1451 mai. Gråvær & litt sne me temp. åver nul. De ær gått, de kåmmer ned, så får vi vår & govær. – Arbeiderne har idag feiret stor høitidsdag me intet å jøre! Flere a exp. deltagere dro ve middastid ut på jakt – sel & ful. Dr. M.Dr. M] Johan Andreas Matheson (1870–1964), medisinsk eksamen i 1898. Han var i flere år sanitetslege. var den eneste såm brakte en sel jem. Sell jik jei en tur åver til Mansfield’s husMansfield’s hus] Oppkalt etter Ernest Richard Mansfield (1862–1924), britisk. Han ledet et britisk gruveanlegg for utvinning av marmor, oppstart 1911. Stedet ble kalt Ny-London, beliggende 5 km nord for Ny-Ålesund. – liten hytte tværs åver fjoren, vor han levde et år me sin pikelil. Jei kunne ikke kåmme ilann, da isen var brutt åp, men så den på avstann – liten & uanseeli. Vordan hadde di 2 de? Ble vistnåk kje a hinannen, ettersåm de sjiltes[.] Rare mensker!liten hytte … mensker] Amundsens fortelling her er ikke korrekt. Mansfield overvintret 1908–09 alene uten kvinnelig selskap på Svalbard, men ikke her ved Kongsfjorden. Men han skrev en roman med en kvinnelig hovedperson: Astra, the ice maiden, 1911. – Imåren skal begge fulene være helt færie. Gud velsigne dei. Gonat.
1462.5 Samme åversjyet vær å milt. Fik ifmd telegr fra G. såm sa – Alt vel. Brev unnerveis. – So far, so well, but – vordan får jei breve? Ja, ja, jei ær jo vant til å ta ting hær norpå, men jammen ær dette hårt. Du fårstår mei nåk å du fårstår, vor vont jei har de. Får de gått noensinne? – La mei fly tur & retur polen først – å la mei så se. En ting trøster mei i høieste grad & jør alt annet til nul: Du ær frisk! Kisseliten, du vet jei, jei elsker dei a hele mit jærte å du vet, de ær kun en ting, jei arbeider får – – å nå dei! Gud jelpe dei (å mei). Gonat[.]
1473.5 (Sønda). En meget uheldi lørda aften, såm fantt mei beføiet til å sløife al bruk a alkohol & øl. Zapffe har fårfattet en beskrivelse a saken, såm han har lest åp får mei å såm helt stemmer me de passerte. – Fik igåraftes telegr fra Mowinckel: Unner henvisning mit telegr 25 å Deres svartelegr 27 april bemyndiger norske rejering Dem og di av Deres feller, som Di måtte bestemme, til å ta nytt land, som måtte bli opdaget under forestående flyvefærd i besiddelse i H.M. Norges Ks navn. Stop. De former i hvilke besiddelsestagelsen eventuelt kan finde sted vil selvfølgelig avhenge omstendigheterne, men jei ber Dem i denne henseende foreta hvad overhode mulig til støtte mulige senere norske krav Stop. Det hele folks varme ønsker følger Dem & Deres feller på færden – Statsm. Mowinckel. Hærpå svarte jei iaften: Jei takker for det ærefulle værv å skal 148handle etter beste evne. Stop. På kammeraters å egne vejne tillater jei mei å fremsenne vår ærbødie tak for di varme ønsker. RA. Søndagen har passert stille & fredli å vi synes å leve & like ås liksågått på saft & vann såm på øl. Var etter middan en tur på isen å fik noen glimrenne fotos – å levenne bilder a en sel me ny føtt onge. Jei tror disse bilder må bli meget værdifulle får den hele serie. Begge masjiner Begge masjiner] «Dornier Wal». Flyvebåtene N 24 og N 25. ær færie imåren & kan sannsynlivis prøveflys på emd. De bejynner således å lakke & li. Hadde jei nå bare fått åm ikke mere enn en liten telegr. hilsen fra dei, ville de hele vært i sjøn ården! Gud velsigne dei. Gonat.
1494.5. Meteorologene spådde fin anledning idag. I den anl bes‹…›ning bestemte vi ås til å kåmme aste hurtigst. Alle mann kåm i hurti sving Farm & Hobby fik årdre til å jøre sei klare til avgang & meningen var, at planene skulle ut å bevege på sei i dagens løp. Imidlertid blåste dær åp fra NONO] Nordøst. me sur t.t.] Temperatur. å flere a arbeidene på planene måtte instilles me den følge, at man ikke fik ‹mover› på dem. Imidlertid jør skutene sei klare inat å avgår imåren noråver. Såsnart di meller klart, flyr vi – Alle mann i lann har jort sei klare, pakket sit tøi & ær parat. Sell ær jei helt klar til å bejynne dysten. Men – en liten hilsen skulle ha jort gått. Elsker dei. Gonat.
1505.5 Iaften kl ½ 10 dro Farm & Hobby noråver får å granske fårhållene runtt DanskeøenDanskeøen] Danskøya ligger utenfor nordvesthjørnet av Spitsbergen. & finne ås en lanningsplass. HorgenHorgen] Emil Andreas Horgen (1890–1954), premierløytnant og flyver i Marinen. & Zapffe dro me Hobby. RammRamm] Fredrik Ramm (1892–1943), journalist. me Farm. Resten flyr me ås. – Desværre viste en prøvekjøring me N 25 at fårgasseren led a den samme feil såm før – satte sei fast. Man sjifter iaften inn nye fårgassere fra reservemotoren & håper jei de må jelpe. – Være syntes i mårres tvilsåmt, men – etter meteorologenes utsagn, bedret sei utåver dagen & ær nå iaften strålenne klart. Men – der ær kållt ÷ 15°. – Gud velsigne dei. Gonat.
1516.5 De var ÷ 18° inat. Idag har vi sur vestli vinn me ÷12°. – Fik imårres følg telegr: Amundsen – Ellsworth Wishing you a good journey to the pole a good midday a the pole, a successfull & speedy return & the very best of luck. Alf & PetoAlf & Peto] Alfred og Peto Bennett. – De var rikti snilt a dem å vi satte umåteli pris på de. Takker dem telegr. – WhartonWharton] James B. Wharton. Amerikansk journalist som var Europakorrespondent for «North American Newspaper Alliance». fik samtidi telegr fra sit Londonkontor, vor di sier, at AlgarsonAlgarson] Grettir Algarsson (1900–?). Kanadier som planla å nå Nordpolen med fly blant annet sammen med briten med Frank Worsley. har åpjit sin polflukt. De passer ås bra, så vi slipper å påsjynne alt så mye.
Senere. Hadde telegrammer fra FarmFarm] Transportskip i stål, sjøsatt i Stavanger i 1900. Eiet av Den kongelige norske Marine. iaften såm meddelte, at di ær ve South Gate.South Gate] Sund mellom Danskøya og Reuschhalvøya, i dag heter sundet Sørgattet. Dær ær snebyger å BjerknesBjerknes] Jacob «Jack» Bjerknes (1897–1975), meteorolog og en pioner innen moderne værvarsling. tilrår å vente, inntil være har sat sei. Vi arbeider me utrustningen. Konelil, jei elsker dei. Gud velsigne dei. Gonat[.]
1527.5 SVliSVli] Sørvestlig. bris me snebyger. Ca ÷ 6°. Har arbeidet me N 25 i hele dag. Den fårreste motor arbeider bra, men den akterste kan man ikke få igang. En uendli rekke fårsøk ble jort i aften – me drammer a bensin & nafta – men like mye. Et rør ær åsså spronget, så vi telegr «Hobby» iaften å kåmme hurtigst tilbake, da den har reservesakene åmbor. Meddeler samtidi Kapt Hagerup, at han må handle etter beste fårgåttbefinnene – bli eller kåmme. – Jei tror denne motgang ær go. Man lærer så mye dærve. – Så i emd 3 skuter – selfangere – utenfår. De synes imidlertid, såm di har vanskeli får å kåmme jennem isen, såm ligger like unner lann. Hadde igår adjøtelegr. fra M & GM & G] Malfred og Gustav Amundsen. & CambiagioCambiagio] Silvio Cambiagio (1874–1955). Italiensk ambassadør i Norge fra januar 1920 til august 1925. – den italienske minister i Oslo. Ida fra GadeGade] Kan være fra Herman Fredrik Gade (1871–1943), nær venn av RA. & Pickering.Pickering] Loring Pickering (1888–1959), amerikansk pressemann. Gonat du kjære å Gud bevare dei.
1538.5 Et infamt, surt vær ÷12°. Di 3 selfangere kåm inn senere i gåraftes. De var 2 a Brandals.Brandals] Peter S. Brandals ishavsrederi. Di hadde hat mye stygvær & var helt nediset. Di var alle enie åm, at en styggere, stårmfullere & kållere vår hadde di aldri hat. – I middags siktedes Hobby & kl ½ 7 kåm den inn til kaien. Den hadde fårlatt Farm i le a øen Moss i Sydgat,øen Moss i Sydgat] Moseøya, mindre øy rett sør for Danskøya. vor den lå helt besjyttet. Den hadde hat de meget kållt ÷ 23°. Is åverlaltsic.[.] Etter endel spetakkel fik man N 24s begge motorer igang. Di arbeidet da fårtrinli. – Vi tenker nå på å utsette avgangen til millere vær. Gud velsigne dei. Gonat.
1549.5 Mere behagli vær i fmd. Åversjyet me ca ÷5°. De føltes helt milt. – N 24 startet imårres uten arbeide. Men me N 25 var de en ganske annen sak. Til kl 8 iaften arbeidet man ustansli me den. Endli fik man begge motorer igang. Så strøk den henover sneflaten. Den manøvrerte imidlertid meget dårli, å sjønt avtrykke i sneen neppe var 1½ ‘‘] Trolig ment ” = tomme. dybt, tviler jei på den kunne ha løftet last. Hadde ifmd. møte me RL, D & H.RL, D & H.] Riiser-Larsen, Dietrichson & Horgen. vori vi bestemte å utsette flukten intil bedre utsikter. Være ær får kålt får Rolls Royce – de ær tydli – å de ær ennå altfår kålt. I juni engang kansje – men jei skulle fåretrekke juli me utsikt til å lanne på vann. Gud velsigne dei. Gonat.
15510.5. (Sønda) Åmløpenne me stærkt fallene barometer. Østli i fmd. Vestli iaften me sne. Hadde telegr. fra Farm idamårres – avsentt i gåraftes – at den ville avgå hærtil idagmårres[.] De meltes iaften, at Farm lå utenfår Quade Hook.Quade Hook] Nederlandsk navn: Quade Hook eller Hoeck som betyr dårlig hjørne. I dag benevnes stedet Kvadehuken, et nes ved innløpet til Kongsfjorden, 13 km nordvest for Ny-Ålesund. Jei har jit Hobby årdre til at hålle øie me den å jelpe den inn, åm muli. De sner imidlertid iaften & ær ganske usiktbart så de ær vanskli å hålle øie me den. Hær ær nå 4 selfangere & en 5 te ligger ut i isen & søker å kåmme inn. – Har idag jort færi påsten får å senne den sydåver til Green HarbourGreen Harbour] Post- og telegrafstasjon beliggende på Finneset i Grønfjorden på sørsiden av Isfjorden. Postforsendelsen fra Svalbard til fastlandet ble etablert fra 1908 og fra 1911 var telegrafstasjonen i helårsdrift. me Hobby. Skrev det, såm vanli. Jei lengter etter påsten fra syd. Ær dær et or fra dei? Har ventet dag etter dag på et telegr fra dei, men nei. Har du helt glemt mei? Elsker dei, såm altid. Gud velsigne dei. Gonat.
15611.5 Vestli kuling me snefok ca ÷ 3°. Farm kåm ned mot Quade Hook igåraftes å arbeidet sei i nattens løp åp til kaien. Di hadde vært nøtt til å fårsere den frosne sørpe – 5” –6””] Tomme. tykk, men de jik bra. – Kapt H.Kapt Hagerup] Leif Sarinius Thoralf Hagerup (1880–1972), kaptein på «Farm». Senere kommandør i Marinen. var åppe hos mei i emd. Han meddelte, at startplass fra is kunne dær neppe være tale åm åp åmkring Danskeøen, ide SmedenburgfjorSmedenburgfjor] Schmeerenburgfjorden øst for Danskøya, med munning mot nord. var full a ujevn is. 3 mann hadde vært i VirgohavnVirgohavn] Plass på nordspissen av Danskøya. Navnet er etter frakteskipet til Salomon August Andrée, en svensk polarforsker, som forsøkte å seile over Nordpolen i luftballong i 1896 og 1897, med start i Virgohavn. & kunne bekrefte dette. Var i emd. – etter midda – den vanlie tur sammen me Ells. tværs åver fjoren. Men de var meget surt, å jei måtte gang på gang varme de kjinn såm ventte mot være. Meteorol. spår fårandring i være imåren, Den 5te selfanger drev ut i et isflak inat. Gud velsigne dei. Gonat.
15712.5 Samme uklare vær me snebyger & tett luft. Ca ÷2°. De føles milt & behagli etter kullen. Hobby fårsøkte i fmd å gå til Green Harbour, men kåm bare et stykke ut fjoren, da den ble sittene helt fast. Den returnerte dærfår strax. 2 selfangere fårsøkte samtidi me samme resultat. Ells & jei var vår vanlie tur etter midda til selongen. Den ær nå stor & jill & går vel snart i vanne. Begge planer – alle 4 motorer – startet idag uten ringeste arbeide. De ser dærfår nå mye lysere ut & såsnart jei har sikkerhet får, at kullen har jit sei, starter vi. Men før den tid ikke – dette ær siste gang jei har anledning. Gud velsigne dei. Gonat.
15813.5 Vårvær me litt varme idag. De føltes hærli. – Da vi var færie me vår midda, dro vi – 10 mann aste – til Kings Bay breenKings Bay breen] Kongsbreen. – ca 15 km. fra hær. BergeBerge] Paul Berge (1891–1969), filmfotograf. Han produserte film fra flyveekspedisjonen med N 24 og N 25. Premiere 7. september 1925. me 2 mann dro kinematen på slee på sjøisen, mens vi andre jik på sji åver lann. Tråds millvære var føre utmærket. Vi nådde breen etter 1½ times hurti marsj. De var helt ijennem en hærli tur. En hel del fotos ble tatt dær å jemveien tilbakelas ijen på 1½ time. De var en go job får en utrenet mann, men de jik etter fårhållene bra. Du – jei tilber dei! Gud være me dei. Gonat[.]
15914.5 Strålenne vær hele dagen til iaften da de sjydde åver. De var et strålenne vårvær. Etter middan jik Ells, ZElls, Z] Ellsworth, Zapffe. & jei en tur til Kings Bay breen. De tok ås 4 timer i alt. Farvene i breen var praktfulle – fra dypblåt til sjinnene vitt. – Meteorologene spår utrykt vær – me søndensvinnskuling imåren. Di ær svært dyktie å de meste stemmer. – R.L. Diet,R.L. Diet] Riiser-Larsen, Dietrichson. Horgen RammRamm] Fredrik Ramm (1892–1943), journalist. & EllsElls] Lincoln Ellsworth. flyttet idag ut a de hus di hittil har bebodd, da de skal pusses åp[.] Di 4 første har fått et lite hus får sei sæll me entre & 1 værelse. Ells. skal dele værelse me mei. – Aften me ÷6° føles meget kåll etter den deilie varme vårdag[.] Gonat min pike. Gud bevare dei.
16015.5 MeteorologeneMeteorologene] Jacob Bjerknes og Ernst G. Calwagen. fårutsa være meget rikti. Igår da de var tindrene klart, spådde de åversjyet & nedbør idag. Å de kåm – me varmegrader åsså[.] Tok min vanlie sjitur etter middan, men var da alene. Alle fant være får ufyseli. Jore rekordtur – et par minutter unner en time på jemreisen. Svedet grimligen å skal nå åm ½ time i dampbad får en svedning nr 2. Dampbadet jies vær freda & da møter vi regelmessi åp ca 20 stk, såm har set hen til denne bejivenhet i hele uken. – Ells. flytter atter idag ut hærfra, da han ikke kan såve sammen me mei grunnet – – snorkning!! Gud velsigne dei. Gonat[.]
16116.5 Et strålenne såmmervær i fmd. De hørtes dærfår helt latterli ut, da meteorologene sa, at man ville få sne innen aften. Etter midda jik Z.Zapffe] Fritz Gottlieb Zapffe (1869–1956), apoteker. Han deltok på ekspedisjonen som proviantforvalter og sanitetsmann. & jei en tur til Quade Hook – ca 15 km. De var mæget varmt & sneen klabbet. Men – i et, to, tre – ble himlen åvertrokket & me en sydli bris bejyntte de å sne temmeli tett. Føre ble da noe bedre. De tok ås fra 2¼ til 6 ½ innen vi var jemme ijen, men da hadde vi åsså gått 3 mil. Nå i aften ser vi solen ijen & vi håper på govær får mårendagen. – Meteorologene mener, at være vil fårtsette utrykt til den 25. Da skal vi kunne fly, sier di! Gonat min ven. Gud bevare dei[.]
16217.5. Stor salut idagmårres så rutene klirret & møblene ristet. – Kl 1 hadde vi midda i «Speilen»«Speilen»] Messa i huset Green Harbour ble kalt «Speilen» etter spisesalen i Grand hotell i Oslo. (Kilde: RA 1925:33) – å deili var den. Så en hærli tur utåver isen[.] Kl 4 møttes vi så alle utenfår Farm på isen, vor Olympiske lekerleker] rettet fra: leger (ved overskriving) håltes[.] De var meget morsomt. Hinderløp, stafetløp, sekkeløp & putekamp[.] Di onge konkurerte så snesørpen sto himmelhøit. Mest interessangt var drakampen. Hær seiret lannlaget & fik den velfårtjente premie – en flfl] flaske. akevit. Så avblåstes stevne med 3 x 3 hura får pristagærne[.] Kl 7 samles hele exp til fest hær hos direktøren. Gonat min kjære pike. Gud velsigne dei.
16318.5 Kjæreste min egen Konelil! De ær muli jei imåren aften på denne tid nærmer mei polen. Saken ær den, at være har bedret sei å vår værprofet Bjerknes mener tiden ær inne. Kl 10 imåren fmd skal han ji sikker besje. Såm følle dæra ær vi alle i travel virksåmhet[.] Imåren tili kl 7 bejynner vi å laste masjinene å umuli ær de altså ikke, at vi flyr kl 3 emd. – Skulle så sje må dette bli mit farvel til dei. Du vet, jeg elsker dei. Jei vet, du må føle de[.] Dag & nat – ustanseli – har mine bud gått til dei å jei har følelsen a, at den tråløse har funksjonert utmærket. Når du kåmmer til Norge må du se å møte apoteker Fritz G. Zapffe, Tromsø, såm vil bringe dei min hilsen. Han ær en ypperli mann, du helt ut kan stole på. La mei ikke klage. Jei har hat de bedre enn noe annet menske. Dærfår takker jei dei. Må Gud får altid besjytte dei min egen deilie Konelil[.] Au revoir!
16419.5 Kjæreste Konelil! Ennå engang. Meteorologene fantt ikke være helt betryggene, men låvet, at mårendagen ville bli ideel. I fmd. ble dærfår al proviant & utstyr tatt åmbor & kl 5 i emd jik begge masjiner bort til strannkanten, vor vi nå i nattens løp fyller gasolin[.] Kl 3 imåren emd letter så di store trekkfuler å står mot nor. Jei vet å føler dere alle ær nærvøse, men så er ingenlunne tilfelle me ås. Vi går likså rolie til flukten såm til frokost. Pærsonli har jei jo, ide vi letter, fått åpreisning. Di sjidne munner må da tie. – Å så adjø ijen du åver alt på jor elskete. Når du senner mei en tanke, så la den altid være såm i gamle dager. Gud være me dei. På jensyn.
16520.5 Hær ær jei ijen. De ær ikke så lett å bevege sei i disse einer. Vi ær idag bunnet a et lite lokalt uvær – sne & tåke. De har vært helt utenkeli å fly. Bensinfylningen såm bejyntte igår aftes ble først færi i emd. Nå står di begge lastet til rammen d.v.s. ca 3000 kilo. Såsnart de ijen klarner & vi kan se å kåmme ut, bærer de agåre. Vi ær trette a å gå å vente. Værst ær de å hålle sjurnalistene stille. De vil nemli senne meddelelser ustanseli åm vår avreise, å vi vil ingen meddelelse vite a, før vi me sikkerhet kan fly. Du vet, fålk blir svært trett a hele greia, såsant di blir narret. De ser grått & tykt ut iaften, så dær blir neppe noe a imåren. Gonat min egen pike[.] Gud velsigne dei.
16621 mai 1925. Kjæreste min egen Konelil. Dagen ær kåmmet! Et deili såmmervær å alle utsikter til en go tur[.] Vi ær nå i fmd i færd me å legge siste hånn på værke. Kl 3 drar vi. Lev nå så inderli vel å glem ikke, at gutten din til sit siste ånnedrag elsket dei a hele sin sjel[.] Hils di 2 prektie guttene dine. Jei vet, di altid vil være din store glede i live. Adjø, vennen min. Roald.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Det finnes mange dagbøker fra Roald Amundsens ekspedisjoner, men dagboken som utgis her, er mer privat og fra en periode mellom ekspedisjoner.
Første innførsel i dagboken er 19. september 1924. Amundsen er hjemme på «Uranienborg» på Svartskog og pakker for å reise over Atlanteren til foredragsturneer i USA, bort fra økonomiske vanskeligheter og familiekonflikter. I starten av februar returnerer han til Europa, til London med et innlagt møte med sin elskede Kiss og derfra til Italia og tilbake til Norge.
Hjemme i begynnelsen av mars 1925 fortsetter polflyvningsforberedelsene før avreise til Ny-Ålesund, startstedet for flyvningen. Siste innførsel er 21. mai, dagen flyvebåtene N 24 og N 25 endelig fikk luft under vingene.
Se faksimiler av dagboken på nb.no.
Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.