giftermål med Anna Vincentsdtr. Lunge (død 8. jan. 1562). Mogens Svale overtok Hatteberg etter sin bror, og makeskiftet gården senere (1572) med Nils Lauritssønn, som overlot ham gårder på Hedmark.
• Kirstine Benkestock var datter av Trond Benkestok. K.B. var gift med Axel Gyntersberg, hun døde på Torget (Helgeland) 21. februar 1572. (N.M. I s. 258.)
• Hans Person] identisk med Jens Pederssønn til Tjøtta.
• Capelman] Johan Capelmand var skipper «som seiler til de nordlandske len og Finmarken». (N.L.R. 111 s. 176 B.h.f. skr. nr. 67 s. 80.)
• Nils skinner (paa Broen?), jfr. 19. novbr. 1570.
• Var en Comoedia spelt vdenfor raadhusit] denne skolekomedie hvis innhold er ukjent, ble spilt på Rådstualmenningen, og var til alminnelig forlystelse for folk; den ble da også sikkert fremført på norsk.
• Johan van Halteren er nevnt flere ganger i Db. og var trolig kjøpmann.
• Een tiuff fangen] jfr. 2. april 1572.
• Oluff Siurdsson] jfr. 12. aug. og 29. septbr. 1571. Ved kgl. skr. 25. jan. 1572 (N.R.R. II s. 6) til Mads Skeel fikk denne pålegg om å la lagmannen på Steig Jens Pederssønn stevne til lagting i Bergen Olsokdag på grunn av «mangfoldige» klagemål. Han skulle ha besveket og forurettet kongens undersåtter på forskjellige måter. Enhver som hadde noe å klage på Jens Pederssønn, skulle møte på lagtinget; hans forhold skulle nøye granskes og lagmannen selv suspenderes. Dommen må ha gått ham imot; for i tillegg til «Bergens Fundas» (N.M. I s. 564) heter det: 1575 ble lagmannen (Jens Pederssønn) av Steig rettet med sverd, for han hadde drevet meget tyranni.
• Jens Person hollender hin danske] jfr. J.P. eiet skip og var styrmann; han seilte på Nord-Norge. (N.L.R. 111 s. 176).
• reffuit] det kan være tale om to steder i denne sammenheng: Det jydske rev, «Heden ved 10 Mile sønder i Haffuet her fraa Lindesnes ligger et Sand-Reff, som schiuder ud fraa Jutlandz Grunde oc vester i Haffuet, oc kaldes Reff eller Riff» og Jærens rev «Fra Sirevaag til Haavaag 3 Ugesiøes (ca. 12 km.) Nordvest paa, der norden fore strecker et Steenreff ud 1 Miil nordvest udi Hafuet, hvilket Skibene maa fly oc løbe omkring». (G. Storm: P. C. Friis Skrifter s. 98 og 327).
• Peter tysk] jfr. 20. febr. 1569.
• Varuigis son] Cornelius Varvig, rådmann.
• Jørgen Clawesson (Claussønn) var lagmann i Tønsberg 1559–ca. 1570. (O. A. Johnsen: Tønsbergs historie II s. 169.)
• Henrick Wgerup] Henrik Erikssønn Ugerup (død 1567). Han bodde på Skjersnes, Stokke, og ble ca. 1560 gift med Karen Iversdtr. (Jernskjegg) (1538–1587). (O. A. Johnsen: Tønsbergs historie II s. 24.)
• Kommit en hofkarl oc en pige til at løbe] sørget for at en tjenestekar og -pike rømte sin veg.
• sider paa sin hals] er fanget og kan vente dødsdom.
• Iffuer Jensson] den første av Jernskjeggene i Norge var Ivar Jenssønn. Han tilhørte egentlig den danske lavadelige slekt Baden og kom som ung mann i tjeneste hos Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) I.J. fikk forleninger, skaffet seg også flere jordeiendommer og ble etterhånden meget velstående. 1540 ervervet han ved makeskifte med kongen verdifulle eiendommer i Hedrum, bl.a. Fresje (nuv. Fritsø) 1550 ble han eier av Brunla hovedgård. 1534 ektet han Karen Olufsdtr. Galde til Tom (død 15. april 1564) IJ. døde 5. mars 1570. (Lorens Berg: Hedrum s. 145 f.)
• Daniel Bil] Daniel Bildt til Abildgaard og Nes var rittmester, jfr. 6. jan. 1571. han var gift med 1) Blancheflor Lunge (død 1571). 2) fru Margrethe Hardenberg.
• Jacob Beck] rentemester i København.
• Tomes Brattis effterleuerske] er ukjent.
• Mester Torbern] Torbjørn Olavssønn, sogneprest til Toten.
• affhuggen] halshugget.
• Suen Gallis dotter] Svend Olufssønn Galde (Galle) til Tom (i Råde). Han var 1545 forlenet med Råde skiprede og levet enda 1577. Hans datter Anna skal visstnok ha vært gift med mag. Torbjørn Olavssønn (Skakktavl). Hun var hans annen hustru. (C Bang s. 121.)
• Anders skredder borgemester] er ukjent.
• Jon Heineson] jfr. 16. aug. 1571.
• smaa pocker] småkopper, barnekopper.
• Hans Taraldsson] var en ansett borger, jfr. 14. mars 1563 og 26. septbr. 1569.
• vart en tiuff hengd som stal fra Berent ferisk] jfr. 22. mars 1572. Dommen ble eksekvert uten at kongen hadde hatt anledning å gi benådning; grunnen var vel at det kom annen forbrytelse til, slik at dødsstraff ikke kunne unngåes.
• hane hafft att giøre med een ko oc med itt haars] Crimen bestialitatis.
• lagmand Axil] Axel Frederikssønn Fridag.
• fallensot] epilepsi.
• fich sygen oc baaden] ble syk i båten(?)
• Same dag var bispens dreng Jens gaaen vd i marken] om biskop Skjelderups sammenstøt med byfogdens betjenter gir Hildebrand Meyer disse opplysninger (N.M. 111 s. 276 ff): Det var gitt politivedtekter som forbød at folk kjøpte opp landbruksprodukter utenfor byens område; bøndene skulle nemlig være forpliktet til å føre sine varer inn til byen og selge dem på visse steder. Overtredelse av forbudet skulle straffes og varene som var solgt, konfiskeres. Byfogden og hans folk hadde plikt til å påse at politivedtektene ble overholdt. En dag kom en gutt bærende på et lam i Marken (strøket omkring St. Jørgens hospital), og da en av byfogdens betjenter ropte ham an og ville ha nærmere beskjed, fikk han bare fornærmelige svar. Det endte med at gutten slapp lammet og satte på sprang; betjentene forfulgte ham, og under forfølgelsen kastet de sten på hverandre. Etterat gutten var forsvunnet, kom biskopen til stedet med noen karer, deriblant gutten. Da biskopen snakket til dem, skjønte de at de hadde fornærmet ham ved sin atferd, de trakk seg derfor tilbake for ikke å komme i klammeri med en slik herre.
• Mette, Axil Fredrichsons lagmands dotter] jfr. 18. septbr. 1571.
• Magdalena Liffsdotter] Snekker Lif er omtalt 7. april 1564.
• Komme alle finmarkefarere hid som laage vinterleige] finnmarksfarerne (især de som seilte til Øst-Finnmark) kunne vanskelig gjøre reisen frem og tilbake i løpet av sommerhalværet; de pleiet da å overvintre i en havn i Finnmark, hvor de drev handel. Likeså kunne de fartøyer som hørte hjemme i Finnmark, i mange tilfelle ikke gjøre bergensreise og returnere samme sommer fra Bergen; de lå da i vinterleie i byen eller en havn på Vestlandet.
• Jens Morsing var rådmann 1562–82.
• Tomes redsuen] redesvend: husholder, forvalter.
• M. Johan Kardeuach (Kordevag) var bartskjær, jfr. 1. jan. 1570.
• Kom her Harmen hiem fra Hamborg] Herman Münter jfr. 3. mars 1572.
• døde mester Henrich badsker] jfr. 16. septbr. 1571.
• Kom Mattz Scheil fra Danmarck] Mads Skeel fikk 25. oktober 1571 forleningsbrev på Vardøhus len og Finnmark. (N.R.R. I s. 698.) Samme dag ble Axel Gyntersberg pålagt å avstå til M.S. sin forlening Helgeland med gården Torget. M.S. var nu på vei nordover for å overta sine nye forleninger.
• Thames Jensson] Thomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken.
• Torleff Gregoriusson] prest ved Domkirken.
• Landsloven inneholdt forbud mot hemmelige forlovelse som skjedde uten deres vilje som vedkommende var undergitt, foreldre eller andre som var i foreldres sted, «fordi slik handling strider mot den ære og lydighet Gud krever i det fjerde bud». (Magnus Lagabøters landslov V. Arvetallet, kap. 2.) Vilkår for vielse var foreldres samtykke; jfr. Paus 111 s. 345.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook