Afkom

av Amalie Skram

LI

Henrik Smith laa i Sengen paa Hotelværelset i Kristiania. Han havde følt sig daarlig, da han kom den foregaaende Aften, og om Morgenen var han vaagnet med Hodepine. Dog var han staat op og havde vært ude sammen med Kontoristen, som han var saa inderlig kjed og led af. Tusen Gange hellere vilde han ha rejst alene. Dette fortørkede Menneske!

Da han ved Tolvtiden kom tilbage til Hotellet, havde han maattet lægge sig, overmandet af Hodepine, denne gamle Plage, som undertiden kunde vare et Par Dage, især naar den som nu, var ledsaget af Snue.

Paa det runde Plyschtæppebord midt paa Gulvet laa to uaabnede Breve fra Forældrene. Det ene var et Pengebrev.

Han havde ogsaa faat Brev fra Lina, der nylig var vendt hjem efter endt Bryllupsrejse. Det havde han lukket op og holdt det nu mellem Hænderne.

Bergen, 12te April 1883.
«Min kjære, kjære Henrik!» – –

Nej, det var saa langt, og Skriften saa spids og gnidret. Henrik kunde ikke orke at læse det nu. Han keg her og der i Brevet, saa, at det var en omstændelig Beskrivelse af alt, hvad Lina havde oplevet paa Rejsen og en flere Gange gjentat Forsikring om, hvor dejligt det vilde vært, hvis blot Henrik havde vært med. Der stod ogsaa om alle de nydelige Ting, de havde kjøbt i Paris, om hvor smukt deres Hjem paa Smaastrandgaden var indrettet, om hvordan hun glæded sig til, at Henrik nu snart skulde komme hjem, og om hvor morsomt de skulde ha det, naar han besøgte hende. Slutningen lød saaledes:

«… Det er slet ikke saa skrækkeligt at være gift, som jeg troede, skjønt Alfreds Forelskelse naturligvis plager mig en Del. Men hvis bare Du, som er Verdens sødeste Bror, var hos mig, vilde jeg ikke tænke paa det. – Hvad synes Du om Mamma, som faar et Barn igjen? Det maa kunne komme hvert Øjeblik, slig som hun ser ud. Pappa, der er saa stolt som en spansk Hane, har vel skrevet til Dig om det. Uf, jeg kan ikke la være at synes, det er næsten lidt ækkelt, tænk Mamma, som om 3 Aar er 40! Men det har jo gjort hende frisk og glad igjen, og det er jo det vigtigste.

Din dødeligt hengivne
Søster Lina.

NB. I Paris har jeg faat en guldfarvet Silkekjole indvævet med bittesmåa, sorte Bouketter, der er saa nydelige, at de ser ud, som de var haandsyede. Den Kjole, kan Du tro, klær mig. Selv Du skal indrømme, at jeg er dejlig med den paa. Men den er udringet og kortærmet. D. S.»

Henrik la Brevet paa Sengebordet og lukked Øjnene. Den Smule Læsning havde gjort hans Hodepine værre. Billedet af Lina stod saa lyslevende for ham, og han følte i denne Stund mere end nogensinde, hvor ubeskrivelig meget han holdt af hende trods de Smaating, han ikke likte hos hende og trods hendes letsindige Giftermaal. Bare han havde vært frisk, vilde han straks ha svaret hende.

Ja, det skulde bli godt at komme hjem og faa være sammen med Lina igjen. Men det var dog mest til Tante Millas stille Grav, han længtedes.

Han saa for sig Tante Millas Gravsted med den store Sørgepil og Marmortavlen, hvorpaa der stod skrevet:

Her hviler
FRU CAMILLA AMALIE MUNTHE
FØDT ALBECK
Født 4de Juni 1857.
Død 17de Juni 1882.
Savnet og begrædt af Mand og Børn.

Henrik maatte tørre sine Øjne. Aldrig kunde han tænke paa Tante Milla, uden at Taarerne kom. «Savnet og begrædt af Mand og Børn!» Ja, han følte sig som et af hendes Børn, og han savned og begraad hende. – –

– – At Severin dog ikke kom. Han maatte jo ha faat hans Brev imorges. Aa nej, det var sandt – Trondhjemsvejen laa jo helt udenfor Byen. Det kunde godt være, at Brevet først var naaet derud opad Formiddagen. Og kanske han saa ikke havde vært hjemme.

Stakkels Severin. Han havde det vel nu endda mere ondt end før. Mikkel og Kristian Aall, som han igaaraftes havde truffet paa «Ingebret», havde sagt, at de aldrig mere saa noget til ham.

Henrik vendte sig mod Væggen og faldt i Søvn.

– – En halv Timestid senere gik Døren sagte op, og Severin traadte ind. Tjeneren, som viste Vej, havde sagt, at den unge Hr. Smith var syg og laa tilsengs. Derfor kom Severin saa varsomt og stille. Paa Taaspidserne nærmed han sig Sengen, hvor Henrik laa. Saa listed han tilbage og satte sig paa en af Lænestolene ved det runde Bord.

Der laa nogle Aviser paa Bordet. Han rejste sig for at ta en af dem, opdaged Pengebrevet, stak Hænderne paa Ryggen og blev grebet af en uforklarlig Angst.

Indlagt 100 Specidaler, under eget Segl, stod der paa Brevet.

Et Minut eller saa stirred han stiv og stille paa Pengebrevet. Han drejed Hodet hen til Henriks Seng. Henrik sov fremdeles.

Hvis han nu tog dette Brev og lusked bort, før Henrik vaagned? Saa kunde han gi sin Mor lidt, og han og Mathæa kunde rejse til Amerika.

Men Lovise, lille stakkels Lovise. Ja, i Guds Navn, det fik være, som det var.

Naar Moren kun havde dette ene Barn tilbage, saa vilde hun kanske bli menneskeligere mod hende.

Den Kval og Nød, han sad i til op over begge Øren. Det var jo umuligt for ham at bli til Menneske her i Landet. I Amerika kunde han kanske komme sig frem, og saa vilde han skikke Henrik Pengene tilbage.

Endnu engang drejed han Hodet om mod Henriks Seng. Saa greb han rask Pengebrevet og stak det i sin luvslidte Vinterfrakkes Yderlomme.

Nu gjaldt det bare at komme bort saa hurtig som muligt. For at Henrik ikke skulde vide, han havde vært der.

Han gik forsigtig over Gulvet, men stansed. Ude fra hørte han Skridt og Stemmer.

Saa blev Døren aabnet, og Mikkel og Kristian Aall traadte ind.

«Nej, se der har vi jo vores dyrebare Mønsterstilk!» udbrød Mikkel og kasted Hatten paa Bordet. «Du dør ikke i Aar, Severin Myre, Far. Vi snakte netop om Dig.»

Kristian Aall gav Severin Haanden og sa, det var længe siden de havde set hinanden.

«Hvor er Henrik?» spurgte Mikkel.

«Her,» lød det borte fra Sengen, hvor Henrik havde sat sig overende.

«Hva’ for noget, ligger Du tilsengs, Gut! Op med Dig paa Øjeblikket! Vi vil ha os en lystig Eftermiddag. Jeg haaber, Du trakterer, Henrik.»

«Nej, jeg maa holde mig i Ro. Jeg har den væmmeligste Hodepine og Snue og alt muligt ondt. Øjnene mine staar paa Stilker.» Henrik la sig ned igjen paa Puden.

Severin gik hen til Sengen. «Goddag, Henrik,» sa han.

«Nej, er Du da endelig kommen, Severin. Hvor kjedeligt, at jeg skal være syg. Jeg havde glædet mig saa til, at vi skulde faat vært sammen lidt,» Henrik trykked Severins Haand, og det skar ham i Hjærtet at se, hvor luvslidt og trist han saa ud.

«Ring paa Tjeneren, Severin, og be’ ham bringe en Flaske Portvin,» sa Henrik. «Eller hvad vil Dere ha?»

«Portvin er godt,» svarte Mikkel.

Severin gik hen for at ringe, men før han havde gjort det, kom Tjeneren ind med en Pakke Bøger og en kvitteret Regning.

«Til Hr. Henrik Smith,» sa han og la Pakken og Regningen paa Bordet.

«Hvormeget er det?» spurgte Henrik.

«5 Specidaler og 42 Skilling.»

«Der ligger et Pengebrev der paa Bordet. Ta det hen til mig,» bad Henrik.

Tjeneren søgte, men fandt intet Pengebrev. «Her er et andet Brev,» sa han og gik hen til Henrik med det.

«Nej, et Pengebrev hører De jo, Mand,» udbrød Henrik utaalmodig. «Jeg la det der paa Bordet, da jeg kom hjem.»

De gav sig alle til at søge. Severin ogsaa.

«Jeg kan jo betale Regningen for Dig saalænge,» sa Kristian Aall og tog op sin Lommebog. «Jeg fik min Maanedsgage igaar.»

«Ja Tak. Gjør det. Men hvor i al Verden kan jeg ha gjort af Pengebrevet?»

– Severin sa, at han maatte gaa.

«Du maa komme igjen imorgen,» svarte Henrik. «Saa skal vi ud sammen. Jeg kjender det paa mig, at dette alligevel ikke blir min store Hodepine. Iovermorgen rejser jeg. Tag Dig en Cigar, Severin. Der staar en Kasse paa Konsollen

Severin takked og tog en Cigar, men da han skulde tænde den, tabte han den ud af Hænderne. Ved Bevægelsen, da han skulde bukke sig for at ta den op fra Gulvet, skjøv Pengebrevet sig op af hans Yderlomme.

«Nu skal vi se paa Løjer!» raabte Mikkel og snapped Brevet, som han holdt op mellem sine Fingre. «Vel har jeg aldrig kunnet like den Mønsterstilken, men at han stjal! Men som skrevet staar: Æblet falder ikke langt fra Stammen.»

Severin svingled paa Gulvet, dødhvid i Ansigtet. Han saa et Sekund bort paa Henrik, der havde rejst sig op i Sengen, maalløs af Forbauselse. Saa brød der en underlig Knurren ud af Severin. Han satte som i Ørske den gamle, bløde Filthat paa Hodet og trak den helt ned over Ørene. Saa mumled han noget uforstaaeligt, saa endnu engang paa Henrik og svingled ud af Stuen.

«Stop ham!» raabte Henrik. «Mikkel, Kristian, stop ham!»

Kristian stod som lamslaat. Mikkel lo. Ingen af dem rørte sig.

Henrik sprang frem af Sengen, styrted hen og aabned Døren og skreg ud: «Severin, tror Du ikke, jeg véd, det er en Misforstaaelse! Kom ind til mig! Kom ind, Severin!»

Men Severin var borte.

Henrik stod i bar Skjorte midt paa Gulvet. «Du, din Tølper!» han smed Pengebrevet i Ansigtet paa Mikkel. «Gaa din Vej! Gaa begge to!»

Da Henrik var blet alene, kasted han sig ned i Sengen og hulked. En Stund efter stod han op og klædte sig paa. Han maatte ud paa Trondhjemsvejen og finde Severin.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Afkom

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

Afkom (1898) er fjerde og siste roman i serien og handler om Siverts barn, Severin og Fie. Handlingen er lagt til 1870-årene og forskjellene mellom fattig og rik er et hovedtema.

Hellemyrsfolket (1887-1898):
    Sjur Gabriel (1887)
    To Venner (1887)
    S.G. Myre (1890)
    Afkom (1898)

Les mer..

Om Amalie Skram

Amalie Skram har en fremtredende plass i norsk litteraturhistorie som en av de store naturalistene på slutten av 1800-tallet. Hun skildret fattigdommens og kjærlighetens kår, og ønsket, i likhet med mange av forfatterne i samtiden, å sette søkelyset på samfunnsproblemer. Men hun gikk et skritt lenger enn de fleste. Ikke bare var hun opptatt av det følelsesmessige kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann, men også av erotikken.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.