Arkivet etter Ebba Haslund (1917–2009)

Innledning

Rebecca Boxler Ødegaard, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket

Privatarkivet etter forfatteren Ebba Haslund består av rundt 13 hyllemeter brev, dagbøker, manuskripter og andre papirer fra tidlig barndom til sen alderdom, og er i all hovedsak gitt Nasjonalbiblioteket av Haslund selv. Det favner et århundre preget av dramatiske hendelser og stor utvikling. Arkivmaterialet er av interesse ikke bare for biografer, historikere og litteraturvitere, men for alle som er opptatt av norsk kultur- og offentlighetshistorie. I tillegg til Haslunds egne papirer er det bevart enkeltbrev fra henne til kolleger, venner og bekjente også i andres privatarkiver i Nasjonalbibliotekets samling. Disse supplerer arkivmaterialet som er presentert her.


Biografiske opplysninger

Ebba Haslund ble født 12. august 1917 i Seattle, USA, og døde 10. juli 2009 i Oslo, 91 år gammel. Hun var datter av Frantz Philip Haslund (1883–1974) og Ebba Margareta Gillblad (1890–1957). Moren var svensk. I 1940 giftet Haslund seg med Sverre Fjeld Halvorsen (1910–2005), som hun fikk tre barn med. Ved giftermålet tok hun etternavnet Halvorsen, men skilte mellom forfatteren og privatpersonen ved å bruke Ebba Haslund som forfatternavn. Derfor brukes kun etternavnet Haslund i denne sammenhengen. I februar 1941 fullførte hun, som yngste i landet den gangen, magistergraden i litteratur ved Universitet i Oslo med en avhandling om Rainer Maria Rilkes Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge (1910).

Haslund debuterte i 1945 med novellesamlingen Også vi, som skildrer hverdagen under den tyske okkupasjonen. Året etter kom romanen Siste halvår. I 1948 fulgte en frittstående fortsettelse, romanen Det hendte ingenting. Den ble nærmest tidd i hjel av pressen da den kom ut, men er blitt stående som et av Haslunds viktigste verk. Romanen skildrer en mulig lesbisk drøm og var slik langt forut for sin tid. Etter 1970-årenes kvinnekamp ble boken utgitt på ny og ble da møtt med langt større interesse. Den ble også oversatt til engelsk, i 1987. Romanene og ekteskapsfortellingene Middag hos Molla og Krise i august fra henholdsvis 1951 og 1954 ble begge kalt for Haslunds litterære gjennombrudd. Mens romanen Bare et lite sammenbrudd fra 1975, skrevet i kvinnekampens mest aktive fase, nok er Haslunds mest kjente verk i dag. I romanen I mangel av sverd fra 1995 setter Haslund seg inn i en ung manns krigsopplevelser, men gjør samtidig også bruk av sine egne dramatiske erfaringer under krigen.

Haslund skrev innenfor mange genrer: romaner og novellesamlinger for voksne, bøker for barn og unge, essaysamlinger og tre erindringsbøker. I erindringsbøkene sine skildrer hun sin ukonvensjonelle oppvekst med mange opphold i både inn- og utlandet, den tunge krigstiden og tumultene gjennom tiden som leder for Den norske forfatterforening. I 1952 debuterte Haslund dessuten som dramatiker, med hørespillet Himmelsk dilemma, det første i en rekke hørespill både for barn og voksne. 1956 mottok hun pris for beste hørespill for barn med stykket Kjære Nils.

Ved siden av sin forfattergjerning var Ebba Haslund en kjent litteraturkritiker, radiokåsør og samfunnsdebattant. Hun var en periode aktiv i politikken og var livet gjennom et utpreget organisasjonsmenneske. Hun var bl.a. styremedlem i Forfatterforeningen av 1952, Norske dramatikeres forbund og Norsk PEN, og leder for Norsk kulturråds utvalg for norsk litteratur i utlandet (tidl. NLU, nå NORLA) 1977–1980, Ungdomslitteraturens forfatterlag 1965–1970 og Den norske forfatterforening (DnF) 1971–1975. I Den norske forfatterforening tiltrådte hun i en periode preget av sterke konflikter. Her stod den tidligere Høyre-kvinnen sammen med de radikale i arbeidet for å bedre standens kår, samtidig som hun bekjempet forsøkene på å politisere foreningen. Ved fratredelsen 1975 ble hun æresmedlem i foreningen, og i 1995 ble hun æresmedlem i Norsk kvinnesaksforening.

Ebba Haslund var også en tydelig stemme i den norske offentligheten. Dette gjaldt særlig hennes engasjement mot krigen i Irak og for gjenopptakelsen av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen, den såkalte Torgersen-saken. Politisk beveget hun seg gradvis mot venstre. Som voksen stod hun fram som personlig kristen, noe som fikk betydning særlig for romanene Det trange hjerte (1965) og Syndebukkens krets (1968).


Ebba Haslund: Arkivskaper og arkivgiver

Arkivet etter Ebba Haslund er registrert som Ms.fol. 4611 i Nasjonalbibliotekets katalog over privatarkiver og har et omfang på rundt 13 hyllemeter. Med arkivet etter Haslund menes papirer som Haslund selv tok vare på, det vil si der Haslund har vært arkivskaperen. Arkivet inneholder papirer fra tidlig barndom fram til kort tid før hun døde i juli 2009. Det foreligger en stor korrespondanse med venner, kolleger og familie samt dagbøker fra 1930- til 2000-tallet. Det er bevart manuskripter til de fleste av Haslunds utgivelser og en stor mengde sakspapirer fra hennes mange verv. I tillegg til dagbøkene har Haslund også overlevert personlige papirer som for eksempel tegninger fra barndommen og dokumenter fra en eventyrlig reise til Kina. Noe arkivmateriale er fremstilt av andre, bl.a. oversettelser av Haslunds hørespill for NRK radio. Avslutningsvis foreligger det både klippbøker og løse avisutklipp etter et langt forfatterliv.

Arkivet ble overlevert Nasjonalbiblioteket i perioden 2002–2009, hovedsakelig av Ebba Haslund selv. En mindre tilvekst med først og fremst familiekorrespondanse ble gitt biblioteket av hennes barn høsten 2009.

Som leder for Den norske forfatterforening fra 1971 til 1975 sørget Haslund for at den eldre delen av foreningsarkivet ble overdratt Nasjonalbiblioteket i 1971. Men som typisk foreningsarkiv med mange ulike arkivskapere gjennom tidene er Den norske forfatterforening katalogisert som egne arkivenheter (Ms.fol. 3660 og Ms.fol. 4689). Det kan imidlertid forekomme papirer eller dubletter i Haslunds privatarkiv. Av naturlige årsaker finnes det brev og andre papirer etter og om Haslund i andre arkiver i Nasjonalbibliotekets samling, men en beskrivelse av dette materialet faller utenfor denne utgivelsen.


Ordning og katalogisering

Ordningen og katalogiseringen av Ebba Haslunds privatarkiv startet opp i 2015. I 2017 var detaljregistreringen av manuskriptmaterialet, dagbøkene og andre personlige papirer ferdigstilt. Ordningen og detaljregistreringen av korrespondansen med venner, kolleger og andre kontakter (rundt 3300 brev) foregikk i perioden 2018–2019 og ble ferdigstilt i 2021. Med detaljregistrering av korrespondanse menes det at et brev er registrert på både avsender og mottaker og i de fleste tilfellene også på datering, eller innenfor en viss tidsperiode. Korrespondansen innenfor familiekretsen derimot er i all hovedsak ikke detaljregistrert i katalogen, men enkeltopplysninger kommer frem av emballasjen, og det foreligger egne oversikter.

Utvalgte deler av arkivmaterialet foreligger også digitalt. Dette gjelder i skrivende stund først og fremst materiale fremstilt av Haslund som barn, og materiale knyttet til hennes foredrag om Sigrid Undsets forfatterskap.

Originale fotografier er i all hovedsak plassert i Nasjonalbibliotekets bildesamling med mindre de er knyttet til en spesiell sak i arkivet.

Ved overleveringen var arkivmaterialet i store deler systematisert av Ebba Haslund selv. Arkivskaperens opprinnelige ordning er da beholdt i tråd med arkivfagets prinsipp om «indre proveniens», men det er gjort noen endringer i systematiseringen av korrespondansen (se neste avsnitt). All opprinnelig emballasje er erstattet med syrefri og arkivbestandig emballasje. Der Haslunds påskrifter og kommentarer på tidligere emballasje er av betydning, er de overført til katalogen og satt i anførselstegn. Noen steder ligger det ved gule såkalte post-it-lapper der Haslund har kommentert materialet. Relevante kommentarer og opplysninger fra disse er også overført til katalogen og satt i anførselstegn.

Korrespondansen var hovedsakelig ordnet kronologisk av Ebba Haslund i arbeidspermer med skilleark. Deretter hadde hun delt den inn alfabetisk (med varierende grad av konsekvens og en del lakuner). Denne korrespondansen er nå ordnet alfabetisk etter brevskrivere og deretter kronologisk. Skillearkene er kassert, men der de inneholdt vesentlig informasjon, er denne overført til arkivkatalogen. På mange av brevene som Haslund mottok, har hun notert «besvart», og noen ganger har hun føyd til dato. I noen få tilfeller der «svarbrevet» fra Ebba Haslund består i en kortere sakprosatekst (f.eks. en preken, et resyme), ligger teksten sammen med brevet fra den som etterspør en slik tekst. Fra og med 1999/2000 til og med 2008 består en stor del av korrespondansen i e-postutskrifter, og i en del tilfeller foreligger utskrifter av en hel e-postkorrespondanse, delvis også med e-post fra tredje eller fjerde part. I de fleste tilfellene er denne typen korrespondanse registrert og fysisk plassert hos den som skriver til Ebba Haslund. Der det er tale om mange slike utskrifter, er den enkelte e-posten ikke detaljregistrert og bare tidsspennet angitt. Det er imidlertid ikke levert såkalt digitalt skapt arkivmateriale, altså selve e-postene eller annet materiale i digitalt format, etter Ebba Haslund.

Det er alltid en avveining om brev sendt fra enkeltpersoner ansatt i en institusjon, skal registreres med institusjonen, organisasjonen e.l. som avsender, eller med navnet på selve skriveren. Slikt vurderes fra brev til brev. Noen er opplagt formelle, andre er helt private, mange er et sted mellom privat og formelt. I alle slike tvilstilfeller er enten enkeltpersonen eller institusjonen også registrert, dvs. man vil kunne finne frem til brevet via begge «navnene».

Ebba Haslund mottok mange forespørsler, invitasjoner o.l. om foredrag eller annen type oppdrag/arrangement. I de tilfellene det foreligger et svar fra Haslund, ligger selve forespørselen som vedlegg til hennes svarbrev. Korrespondanse som gjelder verv, saker o.l., kan imidlertid også finnes under det respektive vervet, saken o.l. Dette gjelder særlig korrespondanse fra Haslunds tid som leder i Den norske forfatterforening. Her kan det forekomme overlappinger og dubletter mellom kategoriene.

I tillegg til den detaljsorterte korrespondansen foreligger det en stor mengde såkalt uregistrert korrespondanse, som leserbrev, brev i forbindelse med foredragsturneer, uidentifiserte brevskrivere, takkebrev m.m. Mens registrerte brev vil si brev som er katalogisert med navn på avsender og mottaker samt dato (så lenge disse opplysningene er kjent), er uregistrerte brev ikke oppført med avsender og mottaker i katalogen. Disse foreligger da sortert etter f.eks. genrer, og deretter, hvis hensiktsmessig eller gjennomførbart, alfabetisk og/eller kronologisk. I Haslunds tilfelle var denne type korrespondansen samlet i konvolutter og esker av Haslund. Den er i all hovedsak sortert etter «brevgenre», men ikke videre spesifisert.

De fleste manuskriptene til romaner, novellesamlinger og hørespill lå ved overdragelse bevart i enkeltkonvolutter med egenhendige påskrifter av Ebba Haslund. I de tilfellene hennes påskrifter på tidligere emballasje er av betydning for datering, er det opplyst om dette i katalogen, og relevante opplysninger ellers er overtatt i arkivkatalogen og merket med anførselstegn. En del dateringer av manuskripter er dessuten basert på Ebba Haslunds egne erindringer i boken Med vingehest i manesjen (1989). Opplysninger om antall folierte, det vil si nummererte, blad i et manuskript inkluderer tittelblad og eventuelle innholdsfortegnelser som vanligvis ikke er foliert. Flere noveller og romaner er av Ebba Haslund omarbeidet til eller gjenbrukt i andre genreformer. Dette gjelder først og fremst hørespill (se F). Der det foreligger manuskripter av samme tekst (innhold) innenfor ulike genrer, refereres det til det i katalogen.

Arkivet inneholder mange kortere manuskripter til essayer, artikler, kåserier, foredrag, taler og debattinnlegg. Der essayer og artikler er systematisert av Haslund i forbindelse med essay- og artikkelsamlingen, er ordningen bibeholdt og manuskriptene detaljregistrert. Der det foreligger kun enkeltmanuskripter, er disse ikke detaljregistrert, men lagt i kronologisk rekkefølge. Her kan det forekomme dubletter mellom enhetene.


Kommentarer til enkelte kataloginnførsler


Korrespondanse (A)

Korrespondansen er i all hovedsak registrert under A, delt inn i korrespondanse med fagfeller, venner og andre (A:1) og i familiekorrespondanse (A:2). Familiekorrespondansen er i all hovedsak ikke detaljregistrert, men ligger alfabetisk og deretter kronologisk sortert. Noen korrespondanser, f.eks. brev fra Ebba Haslunds barnebarn ligger samlet uavhengig av hvilket familiemedlem som har skrevet. I tillegg til enkeltbrev inneholder også flere av dagbøkene brev. Disse omtales nærmere under kategori B. En større mengde brev er tilknyttet verv, emner og saker og ligger sammen med de respektive vervene, emnene og sakene under kategori K. Brevene er da i all hovedsak ikke detaljregistrert.

I arkivkatalogen for Ms.fol. 4611 er det detaljregistrert rundt 3300 brev. I tillegg kommer altså familiekorrespondansen og et ukjent antall såkalt uregistrerte brev, samt brev fra og til Ebba Haslund som ligger i tilknytning til saker og verv. Søker man på brev fra Ebba Haslund i arkivkatalogen, er per i dag kun rundt 180 av de registrerte brevene skrevet av Haslund. Det er et tall som må tas med stort forbehold: Arkivet består som nevnt før av en større mengde e-postutskrifter. Av disse er ikke alle utskriftene registrert for seg.

Arkivet inneholder i tillegg flere hundre brev fra Ebba Haslund til nærmeste familie. Disse er ikke kvantitativt synlig i katalogen. Rundt 300 brev er skrevet av Haslund til foreldrene fra langvarige utenlandsopphold i England, Tyskland og Frankrike før annen verdenskrig. De er med få unntak skrevet på daglig basis og er flere sider lange. Det er også bevart rundt 70 brev fra Haslund til ektemannen Sverre Fjeld Halvorsen, herav er rundt 20 limt inn i hennes dagbøker. Rundt halvparten av brevene er skrevet i perioden 1944 til 1945 der Haslund bodde på hytta kalt Solebu ved Eggedal mens ektemannen var i tysk fangenskap. Brevene er skrevet i uvisshet om at de noensinne skulle komme fram. Den andre halvparten stammer hovedsakelig fra et langvarig opphold i USA på 1960-tallet. Ebba Haslund har ellers i liten grad tatt vare på gjennomslagspapirer av sine egne brev.

Av brevene skrevet til Ebba Haslund er det registrert rundt 3100. I tillegg kommer en stor mengde familiebrev, blant dem rundt 50 brev fra Sverre Fjeld Halvorsen til Ebba Haslund, hovedsakelig skrevet på 1960-tallet. Det foreligger også et uspesifisert antall såkalt uregistrerte brev til Haslund av mer eller mindre perifer karakter.


Dagbøker (B)

Den største delen av kategori B består av dagbøker og journaler fra perioden 1933–2007. Det finnes imidlertid – med noen få unntak – ingen dagboksopptegnelser fra tiden juni 1940 til juni 1948, kun noen almanakker (Syvende sans) fra en del av 1940-årene. Her er Ebba Haslunds egne erindringsbøker Som plommen i egget (1987) og Med vingehest i manesjen (1989) viktige supplement. Noen av dagbøkene fungere også som scrapbooks: De inneholder løse blad, brev (delvis innlimt), først og fremst fra Ebba Haslund til ektemannen Sverre Fjeld Halvorsen, fotografier, avisutklipp med mer. Brevene er dels limt på dagboksidene, dels er de lagt mellom bestemte sider. Også der brevene ligger løse, er de beholdt på sin opprinnelige plass, og brevene er detaljregistrert i tilknytning til den respektive dagboken.


Personlige dokumenter, bl.a. fra barne- og ungdomsårene. Her også fortellinger skrevet som barn (C)

Denne kategorien inneholder bl.a. tegninger av barnelek fra da Ebba Haslund var seks til 13 år gammel. Tegningene gir innblikk i 1920- og 1930-årenes barndomsutfoldelse sett med et barns øyne. Kategorien inneholder også Haslunds magisteravhandling om Rainer Maria Rilkes Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge samt forelesning til magistergraden i litteraturvitenskap. Haslund var 23 år gammel (og gravid) da hun avla magistergraden i februar 1941 og var med dette den yngste i landet det året som fullførte graden.

Av personlig dokumentasjon i denne kategorien finnes det bl.a. interessante beskrivelser av Kina og det kinesiske samfunnet fra tidlig på 1900-tallet. Ebba Haslunds onkel på farssiden var Axel Hopstock Haslund (1887–1982). Han var over mange år bosatt i Shanghai som ansatt i det kinesiske tollvesenet og har skrevet ned sine erindringer med tittel Reisen til Kina i 1908. Erindringene er ikke gitt ut, men kjent innenfor forskerkretser. I arkivet etter Ebba Haslund er Axel Hopstock Haslunds erindringer bevart som flere fragment i avskrift. I tillegg foreligger det interessant Kina-relatert dokumentasjon av Haslund selv og av hennes mor. I 1924/1925 var 7-åringen Ebba Haslund sammen med foreldrene på et langvarig opphold hos sin onkel og tante i Shanghai. Oppholdet er beskrevet av Haslunds mor som «En resa til Östen» og er bevart i form av et (foredrags)fragment. Oppholdet er også skildret i et innholdsrikt brev som barnet Ebba Haslund skrev fra Shanghai til morens søster Anna Gillblad (antatt født 1884), sin «moster Na» i Stockholm (se A:2, familiekorrespondanse). Materialet gir et unikt innblikk i en fjern og nokså lukket kultur på den tiden, sett med vestlige øyne og i tillegg også fra et barns ståsted. Kina-reisen er ellers omtalt i Haslunds erindringsbok Som plommen i egget (1987). Her forteller hun om en lang og besværlig hjemreise og den dramatiske togulykken familien ble utsatt for på vei fra Moskva til Riga. Haslund og moren ble alvorlig skadet, og opp mot 20 personer døde ifølge Haslunds erindringer.


Verkmanuskripter (E–I)

Ebba Haslund har tatt vare på kladder, forarbeider og fullstendige manuskripter til de fleste av sine verk. Det aller meste hun skrev på, fikk hun også utgitt. Også hørespillforfatteren Ebba Haslund er godt representert i arkivmaterialet. Som nevnt tidligere forsøkte hun seg gjerne på å formidle et stoff innenfor flere litterære genrer, noe man ser tydelige spor av i manuskriptmaterialet. Det som kan trekkes fram av upublisert materiale, er et fullstendig manuskript til et skuespill kalt Kvinnens verden fra 1964, som da også foreligger som romanmanuskript i 1967. Akkurat dette stoffet forble upublisert, sannsynligvis fordi det var basert på lett gjenkjennelige personlige erfaringer.

Blant novellene finnes det noen få tidlige manuskripter som har vært vanskelig å identifisere. Novellene til Haslunds forfatterdebut, samlingen Også vi fra 1945, skrev hun vinteren 1944/1945 på en hytte ved Eggedal. Der oppholdt hun seg med to små barn mens ektemannen satt i tysk fangenskap. Redselen for at tyske soldater kunne gjennomsøke hytta og finne fortellingene om en hverdag under fremmed makt, var stor. Haslund rullet derfor manuskriptsidene sammen hver kveld, puttet dem i et Norgesglass og gravde glasset ned bak hytta. Hun fikk etter hvert smuglet ut avskrifter av flere av novellene, og disse ble etter frigjøringen publisert av Nasjonalforlaget. Originalmanuskriptet ble overlevert Nasjonalbiblioteket i 2009, i form av to sammenrullete papirbunter, preget av mange dager og netter i et trangt sylteglass. Manuskriptsidene lar seg ikke brette ut på en forsvarlig måte, og det er vanskelig å si om, og i så fall hvor mange upubliserte manuskripter som befinner seg i de to buntene. Se fortellingen om manuskriptet fra krigen.

Ebba Haslund var også en kjent og kjær forfatter for barn og ungdom, både innenfor prosa- og hørespillgenren. Flere av hørespillene hennes er oversatt til store språk, som tysk, fransk og engelsk. Ett av hennes hørespill for barn, Dama med støvsugeren (1957), er oversatt til såkalt Basel-tysk, en variant av sveitsertysk. Oversettelsesmanuskriptene er imidlertid katalogisert i en egen kategori (L). Haslunds første fortellinger for barn er skrevet på hytta ved Eggedal den siste krigsvinteren og er sterkt selvbiografiske. De er ikke utgitt på norsk, men ble oversatt til svensk og kom i 1946 med tittelen Soltorpsbarnen på Fritzes bokförlag. Den norske originalen, kalt Solebubarna etter navnet på hytta, er derfor bare bevart blant Haslunds private papirer.

Ebba Haslunds tallrike kåserier og foredrag, artikler- og essaysamlinger er registrert under kategori I, dels ordnet etter samlinger, dels som enkeltbidrag. Her finnes det bl.a. foredrag- og artikkelmanuskriptene om Sigrid Undsets romantrilogi om Kristin Lavransdatter og om Undsets kvinnesyn. Flere av foredragene ble holdt på engelsk under en USA-turné på 1960-tallet.

Haslunds faste morgenkåserier under tittelen Som dagene går for NRK radio (sendt fra 1968, kalt Morgenkåseriet fra 1993) danner en egen underkategori. Her finnes det manuskriptmateriale fra nesten 30 år i programmet, fra februar 1969 til september 1997. I tillegg kommer manuskripter fra tiden som gjesteskribent over mange år i bl.a. Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Klassekampen. En stor privat korrespondanse med Stavanger Aftenblad-redaktør Alfred Hauge (1915–1986) er i tillegg registrert under kategori A:1. I kategorien I er også Haslunds arbeid som litteraturanmelder representert, bl.a. av engelskspråklig litteratur. Og det foreligger tallrike manuskripter av hennes engelske omtaler av hovedsakelig norsk litteratur som hun i 1960- og 1970-årene formidlet i den amerikanske radiokanalen B.F.A. (Broadcasting Foundation of America (B.F.A.)). Sakspapirene tilknyttet B.F.A. ligger sammen med papirer tilknyttet Kontor for norsk litteratur i utlandet (tidl. NLU, nå NORLA) under kategori K, dette i overensstemmelse med Ebba Haslunds egen ordning.


Organisasjons- og redaksjonsarbeid, aksjoner med mer (K)

I denne kategorien danner sakspapirene fra Ebba Haslunds tid som leder for Den norske forfatterforening og fra formidlingen av norsk litteratur i utlandet de største enhetene. Det kan forekomme dubletter når det gjelder korrespondanse registrert under denne kategorien og enkeltbrev i A:1, og A:1 må konsulteres for korrespondansen med sentrale personer i forfatterforeningens styre.

Sakspapirene tilknyttet Broadcasting Foundation of America (, B.F.A.), som bl.a. korrespondanse og såkalte kjøreplaner, gir et interessant bilde av hvilke forfattere Haslund valgte å trekke fram for et amerikansk publikum. De understreker dessuten Haslunds mangeårige innsats for formidling av norsk og nordisk litteratur ute i verden, også utenom de mest kjente kanalene her til lands.



Adgangsbegrensning (klausulering)

Arkivet etter Ebba Haslund hører til de yngre arkivene i Nasjonalbibliotekets eie, det vil si at arkivskaperens levetid ligger tett opp til vår egen samtid. Ifølge åndsverkloven må en skriver ha vært død i 70 år før det er tillatt å sitere, publisere og mangfoldiggjøre inntil da upublisert materiale. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare selve arkivskaperen, men også samtlige andre skrivere i et privatarkiv: De som har sendt brev til Ebba Haslund (i stor grad uvitende om at disse nå befinner seg i en arkivinstitusjon), de som har skrevet om hennes verk i upublisert form, eller de som har sendt henne sine egne arbeider til vurdering.

Når det gjelder brev og andre skrifter skrevet av nålevende personer, er disse dokumentene automatisk klausulert av Nasjonalbiblioteket, det vil si de er stengt for innsyn med mindre personen har gitt sitt samtykke til det. Andre dokumenter med personsensitivt innhold er også klausulert.

I tillegg til de generelle adgangsbegrensningene har Ebba Haslund som både arkivskaper og arkivgiver bestemt at dagbøkene hennes og korrespondansen mellom henne og foreldrene, er klausulert.



Oppbygning av arkivkatalogen

Katalogen over Ebba Haslunds privatarkiv tar til en viss grad utgangspunkt i det allmenne arkivskjemaet for privatarkiver (jamfør Vilhelm Lange m.fl. Privatarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjøring, 2001). I dette skjemaet er de enkelte bokstavene i alfabetet knyttet til hver sin innførsel (hos Lange m.fl. kalt arkivserie) i arkivkatalogen. I Nasjonalbibliotekets samling over privatarkiver er derimot arkivkatalogen nøkkelen til den fysiske oppstillingen, det vil si katalogoppbygningen og den fysiske oppstillingen av arkivdokumentene i magasinene er i samsvar, og forholdet mellom bokstav og kataloginnførsel vil kunne variere fra arkivkatalog til arkivkatalog.

Det er materialets relevans og ofte også mengde som definerer oppbygningen av katalogen. Katalogoppbygningen for mange av de store privatarkivene i Nasjonalbibliotekets samling, deriblant Ebba Haslunds arkiv, kan likevel sies å ha omtrent følgende rekkefølge: korrespondanse – private dokumenter/dagbøker – verk-/arbeidsmanuskripter – sakspapirer – proveniensfremmed materiale – økonomi/regnskap – trykksaker – diverse papirer/varia.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Arkivet etter Ebba Haslund (1917–2009)

Denne utgivelsen inneholder en oversikt over Ebba Haslunds arkiv i Nasjonalbibliotekets samling. I arkivet finnes korrespondanse, dagbøker, manuskripter og andre papirer fra tidlig barndom til sen alderdom. Det favner et århundre preget av dramatiske hendelser og stor utvikling.

Arkivmaterialet er av interesse ikke bare for biografer, historikere og litteraturvitere, men for alle som er opptatt av norsk kultur- og offentlighetshistorie.

NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.