Afkom

av Amalie Skram

III

«Ørr ørr ørr, rrø rrø rrø,» prated den smilende Lille, som paa Madam Myres Fang strakte sine Lemmer i Velvære, og stirred paa sin snart sprigende, snart krummede Fingre.

«Ørr, ørr, ørr,» snakked Moren efter, mens hun med Pegefingeren strøg om Barnets Mund og Hage. «Saa hun skulde prate og smilte litevette hun. Ja, hun kan prate og smile hun.» – Med et gled der en Taare ned over Madammens Kind og drypped paa Barnets Bryst: Stakkels uskyldige Kræ, hun vidste lidet, hvadslags Verden hun gik ind til. Naar hun nu skulde til at strides og slaas med al Synden og Ondskaben. – Taarerne blev ved at trille stille langs den store stejle Næse, mens Mundvigerne trak sig nedover, og den løstsiddende kjødfulde Underlæbe blev savlende vaad. Som hun sad der og rokked sit Hode med det sorte Filérnæt, det vissentørre, graasprængte Haar og det skarptfurede magre Ansikt, minded hun kun lidt om den Petra Frimann, der i sin Ungdom havde vært Konsul Smiths paa Strandgaden «sin pyke og tidige Husjomfru», dengangen hun gik med Spændesko og Lærredskrave og Manchetter, som skinned blankt og var drivende hvide.

«Ak ja ja Petra, Petramor.» Livet var tomt og Jorden en Jammerdal, og bare de Døde havde det godt. Hun sukked dybt, tørred Taarerne bort mens hun vugged den Lille frem og tilbage og nynned med neppe hørlig Stemme:

«Saa sov Du mit lille velsignede Baren,
I Troen paa Jesus lyksalig Du er.
Ej est Du uskyldig som Verden vil sige,
Din Lykke er den, at Dig Jesus har kjær.»

Fie kom ind med Kaffebrættet og spurgte, om hun skulde skjænke op til Far?

Idetsamme slog det Petra, at hun ikke havde hørt Gadedøren smælde til efter Myre, og heller ikke den gnurende Lyd af Blyloddet langs Væggen. Han skulde da vel ikke? – Engang før da han ikke vilde vente paa Kaffen, havde hun bagefter fundet ham sovende noksaa galant oppe paa Fremsalen.

Petra svøbte et Sjal om Barnet, og rakte det til Fie med Formaning om at være forsigtig. Saa gik hun ud af Stuen, og listed paa Filtskoene op over Trappen.

Nej Salsdøren var laast, og Nøglen sad i udvendig. Petra tænkte efter, mens hendes Blik uvilkaarlig fo’r rundt paa det halvmørke Loft, hvor alslags Skrammel var pakket sammen. Inde hos Bedstefaren var jo ikke noget at ligge paa. – Endskjønt – Myre tog jo tiltakke med alt. Pludselig blev hun va’r et Par Ankelsko som stod lige i Lyset fra det lille Tagvindu – og helt inde under Spærrerne? – Jo, der laa Myre sammenkrøben paa et Stykke af en revnet Halmmadrats med en Sæk under Hodet og Strygedækket over sig, og snorksov.

Petra gik nærmere, bøjed sig forover og stirred paa ham. Hendes graa Ansigt blussed, og Øjnene, som var blet blege og hvasse med Aarene gnitred af Forbitrelse. Hun bored de tolange Hjørnetænder, de eneste hun havde tilbage i Overmunden, og hvis Spidser altid vistes, ned i Underlæben og søgte at holde tilbage til det Vand, der, naar hun kom i Affekt, plejed at samle sig i hendes Mund, og saa greb hun ham i Skulderen og rusked ham vaagen med hadefulde Ord, mens Vandet sived ud over hendes Mundviger, og i sejge Draaber drypped fra Hagen.

Myre letted sig op paa Albuen og saa paa sin Kone med et opspilt og hjælpeløst Blik. «Eg var saa trøt» kom det saa, og et Udtryk af Skamfuldhed, som var han blet grebet i noget ulovligt, sneg sig over hans Ansigt. Han krøb frem paa Gulvet, satte sig paa en Kasse og trak Skoene paa.

«Men for mig skulde det se ud, som Du var paapasselig og gik paa Bu’en ka?»

Myre tog sin Hue og lusked ned over Trappen.

«Men saalissen er Du. Gaa bent frem teværks, det formaar Du ikke. Lygge og smyge og fare med Fantestøkker» – hun fulgte ham i Hælene og med en Stemme der knak over av Raseri, blev hun ved at bruge Mund, til Gadedøren haardt faldt i efter ham.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Afkom

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

Afkom (1898) er fjerde og siste roman i serien og handler om Siverts barn, Severin og Fie. Handlingen er lagt til 1870-årene og forskjellene mellom fattig og rik er et hovedtema.

Hellemyrsfolket (1887-1898):
    Sjur Gabriel (1887)
    To Venner (1887)
    S.G. Myre (1890)
    Afkom (1898)

Les mer..

Om Amalie Skram

Amalie Skram har en fremtredende plass i norsk litteraturhistorie som en av de store naturalistene på slutten av 1800-tallet. Hun skildret fattigdommens og kjærlighetens kår, og ønsket, i likhet med mange av forfatterne i samtiden, å sette søkelyset på samfunnsproblemer. Men hun gikk et skritt lenger enn de fleste. Ikke bare var hun opptatt av det følelsesmessige kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann, men også av erotikken.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.