Privat dagbok fra 19. september 1924 til 21. mai 1925

av Roald Amundsen

[Desember 1924]

Desember.

1.12 Kåm til CicinnatiCicinnati] By beliggende ved Ohio-elven, i delstaten Ohio. imårres å reiste videre kl 3 emd. Kåm hærtil Oxford i Ohio kl 4¼ emd & bor nå på et bitte lite landsbyhotel. Nymåne iaften. 100000 er a alt det beste i værden jik til dei. Reiser til Chicago like etter fåredrage – kl 10 ½ å så videre til RacineRacine] By nord for Chicago, ved Lake Michigan, i delstaten Wisconsin. imåren emd. Gud velsigne dei. Gonat.

2.12 Reiste inat & kåm til Chicago kl ½8 imåren, vor jei ble mottat a en svær mengde nårske. Oberst SiqvelandOberst Siqveland] Trygve Albert Siqveland (1888–1937), norsk-amerikansk oberst og jurist. Daværende leder for Chicago Norske Club. & Kapt SindingKapt Sinding] John W. Sinding (1882–1942), norsk-amerikansk forretningsmann innen steinindustri. & den norske konsul Behrensden norske konsul Behrens] (sic.) Olaf Bernts (1870–1936), konsul i Chicago fra 1920. i spissen 22Etter fotogr. på krys & tværs tok jei sammen me di 3 herrer åp på Blackstone Hotel vor vi hadde frokost sammen. Klette mei så & satte mei istann. Jore så visit hos mayoren & så til lunch i «The Adventures Club». – Siden reiste vi så åp til Racine i Sindings bil å hålt et rikti gått besøkt fåredrag der. Kåm nåkså sent tilsengs. Gud bevare dei. Gonat.

3.12 Kåm tilbake til Chicago kl 12 emd & skal hålle fåredrag kl 8¼ iaften, – Nåkså gått hus. Har vært i «reception» hos oberst Siqveland å kl ær mange – 1½ nat. Gud velsigne dei. Gonat.

4.12. Kåm hærtil kl ½4 i emd. Iowa City ær en liten by me et svært universitet – 17000 studenter. Dær har jei hålt fåredrag iaften til et «krauda»«krauda»] crowdy hus. Bedre publikum har jei aldri hat. Skal imåren ha en sammenkåmst me professorene. Gonat min ven. Gud beskytte dei.

5.12 Fullt fåredrag ijen i emd om Sydpolen. Du kan tro studentene var begeistret. Har aldri hat så mye moro på talerstolen. Kritikærne i avisene var åverstrømmene. «Di har aldri hørt noe bedre & morsåmre». Jei ær kalt «en særdeles vitti mann»! Kåmmer mei på mine gamle dager. Reiste i emd åp til Cedar Rapids,Cedar Rapids] By beliggende i delstaten Iowa. vor jei blir til manda. – Gonat Gud velsigne dei.

6.12 Åphåller mei i denne lille filleby. Va man må jøre, når man skal tjene penger! Jei har mit værelse på mellåmetasjen å utenfor hær ær en slags balkon, vor alt muli fåregår. Får øieblikke spiller 2 mann – en piano – en klarinet – de høres grangiveli ut såm 2 katter, dær mjauer. Kl ær 5 emd så de ær muli, jei har fårnøielsen i lengre tid. Ledigang ær en straf. Har marsjert åp & ned hær i værelse mit i hele dag å har ennå 1 ½ dag ijen til jei på manda reiser til Mt. Vernon.Mt. Vernon] By beliggende i delstaten Iowa. – Gonat Elskling. Gud være me dei.

7.12 Så ær da heldivis denne dag – sønda – åver & imåren emd kl 5 reiser jei så til Mt Vernon – bare ½ time hærfra – å håller fåredrag ve universitetet der. Så reiser jei etter fåredrage til Chicago, vor jei kommer den følgenne måren å en time senere til Madison, vor så neste fåredrag blir[.] 33Gonat min egen frue. Gud velsigne dei.

8.12 Befrielsens time slår snart. Nå kler jei mei å reiser til Mt. Vernon, håller fåredrag & reiser så hærtil ijen vor jei går like på tåge & i min seng. Imåren tili i Chicago & lunsj i Madison. De sner & ær kalt idag. Adjø så lenge min elskede kone. Gud velsigne dei.

9.12 Netåp ankåmmet til Madison kl 1 emd. Ble møtt a en hel del mensker me den fårrie amerikanske minister til Norge, Schmedemann, Schmedemann] Albert G. Schmedeman (1864–1946), tysk-amerikansk politiker og diplomat. Minister i Norge fra 1913 til 1921. i spissen. De gledet mei meget å møte hann ijen, da han altid var koseli & hygli. Utmærket hus iaften – netåp tilbake kl 10 aften. Gud velsigne dei. Gonat.

10.12 Kåm hær til Milwaukee kl 4 i emd & ‹ble› møtt me en masse mensker. Har vært hos konsul Rovekonsul Rove] Olaf I. (Julius Herman Emil) Rove (1864–1940), norsk-amerikansk jurist. Vicekonsul i Wisconsin. til aften. Elsker dei min egen Konelil. Gud være me dei. Gonat.

11.12 Du kan tro, jei ble lang i ansiktet idag. Stor påst fra Europa å ikke et or fra dei. De ær meget lenge siden jeg hørte fra dei. Har vært til lunsj i samme fårening, ‹såm› jei håller fåredrag imåren. Måtte snakke om polen. Gud velsigne dei. Gonat.

12.12 Reintt, strålenne ansikt idag. Dit brev a 30 novbr kom mei netåp i hende. Et hærli brev. Men min lille ven, du synes å være svært på farten – grever & grevinner, hærtuger & hærtuginner! På bal ær du åsså å danser jør du? Nå ja – vorfor ikke – live ær så kårt. Hadde jei vært ong ær de vel muli jei hadde jort de samme; men en måne åmkranset a vilt hår tar sei ikke ut på dansegulve! Jei ær gla du ikke har vært fårkjølet, men jei ær redd får dei i al den tåke dere har for øieblikke. Utmærket fåredrag. Gonat konen min. Gud bevare dei.

13.12 Reiste fra Milwaukee kl 11 fmd & kåm hær til Chicago kl ½2. Jei bor såm vanli på Blackstone, men hær ær altfor dyrt får mei $10 får værelse! Skrev til dei strax jei kåm inn. Fik ikke tid igår i Milwaukee. Konelil jei elsker dei. Gonat. Gud velsigne dei.

3414.12 Reiser i emd. til Memphis å ær der imåren tili kl 9. Så adjø så lenge, Snuppen min. Gud velsigne dei.

15.12 Kåm hær til Memphis kl 9 imårres & var hensat såm i en annen værden. Hærli milt såmmervær. Ingen går me frak å damene ser luftie ut. Missisippi flyter like fårbi. Har netåp hålt fåredrag. Fult hus – begeistret publ. Gonat lille konen min. Gud bevare dei.

16.12. Har vært hær på mit værelse i hele dag. Reiser iaften kl 8.50 til Pittsburgh. Gud velsigne dei. Gonat[.]

17.12 Har reist i hele dag. Lokomotive jik i filler unnerveis så jei kåm ikke hærtil før kl 2 imårres[.] Fik dit brev. Tak du evi elskete ven. Gud bevare dei. Gonat.

18.12 Du min egen, egen ven & Konelil kan jei noensinne takke dei, såm jei bør? Dine brever jør mei åvergla & lykli. Jei vet, jei har dei for tid – evihet, al tvil ær borte. Har netåp skrevet dei, men sentte brev til Lycum,brev til Lycum] Uavklart adressat / sted. da du vel ikke blir lenge i Norge. Men hygg dei nå & ha de gått[.] De ær lenge siden du hadde en jul jemme. Tak åsså får telegr. dit. – Har netåp vært i lunsj i aeroklubben. Hyglie gutter. Skal i norsk familie iaften. – Jemme ijen etter en meget hygli aften. Kl ær 10, så du ser, jei ær pen gut. Avisene ær søkfulle a mei. Gud bevare dei. Gonat.

19.12. En roli stille dag. Midda iaften før fåredrage i The University Club. Foredrag kl 8 ½ å så på «hue» i min køi i sovevognen. Adjø min ven. Gud være me dei.

20.12 Hær ijen i mit utmærkete jem i N.Y – Waldorf Astoria[.] Kåm hærtil kl 9 imåres å du skulle ha set dem alle! Ansiktene fra bellboyene til bestyreren simpelthen strålte. Jei måtte neves me alle! Jei synes å være elsket. Du kan tro, de ær morsomt. Alle såm 35en, fårstår du. Ellsworth kåm strax. Han har hat mange ubehagliheter me faren. Denne ær en gammel særling å ganske umuli å kåmme ut a de me. Han ær åsså svært syk. Han hadde nå funnet på, at gutten skulle åpgi turen. Hærtil sa sønnen bestemt nei å har sakt faren å huse farvel får gått. Nå vil gamlingen ha en konferrangse me mei å så vitt jei fårstår be mei åm å åpgi turen. Jei skal få låv å behålle aeroplanerne såm min eiendåm $ 80000. De ær fristenne får en fatti man du – men ikke får mei! Bare en kujon & fårreder kunne jøre dette. De ær Lincoln Ellsworth såm har jit mei anledning til å kåmme åp ijen å dærfor skal han alltid ha mit trofaste venskap. De jør mei vontt å skulle være familiesplitter, men jei synes åmstendiheterne nødvendijør de. Han ær en snodi gut. I emd sa han til mei: 36Jei har en ganske pen spasertullup,spasertullup] En lang, vid frakk for menn, gjerne fóret med skinn. Skrives også tulupp, fra fransk touloupe. (Kilde: NAOB) såm jei aldri kåmmer til å bruke. Vil ikke Di harsic. den? – Jo tak, sa jei strax. Så jik vi åp til huse, jei iførte mei spaserpelsen – sort me astrakanskrave & foret me mink – så nå ær jei millionær! De ær første gang jei mottar et etsic. klesplag a noen, men hær vor hensikten var så inderli go, kunne jei ikke vær stygg nåk til å avslå den. – På manda går jei konk hær. Du snodie værden! Gud velsigne dei. Gonat.

21/12 Årets kårteste dag. De ær sønda å har vært iro hele dag. Var iaften me Ellsworth på St Regis & spiste midda. Til en fårandring ær hær kållt, men me min nye spaserpels går alt gått. Imåren bejynner musikken – konkursen og lignene[.] Min kone – Gud bevare dei. Gonat.

3722/12 Du ær værdens flinkeste lille pike. Jammen fik jei brev ijen idag. Tak elskete Snuppen min. Nå vet jei akurat, vor jei har dei. Imåren emd går jei på tåge me dei å juleaften måren kl 7 stiger vi ut sammen i Trondhjem. Hura, så tilbringer vi juleaften jemme, danser runtt tree å synger: Glade jul! Gonat Konen min. Gud velsigne dei.

23.12 Klart, pent & kålt. Fik idag en check på $ 2600 fra min siste tur. Imåren sener jei den jem i kroner. Alt i alt nå ca 25000 kr.ca 25000 kr] Omregnet til verdi i 2021: ca 630.000,- NOK. Ikke værst a en konkursman! Jei bruker jo ingen penger sell – alt går i løvens gap! Hørte iaften Lauge KochsLauge Kochs] Lauge Koch (1892–1964), dansk geolog som ledet et stort antall ekspedisjoner til Grønland. fåredrag åver NorGrønland. De var særdeles interessangt. Nå ær du i tåge noråver. Gid du må ha de gått. Gud være me dei. Gonat[.]

3824.12.24 Juleaften. Har vært hos dei i hele emd & aften. Jei sitter hær alene på hyblen min – – å drømmer. På værelse ve siden a har di fest – blåser i bliktrompeter & hyler. «Vær sin lys[t]» sa Jørgen Vintapper. Han drak, mens de andre slos. – Nå må du ikke ha vont a mei! Jei har hat flere inbydelser iaften. Men avslåt dem. Gonat Snuppen min. Gud velsigne dei.

25.12 Skulle vært hos GadesGades] Trolig hos John Allyne Gade som var bosatt i New York. til midda, men ringte åp å sa, jei ikke kunne kåmme. Saken ær den, at jei ble fårkjølet i Milwaukee & har vært temli nedfår. Nå finner jei de best å hålle mei inne mest muli & se å bli kvit dette til jei skal på farten ijen. De ær ikke morsomt å sitte hær – men sunt! Gud velsigne dei[.] Gonat.

3926.12 Å du store freden for motgang! Jei trodde da så sikkert, jei hadde Ellsworth på min side, å så kåmmer han idag å sier han må trekke sei tilbake, viss jei ikke kan skaffe et 3dei aeroplan! Jo – dette ær fint. Å – va ær grunnen? Jo – han ær plutseli blit redd får live – noen har vel sagt til ham, at dette ær farliere enn å gå på 5th Avenue – å så søker han en vei ut. Vor mange menn ær dær i værden?? Dette fører muliens til, at gamle E.E] James W. Ellsworth (1849–1925), amerikansk industrimagnat. Far til Lincoln Ellsworth. bestrider min ret til planene. Vi få se! Jei har ikke mye å by på, Kissemor, men jei har iallefall ennå – mannen i mei. Gud velsigne dei. Gonat.

27.12 Du søteste vennen min – jei kåm netåp inn etter å ha vært ute å jort noen innkjøp sammen me 40Ellsworth. På min vei ned 5th Avenue så jei åp å vet du, va jei så? En bitte liten nymåne. Tror du, jei var sen til å ønske? Nei – du kan tro – nei! Å vet du, va jei ønsket? Å nei – jei skal viske de til dei, når vi møtes! – Alt jik bra me Ellsworth idag. Jei tok ganske feil a han igår å tar alle mine or tilbake. Hele hans liv ligger i flukten. Ær mye bedre a forkjølelsen Gud velsigne dei, Snuppelusken min. Gonat[.]

28.12 Tak, tak, tak min søteste lille kone får julepresangen. Får et nydelig sjærf! Men de skal jei jemme til vi møtes. Jei tør nåk ikke gå me sånne gay kulører hær! Tullene kåm jo da til å fare etter mei!! Du Snusken min – jei håper dere ær 41mer moralsk klett dærover enn hær. Nå er sjørtene så kårte, at man ve de minste vinnblaff kan se like åp i «murriken». – Hær ær ca 0° F.F.] 0° Fahrenheit = ÷ 17° C. i dag[,] men tindrene klart, så de føles ikke. Jei går i min Alaskapjekkert.Alaskapjekkert] Pjekkert er en betegnelse på en kort, dobbeltspent frakk av grovt ullstoff, ofte kalt losjakke. Opprinnelig et sjømannsplagg. Man glaner jo på mei, men jei jir dem en go dag. – Ellsw. harsic. sat hær i emd å fårtalte en masse. Således eier hans far et a di mest berømte huser i Italien – villa Palmieri – ve Florenzvilla Palmieri – ve Florenz] Villa Palmieri, en patrisiervilla utenfor Firenze fra slutten av 1400-tallet. Eiet av James W. Ellsworth fra 1907 til 1925. å slot burg i Schweiz,slot burg i Schweiz] Slottet Lenzburg, i Aargau, med bygningsmasse tilbake til 1000-tallet. Slottet ble kjøpt av James W. Ellsworth i 1911 og arvet av sønnen Lincoln i 1925. I 1956 ble det solgt til byen Lenzburg og er i dag museum. noe a de sjønneste, såm nåk existerer. Å begge disse akter han nå å ji bort til en skole!!! Sønnen & dattern,dattern] Clare Prentice, født Ellsworth (1885–1929). såm di egentli ær bestemt får dem således ikke. Han ær rikti en raring den gamle. Stenrik må han jo være. Men onge E. mente han ville slå et drøit slag får en a disse eiendåmmer. Han inviterte mei alt til å tilbringe resten a live dær! Men jei sa – Nei vent bare til Di har 42vært i London skal Di se vor jei skal tilbringe resten a live!!! Gonat Konelil. Gud velsigne dei.

29.12. Var i fmd – såm åfte – en trip ned hos generalkonsulen – Fay,Fay] Hans Heinrich Theodor Fay (1882–1962), jurist og diplomat. Stasjonert i New York ca. 1920–29. han ær en sjelden fin, dannet mann. Ut fra konsulate traf jei direktør Lunddirektør Lund] Reidar Lund (1897–1978), filmfotograf. Han var i 1922 med Maud-ekspedisjonen som fotograf. får Biofilm i Oslo, såm jei hadde fårretinger me i anl. Maudexp. Han sa mei, at et Londonfirma jærne ville ha mei til å hålle daglie fåredrag i 6 uker i fårbinnelse me Maudfilmen[.]Maudfilmen] «Med Roald Amundsens Nordpolekspedition til første vinterkvarter», spillefilm laget av Reidar Lund med premiere i 1923. Telegr. dem idag & venter nå tilbud. Du synes vel ikke åm, at jei skal åphålle mei dær så lenge, men du vet, jei må ta mei de intekter, jei kan få. Elsker dei. Tilber dei & fårguder dei. Gud velsigne dei. Gonat.

30.12 Kl ær 11 aften hær – 5 måren hos dei d.v.s Nytårsaften har bejyntt. Vil du senne mei en liten tanke? Å nei, min ven – jei ær bare utvendi besjeden. I mit indre vet jei 43du vil senne mei mange, mange & inderli goe tanker – tanker, såm møter mine på hallveien, blir fruktsåmlie, (ikke noe ståpp, fårstår du, ti jei ær i høi poetisk stemning) fårmerer sei & hyller ås i værandres tanker! Burte vist egentli ikke vært kåmmet inn på denne fårmeringstanke så sent på aften. Eller, va sier du? Gud velsigne dei. Gonat.

Nytårsaften 1924

12 år! Sorg & glede, fryd & smærte, alt har vi jennemgått[,] men bare får å reise bygværke prektiere & solidere får vært år[.] Ja, takket være dei du hærligste a alle kvinner, ær dette lykkes. Va jei sjyller dei, kan jei ikke finne or 44får. Tak ær de eneste jei kan by dei nå[.] Senere, håper jei, et liv i inderligste kjærlihet. Du vet, jei ær hos dei Konelil, du føler & aner de den ganske tid? Gid de nye år, såm kåmmer må bringe ås alle noe gått. (vontt får man altid nåka!) å må de beste a alt – sunnhet – følle dei & barna dine til ‹envær› tid. Tak, elskete ven, for alt i de gamle år. Gud velsigne dei. Gonat.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Privat dagbok fra 19. september 1924 til 21. mai 1925

Det finnes mange dagbøker fra Roald Amundsens ekspedisjoner, men dagboken som utgis her, er mer privat og fra en periode mellom ekspedisjoner.

Første innførsel i dagboken er 19. september 1924. Amundsen er hjemme på «Uranienborg» på Svartskog og pakker for å reise over Atlanteren til foredragsturneer i USA, bort fra økonomiske vanskeligheter og familiekonflikter. I starten av februar returnerer han til Europa, til London med et innlagt møte med sin elskede Kiss og derfra til Italia og tilbake til Norge.

Hjemme i begynnelsen av mars 1925 fortsetter polflyvningsforberedelsene før avreise til Ny-Ålesund, startstedet for flyvningen. Siste innførsel er 21. mai, dagen flyvebåtene N 24 og N 25 endelig fikk luft under vingene.

Se faksimiler av dagboken på nb.no.

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.