Ada Wilde

av Thomas P. Krag

VI

223Til Ada naaede ikke ét af de Ord, der fortaltes om hendes Mand og Fru Orne. Hun var lykkelig nu. Netop ved denne Tid begyndte Alf paa Skolen. Hun blev med ham og skjændte paa ham, da han den første Time sad og hylede uafbrudt. Thi det gjorde den kjække Alf, som vilde være General, naar han blev stor. Ja, han sad og hylede i den Grad, at han smittede af, saa tilsidst en fem–seks andre sad med aaben Mund og skreg, saa Taarerne siled dem af Øjnene. Ada vidste ikke, hvad hun skulde gjøre. Det var godt, at Skolelæreren var saa venlig. Han tog det hele meget elskværdigt. Han sagde Gang paa Gang: «Nu ja … det er jo alligevel Tegn paa at Deres Søn faar god Sangstemme, Frue.»

Forresten var det bare de første Timer, at Alf havde saa daarligt et Mod. Da han 224havde gaaet paa Skolen en Uge, var han alt ganske kjæk. Ada plejed at komme paa Skolen en Time hver Formiddag og se til ham og høre paa ham blive eksamineret.

Alfs ABC havde en Hane foran ligesom den, Ada havde brugt som liden. Og som man kan tænke, fik han Lækkerier af Hanen, da ABC’en var færdiglæst. Ada tænkte, at han vilde spørge hende ud, som hun havde spurgt sin Fader ud; men han gjorde det ikke. Han aad det hele i en Fart og lod Hanen have værpet det eller ikke værpet det længe nok.

«Naa, saadan skal nu en Gut i Grunden tage den Slags Ting,» tænkte Ada ved sig selv.

Nu og da blev Fru Lyders med hende til Skolen, og begge sad og hørte paa Undervisningen en Stund. Engang fik hun ogsaa Carsten med; men han holdt rigtignok ikke ud den halve Time.

Alf som blev større og fornuftigere, Margrethe Lyders som blev hende en bedre og bedre Veninde for hver Dag, og først og fremmest Carsten optog Adas Tid. Thi Carsten var nu igjen den opmærksomme og hensynsfulde. Det var kun Ensomheden der havde trykket ham paa Børge.

Og dog … trods hans Livlighed og 225ElskværdighedElskværdighed] rettet fra: Elskværdigded (trykkfeil) … trods alt … kom ofte, helst naar hun sad alene, et Spørgsmaal op hos hende: hvad var det igrunden ved Carsten, som hun ikke forstod? … hun mærked jo nu, naar han ikke var tilstede, at han var ikke ganske som før … Var det Udtrykket i hans Ansigt, der sagde det? … Var det Tonen i hans Stemme?

Spørgsmaalet kunde virke smerteligt, og noget som en ÆngstelseÆngstelse] rettet fra: Ængtelse (trykkfeil) kunde gribe hende.

Indtil han selv kom, og hun saa ham og hørte ham tale. Thi da blev hun atter rolig, og hun syntes, at han dog var Carsten fra den Tid, hun ikke kunde glemme … hun syntes, han var den Carsten, hun elskede og havde elsket og vilde elske.

Mennesker, som fra sin Barndom leved i ren Luft, som langsomt voksed i Ly af faste Fjelde og grønne Træer, som higed mod Livet og Lyset, og som endelig aabned sig for en, der syntes dem skabt i Livets og Lysets Billed – de ejer en stor Trofasthed, og for dem findes der noget, som de ej kan tænke og ej kan gjøre. Thi de har noget af Himlens friske Regn hos sig, og de har noget i sit Bryst af de klare Kilder, der springer fra Jordens Dyb.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Ada Wilde

Thomas P. Krags roman Ada Wilde ble først utgitt i 1896 og er en roman om kjærlighet, svik og ensomhet.

Ada Wilde vokser opp i beskyttede omgivelser sammen med faren på Vorregård. 19 år gammel forelsker hun seg i løytnant Carsten Stahl. De gifter seg og får en sønn, men livet blir ikke helt slik Ada håpet på.

Se faksimiler av førstetrykket fra 1896 (nb.no)

Les mer..

Om Thomas P. Krag

Nyromantikeren Thomas Peter Krag er i dag en nesten glemt forfatter, men han utga nærmere 30 bøker i årene 1891–1912. Sammen med broren Vilhelm, Gabriel Scott og Olaf Benneche tilhørte han det som er blitt kalt «den sørlandske dikterskole».

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.