Privat dagbok fra 19. september 1924 til 21. mai 1925

av Roald Amundsen

[April 1925]

1141.4 Du kan tro, jei lo inat. Kl 12 nat kåm konduktøren inn & vekket ås – vi delte kupe Ells & jei – å sa, at «en delegasjon» ønsket å hilse på ås, Jei jore innsigelse å sa, at nå ville vi såve. Men konduktøren talte delegasjonens sak meget varmt å de entte me, at jei ga ham tillatelse til å rulle åp gardiner. Dæretter ble lyse påsat å sittene i køiene mottok E & jei mengdens hyldest. Jei såv åmtrent ikke senere på grunn a latter. Kl ½9 kåm vi til Thjem, vor jei ble møtt a TrygveTrygve] Trygve Gudde (1884–1975), jurist. Bror av Kiss Bennett, bosatt i Trondheim. & doktor Arnfinsen.doktor Arnfinsen] Alex. Severin Arnfinsen (1865–1941). Han hadde bistått Amundsen med medisinsk utstyr til «Maud»-ekspedisjonen. Vi fulgte så T.T.] Trygve Gudde. jem å hadde en deili frokost. AstridAstrid] Astrid Gudde, født Møller (1900–1977). var søt & så var Baby. Di fulgte ås på bryggen, vor alle studentene møtte i sine duskeluer & vor taler håltes. Nå går de noråver me kjempeskritt. Vi ær 4 sammen. Ells. dr. Matheson (exp.lege), Mr WarthonWharton] James B. Wharton. Amerikansk journalist som var Europakorrespondent for «North American Newspaper Alliance». (exp. amerik. sjårnalist, såm representerer 60 aviser. Få passasjerer. Naturen ær sjøn å utlendingene begeistret. Gud velsigne dei. Gonat.

1152.4 De går norråver. Dagen har unektli vært sur & ennå surere var de, da man ikke hadde fyrt åp. Nå ær imidlertid varmen kåmmet & de ær gått & lunt innendørs. De ær lite å se på denne årstid. Alt ær jo snedekket & jør de hele så inderli ensfårmi. – Vi 4 exp. medlemmer ær meget sammen & de ær jo svært hygli å ha følle på en sån lang tur. Var i fmd ilann på et lite sted såm het Sannessjøen, vor dær ær et påstkontor & fik heldivis kjøpt 2 sett polfrimærker – 14 stk. såm jei nå senner til Astrid & Trygve. Alle frimærker – 1400 – i Thjem ble sålgt på 1 time! Gonat Knuppen min. Gud være me dei. Føler du tråløsen?

1163.4 Samme liv – spise, spise & spise. Vi hadde uvær inat å ær blit adsjillie timer fårsinket. Skulle egentli ha vært i Tromsø iaften kl 10[,] men kåmmer dær først ve 3 tiden inat[.] Vi har dærfår bestemt ås til å gå til køis å såve til båtens avgang i måren tili kl 6. – Har hat svære fete tårsketonger (ville langt ha fåretrokket en annen tonge), vilket satte ås alle i en åvermet tilstann[.] Doktoren (expedisjonens fårstår du) måtte hentes å jelpe ås – en lite knært! Har netåp hørt, at åmlastningen a masjinenemasjinene] «Dornier Wal». Flyvebåtene N 24 og N 25. ikke går så fort såm bereinet. Vi blir dærfår fårmontli nøtt til å åphålle ås på Tromsø lengere enn bereinet. Gud velsigne dei. Gonat. 117Tromsø.

4.4 Kåm hertil ve 3 tiden imårres å jik fra bore kl 6. ZapffeZapffe] Fritz Gottlieb Zapffe (1869–1956), apoteker. Han deltok på ekspedisjonen som proviantforvalter og sanitetsmann. hadde vært nede får å motta ås, men jik jem ijen da vi såv. – Jei bor nå hos ZapffesZapffes] Fritz G. og Gudrun Zapffe. å har de såm blåmmen i egge. Jei kjenner ingen kosliere & hygliere mensker. Di andre bor på Grand hotel like ve, men åphåller sei hele dagen hær. Ells.Ells.] Lincoln Ellsworth. har aldri tenkt sei at dær fanttes så hyglie, jestfri mensker i værden. Han hygger sei & nyter live såm aldri. Ret såm de ær refererer han til dine gutter. Han kan ikke glemme de vakre fårhåll, såm var dem mellem. Hær ær tindrene klart & kålt iaften. Telefonerte i fmd me Riiser LarsenRiiser Larsen] Hjalmar Riiser-Larsen (1890–1965), offiser og flypioner. i Narvik. Di håller dær på å føre masjinene åver fra de ene fartøi til de annet. – Gud bevare dei Gonat.

1185.4. (Sønda) Sydli stårm me slud. Spasserte en tur i fmd. & var så alle hær til midda. – Vi ruslet runt i byen i går emd. å kjøpte fårsjellie saker. Zapffe såm skal vær[e] proviantfårvalter på turen & medbringe alle medisiner & fårbinnsaker har alting i en mønsterværdi ården. Jei ær strålenne åver å ha fått ham me. En dyktiere støtte & bedre menske kan ikke tenkes – Du – jei hadde telegr fra fru Hammerfru Hammer] Adelheid Hammer, født von Bonin (1885–?). Hakon Hedemann Hammers andre kone, gift i 1915. såm ba åm $ 500. Di ær nå i San Fransisco. Vor inderli dom, di må tenke mei. Jei vet jo inderli gått, at fik di $500 ville han kåmme settene såm en vinn til Spitsbergen å senere prale a sin store – prisløse deltagelse i expedisjonen[.] Nei tak – de ær fårbi! Kjærligste gonat me Guds velsignelse.

1196.4. Hadde et vidunderli vær i fmd. Stekenne sol & fint. Ells & jei var ute i fmd & tok observasjoner. Du kan tro Ells. ær rørenne. I da var han ute & kjøpte sei et ederduns teppe De var noen lekre, deilie saker – a den sjønneste ærdun. Da han hadde bestilt den snudde ham sei til mei å sa: «Men Di må åsså ha en». De jalp ikke vor meget jei protesterte, jei måtte ta den. Di var sjønne, men kåstet kr 150kr 150] Omregnet til verdi i 2021: ca 3.700,- NOK. pr stk. I aften var vi hos havnefogd Høeghhavnefogd Høegh] Ove Guldberg Høegh (1872–1949). til midda å hadde de særdeles hygli. Fålk hær nor på synes å være så langt mere jestfri enn fålk sydpå. HobbyHobby] Et lasteskip bygget for å tåle frakt i arktiske farvann, bygget i 1919 i Arendal. I 1922 ble det ombygget til ekspedisjonsskip. ær lastet imåren,lastet imåren] Skipet «Hobby» fraktet flyvebåtene, pakket i store kasser og surret fast på dekk, fra Narvik til Ny-Ålesund. sa R LR L] Hjalmar Riiser-Larsen idag i telf. å kåmmer hæråp onsda. Jei elsker dei. Gonat.

1207.4. En ganske travel dag. Kl 9 ½ imåres da vi hadde spist frokåst kom di 2 direktører BrandalBrandal] Peter S. Brandal (1870–1933), ishavsreder. & KnudsenKnudsen] Michael Knutsen (1863–1948), skipsreder. får Kings Bay Kulkompani.Kings Bay Kulkompani] Gruveselskap etablert av Brandal og Knutsen 14. desember 1916 for å utvinnet kull i Kongsfjorden, Svalbard, i nærheten av Ny-Ålesund. I 1933 overtok Staten alle aksjene. Hadde en lang passiar me dem. De ær ve deres kulkompani vi skal montere masjinene. Litt senere kåm kapt. HagerupHagerup] Leif Sarinius Thoralf Hagerup (1880–1972). Senere kommandør i Marinen. på FramFram] sic. «Farm». Transportskip i stål, sjøsatt i Stavanger i 1900. Eiet av Den kongelige norske Marine. – denne var kåmmet kl 9 igår aftes – Så hadde jei alt å drøfte med ham[.] Hadde så telefon fra R-L i Narvik, at Hobby var lastet å at di avjik strax. Di vil så være hær imåren ve middastid. – Så var Ells, Zapffe & jei åp på øen å hadde dampbad i en liten rusisk badeanstalt. Hærli!! Kl 5 jik jei åmbor i Farm. De var hygli dær, men småt. Men – de skal nåk gå bra. Har tusen & en ting å jøre imåren. Gonat min egen Konelil. Gud være me dei[.]

1218.4. Avreise. – Kl 9 imårres kåm Hobby inn til Tromsø. Værmellingene lød svært gunstie å vi satte ås strax ifærd me å jøre alt klart. Dær var såm vanli 1001 ting å jøre å vi måtte renne runtt såm gale. – Kl 5 emd jik Farm til kaien, vor imidlertid al vår bagasje var blit brakt hen. Først kl ½ 9 aften var vi færie å jik da til Zs Zs] Zapffes. i avsjedsfest. Den var stilfull & vakker[.] Kl 11 kåm Tromsø mannssangfor. å sang utenfår vinduene. Dær håltes en kårt tale, såm jei besvarte me noen or. Kl 3 måren jik vi alle åmbor å kl 5 sto begge fartøier sammen ut fra Tromsø. Ells. Z. & jei ligger i messen. Gud velsigne dei. Gonat.

1229.4. De slingrer så vi ikke kan stå på benene. – Da vi kåm ut mot Fugleøen idamårres brakte BjerknesBjerknes] Jacob «Jack» Bjerknes (1897–1975), meteorolog og en pioner innen moderne værvarsling. Emigrerte til USA i 1940. mei værkarte & jore åpmærksåm på at vi hadde ruskvær fra vest i vente. Da kapt. Hagerup like etter kåm å meddelte, at han fantt de best å søke havn på grunn a meterol. spådåm. fantt jei dette ganske korekt. Han semaforertesemaforerte] Signaliserte med tegn over avstander. (Kilde: NAOB) så til Hobby: «Vi skal ankre.» Han antok dette vare tilstekli. R-L mottok signale. Vi jik så in til Skarø Sund & la ås. Hobby kåm imidlertid ikke. Kl var ¼ 12 da vi ankret. Kl 4 dro vi aste etter at vinnen hadde løiet. Vi søkte i le a Fugleøen, da vi trodde den hadde søkt inn dærtil, men den var ikke å se, å vi har ikke 123set den siden. Va hendte? Jei vet ikke, men håper å treffe den på Bjørneøen. – Vemmeli rulling & setting, såm bringer ubehag. – Gonat min egen ven. Gud velsigne dei.

10.4. Nli bris me noe sne imårres ÷ 4°. Natten var ubehagli – setting & rulling. Hær ær en masse sjøsyke & jei ær heller ikke helt fri. Vinnen løiet a ettervært å iaften ær de ganske smult. Vi ser nå – kl 9 aften – lysblink a Bjørneøen å skal være dær kl 3 imåren tili. Vi har hat telegram dærfra, såm meddeler, at dær ingen is ær. – Vi har islos – NessNess] Høyst trolig Henrik Bergeton Næss (1868–1950). Han var en erfaren islos og ishavsfarer. – fra Tromsø åmbor. – Værtjenesten åmbor ær de største arbeide. CalwagenCalwagen] Ernst G. Calwagen (1894–10. august 1925), svensk meteorolog. Fra 1922 var han bestyrer ved Meteorologisk Observatorium i Bergen. Han omkom i en flystyrt på Kjeller senere på året under en meteorologisk observasjonsflyvning. & Bjerknes ær i arbeide fra måren til aften. Energiske, flinke gutter. Gonat & Gud besjytte dei.

12411.4 Fik i emd de uhyglie telegr: K.K] Kiss Bennett. operativ sunday appendictes. Progressing satesfactorly. – Jean MacJean Mac] Uavklart signatur. – Du kan nåk fårstå min stemning. Jei telegr. strax til G:G] Gustav Amundsen. Hvorledes K. Unnerret mei øieblikli Helsen. – Jei har kun en bøn & et brennene ønske, at Gud vil hålle sin hånn åver min lille pike & bevare henne får mei. – I mårres kl 4 var vi unner Bjørneøen. Jik klåss unner sydspissen & langs vestkjysten, men så ingen Hobby. Har telegr bett Bjørneøen hålle utkjik me den å unnerette ås, samtidi har vi bett Kings BayKings Bay] Gruveselskapets administrasjon som holdt til i Ny-Ålesund. åm åplysninger åm isen. Brandal & Knutsen ær antagli dær i emd me dampbåt Knut Skåluren.Knut Skåluren] D/S «Knut Skaaluren», et norskeid dampskip hjemmehørende i Arendal. Vi fik SOtenSOten] Sør-østlig vind. ve Bjørneøen såm øket til kuling. Kåm i småis kl 5 emd. Vi håller ås ut a den. Me denne båt kan man jo ikke gå inn i den. – Gonat min deilie lille pike. Go bedring å må Gud alltid være hos dei.

12512.4. Vordan i al værden har du de? Ennå intet svar på mit telegram, men har jei de inderlie håp, at du ær langt på bedringens vei. Å – va skulle jei ikke ji får å vite de! – De ær jo påskedag idag, så jei burte vel ønske dei gledli påske, men synes de høres får latterli ut. Du i sykesengen, jei i en tynn blikbåt mellem isen. Håper a jærte neste påske må bli ‹likere›. Vi har gåt jennem isknot & små sørpeisbelter de meste a dagen. Brisen har vært fra SSO.SSO] Sør-sør-øst. Løi i fmd, frisk i emd. Nåkså usiktbart den meste tid. – Vi ær ca 50 mann hær åmbor å de yderste småt me plassen[.] Skal være gla, når vi når lann & kan ‹stå åp hel›. Gonat da min jærtens kjære pike. Gud velsigne dei & bevare dei.

12613.4 Fik iaften kl 10 øie på lanne like ve Quade HoockQuade Hoock] Nederlandsk navn: Quade Hook eller Hoeck som betyr dårlig hjørne. I dag benevnes stedet Kvadehuken, et nes ved innløpet til Kongsfjorden, 13 km nordvest for Ny-Ålesund. å la kl ¼ 2 til ve iskanten i Kings BayKings Bay] Kongsfjorden. like ve Knut Skåluren[.] Denne mann ær den samme såm bygget Gjøa.Gjøa] Dampskipet «Knut Skaaluren» har trolig fått navn etter skipsbygger Knut J. Skaala (1843–1900) som blant annet bygget polarskuta «Gjøa», kjøpt av RA i 1901. Skipsbyggeriet var i Skålafjæra i Rosendal. Den siste del a veien – fra vi fik lann isikte jik jennem åpent vann. Isen vi nå ligger ve ær ganske tynn & netåp frosset i di 2 siste dager, da man hadde like ned til ÷26°. Vi kan således ikke kåmme in til kaien & bejynne losningen, så fårsåvit har vi ennå ingen tid tapt ve Hobbys uteblivelse. Jik på lann kl 10 fmd åp til kullstasjonen, vor vi ble mottat på de jærtligste a di 2 direktører Brandal & Knutsen. Vi – Ells, Zapffe – jei – ble inbutt til å bo dær. Dessuten tilbø di plass får 8 til i et rom i sykehuse. Imåren reiser vi så på lann. De ær tøvær idag – isen ær i høi grad sørpete. – Jei har ennå ikke fått svar 127på mit telegram til Gustav å ær meget uroli. Går nå åp i den tråløse & senner et annet. Du vet, du ær alt, jei har. Du vet jei elsker & tilber dei. Du vet, at live uten dei – sell åm de må leves adsjilt – blir uuthåldeli. Jei ber dærfår Gud være nådi å hålle sin hånn åver dei. Gud besjytte & bevare dei. Gonat.

14.4 Mere imåren. Gonat. Gud velsigne dei[.]

15.4 De var den 14de14de] rettet fra: 13de (ved overskriving) åm aften, etter jei hadde sluttet dagboken, at jei spaserte på dekk. Ltn HorgenLtn Horgen] Emil Andreas Horgen (1890–1954), premierløytnant og flyver i Marinen. kåm bort til mei me en kjikkert å sa: Jei ser noe sort dærute. Kansje de ær Hobby.Hobby] Et lasteskip bygget for å tåle frakt i arktiske farvann, bygget i 1919 i Arendal. I 1922 ble det ombygget til ekspedisjonsskip. Jei tok kjikkerten å ganske rikti. Ut fra isen kåm Hobby – stor & svær me sin dekslast. Et lettelsens sokk & en følelse a varm takk strømmet jennem mei – en varm takk til di flinke, kjekke gutter & en varm takk til ham, såm synes å ha sin hånn i alt. – Dær ble stor åpstandelse. Man sprang runtt 128værandre å ropte: Hobby kåmmer, Hobby kåmmer[.] En intens spending fik sin fulle utløsning i et dundrenne hurra fra de samlede mannskap, ide H.H] «Hobby». gle inn til iskanten. Alt var vel & alle strålenne åver, at den del a turen var åver. De hadde set stykt ut flere ganger, men ve fårsikti manøver var de hele gåt gått. – At vi så hadde velkåmstfest sier sei sell. – Igår mårres hadde vi en liten dønning å isen inn på havnen jik i høie bølger. Etter midda bejyntte K. Skåluren å fårsere den. De jik utmærket å ve aftenstid hadde den nådd inn til kaien tett fulgt a Farm & Hobby. Så nå ligger di alle hærinne[.] De ær sydli vinn me snefåk. – Senere sprang vinnen NliNli] Nordlig. å vi har nå ÷13°. – Senen i aften ær vidunderli. De ær strålenne klart å di sjønne raggete fjelltopper stråler i aftensolen. – «Farm» 129jik i fmd åp siden a Skåluren – Hobby kåm åp i akterennen på den. – Arbeide me å slå a apparateneapparatene] «Dornier Wal». Flyvebåtene N 24 og N 25. pakningene bejyntte strax & man har arbeidet dærpå hele dagen. – Iaften flytter SchulteSchulte] Heinrich Schulte-Frohlinde, direktør for den tyske flyprodusenten «Dornier Flugzeugwerke». me sine 2 mekanikere,2 mekanikere] Karl Feucht (1893–1954) og Adolf Zinsmayer. Begge mekanikere tilknyttet den tyske flyfabrikken Dornier-Wal. Omdal,Omdal] Oskar Omdal (1895–1927), flyver i Marinen. Han omkom i desember 1927 i forbindelse med forberedelser til kryssing av Atlanteren med fly. GreenGreen] Fred. Green, mekaniker fra Rolls Royce-fabrikken som leverte flyvebåtenes motorer. & ErcoleErcole] George Ercole, fransk/irsk kameramann som arbeidet for det britiske nyhetsbyrået Pathé News, som hadde vekt på nyhetsfilming. åp på sykehuse, vor et værelse ær stillet til deres disposisjon. – De vil antagli medgå 3 uker me arbeide hær. – Vi har de svært bra. Fik i emd telegr fra G.G] Gustav Amundsen. såm endli beroliet mei me, at di hadde mottat telegr åm at du var utenfor fare. Gud være låvet. Jei kan ijen bejynne å trekke pusten. Gud inderli velsigne dei, piken min å hålle sin hånn åver dei. Gonat.

16.4. Stor glede! Fik telegr fra G. imårres, såm sa, at han hadde hat telegr åm, at du var utenfår al fare. Mærkli nåk var dette ikke en jentagelse a gårstelegr i de datoene var fårsjælie. 130Du kan nåk tenke dei, vor alt nå ser lyst å låkkene ut. – Tok imårres begge båtene – flyebåtene – på isen å i emd motorene til den ene. De ær meningen å trekke dem inn til strannen, vor man har hugget ut en slipp i lannisen, trekke dem på lann dær & montere dem. – Ells bejyntte idag får første gang på sji. Han vil greie de utmærket. – Gud velsigne dei, konelil. Gonat[.]

17.4. En sjøn dag, men kåll. ÷16°. – Stasjonen hær ligger på et vidunderli vakkert sted, helt åmringet a høie snefjeller. Heldivis har vi hat stærk fråst siden skutene kåm inn til kaien, vilket har jort, at vi har kunnet låsse på isen. Ida ble den ene flyebåt brakt runtt på isen å åp på lann. Den står nå, vor den skal monteres. 131Vi har fått et lite hus anvist til kjøkken å messe. De ær stasjonens værksted. Vi rydder nå åp, installerer vår komfyr, setter åp et langt spisebor å bejynner så vårt eget stell. – Alle mann ær stærkt åptat, men stærkest vel vårsic. meteorologer. Disse ær på fære sent & tili å har bare tid får deres observasjoner. – Åverleverte igår alle medbrakte frimærker – ca 17000 – 25 øre å likesåmange 5 øres – til påstmesteren (kontorsjefen) hær til påklebning a polkårtene, når disse har vært me noråver. Mine tanker ær altid å hele tiden hos dei. Gid jei kunne kjike inn til dei å si dei, vor inderli gla & taknemli jei ær, fårdi du ær frelst å fri fra alle farer. Min deilie lille pike – jei elsker dei a hele min sjel. Gud velsigne dei å gonat.

13218.4. De samme hærlie vær. Ca ÷10° idag. N 25 (Riiser Larsens flyebåt) ær unner stadi arbeide. SchulteSchulte] Heinrich Schulte-Frohlinde. – den tyske direktør fra Pisa, mener, at begge båter skal være færie den 2den mai. Meteorologene mener, at man bør fly så fort såm muli, så de ær nåk antagli ærsic. vi drar avste innen 10 mai. Vi har definitivt åpjit å fly til Alaska, da Ellsworths farEllsworths far] James W. Ellsworth (1849–1925), amerikansk industrimagnat. på de bestemteste har avkrevet sønnen løfte åm ikke å inlate sei dærpå. – Var en tur åmbor i Farm i fmd å hilste på meteorologene – BjerknesBjerknes] Jacob Bjerknes. & Calwagen.Calwagen] Ernst G. Calwagen. Di var begge begeistret åver deres arbeide å hadde installert sei svært bra.installert sei svært bra] Meteorologene var installert i skipet «Farm» som hadde en svært moderne radiomottaker. Assistent Hallvard Devold (1898–1957) sørget for å motta værobservasjoner via radio gjennom store deler av døgnet. – Vi flytter iaften inn i vår nye messe – Green Harbourvår nye messe – Green Harbour Ett av de tidligst oppførte husene i Ny-Ålesund. – å har i den anledning invielsesaften. Lille pike, ha de så inderli gått. Gud være me dei – ji dei en go nat. –

13319.4 (Sønda) Festen igåraftes var meget vellykket. Vi var 26 i de hele. Vi hadde et langt bor, beståenne a 2 trelemmer & 2 lange trekrakker. Aftenen var meget enkel – biff. Dæretter servertes toddy & pjolter & talerne var legio. Festen avsluttedes kl 1 & alle var begeistret. – Idag har man tatt de meget roli. Meterologene, di tyske mekanikere & filmfotogr. ErcolErcol] George Ercole. har idag vært i livli aktivitet. – I emd var vi ute å så på årets sjiløp. Dær deltok 14 å lengste håpp var 32 ½ meter. Åmjivelsene var sjønne – store, høie snetinner[.] Fik i emd telegr: Bare godt England. Fårsendelse olje Maud iorden. Hjertlige hilsener. Kjelsen (Gustav) Du kan tro, jei ble gla. Nå anser jei de får slutten på den vise å lever trykt videre. Unner disse fårhåller ær de en og ting å være trygg. Den utrygge fårnemmelse jei har gått me siden Jean C…ksJean C…ks] Uavklart signatur. telegr. var vonn. Gonat Snuppen min. Gud velsigne dei.

13420.4. Samme deilie vær vedvarer & t.t.] Temperaturen. ær gåt betraktli åp. – Vi må stadi åptre såm filmskuespillere. I fmd ble vi således fotogr. i flyebåtene. Alle mann i fult antrek. – Arbeiderne ærklærte streik i emd å nå bli sannsynlivis hele bedriften nedlakt. – Bejyntte i gåraftes å drøfte navigeringen til polen. Får man sol, skal de gå bra. Får man ingen, må man stole på kompasset å de blir fårmontli ikke så bra. – Vi har nå solen åmtr. i vest å di hærlie fjeller – CollettsColletts] Collettshøgda, en høyderygg som ligger mellom Kronebreen og Kongsbreen. & 3 Kroner3 Kroner] Tre nuntaker som stikker opp av Kronebreen. ligger vidundeli klare. Man har idag bakset di 2 store bæreflatkasser således, at man kan kåmme ned i Hobbys fårrom, vor vi har alle våre saker. Bejynner kl 5 emd å bringe de nødvendie på lann. Sentte G telegr i fmd & ba ham senne dei alle mine kjærligste hilsener. Jei elsker dei. Gonat.

13521.4. Dels åversjyet i fmd. Klart i aften. De blåste & var surt i fmd. I aften ær de stille. T.T.] Temperaturen. var åp imot nul i fmd. Den går nedåver iaften. – Tok ve middagstid den annen flyebåt på lann. De jik utmærket & begge ær nå i sikkerhet. – Green – Rolls Roys mekaniker – fårsøkte i emd motorene på N 25[.] Karburatoren på den ene frøs! Vel – jei har å ær altid mistenksåm likeåverfår masjineri i kullen. – Fik i fmd. telegr. fra ThommessenThommessen] Rolf Thommessen (1879–1939), sjefsredaktør og eier av avisen Tidens Tegn og formann i Luftseiladsforeningen. vori han beretter, at McMillanMcMillan] The MacMillan Arctic Expedition, ledet av amerikanerne Donald MacMillan og Richard E. Byrd. De skulle fly over arktisk område, med start fra Canada, men værforholdene hindret at de kom på vingene. drar noråver 15 juni me aeroplaner. – Senere mottok jei telegr åm at Ercole måtte jemsennes grunnet misfårståelse i kontrakten me Pathé.Pathé] Et britisk nyhetsbyrå Pathé News, som hadde vekt på nyhetsfilming. Dette ær kjedli, da han har vært meget energisk & tatt mange bilder. Telegr. ber at man skal brenne alle hans fotos. Vordan i al værden skal jei kunne kontrollere de? Gud velsigne dei. Gonat.

13622.4. Frisk bris fra SkantenSkanten] Bris fra sør. me ÷13° jore måren temmeli kjøli. Alt utearbeide var innstillet. Men de vil ikke si, at man ikke jore noe. Flyerne har således arbeidet me navigasjonen i hele dag å Ells & jei har jort våre daglie øvelser me instrumentene. I aften skal hær være stor midda, ide BrandalBrandal] Peter S. Brandal (1870–1933), ishavsreder. reiser tilbake imåren me K. Skåluren. Ercole var hær netåp å viste mei telegr. fra Pathé, vori di ordrer ham jem & at han skal brenne al den film han har tat. Dette ær beklageli, men intet dærve å jøre. Skrev til dei i emd å sentte. Fårhåpentli får du de. Gonat min skat & såv gått.

13723.4. De så ut til litt a vært idagmårres. Varmt var de å blåste fra S.S] Sør. Senere på dagen klarnet de a å i aften ær de ijen klart. Man har hålt på å sage & sprenge runtt skutene får å få «Skåluren» ut a isen. Den skal nemli gå sydåver hurtigst. Man håller på å arbeide i aften å håper å ha «Luren» ute i nattens løp[.] Tyskerne & Omdal håller på den ganske dag å montere aeroplanene. Den 2den mai skal de begge være færie. Iaften kl 8 ble al Ercoles film ca 2000 fot brent i påsyn a Dietrichson, Horgen, Ellsworth, Warton, Ercol, Omdal & mei sell. Sell reiser han aste me «Luren»[.] De jore ås alle meget vontt, da han var en meget energisk & dykti fotograf. Gud velsigne dei & Gonat.

13824.4. En deili klar dag me bare noen få graders kulle. – Natten var meget livli. «Skåluren» arbeidet sei ut a isen ve jelp a 60 mann, såm saget, sprenkte & støtte is på live løs. Kl 6 imårres kåm den sei ut i klarvann & dro aste. Grunnet hærpå var hær et fryktli leven hele natten & jei fik neppe en times søvn. Brandal, den ene a våre værter – dro sydåver me sin datter å 3 barnebarn. KnutsenKnutsen] Michael Knutsen (1863–1948), skipsreder. ær således alene ijen. – Ifmd kåm Hobby inn til kaien & man jik strax igang me åpbrytning a vingekassene. De vil bli en let sak å transportere disse alene på lann. Zapffe har nå fått full anledning til å arbeide i akterromme å ta varefårteinelse åp å kontrolere vor behåldning. Gonat deili piken min. Gud vær me dei.

13925.4 En meget travel dag – Kl 10 bejyntte man å føre vingene på lann. Di 2 første – N 24 – ble båret på høikant i vinnstille. De var da blikkstille. Kl 2 emd bejyntte man ijen, men vinn fra O.O] Øst. jore, at man måtte ta dem på flasken & de ble meget vanskliere. Men tråds dette, jik alt utmærket. Senere ble N 24 vinger montert & den synes nå helt færi. – Iaften har vi hat lørdags sammenkåmst i messen i strålenne samhåll. – De er så morsåmt å se alle sammen. Di koser sei usigli. Jei må si, jei har al grunn til å være fårnøidd me disse fålk. Gud velsigne dei piken min. Gonat.

14026.4 (Sønda) Et strålenne vær, såm har låkket di fleste mensker ut. Var på en deili sjitur i fmd. Leste navigasjon me RL både i fmd & i emd å fårtsetter dærme vær dag. SchulteSchulte] Heinrich Schulte-Frohlinde, direktør for den tyskeflyprodusenten «Dornier Flugzeugwerke». mener, at planene ær færi til flukt åm 4 dager. Fik i emd telegr fra statsminister Mowinckel,statsminister Mowinckel] Johan Ludvig Mowinckel (1873–1943), skipsreder og Venstre-politiker. såm sier, at rejeringen tenker på å ustyre mei me ret til å anektere nyt lann i kongens navn. Han ber åm mit syn på saken. Telegr. ham imåren. – Var etter aftensmat en tur åppe å beså grupene.grupene] (sic.) Kullgruver drevet av Kings Bay Kull Compani, etablert i 1916. De var meget interessangt å disse fålk fårtjener stor pris får de arbeide, såm hær ær nedlagt. – En sjøn nat – stille & strålenne klart. Gonat min deilie Konelil. Gud være me dei.

14127.427] rettet fra: 26 (ved overskriving) Samme vidunderlie vær vedvarer[.] Vi har vistnok hat en goværsperiode, såm hadde vært gunsti får flukten, men å – de ær a stor betydning – de ær ennå temli kålt. Meteorologene mener, at man nå vil finne en middeltemperatur a ca ÷20° C på polen å de ær temli lavt. Me en sån middel må man være fårberett på å møte ÷40° – å va da? RønneRønne] Martin Rønne (1861–1932), seilmaker og polfarer. Han hadde deltatt på to tidligere polarekspedisjoner med RA. ær får tiden den mest åptatte mann. Han syr, surrer, ‹bensler› & smører. Jei ær meget gla, at jei fik ham me. Vet ikke, vem i værden skulle ha jort de arbeide, han nå jør. Fårsøkte røkbombene i fmd. Di største ær bruklie. Di minste ikke. Svarte Mowinckel: Telegr. mottat. Intet å bemærke. Avventer rejeringens beslutning. RA. Gud velsigne dei. Gonat.

14228.4. Til en fårandring har ‹i›sic. oversjyet idag & litt sne. – Jei hadde iaften møte hær åppe hos mei å sa d’herrer (RL, Drson – Ells),RL, Drson – Ells] Riiser-Larsen, Dietrichson, Ellsworth. at jei tenkte å fårtsette me den ene masjin fra polen til Alaska, mens den annen dro tilbake. Dette ble møtt me en absolut motstan fra RL, dels fra D.D] Dietrichson. Resultatet ble, at jei måtte åpji de. Jei spør mei så åfte: Vor ær ongdåmmen & mansmot blit a. – Viss di ikke har en absolut sikker plass å ty til, så trekker di følehornene til sei. Vel, jei må åpji de fåreløpi – kan ikke fly alene, men når vi kåmmer tilbake fra polen, så tar jeg saken åp ijen. Går de ikke da, telegr jei til Luftseilasforeningen. Gud velsigne dei, piken min. Gonat. Vor ær mannfålkene?

14329.4. Ve 12 tiden, imiddas dro «Farm» til Green Harbour.Green Harbour] Post- og telegrafstasjon beliggende på Finneset i Grønfjorden på sørsiden av Isfjorden. Postforsendelsen fra Svalbard til fastlandet ble etablert fra 1908 og fra 1911 var telegrafstasjonen her i helårsdrift. Jei sentte brev til K & M.K & M] Antakelig til Kiss Bennett og Malfred Amundsen. Være var ikke særli siktbart. De snedde noe. Temp. høi. Kapt HagerupKapt Hagerup] Leif Sarinius Thoralf Hagerup (1880–1972), kaptein på «Farm». Senere kommandør i Marinen. mente han ville søke å hålle sei i lannråken. – De avsluttene arbeide me fulene går nå hurti. RL & jei utarbeidet i emd di nødvendie lister får proviant & utstyr. – Jei ær dagli kl 11 ¾ på telegrafstasjonen hær i lanntelegrafstasjonen hær i lann] Kings Bay Kul Compani hadde egen telegrafstasjon, bestyrt av telegrafist Hagenes. å får tidssignale fra Eifeltårne.Eifeltårne] Fra rundt 1910 startet franskmennene med radio-tidstjeneste fra Eiffeltårnet i Paris. Nøyaktig tidsangivelse var vesentlig for astronomisk observasjon og dermed stedsbestemmelser, særlig for skipsfarten. Mine urer har helt fårandret gang, men går svært fint. Vi har dagli navigasjonstimer & det skal nåk greie sei. Hele flukten noråver blir nærmest en driftsbestemmelse. Dette ær helt en øvelsessak, såm kåmmer lett me tiden. Gonat Knoppen min. Gud me dei.

14430.4. Sydli vinn me snefåk å linvær. Fik telegr. fra kapt Hagerup igåraftes, såm sa, at «Farm» lå i Forelands sunnetForelands sunnet] Forlandsundet ligger innenfor Prins Karls Forland og strekker seg fra Ny-Ålesund til Isfjorden. å ikke kunne kåmme videre. Imårres kåm telegr. at di måtte returnere. Ve middastid kåm den inn. Vi får således ingen påst. De ær en skuffelse – men jei ær trenet! N 24 har ida kjørt motorene å di arbeidet «såm silke» sa Green.Green] Fred. Green, mekaniker fra Rolls Royce-fabrikken som leverte flyvebåtenes motorer. – Var en tur i emd åver til «New London».«New London»] Ny-London. Et britiske gruveanlegg for marmorbrudd etablert i 1911 og nedlagt i 1920, beliggende omtrent 5 km nord for Ny-Ålesund. På tilbakeveien så vi en kutter kåmme inn. De viste sei å være «Ella» a Bodø me brokken propel. Slemme isfårhåll i vestisen. Telegr. i fmd. fra Gustav såm spurte åm vilken akumulator vi brukte. Svarte, at vi ingen brukte. Telegr. iaften fra Thommessen åm amerikansk firma hadde fårhandlet åm retten til polboken. Lot Ram,Ram] Fredrik Ramm (1892–1943), journalist. såm samtidi skulle senne telegr svare, at intet sådant fårelå. Gud være me dei. Gonat.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Privat dagbok fra 19. september 1924 til 21. mai 1925

Det finnes mange dagbøker fra Roald Amundsens ekspedisjoner, men dagboken som utgis her, er mer privat og fra en periode mellom ekspedisjoner.

Første innførsel i dagboken er 19. september 1924. Amundsen er hjemme på «Uranienborg» på Svartskog og pakker for å reise over Atlanteren til foredragsturneer i USA, bort fra økonomiske vanskeligheter og familiekonflikter. I starten av februar returnerer han til Europa, til London med et innlagt møte med sin elskede Kiss og derfra til Italia og tilbake til Norge.

Hjemme i begynnelsen av mars 1925 fortsetter polflyvningsforberedelsene før avreise til Ny-Ålesund, startstedet for flyvningen. Siste innførsel er 21. mai, dagen flyvebåtene N 24 og N 25 endelig fikk luft under vingene.

Se faksimiler av dagboken på nb.no.

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.