Afkom

av Amalie Skram

II

Huset, hvori Severins Forældre boede, laa øverst i Kippersmuget, der fra Lille Markevejen førte ned til Strandgaden. Det var enetages med tre Fag Vinduer nedenunder, og to Fag i den brede Gavl. Udenfor Gadedøren var der to Stentrappetrin, og langs Husets ene Side løb et Smit, hvorigjennem man kom ind paa Gaardspladsen.

Inde i Gangen kunde Severin paa de forskjellige Lyde fra Fremstuen høre, at Familjen var gaat tilbords. Han hang Huen og Bogremmen fra sig, og skyndte sig ind.

Moren sad ved Skubordet i graarudet Kjole og sort fileret Haarnæt, og øste op Velling. Ligeoverfor sad Myhre og spiste i Taushed. Han var uden Snip og havde Pulsvanter istedenfor Manchetter. Kinderne var gule og slappe, Skjægget uredt og Øjnene røde og forvaagede.

Severin fik Skjænd, fordi han kom saa sent. De tre mindre Brødre gjorde Grimacer til ham, mens de slubred i sig Vellingen, og Søsteren kneb ham i Armen.

«Se her Fie, bær op til Bedstefar.»

Søsteren, en Pige i Femtenaarsalderen med svære Fletter nedover Ryggen, la Skeen fra sig, og rejste sig. Hun tog fra Komoden et Bræt, hvorpaa Moderen stilled to Tallerkener, en med Velling og en med Spegesild og Poteter.

«Er han syg idag, Bedstefar?» Det var Myre som spurgte.

Moren trak Munden skjæv og sa: «Det var ogsaa nokke te spørre om,» og Jens, den næstældste Gut, mumled halvhøjt: «Bedstefar ligger jo altid nu.»

Fie, som havde være oppe paa Skraakammeret hos Bedstefaren, kom ind igjen med Brættet.

«Han tog Vellingen, men Silden var for salt, sa han.»

«End sige salt!» – blaaste Madammen, men slog saa over i en anden Tone: «Det er heller ikkje Mat hverken for han eller mig, saa gaar med denne Hugbitten. Men eg har jo aldrig en Skilling. Her har de trakket med Regninger. – Ka Du tænker paa, vet eg ikkje.»

Myre sukked, og det lød som han havde ondt for at svælge Maden. Da han var færdig, skjøv han Tallerkenen fra sig og sa højlydt:

«Læs fra Bore’, Severin.»

Severin begyndte, men idetsamme lød der fra Alkoven ved Siden af et gneldrende Barneskrig, som ganske opslugte Lyden af Ordene.

Fie tog af Bordet, og Madammen satte sig i Sofabænken med Spædbarnet, som hun gav Die. Myre havde hentet en Hammer og begyndte at slaa Søm i et Stolebetræk, som var gaat løst.

«Hold op med den Bankningen,» skjændte Madammen, og tog sig til Hodet.

Hun havde jo saa tit vært sint, fordi han havde glemt det, kom det mumlende fra Myre, og saa vrissed Madammen, at han altid var saa heldig til at vælge sine Tider. Myre la Hammeren fra sig oppe ved Ovnen, og gik mod Døren, men saa spurgte Madammen, om han ikke skulde vente paa Kaffen, og fik til Svar, at det kunde være det samme.

Jaja, men han maatte la’ hende faa nogle Penger.

Myre tog op en Skindpung og tømte den paa Bordet. Han skubbed med Langfingeren til Pengestykkerne mens han talte dem.

«To Ort og atten Skilling. Det er alt ka eg har.»

Jo det skulde hun komme langt med! Hun maatte ha flere ikvæld – Madammen raabte det efter ham, da han alt var ude af Døren. «Hører Du Myre, kom ind lidt igjen!»

«Eg har ‘kje Ti’er nu.»

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Afkom

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

Afkom (1898) er fjerde og siste roman i serien og handler om Siverts barn, Severin og Fie. Handlingen er lagt til 1870-årene og forskjellene mellom fattig og rik er et hovedtema.

Hellemyrsfolket (1887-1898):
    Sjur Gabriel (1887)
    To Venner (1887)
    S.G. Myre (1890)
    Afkom (1898)

Les mer..

Om Amalie Skram

Amalie Skram har en fremtredende plass i norsk litteraturhistorie som en av de store naturalistene på slutten av 1800-tallet. Hun skildret fattigdommens og kjærlighetens kår, og ønsket, i likhet med mange av forfatterne i samtiden, å sette søkelyset på samfunnsproblemer. Men hun gikk et skritt lenger enn de fleste. Ikke bare var hun opptatt av det følelsesmessige kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann, men også av erotikken.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.