Oktober.
1.10 Stårm inat & idag me skvett åver hele skuten. Masser ær sjøsyke. Såm vi sat i røkesalongen etter middag me vor kaffi tok skuten plutseli en svær åverhaling me den følge, at en mann ble kastet bakåver på gulve & kløvet nesen sin stykt. Tråds svinevære hadde jei min spasertur i fmd. Gonat pikelill. Gud bevar dei.
2.10 Hærli vær & alle mensker på dekk. Spasserer såm vanli. De var rent rørenne & høre på menskene idag. Me untagelse a en amerikaner & en dansk, ær di alle svenske. Musikken spilte blant annet Seterjentens søndagSeterjentens søndag] Melodi av Ole Bull (1849) med tekst av Jørgen Moe. ve lunsjen[.] Nå klappes dær i almindelihet ikke, men da den var spilt, klappet alle såm gale. En fin pen hyldest til mit lann & mei. De var så vakkert jort, at de jore mei gått. Vi hadde vår vanlie emd.emd.] ettermiddag golf. Værden er full a kvinnefristelser å let å falle får den såm ingen støtte har. Evi tak fårdi du ga mei din. Jei er stærkere enn noensinne du i ‹kraft› a din vidundelie kjærlihet. Gud lønne dei. Gonat[.]
3.10. En vidunderli dag. Stekenne sol varmt. Ve siden a min daglie promenade har jei idag måttet spille dekkgolf me så mange & ‹de har vært› svært morsomt. Men, vi bejynner å nærme ås lann & vi blir mer & mer uregelmessie. I aften har dær således vært dans i spisesalen. Jei var 14dær selvfølgeli ikke. Du vet, jei danser ikke. – Så iaften den sjønneste nymåne. Vet du, vor mine tanker & ønsker var? Ja, de vet du. Altid & får evi hos dei. Gonat da, lille piken min & Gud velsigne dei.
4.10. Ijen en finfin dag. Holt på me idrett i hele dag. I fmdfmd] formiddag dekktennis, i emd dekkgolf. Fårhåpentli kåmmer vi så tili til N.Y.N.Y.] New York at vi kan gå ilann åm emd. Disse fruentimmerne ær alle gale. Sjønt jei ikke har jit dem et eneste or skal de fotogr. sammen me mei & alle være me til polen. Di kjeder mei så uendli. Kan du tenke dei noe tåpliere? Jei jir dem en go da, takket være dei du velsignete piken min. Gud me dei. Gonat[.]
5.10. Samme hærlie vær. De ær siste dag i sjøen, & vi har dærfår hat store festliheter. Først leker i emd & så stor avsjedsmidda. Jei ble åpfårdret til å tale får kapteinen & måtte jo jøre de. Sjampanjen fløt i strømmer, men du vet, jei rørte den ikke. Iaften ær der stort bal, men jei sitter hær i min lugar & skriver. Gud velsigne dei[.] Gonat.
6.10. Kåm åp til karantenestasjonen ve 1 tiden i emd. å ble hær møtt a en skare sjemalister. Kåm in å fårtøiet til piren kl 4 emd. Keedicks,Keedicks] Lee Keedick (1879–1959), amerikansk manager for RAs foredragsturnéer i USA. Samarbeidet startet etter Sydpol-ekspedisjonen i 1911. man Mr Glass,Mr Glass] W.G. Glass. var nede & tok mot mei & brakte mei det hærlie brev. Tålvesene – pasvesene var yderst fårekåmne. Jei slap meget let jennem & var hær på hotelle kl 6 emd. Skrev & telegr dei i emd. Gonat gullklompen min. Gud me dei.
7.10. Hele dagen har vært tet me reportere & fotografer[.] Heten ær nesten uuthåldeli, men de blir vel snart bedre[.] Nasjonalfårbunne, såm består a delegater fra alle norske fåreninger i Amerika, senner imåren en kommite åp får å hilse på mei å si, at di ‹åvertar› fåredrage i New York[.] De ser bra ut. Gonat vennen min. Gud velsigne dei.
8.10. Noe mere tid idag, men så bejynner arbeide får alvor. Avsluttet idag kontrakt me en «avisring» om en rekke på 6 artikler, såm skal utkåmme i søndagsutgavene. Fårhåpentli kan jei jøre en $ 1000 på den affære. – Delegasjonen var hos mei i emd & di var helt rørenne. Jeg hadde dem til te. Siden på emd kåm hær en man ve navn Lincoln EllsworthLincoln Ellsworth] Lincoln Ellsworth (1880–1951), amerikansk polarforsker. – 42 år gammel, såm jei møtte 15i Paris unner krigen. En krafti, vakker sjikkelse. Han ville jærne være me på flukten. Han har 20000 $ a sine egne penger, såm han tilbyr, men han håper åsså å kunne interessere faren, såm ær svært rik. Muliens blir de noe. – Hadde telegr fra Riiser LarsenRiiser Larsen] Hjalmar Riiser-Larsen (1890–1965), offiser og flypioner. igår, at utsiktene dæråver ær bra. Håper de. Gonat min lille ven & Gud velsigne dei.
9.10. Har arbeidet i hele dag å ær alt færi me den første artikkel: Why did I start my flight & what did it lead up to? Artiklen ær på 2400 or. Di kjærligste gonatønsker.
10.10. Ær nå færi me artikkel 2 – NO passasjenNO passasjen] Polarekspedisjon gjennom Nordøst-passasjen med polarskipet «Maud», start i 1918. – men den ær skrevet dåbbelt så lang, såm den skulle være. Men de ær jo bare bra. Hadde i emd en liten prøve me lysbildene. Den falt bra ut. Kjærli hilsen & gonat.
11.10 De fine såmmervær fårtsetter, men hær ær får varmt[.] Har arbeidet de meste a dagen. Var ute me Horace GadeHorace Gade] Horace Upton Gade (1877–1962), norsk-amerikansk forretningsmann. igåraftes. Han kåm ned fra Boston. Skal imåren til Jack GadeJack Gade] Høyst trolig John Allyne Gade (1875–1955), norsk-amerikansk arkitekt og offiser. Bosatt i New York. i lunsj. Gonat Snup. Gud være me dei.
12.10 Samme hærlie vær, men heten trykkene. Var hos Gades til lunsj. – Denne by ær, såm alle storbyer – dø åm søndagene. Alle reiser bort. Imåren er åsså hellidag – Columbusdag –,Columbusdag] Nasjonal høytid som markerer Christopher Columbus’ ankomst til det amerikanske kontinentet i 1492. men forhåpentli ikke streng. – Gonat min ven Gud være me dei.
13.10 Fremdeles såmmer. Spiste idag lunsj me Lincoln Ellsworth, han såm så jærne vil være me mei. Jei sa han at han fik arbeide sammen al den mynt han kunne & kåmme. Han ær strållenne. Hans far skal være svært rik & kan letvint betale hele musikken. Kjærli gonat Gud me dei.
14.10Innførsel denne dato er skrevet med blekk. Samme deilie vær. Har arbeidet i hele dag & ær færi me min sellbiografi. Nå har jei bare NV passasjenNV passasjen] Gjennomseiling av nordvest-passasjen langs nordkysten av Canada med polarskipet «Gjøa» i 1903–06. & SydpolenSydpolen] Polarekspedisjon til den geografiske sydpol, nådd 14. desember 1911. ijen & de kan kopieres fra fåredragene. Skal imåren til midda på »Bergensfjord» & på lørda i den norske klub i Brooklyn. Hadde idag telegr den norske klub i London me alle goe ønsker. Gonat. Gud velsigne dei.
1615.10 Kåm først ijen kl 2 imårres etter midda åmbor i Bergensfjord. Spilte bridge – de var de hele. Samme vidunderlie såmmer[.] Jærtlie tak får brev a 7ds.7ds] ds = den samme. Dvs. brev datert 7. oktober. De var kårt men like velkåmment. Kjærli gonat. Gud velsigne dei.
16.10 Såmmeren vedvarer. Hadde en ubehagli fårretning i fmd. Måtte åp til en frimærkehandler – en jøde – HammerHammer] Hakon Hedemann Hammer (1885–1942). Dansk-amerikansk forretningsmann som RA fra sommeren 1921 hadde et tett samarbeid med. hadde lurt – 3500 $ a. De var meget ubehagli. Hotelle ær fulpakket inat – 1400 jester! Kjærli gonat & de beste ønsker. Gud bevare dei.
17.10 Såmmer, såmmer! Fik idag bud fra de firma, såm selle mine 6 artikler, at di går meget gått. Gonat, gonat. Gud være me dei.
18. 10 Samme såmmer. Var en fin jest ve den norske klubs 20 års stiftelsesdag i Brooklyn. Stor begeistring. Kåm jem ½1. Gonat. Gud velsigne dei.
19.10 Samme vær. Ga iaften mit første fåredrag åver i Brooklyn – å på norsk. De var gått hus – ikke fult. De jik bra. Kåm jem 11½. Gonat. Gud velsigne dei.
20.10. Kåm tilbake fra Philadelphia kl 1 inat etter et meget vellykket fåredrag. Skal iaften på midda i «The Hunters Fraternity». Var dær for noen år siden. Beste midda & sjønneste utstyr jei har set. Gonat Knoppen min & Gud være me dei.
21.10 Var iaften jest. «Hunters Fraternity». De var en nydli fest. Sammen me mei var Dr. Eckener,Dr. Eckener] Hugo Eckener (1868–1954), tysk luftskipskonstruktør. Zeppelinføreren – aftens jest. Han var begeistret ve mit fårslag om å bygge en ZeppelinerZeppeliner] luftskip får norpolfærden. Vi bor på samme hotel & skal drøfte saken senere. Vi får se. Kåm jem ½12. Gonat. Gud velsigne dei.
22.10 Jærtli tak for telegr., såm jei fik igår. De var såre velkåmment. Samme sjønne såmmer. Gonat. Gud velsigne dei.
23.10 Samme vidunderlie vær. Reiser imåren til en skole i Hampton, Virginia får å hålle fåredrag & kåmmer sønda tilbake. Var i emd & hilste på noen stålmensker. Di har alle en masse penger & kan åverta flukten nårsåmhelst[.] Gonat. Gud velsigne dei.
1724.10 Iaften bærer det altså avste kl 9 til Hampton InstituteHampton Institute] I dag heter dette Hampton University. Det er et privat, ikke-kommersielt universitet grunnlagt i 1868 og var hovedsakelig for svarte amerikanere. i Virginia. Kl 5 mårentili ær jei ve Cape Charles & reiser så videre me båt kl 8 å ær i Hampton kl 10. Adjø så lenge min lille ven & Gud besjytte dei.
25.10 Kåm hærtil såm bestemt kl 10 fmd & ble mottat a kommanderene offiser – hær ær svære befestninger – & dr. Greggdr. Gregg] James Edgar Gregg (1875–1946). Han var den tredje rektoren, fra 1918 til 1929. – bestyrer a institutte. Dette institut ær får negre fra alle værdens kanter & reines får værdens ledene skole på de åmråde. Institutte består a 45 huser i di sjønneste omjivelser. Di sorte jennemgår et 4 års kursus & utdannes da til, va di ønsker. Ble netåp fotografert me en kongesøn fra de britiske besiddelser på vestkysten a Afrika!!!en kongesøn fra de britiske besiddelser på vestkysten a Afrika] Kongesønn og student het Paul Cardoso (?–1940), fra Lagos i Nigeria. Han var student fra 1922. Har tilbrakt dagen me å bese institutte hær, kjystartelleriskolen & marinestasjonen. Hadde lunsj me admiralen – Welles. Siden ‹står to› hær. Killed by kindness, kan jei nesten si. Uvant, såm jei ær til disse ting var jei dødstret til fåredrage. – Fåredrage ær åver. De jik utmærket. Mange mensker[.] Kjærli Gonat. Gud me dei.
26.10 Kåm jem her til hotelle – Waldorf Astoria – kl ½10 iaften å fant dit brev a 13 oktbr, såm jore mei rikti gåt. Ja du, vi hører sammen i al evihet[.] Gonat & Gud velsigne dei.
27.10 Netåp kåmmet tilbake fra MontclairMontclair] Sted i New Jersey. ca 1½ times reise hærfra. Kl ær 12 nat. Utmerket fåredrag. Mange mensker[.] Gresseli varmt idag. Gonat min pikelil. Gud bevare dei.
28.10 Ubehagli varmt. Har vært ute i midda. Kåm jem kl 12½[.] Går like i sengen. Elsker dei. Gonat. Gud velsigne dei.
29.10 Ellsworth har idag tilbut mei $ 9000, vilket mener at flukten praktisk talt ær sikret. Teleg i emd jem å spurte åm utsiktene dær. Venter svar innen nærmere bestemmelse taes. Hålt iaften fåredrag i Ingeniørfåreningen. Stor begeistring. Jei får tusener a venner. Har aldri åplevet maken. Gonat. Gud velsigne dei.
1830.10 Ær i en liten by – AndoverAndover] Sted i Massachusetts. – like ve Boston. Har netåp hålt fåredrag å avreiser tilbake iaften. Jei ær sammen med Horace GadeHorace Gade] Horace Upton Gade (1877–1962), norsk-amerikansk forretningsmann. & frue,frue] Caroline Hooper Gade (1882–1964). såm kjørte mei hærtil i deres bil fra Boston. Kjærligste gonat. Gud velsigne dei.
31.10 Kåm tilbake imårres kl 7. Fant det kjære brev & skrev dei strax et meget langt et. Var iaften til midda hos Ellsworth svoger Prentice.Ellsworth svoger Prentice] Bernon Sheldon Prentice (1882–1948), amerikansk investor og bankier. Gift med Clare Ellsworth. Hadde de gruli koseli. Han ber nå sammen en svær midda for ca 40 mensker a de aller første hær i byen & dær skal vi se å slå mynt. Dette ser låvenne ut. Jei vet, du gleder dei me mei. Jei elsker dei i evihet. Gud besjytte dei. Gonat.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Det finnes mange dagbøker fra Roald Amundsens ekspedisjoner, men dagboken som utgis her, er mer privat og fra en periode mellom ekspedisjoner.
Første innførsel i dagboken er 19. september 1924. Amundsen er hjemme på «Uranienborg» på Svartskog og pakker for å reise over Atlanteren til foredragsturneer i USA, bort fra økonomiske vanskeligheter og familiekonflikter. I starten av februar returnerer han til Europa, til London med et innlagt møte med sin elskede Kiss og derfra til Italia og tilbake til Norge.
Hjemme i begynnelsen av mars 1925 fortsetter polflyvningsforberedelsene før avreise til Ny-Ålesund, startstedet for flyvningen. Siste innførsel er 21. mai, dagen flyvebåtene N 24 og N 25 endelig fikk luft under vingene.
Se faksimiler av dagboken på nb.no.
Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
