ved Rebecca Boxler Ødegaard
Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter. I 1928 ble hun hedret med nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i storverkene om Kristin LavransdatterKransen (1920), Husfrue (1921) og Korset (1922). og Olav Audunssøn.Olav Audunssøn i Hestviken (1925) og Olav Audunssøn og hans børn (1925).
Undset ble født den 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark som eldst av tre søstre. Hennes far var den norske arkeologen Ingvald Undset (1853–1893), hennes mor danske Charlotte Gyth (1855–1939). I 1884 flyttet familien til Kristiania. Da var Ingvald Undset allerede preget av alvorlig sykdom. Han døde i en alder av 40 år.Det har i noen tiår versert ulike teorier om Ingvald Undsets sykdom, men Kristiansens (1992, s. 2676 ff.) hypotese om at han sannsynligvis led av multiple sklerose er i dag den mest plausible og videreføres av Undsets biografer Ørjasæter 1993, s. 386 og Slapgard 2007, s. 559, note 49. Som 17-åring tok Undset arbeid som sekretær i firmaet Ingeniør Chr. Wisbech (tyske AEG). Nettene brukte hun til å skrive, og i 1907 debuterte hun på Aschehoug forlag med romanen Fru Marta Oulie. To år senere kunne hun si opp kontorjobben og reise sørover på kontinentet. I desember 1909 slo hun seg til ro i Roma. Der forelsket hun seg i den gifte kunstmaleren og trebarnsfaren Anders Castus Svarstad (1869–1943). Med den Roma-baserte samtidsromanen Jenny feiret hun i 1911 sitt egentlige litterære gjennombrudd. Undset og Svarstad giftet seg i Antwerpen i juni 1912, og i januar 1913 fikk de sønnen Anders jr. (1913–1940). Paret var da igjen bosatt i Roma, etter et lengre opphold i London.
Utover våren og sommeren 1913 flyttet familien på tre tilbake til Norge og til et hus på Ski. Der ble deres andre barn, datteren Maren Charlotte (1915–1939), kalt Mosse, født. I 1916 flyttet også Svarstads tre barn fra første ekteskap inn. På dette tidspunktet bodde familien Undset Svarstad til leie på Sinsen i Østre Aker. Samme år viste Mosse første tegn på en alvorlig psykisk og fysisk utviklingshemming. Tre år senere måtte familien på boligjakt igjen. De kjøpte et hus med tilhørende kunstneratelier på Kampen i Kristiania, men da leiekontrakten på Sinsen nærmet seg slutten, stod bare atelieret innflyttingsklart. Mens Svarstad tok over atelieret, valgte Undset, nå gravid med sitt tredje barn, å dra med Anders jr. og Mosse til Lillehammer. Etter en stund på pensjonat leide hun seg inn på stedet hun senere kalte for Bjerkebæk. Sønnen Hans Benedict (1919–1978) kom til verden i august.
Foruten Jenny kom det i disse årene en jevn strøm av publikasjoner fra Undsets hånd, både skjønnlitterære bøker og essayistikk. Mens romanene og novellesamlingene hovedsakelig foregår i samtiden, helst i og rundt Kristiania, er Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (1909) lagt til middelalderen. I 1910 prøvde Undset seg som lyriker i diktsamlingen Ungdom, og i 1915 kom Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord, særegne gjenfortellinger av den berømte sagnkretsen. I 1919 ga hun ut Et kvindesynspunkt, en samling artikler om hennes syn på kvinnesaken med frampek mot hennes konversjon til katolisismen.
Suksessen med trilogien om Kristin Lavransdatter (1920–1922) gjorde Undset verdensberømt og ga henne økonomisk trygghet. Hun fikk råd til å kjøpe Bjerkebæk og sikre Mosses fremtid. Høsten 1924 ble ekteskapet med Svarstad annullert i forbindelse med at Undset konverterte til den katolske kirke. Romanene om Olav Audunssøn (1925, 1927) samt nobelprisen i 1928 bekreftet hennes posisjon som en toneangivende forfatter på verdensbasis. I 1935 overtok hun ledelsen av Den norske Forfatterforening og beholdt vervet fram til den tyske invasjonen av Norge i april 1940.
Etter konsentrasjonen om middelalderen vendte Undset tilbake til samtiden med romaner i 1929, 1930, 1932 og 1936, og den selvbiografiske barndomsskildringen Elleve aar i 1934. I 1939 kom hennes siste større roman, Madame Dorthea, denne gang med emne fra 1700-tallet. Romanene preges i varierende grad av hennes katolske tro. Parallelt var hun svært aktiv som essayist og debattant, også etter krigen.
I april 1940 forlot Undset Lillehammer og flyktet via Sverige, Russland og Japan til USA. Her ble hun krigen ut. Den 27. april 1940, mens hun selv var på flukt, falt hennes eldste sønn i kamp mot tyskerne. I boken Tilbake til fremtiden (1942/1949) skildrer hun oppbruddet fra Bjerkebæk, den dramatiske flukten og sine personlige inntrykk fra reisen. Tilbake til fremtiden har fått fornyet oppmerksomhet i de siste årene og kom i ny utgivelse i 2021.Undset skrev boken på norsk, men den ble først utgitt på engelsk, i 1942, med tittelen Return to the future, oversatt av Henriette C.K. Naeseth. Den norske utgaven kom i 1949, med 1945 på tittelbladet. Siste kapittel ble trykt i Samtiden 1946. Utgivelsen fra 2021 inneholder et etterord av Morten A. Strøksnes med tittel «Undsets glemte klassiker». Under USA-oppholdet ga hun dessuten ut en erindringsbokLykkelige dager er skrevet opprinnelig på norsk, men ble først utgitt på engelsk i 1942 med tittelen Happy Times in Norway, oversatt av Joran Birkeland. Den norske originalutgaven kom i 1947. og en barnebok.Sigurd and his brave companions (1943). Undset skrev boken på engelsk. Den kom ut på norsk i 1955 som Sigurd og hans tapre venner, oversatt av Undsets søster Signe Undset Thomas.
Årene i eksil brukte Undset til å forsvare Norges og andres sak mot Tysklands aggresjon. For innsatsen for Norge og menneskeheten under krigen ble hun i 1947 tildelt Storkors av St. Olavs Orden, som første kvinne. Hun døde den 10. juli 1949 på Lillehammer, 67 år gammel. Få år etter kom hennes biografi om Katarina av Siena (1347–1380). Også flere mindre fragmenter funnet på Bjerkebæk er blitt publisert posthumt.Caterina av Siena kom i 1951. For utgivelsen av fragmenter, se Undset 1998 og 2019.
NBs privatarkivsamling er tidligere også kjent som Håndskriftsamlingen og går tilbake til den norske kanselliråd i København Halvor Andersen (1745–1810). Andersen testamenterte sin store samling bøker og håndskrifter til det fremtidige Universitetet i Oslo, der håndskriftene dannet en selvstendig enhet i Universitetsbiblioteket. En nevneverdig samlingsutvidelse skjedde etter 1900 da man i større grad tok inn omfangsrike arkiver, først og fremst etter forfattere, som Henrik Wergeland, Camilla Collett og Henrik Ibsen. Formålet, den gang som i dag, var å supplere en forfatters trykte produksjon med det som går forut: tankearbeidet som gir seg til kjenne i kladder og forarbeider, eller i omtaler av egen skapelsesprosess i andre papirer, i det hele samle papirer til dokumentasjon av kulturpersonligheters liv og virke.
I 1999 ble privatarkivsamlingen overført fra Universitetsbiblioteket til NBs nye avdeling i Oslo, og NB overtok Universitetsbibliotekets bygning på Solli plass.I det følgende brukes Nasjonalbiblioteket (NB) som navn på institusjonen også om tiden før 1999. Mandat og oppgaver var og er de samme: innsamling, bevaring og forvaltning av privatarkiver etter personer innenfor norsk kultur- og forskningsliv. I tillegg bevaring av et stadig voksende antall arkiver etter private institusjoner som forlag, teatre og forfatter- og kvinnesaksforeninger.
Arkivet etter Undset er et av de mest komplekse forfatterarkiver i NBs samling. Det er bevart barnetegninger og andre tidlige papirer fra hun var rundt seks år gammel. Arkivet rommer manuskriptmateriale til nesten alle romanene og novellesamlingene og ikke minst til mange av hennes artikler og radiotaler. Særlig bredt dokumentert er eksiloppholdet i USA 1940–1945. I tillegg foreligger det en rikholdig korrespondanse med familie, venner og forfatterkolleger helt opp til hennes dødsår. Helt sentralt er rundt 5,5 hyllemeter med papirer som i 1998 ble overført fra Undsets hjem Bjerkebæk på Lillehammer, heretter kalt Bjerkebæk-arkivetKatalogisert som Ms.fol. 4235, ferdigstilt i oktober 2013..
Et søk i NBs katalog over privatarkivmateriale på navnet Sigrid Undset genererer i dag en treffliste på omtrent 4500 enheter. Undset er da registrert som enten arkivskaper, forfatter av et materiale, som brevskriver (fra) eller brevmottaker (til) og som omtalt person i et materiale (om). Det er registrert opp mot 2500 brev fra Undset, av disse er rundt 650 fotokopier. Mange av brevene ligger i en rekke andre privatarkiver i NBs samling; brev havner normalt hos mottakeren. Tallene i katalogen må generelt tas med forbehold. Eksempelvis er brev skrevet av Undset som leder for Den norske Forfatterforening vanligvis registrert som brev fra Den norske Forfatterforening, ikke (også) som brev fra henne. Det er videre registrert ca. 1400 brev til henne. Dessuten foreligger det et større antall beundrerbrev, brev fra trengende og andre brev som av ulike årsaker ikke er registrert i katalogen. Noen deler av familiekorrespondansen er tilgangsbegrenset; klausulen er satt av tidligere eiere slik at innsyn kun gis etter søknad.
I samsvar med tidligere praksis ble det for mange år siden opprettet en brevsamling med brev til, fra og om Undset og hennes familie.Brevs. 348. Denne ble etter hvert ganske stor, og det førte blant annet til at det under ordningen av Bjerkebæk-arkivet falt naturlig å legge det meste av korrespondansen dit, med proveniensopplysningene i behold.
Med Undset som arkivskaper og/eller forfatter av et dokument er det registrert rundt 580 dokumenter. I tillegg finner man henne omtalt i rundt 60 dokumenter. Eksempelvis får man flere treff på Undset som omtalt person i et nokså nytt forfatterarkiv etter Ebba Haslund. Haslund turnerte med Undset-foredrag og korresponderte om forfatterskapet og turnelivet.Se Ms.fol. 4611:I:2:e:1-3 for foredragsmanuskripter om Undsets kvinnesyn, Kristin Lavransdatter m.m. Men det kan også finnes omtaler av Undset som ikke kommer frem i katalogen; mye materiale i andre arkiver er ikke registrert i detalj. I denne oversikten er slikt om-materiale ikke inkludert.
Fra rundt 1982 til 2013 var det Tone Modalsli som stod for arbeidet med Undset-arkivalia. Hun var fagansvarlig for NBs jubileumsutstilling i 1982, Sigrid Undset 1882–1982. Modalsli var også sentral i 1997–1998 da Bjerkebæk kom i offentlig eie som en del av Maihaugen-museene (nå stiftelsen Lillehammer museum), og Bjerkebæk-arkivet ble overført til NB.
I Undsets levetid
Det var Undset selv som la grunnlaget for sin egen arkivbestand i NB da hun i 1924 donerte trykkmanuskriptene til Kristin Lavrandsdatter-trilogien til biblioteket. Manuskriptene er egenhendige og ble overlevert som løse blad, men senere besørget innbundet. Overdragelsen vitner om at Undset var seg vel bevisst den kulturhistoriske verdien av et slikt materiale. Undset ga også tillatelse til at de rundt 140 brevene hun skrev til sin forfatterkollega og venninne Nini Roll Anker mellom 1911 og 1940, ble donert til NB. Da Anker døde i 1942, kom en del av hennes papirer i forfatteren og litteraturkritikeren Eugenia Kiellands eie. Kielland tok i 1946 kontakt med Undset og foreslo at brevene skulle overføres til det som den gang het Håndskriftsamlingen, der forskere ville få glede av det rikholdige materialet. Undset samtykket, riktignok under tvil, etter at hun hadde lest brevene om igjen: «[N]ei, jeg syns ikke det er noen god idé å samle på gamle brever. Ialfald skulde man ikke se dem igjen selv før en vel og vakkert var død».Brevs. 342: Brev til Eugenia Kielland datert 11. mars 1946. Jf. Krane 1970, s. 7–8.
1950–1998
Det er noe misvisende å skille mellom proveniensen for deler av materialet fra før og etter 1998, det året da Bjerkebæk-arkivet ble overført til NB. I årene før hadde biblioteket kjøpt sentrale manuskripter og store samlinger med familiebrev fra Christianne Undset Svarstad (død 1996). Hun hadde arvet Bjerkebæk etter sin tidligere ektemann og Undsets sønn Hans Undset Svarstad i 1978. Mange av disse manuskriptene, deriblant arbeidsmanuskripter til deler av Kristin Lavransdatter, hadde allerede siden april 1941 blitt oppbevart i bibliotekbygningen ved Solli plass i Oslo, da som Depositum 279. Undsets niese Sigrid Braatøy, født Thomas, var ansatt ved biblioteket på dette tidspunktet og fikk brakt en del av Undsets manuskripter i sikkerhet før tyskerne annekterte Bjerkebæk året etter. «En eske manuskripter tilhørende fru Sigrid Undset. Dep. 4/4. 41 ved frk. Thomas» står det i bibliotekets gamle protokoll over deposita. Da dette materialet ble formelt innlemmet i samlingen ved kjøp, visste man selvsagt ikke at alle resterende arkivalia på Bjerkebæk også ville tilfalle biblioteket. Materialet ble derfor i samsvar med praksis katalogisert umiddelbart, i en fortløpende såkalt katalogsignatur-serie, som Ms.4° 4069–4082. Noen senere kjøp fra Christianne Undset Svarstad er da også katalogisert sammen med Bjerkebæk-arkivet mottatt i 1998.
I begynnelsen av 1980- og 1990-tallet kjøpte eller fikk NB i gave både brev og andre (familie)papirer fra Undsets nieser Sigrid Braatøy, Charlotte Blindheim og Signe Ollendorff. Av dette kan nevnes 55 brev skrevet gjennom 40 år fra deres moster Sigrid til deres mor, Undsets søster Signe Undset Thomas, dessuten mange brev fra Undset til venninnen og forfatteren Ingeborg Møller. Også et kunstferdig dukketeater i fyrstikkeskeformat laget av Undset i 12–14-årsalderen og andre papirer fra tidlig barndom og ungdom stammer fra niesene.
Brev fra Undset er tatt vare på av brevmottakeren eller dennes etterkommere og har tilfalt biblioteket gjennom mange tiår. Hun tok ikke selv kopi av brevene hun skrev. Hennes brev til brevvenninnen Andrea (Dea) Forsberg, ble gitt til biblioteket allerede i 1964. Det finnes også brev fra Undset i arkivene etter blant andre Nils Collett Vogt, Eugenia Kielland, Peter Egge, Inge Krokann, Francis Bull, Ronald og Solveig Fangen, alle overdratt på 1960- og 70-tallet, foruten de nevnte brevene til Nini Roll Anker, mottatt i 1946. I 1983 er det aksesjonsført 85 brev fra Undset i tidsrommet 1911 til 1948 til ekteparet Fredrik og Stina Paasche. Særlig Undsets arbeid med Kristian Lavransdatter og hennes og Paasches dramatiske flukt i 1940 og tiden etterpå er godt dokumentert i dette materialet. Av senere aksesjoner kan nevnes brev fra Undset i arkivene etter Tore Ørjasæter og Tarjei Vesaas.
1998 (Bjerkebæk-arkivet) og senere
Bjerkebæk-arkivet er aksesjonsført i juni 1998. Overflyttingen av flere hyllemeter med manuskripter, brev og andre papirer etter Undset til NB gjorde at ringen på mange måter ble sluttet. Overføringen skjedde i nært samarbeid med Maihaugen, som fortsatt sender enkelte papirer som måtte ha blitt igjen. Det var enighet om at fotografier og ubeskrevne postkort skulle bero på Bjerkebæk, i tillegg fikk museet reproduksjoner av bind med avisutklipp og permer med kvitteringer. Særlig de sistnevnte har spilt en viktig rolle for beskrivelsen og formidlingen av forholdene på Bjerkebæk.
Det er manuskripter og andre papirer fra USA-tiden samt mengden av brev til Undset i Bjerkebæk-arkivet som skiller seg mest markant fra det Undset-materialet som befant seg i NB allerede før 1998. Tilveksten i 1998 økte bruksverdien av Undset-arkivet betraktelig, ikke bare fordi arkivmaterialet nå var samlet og tilgjengelig på ett sted. Mens det tidligere overførte materialet bestod i det mer ikoniske (manuskript)materiale og dermed også hadde stor pengeverdi, representerte Bjerkebæk-arkivet mer av det hverdagslige. Her er brev Undset mottok fra kjente og kjære, ikke minst fra nye venner i USA, men også fra dem hun mer tilfeldig traff sammen med – brev fra beundrere og kritikere, og brev fra dem hun støttet finansielt gjennom mange år. Og ikke minst regnskaper gjennom mange tiår, kvitteringer fra alle innkjøp til Bjerkebæk, men også for hotellrommene i USA. Alt som vitner om faktisk levd liv, ikke bare forestillinger om et liv.
Det har vært forholdsvis lite Undset-materiale på det åpne markedet, men det dukker stadig opp brev fra Undset hos privatpersoner. I de tilfellene der materiale ikke kan erverves, erstattes det gjerne av fotokopier med henvisning til hvor originalen befinner seg. Dette gjelder ikke minst for viktige samlinger med brev fra Undset bevart i andre arkivinstitusjoner, som brev til den svensk-norske maleren og forfatteren Gösta af Geijerstam, den svenske forfatteren Alice Lyttkens, den dansk-svenske forfatteren Helena Nyblom, den amerikanske forfatteren Marjorie Kinnan Rawlings og den amerikanske middelalderforskeren Emily Hope Allan.
Korrespondanse
Blant de litt under 4000 registrerte brevene fra og til Undset står de fra krigs- og USA-tiden i en klasse for seg, ikke minst på grunn av mengden. Ved siden av korrespondansen med den nærmeste familie, oftest skrevet fra og til Undsets dekknavn Berit, Kristina eller Olave, er det korrespondansen med amerikanske venner som skiller seg ut. Det er bevart 109 brev fra Hope Emily Allen til Undset fra 1941 til 1949, og 96 brev i fotokopi fra Undset til Allen.Originalene ligger i Rutgers University Libraries, New Jersey. Emnene spenner fra middelaldertemaer, botanikk og okkultisme til familie og helse.
Det er også bevart flere brev fra de amerikanske forfatterne Willa Cather og Marjorie Kinnan Rawlings til Undset samt fotokopier av 33 brev fra Undset til Rawlings.Originalene ligger i George A. Smathers Libraries, Department of Special Collections, University of Florida. Fra Undset til Cather finnes det derimot kun bevart ett (originalt) brev datert 4. april 1947 i Undsets arkiv i NB. Dette brevet rakk hun aldri å sende før Cather plutselig døde 24. april samme år. I tillegg er det bevart en fotokopi av et brev fra Undset til Cather fra desember 1944.Originalen ligger i University of Nebraska Library. Andre brev fra Undset til Cather er muligens tilintetgjort av Cather selv, eller, etter Cathers død, av hennes samboer Edith Lewis.Harbison 2000, s. 237.
Også annen korrespondanse fra krigstiden, som korrespondansen med forfattervenninnen Alice Lyttkens og med ekteparet Paasche, er et studium verdt, sett i lys av Undsets øvrige USA-papirer. Det samme gjelder brev fra de mer anonyme skriverne, som alle bidrar til det store edderkoppnettet et menneske spinner i sitt liv, og som i sum utgjør det store bildet. En viktig kilde til Undsets virksomhet i USA er også hennes mange brev til søsteren Ragnhild Undset Wiberg i Stockholm, med nær sagt månedlige rapporter om dagligliv, arbeid og oppdrag.
De mange brevene skrevet mellom 1911 og 1940 fra Undset til Nini Roll Anker hører til det mest personlige og innholdsrike som er bevart etter Undset.Brevene fra Undset til Nini Roll Anker 1911–1940 er utgitt kommentert, se Undset 2021, 2022 og 2023. Selv om brevene den andre veien er tapt, blir materialet supplert av Ankers dagbøker i NBs privatarkivsamlingMs.8° 2669: Nini Roll Anker: Dagbøker og scrap-books. 1903–1941. Bøkene foreligger også digitalt. og hennes posthume erindringsbok fra 1946 om Undset, Min venn Sigrid Undset. I sine brev skriver Undset åpenhjertig om familie og helse, om hagearbeid og barneoppdragelse, om å skape en ny tilværelse på Bjerkebæk. Hun skriver om forfatterkolleger, om møter i Den norske Forfatterforening og om skyggen av den første og etter hvert andre verdenskrig.
Skjønnlitterære dokumenter
Det som i et forfatterarkiv gjerne appellerer mest til nysgjerrigheten, er forekomsten av tidligere ukjent og upublisert materiale. Ideer, utkast eller fragmenter til noe som kanskje skulle realiseres på et tidspunkt, eller der noe er gjenbrukt i en eller annen form senere. Blant de mest overraskende funnene i papirene fra Bjerkebæk var noen skjønnlitterære fragmenter og en påbegynt fortsettelse av Undsets selvbiografiske roman Elleve aar fra 1934. Fortsettelsen av Elleve aar, kalt Tolv år, ble utgitt i 1998, redigert av Tone Modalsli. Modalsli stod også bak utgivelsen av de skjønnlitterære fragmentene i NBs e-bok-serie NB kilder i 2019. De to mest utførlige fragmentene er versjoner av en påbegynt roman eller novelle med tittelen «De rikes Armod». Begge disse utgivelsene har utførlige etterord av Liv Bliksrud.
Papirer fra barndom og tidlig ungdom
Noe av det vakreste og mest sjarmerende i Undset-arkivet er papirer fra hennes barneår. Denne typen arkivmateriale av en forfatter forteller mye om kreativitet, inspirasjon og talent, men blir sjelden lagt merke til utover det rent visuelle. Det finnes bevart åtte tegninger som Undset laget som 6- til 8-åring, flere av dem er tydelig inspirert av danske folkeviser. Tegningene har påskrevet pris og var kanskje tenkt som objekter i en leke-kunstutstilling. Det er også bevart selvlaget brevpapir i miniatyr og et helt bibliotek av miniatyrbøker.
Det tidligere omtalte dukketeateret i fyrstikkeskeformat er et klenodium. Det er laget rundt 1894–1896 og ble flittig brukt av Undset som satte opp egne forestillinger for sine søstre og andre. Det består i et teater med scenegulv og bakteppe samt 45 løse figurer og tre løse kulisser. På bakteppe-veggen henger det gjenkjennelige familieportretter.
Saker, temaer og organisasjoner
Papirene i denne kategorien består i stor grad av sakspapirer, avisutklipp og noen trykksaker, men inneholder også brev knyttet til organisasjonsarbeid, enkeltsaker og komiteer. Materialet gir et innblikk i Undsets ulike verv og engasjement i etiske og religiøse saker. Særlig hennes foredragsvirksomhet i USA for Norges sak og mot nazismen er godt dokumentert. I tillegg til papirene Undset selv tok vare på fra sin tid som leder i Den norske Forfatterforening, befinner også selve foreningsarkivet seg i NBs privatarkivsamling.
Det er videre bevart rundskriv, trykksaker og brev fra enkeltpersoner i forbindelse med Undsets arbeid for Emergency Committee to Save the Jewish People of Europe. Komiteen ble opprettet i 1943, med Undset som såkalt co-chairman i styret.
En saksmappe datert 1939–1948 inneholder papirer merket People and Freedom London & New York og flere brev fra den italienske presten og politikeren Luigi Sturzo til Undset. Sturzo, en skarp kritiker av Mussolini-regimet, emigrerte i 1924 til England og opprettet i 1936 People and Freedom Group i London. I 1940 flyttet han til USA, og brevene til Undset er i all hovedsak skrevet mens begge oppholdt seg i amerikansk eksil.
Også Undsets arbeid for en komite (Committee on the Protection of Monuments) nedsatt av American Defense, Harvard Group er godt representert i arkivet. Arbeidet bestod i å sette opp en fortegnelse over norske minnesmerker og bygninger som skulle beskyttes i tilfelle krigshandlinger, og både brev og rapporter med egenhendige rettelser er bevart.
Økonomi
Undset tok systematisk vare på kvitteringer og andre regnskapsbilag gjennom store deler av livet. Materialet er antatt komplett fra rundt 1921 til 1937 og for tiden i USA. Ifølge Modalsli (2001, 3) gir det ikke bare «svar på spørsmål om hennes husholdning og livsførsel», men også om Undsets gavmildhet overfor trengende helt fra begynnelsen av 1920-årene. Kvitteringene fra tiden i USA gir sammen med de resterende papirene fra USA-tiden et svært presist bilde av Undsets opphold. Satt inn i en større og mer generell sammenheng er disse papirene en uvurderlig kilde i mange sammenhenger, ikke bare som kilde til Undsets private livsførsel.
Avisutklipp
Det er bevart 20 store bind med innlimte avisutklipp av og om Undset, hovedsakelig levert av reklamebyrået Høydahl Ohmes avdeling for avisutklipp. I tillegg foreligger det løse klipp fra utklippsbyrået Norske Argus, diverse andre trykksaker og utklipp som følger med manuskriptene fra USA-tiden. Innsamling av utklipp fra norske aviser blir mindre aktuelt etter hvert som NBs avis-søk-database stadig utvides. Ikke desto mindre kan det være praktisk å ha en klippsamling som denne tilgjengelig, med for eksempel anmeldelser ordnet kronologisk under hvert verk, og for enkel tilgang til omtale i utenlandske aviser.
Det er alltid spekulativt å mene noe om arkivmateriale som ikke er bevart. Om det som antakelig er kastet, brent, eller kommet på avveier på andre måter. I sitt bidrag til en tekstkritisk utgivelse av Kransen slår Modalsli (2020) fast at Undset ikke hører «til de forfattere som har etterlatt seg mengder av utkast og forskjellige foreløpige versjoner av sine verker». Undsets brev til Frederik Paasche 5. september 1926 kaster lys over dette: «[D]u vet at jeg ødelægger forarbeider, utkast og al den slags (Tilbragte forleden en deilig nat med at brænde under vaskekjelen en hel haandkuffert […])»Brevs. 664. Transkripsjon ved Rebecca Boxler Ødegaard. Se også Krane 1970, s. 71.. I tillegg til det hun altså selv valgte å «brænde under vaskekjelen», førte oppbruddet fra Bjerkebæk i 1940 til at kompromitterende materiale ble tilintetgjort før avreisen. Andre papirer, deriblant flere brev fra Undset til Andrea Forsberg, ble visst brent på Undsets oppfordring, noe som stadig har beskjeftiget Undset-forskere.Ørjasæter 1993, s. 382–383 siterer fra Andrea Forsbergs artikkel «En moderskärlekens lovsjungerska» i Husmodern, nr. 6, 1923: «I min ägo har jag endast kvar femtio brev av Sigrid Undsets hand. Vart de andra tagit vägen, vet jag knappast, utom at jag brännt en del i enlighet med hennes önskan.» Se også Slapgard 2007, s. 9 ff. og Christine Myrvang: Tause kilders tale (2020). Også flere brev fra Nils Collett Vogt, og med ett unntak alle brev fra Nini Roll Anker til Undset, er tapt. I et brev til Johan Falkberget 29. juli 1947Privatarkiv 23 skriver Undset bekreftende: «Jo, jeg brenner alle brever – d.v.s. jeg tilintetgjør dem. Eugenia [Kielland] var dypt rystet over at jeg ikke hadde gjemt Ninis». Hun utdyper at Peter Egge og hun hadde gitt «hverandre hånd på at vi skulde ikke gjemme på noen brever til ‘likranerne’.» I og med at det er en tydelig overvekt av arkivalia fra USA-tiden, kan en spekulere på om iveren for «tilintetgjørelse» dabbet noe av etter hjemkomsten. At Undset rett og slett ikke hadde overskudd til å ta seg av sine egne papirers skjebne i like stor grad som før.
Når det gjelder den administrativ-juridiske siden av Undsets forfattervirksomhet, supplerer arkivet etter Det Litterære Byrå, opprettet i 1917 av Undsets juridiske rådgiver og venn Eilif Moe, der Undsets eget privatarkiv kommer til kort.Arkivet etter Det Litterære Byrå forvaltes av Opplandsarkivet avdeling Maihaugen (A-00201). Byrået ivaretok etter hvert mange norske forfatteres litterære rettigheter i utlandet og stilte med advokathjelp (Eilif Moe og senere også Haakon Thallaug) også i andre juridiske spørsmål. For Undset, se DSS/210 Haakon Thallaug: Det litterære byrå, Sigrid Undset. Også Aschehougs forlagsarkiv er en viktig kilde.Forlagsarkivet oppbevares i Riksarkivet, se RA/DA-0042, fotokopier av en del brev fra Undset til forlaget er dessuten lagt til Brevs. 348. Jf. også Ms.fol. 3348 for originalbrev fra Undset til forlaget, fra annen kilde.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Sigrid Undsets manuskripter og øvrige arkivalia, hennes privatarkiv, «gir et unikt og helhetlig vitnesbyrd om livet og arbeidet til en av de viktigste forfatterne i Norge» (sitat fra Norges dokumentarv).
I denne publikasjonen gis opplysninger om alle Nasjonalbibliotekets arkivalia etter henne i én oversikt. Oversikten deler stoffet inn i hovedgrupper etter sjanger, til dels også emne, uavhengig av proveniens.
Utgaven er utstyrt med en fyldig innledning og en redegjørelse for oversikten.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.