Afkom

av Amalie Skram

XLI

«Du ser saa trøt ut,» sa Petra til Myre, da de havde spist til Middag.

«Aa ja, eg har jo støbt Lys i hele Nat.»

«Lig Deg ind paa Sengen og sov en Stund.»

Myre saa paa Petra med et taknemmeligt Blik.

Stakkeren, tænkte Petra, og saa bemærked hun: «Der er jo længe til Terminsdagen.»

«Er der nokke an’t, saa trøkker Deg?»

Aldeles ikke, laa det Myre paa Tungen at ville sige muntert og frejdigt. Men saa fo’r det igjennem ham, at Petra kanske havde noget i Bankbogen, som det var hændt et Par Ganger før.

«Ja. Madam Berthelsen,» sa han. «Eg skyller hinner en Slump Penger. Hun kræved meg imor’es. Kunde eg bare betale hinner nokke af det.»

«Saa d’er altsaa derfor, Du har vorre saa myk og skikkelig paa det sidste. Mit Fæ, som ikkje har forstaat det!»

«Aa nej, Petra. Tru nu ikkje saa’nt. – Eg vet ikkje te rædle meg netop i Øgeblikke,» vedblev Myre sørgmodig. «Eg har tænkt paa te opgi mit Bo.»

«Gaa fallit?»

Myre som sad ved Vinduet med Haanden under Kinden, nikked tungt.

Petra tog sit Nøgleknippe, aabned en Komodeskuffe, fandt frem Bankbogen og gik hen til Myre med den.

Det lyste over Myres Ansigt.

«Nej, d’er daa vel ikkje sandt, vet eg!»

«Ja, der kan Du se, for en Kone, Du har. Alt det har eg sparet sammen i dette Aare’, og enddaa vi har hat disse store Utgifterne med Barnenes Konfirmation.»

Myre aabned Bankbogen og saa, at der var 109 Specidaler i den.

«Er det nok?» spurgte Petra, som stod foran ham.

Myre greb Petras Hænder og kyssed dem. Hvor var hans Hjærte overfyldt af Tak til hende. Nu blev han reddet. Madam Berthelsen kunde faa 75 Specidaler f. Eks., og hvis saa Fie gifted sig med Nilsen. – Til Terminsdagen blev der vel sagtens en Raad.

«Du er som en Guds Engel, Petra.»

«Det skulde Du huske paa, naar Sinne’ farer i Deg.»

Idetsamme stod den Tanke for Myre, at disse Penger havde hun jo tat fra ham. Selv fortjente hun intet. Han slap hendes Hænder, rejste sig fra Stolen og stilled sig op foran Vinduet med Ryggen vendt mod Petra. Hvis hun ikke tog alt dette til Bankbogen, vilde der jo ikke gaa saa meget til Husholdningen. Han sa hastig Farvel og gik.

– – – – – – – – –

– – – – – – – – –

Oppe paa Fremsalen sad om Aftenen Severin med sine to Venner. Fie havde bragt Aftensmaden og havde vartet op. Nu havde hun tat af Bordet, gjort det ryddeligt og pent, og havde stillet et Bræt med Rødvinsgrog og Glas hen foran dem.

Henrik havde med Cigarer, som han bød, og Severin gik efter Fyrstikker.

«Nei, hun er for stor og kraftig,» sa Henrik til en Bemærkning fra Kristian, der udtrykte dennes Begejstring for Fie. Han tækte paa Millas lille, fine Skikkelse og paa Lina, der var saa spæd og skjøn.

«Saadan har den skjønne Helena set ud,» svarte Kristian – «hvad Skikkelsen angaar – det er jeg forvisset om. – Og sligt et Haar hun har!» «Og i Slavindernes Kreds sad Helena, Kvinden fra Argos. Selv anviste hun der sine Terner det herligste Arbejd,» citerede Kristian.

«Du kan jo fri til hende,» spøgte Henrik.

«Ja, Gud hjælpe mig!» raabte Kristian. «Var jeg en voksen Mand –. Og saa rolig og stilfærdig hun er, med dette baade sørgmodige og lykkelige Udtryk, ikke alene i Ansigtet, men i hele Hodet.»

Saa kom Severin. De tændte Cigarerne. Henrik gav Kort og gjorde Plads paa Bordet for «Blindemand».

«Blindemand er kjedeligt,» sa Kristian. «Kan din Søster ikke spille med?»

Jo. Severin hented hende.

Fie var livlig og ivrig i Spillet. Hendes velformede, lidt store Hænder tog saa raskt og yndefuldt om Stikkene, syntes Kristian, hvis Makker hun var. Han roste uophørlig hendes udmærkede Spil.

Fie var glad. En svag Rødme bredte sig over hendes blege Kinder. Hun lo straalende, naar hun og Kristian gjorde de andre «Lilleslem».

«Skaal Helena,» sa Kristian, da Rubberten var ude, og de skulde bytte Makker, han stødte sit Glas mod Fies.

«Helena?»

«Ja, Helena, skjønne Helena, kjender De ikke hende?»

Fie blev rød helt op i Panden. Hun saa paa Kristian med et ydmygt og forlegent Blik, som bevæged hans Hjærte. «Ikke gjør Nar af mig,» sa hun.

«Hvis De tror det, gaar jeg øjeblikkelig bort og hænger mig,» svarte Kristian med en saa ivrig og alvorlig Mine, at de alle maatte le.

«Før sa De Du til mig,» kom det saa fra Fie.

«Før vi var konfirmeret, ja. De siger jo ogsaa nu De til mig.»

«Ja jeg,» svarte Fie beskeden, atter havde hun denne ubeskrivelige rørende Mine.

«Du er saa stille, Henrik,» udbrød Kristian, da de havde spildet en Stund i Taushed. «En skulde tro, Du havde Hjærtesorg.»

«Ja, hvem véd» – Henrik smilte sørgmodig til Severin.

Rødvinsgroggen var drukket op, og Severin spurgte, om de vilde ha Baierskøl. Ja, det vilde Kristian gjerne.

«Bare vi har,» sa Fie forskrækket. «Men jeg kan jo gaa ned til Høkeren og hente noget.»

«Nej, det skal jeg,» Severin rejste sig. «Om et Øjeblik er jeg tilbage.»

Fie samled Glassene sammen paa Bakken og gik ned for at vaske dem til Øllet.

«Der er noget rørende over Severin ogsaa,» sa Kristian.

«Ja, stakkels Gut. De har jo havt det saa ondt i sit Hjem begge to. Severin er forresten min bedste Ven. Hans Hjærte er af Guld. Kan Du huske, dengang vi skamslog ham i Gymnastiklokalet?»

«Uf ja. Det var fælt. Men det var jo denne Mikkel. – Ondt i sit Hjem? siger Du? Jeg véd ikke det. Se nu paa denne Stue her, saa tarvelig og fattig, men dog saa proper og hyggelig.»

Henrik saa sig om, betragted de hvide, rene Gardiner, det lille blanke, gamle Spejl mellem Vinduerne, de smaa Skilderier paa Væggene, det hvidskurte Gulv, Krogskabet derborte, som en Antikvitetshandler vilde git Penger for, den smale, med rødt Damask betrukne Sofa og de 4 Kurvestole omkring Bordet.

«Jeg liker mig her,» sa Kristian. «Her er saa fremmed og egenartet. Forresten er det vel Fie, som holder det saa pent. Fie er en prægtig Jente.»

«Du er jo forelsket, Gut.»

«Forelsket er et altfor simpelt Ord – Ligefra dengang jeg saa hende paa Barneballet hos Dere –»

Nu kom Severin og Fie tilbage med Øllet og Glassene. Saa sad de og smaasnakked og gjenoptog ikke Kortspil. Fie hørte til. Hun havde tat Plads et Stykke borte fra de andre, og alt i et fløj hendes Tanker til Riber, og til dette, at hvis de bare vidste – – Saa vilde de ikke vært saa snille og hensynsfulde mod hende.

«Ja, nu er det vel paa de Tider,» sa Henrik omsider og trak frem sit Ur.

«Hør,» sa Kristian, da de stod og tog Afsked. «Skulde ikke vi fire gjøre en Fodtur sammen, før Severin og jeg drager til Kristiania? Op til Natlandsbotten f. Eks. Hvad siger De, Du Sofie?»

Jo, Fie syntes, det skulde være morsomt. Hun rødmed af Glæde over, at Kristian vilde ha hende med. Men bare hun fik Lov.

«Lov? De – Du er jo voksen nu!»

– – – – Da de var borte, og Fie var kommen iseng dernede i Bagstuen, laa hun længe og graad før hun sovned. Hvor var Kristian Aall et elskeligt Menneske, og hvor uhyre forskjellig fra Riber. Hun kunde ikke klare, hvad der var for Tanker, som gik igjennem hende. Men hun vidste godt, hvad hun graad for: Dette med Riber og Faren og Elias Nilsen. – Var det ikke mon bedst at ta Livet af sig? –

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Afkom

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

Afkom (1898) er fjerde og siste roman i serien og handler om Siverts barn, Severin og Fie. Handlingen er lagt til 1870-årene og forskjellene mellom fattig og rik er et hovedtema.

Hellemyrsfolket (1887-1898):
    Sjur Gabriel (1887)
    To Venner (1887)
    S.G. Myre (1890)
    Afkom (1898)

Les mer..

Om Amalie Skram

Amalie Skram har en fremtredende plass i norsk litteraturhistorie som en av de store naturalistene på slutten av 1800-tallet. Hun skildret fattigdommens og kjærlighetens kår, og ønsket, i likhet med mange av forfatterne i samtiden, å sette søkelyset på samfunnsproblemer. Men hun gikk et skritt lenger enn de fleste. Ikke bare var hun opptatt av det følelsesmessige kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann, men også av erotikken.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.