Afkom

av Amalie Skram

VII

Om Eftermiddagen sad Severin ved Vinduet hjemme i Fremstuen, tilbagelænet paa Stolen med Hænderne i Bukselommerne, og Benene strakt fra sig. Det værked efter Slagene i hans Ryg og Skuldre, og Ansigtet var stivt og blegt.

Inde i Bagstuen, hvortil Døren stod halvaaben, var Jens og Mathæa i Færd med at kridte op et «Paradis» paa Gulvet. Fie stod og vugged den mindste borte ved Sengkammerdøren, og Moren var i Kjøkkenet. Paa Bordet mellem Vinduerne laa en Stabel rent Linned.

Fie kom hen og satte sig ligeoverfor Severin. Hun eftersaa Linnedet, og begyndte at sy i manglende Knapper og Baand.

«Jens bedrager!» kom Mathæa hylende ind. «Stenen traf utenfor, og saa vil han spille allikevel.»

«D’ er ‘kje sandt!» raabte Jens, som var fulgt efter Mathæa. «Stenen kom akkurat tæt me’ Kridtstreken. Kom ind og se Fie!»

Fie gik ind i Bagstuen, fandt, at Sagen var tvilsom, og foreslog, at de skulde trække Lod om hvem der havde Ret. Lidt efter kom hun tilbage og satte sig atter til at sy.

«Er Du syg, Severin?»

«Nej.»

«Du spiste ikke Middagsmaden.»

«Jeg liker ikke Fiskesuppe, og ikke Fisk heller.»

«Jeg tænkte, det kunde være noget paa Skolen,» vedblev Fie efter en Pause.

«Jeg synes, Du tænkte, jeg var syg, jeg,» svarte Severin.

«Jamen det sa Du jo nej til.»

Atter Pause.

«Noget paa Skolen,» udbrød Severin, og retted sig i Sædet. «Du ved jo, jeg er Nummer 1. Hvis jeg ikke blir for meget rost og gjort Væsen af, blir jeg det sandelig ikke for lidt.

«Nej, men Gutterne kanske?»

«Hvad skulde de kunne gjøre mig? De er sandelig saa hyggelige allesammen. Det er rent ud mærkeligt hvor hyggelig de er, især de fineste og fornemste, som Henrik og Mikkel Mejer og Christian Aall og Herman Lassen.»

«Du blev dog ikke buden paa Ballet,» bemærket Fie og sukked.

«Det var da svært, saa Du har det travelt med dette Balle sa Sivert opbragt. «Du tror da vel ikke, det er det, som fejler mig?» Og lidt efter brast det lidenskabeligt og graadkvalt ud af ham: «Nej, men de har været saa pøbelagtig mod mig, Gutterne idag, lokket mig ind i Gymnastiksalen og pejset mig med Spanskrør,» han fortalte det hele.

«Aa gid, aa gid!» raabte Fie; hun havde sluppet Arbejdet, og hun stirred paa Severin med Taarer i Øjnene. «Og Du, som sa, de var saa hyggelig mod Dig?»

«Du forstaar heller ingenting,» svarte Severin grætten. «Det samme havde de gjort med hvemsomhelst. Det taales ikke i Klassen, at nogen skriver en fejlfri Stil. Det er Højforræderi, forstaar Du. Jeg vidste det godt, men jeg vilde nu vise dem, at jeg ikke var bange. Du maa ikke tro, at der er nogen Skam i det,» Severin talte ivrigere og ivrigere. «Tværtimod! Baade Henrik og de andre har faat samme Traktement, naar der har vært noget paafærde.»

«Men værker Du ikke efter Slagene?» spurgte Fie bekymret.

«Jo. Det gjør ondt over Skuldrene.»

«Lad mig faa se om der er Mærker,» Fie rejste sig, fik Severin til at knappe op, og lude sig forover paa Stolen. Saa keg hun ham ned paa Ryggen og raabte: «Store, blodige Striber!»

«Er det sandt! Er de blodige?» Severin brast i Graad, saa Taarerne hagled af ham.

«Ja der kan Du se, hvor godt det er,» sa Fie, som ligeledes var begyndt at græde. «Du slog mig forleden.»

«Ja, det var stygt af mig, Fie.» Severin vendte sig om imod hende, stadig grædende. «Jeg skal gjerne be Dig om Forladelse, Fie,» han greb hendes Haand, men slap den straks. Hun havde paa Fingrene Vorter, som han syntes, var ækle.

Fie fandt frem nogle Linklude, som hun dypped i Vand, og stak ned paa Severins magre Skuldre. «Jeg skal bytte dem om en Stund,» sa hun, og tog atter fat paa sit Arbejde.

Saa gik det med Gadedøren. Severin fo’r sammen og bad Fie gaa ud og se efter, hvem det var.

«Véd Du,» sa Fie, da hun kom tilbage. «De er her og bér os til Ballet imorgen,» hun talte hviskende, og listed hen og trak til Bagværelsesdøren.

«Os?» Severin skifted Farve.

«Ja. Det er en Pige i Hat og Kaabe. Jeg skulde hilse fra Konsul Smith sine og spørre Myre og Madam Myre, om ikke Severin og Sofie – hun sa Sofie – vilde gjøre dem den Fornøjelsen at komme der til Te og Dans imorgen Kl. 6,» Fies Øjne straalte, og hendes Næsebor dirred.

«Ja, Du svarte vel nej?» sa Severin.

«Er Du gal! Jeg sa, jeg skulde spørre Mor. Nu gaar jeg ud igjen og hilser fra Mor, og siger mange Tak, at vi skal komme.»

«Men Du véd jo, at vi ikke faar Lov, Fie.»

Hun hyssed og trued smilende til ham. Saa la hun Ansigtet i alvorlige Folder, og gik ud igjen i Gangen.

«Hvad er Meningen din?» spurgte Severin, da Fie atter stod i Stuen. «Du tænker vel ikke paa, at vi kan gaa der?»

«Jo Du kan stole paa, at vi skal gaa der!» hun klapped Hænderne sammen, og hopped som en Sprællemand. «Jeg løber ind ikvæld til Tante Ravn, og ber hende hjælpe os. Hun siger straks ja, for saa’nt synes hun er fornøjeligt. Saa stjæler jeg de bedste Klærene ud af Klædkammeret imorgen tidlig, og saa lusker vi os ind til Tante Ravn med det i Mørkningen. Kipelam! Kipelam!»

Severin saa paa hende med et modstræbende Smil. Han var med et blet let om Hjærtet. Hvad enten han nu kom der eller ej – buden var han da idetmindste bleven.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Afkom

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

Afkom (1898) er fjerde og siste roman i serien og handler om Siverts barn, Severin og Fie. Handlingen er lagt til 1870-årene og forskjellene mellom fattig og rik er et hovedtema.

Hellemyrsfolket (1887-1898):
    Sjur Gabriel (1887)
    To Venner (1887)
    S.G. Myre (1890)
    Afkom (1898)

Les mer..

Om Amalie Skram

Amalie Skram har en fremtredende plass i norsk litteraturhistorie som en av de store naturalistene på slutten av 1800-tallet. Hun skildret fattigdommens og kjærlighetens kår, og ønsket, i likhet med mange av forfatterne i samtiden, å sette søkelyset på samfunnsproblemer. Men hun gikk et skritt lenger enn de fleste. Ikke bare var hun opptatt av det følelsesmessige kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann, men også av erotikken.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.