Generelt

Anførselstegn brukes bare om tekst tatt fra selve materialet. En tittel står i anførselstegn når den står slik i manuskriptet. Står den uten slik markering, vil tittelen som regel være tatt fra en trykt kilde, og gjengitt slik den står der, når det har vært mulig å kontrollere. I beskrivelsen oppgis manuskriptets eventuelle tittel (i anførselstegn), også om den er identisk med den trykte. Titler på trykte publikasjoner blir kursivert, men den vanlige praksisen med anførselstegn rundt trykte artikler etc. blir altså ikke fulgt.

Titler/overskrifter som er laget av katalogisator, markeres ikke spesielt. Det vil f.eks. kunne gjelde Undsets trykte bokanmeldelser, som i oversikten over artikkelmanuskripter gjerne føres inn i formen Anmeldelse av …, mens det i trykket (avisen) kanskje bare sto den anmeldte bokens tittel og forlag.

Utelatelser i titler og sitater markeres slik: […]

Ofte kan det være flere ledd under en hovedsignatur, f.eks. Ms.fol. 4235:A:9. Da gjengis ikke hele signaturen for hvert ledd, men bare undersignaturen, f.eks. et tall og/eller «liten bokstav». Den fullstendige signaturen vil da eksempelvis kunne være Ms.fol. 4235:A:9:a:1). Slike hierarkier blir i oversikten vist ved innrykk.

Spesielt om oversiktene over Undsets manuskripter

Alt materiale til et verk (bok, artikkel etc.) ordnes under den ferdige tittelen. For trykt materiale vil det si tittelen/overskriften ved første gangs publikasjon, med tilføyd årstall, ev. vertspublikasjon (tidsskrift, avis o.a.) og dato. Utrykte manuskripter, eller manuskripter uten kjent trykkested, føres inn under manuskriptets tittel (i anførselstegn), dersom slik finnes. Når tittel mangler, gjengis begynnelsesordene (i anførselstegn), ev. emnet. Er det flere manuskripter til et verk, ordnes de etter antatt genetisk rekkefølge: Utkast, kladder osv. kommer før foreløpige renskrifter, med trykkmanuskripter, ev. korrektureksemplarer, til sist.

For hvert manuskript oppgis katalogsignaturen, som følges av en kortfattet beskrivelse: gjengivelse av manuskriptets eventuelle tittel; redegjørelse for genetisk status: tidlig versjon, trykkmanuskript o.l.; om manuskriptet er egenhendig eller ei, og om det inneholder rettelser. For ufullstendige manuskripter opplyses det om hva det tilsvarer i den endelige teksten. Deretter kommer opplysninger om foliering, samt eventuelt ytterligere beskrivelse og supplerende henvisninger. Denne rekkefølgen kan brytes når det finnes flere manuskriper til samme verk; da er opplysninger som gjelder flere, gitt på nærmeste felles overordnede nivå.

Til slutt i innførslene gis kortfattede proveniensopplysninger i formen «årstall, NN» (årstallet for mottak i biblioteket, navnet på tidligere eier). Dette er utelatt i listene over korrespondansen; man kan få nødvendige opplysninger ved henvendelse til NB.

For titler på engelsk følges manuskriptets bruk av store og små forbokstaver; hvis tittelen er skrevet med bare «store bokstaver», følges vanlig engelsk praksis.

Når ikke annet er sagt, er hennes egenhendige manuskripter skrevet med blekk med tekst bare på en side av papiret. Undset nummererte tekstsidene, oftest i øvre venstre hjørne, helst fra blad 2. For slik nummerering brukes termen foliering, i motsetning til paginering, som gjelder hver side. Det blir redegjort for foliering/paginering: tallfølge, feil og eventuelle lakuner. For egenhendige manuskripter er også foliering etc. som regel egenhendig, for maskinskrevne manuskripter er slike tall skrevet med maskin; det redegjøres for unntak.

Om datering av udaterte papirer: Papirkvalitet nevnes sporadisk, hvis det kan antas å ha betydning for dateringen. I samme hensikt gir katalogen ytterligere detaljer (opplysning om lesbare vannmerker) om papiret i Undsets artikkelmanuskripter 1940–1945, men det er utelatt her. Undset fikk skrivemaskin i 1928; udaterte maskinskrevne manuskripter antas derfor å være skrevet etter 1927. Tidlig på høsten 1940 anskaffet hun i USA en skrivemaskin (omtales som hennes amerikanske) med mindre typer, men med fullt norsk tegnsett; denne, eller en lik den, brukte hun resten av livet. For maskinskrevne manuskripter gis opplysning om mer uvanlig fargebånd (fiolett eller blått). Fiolett fargebånd er funnet i manuskripter 1930, 1933–1935, 1939 og 1940; blått fargebånd 1930, 1931, 1934, 1937 og 1938.

Også ortografiske trekk kan hjelpe med dateringen. Hun brukte lenge «aa» for «å», og det ble respektert også i hennes trykte bøker, først Norske helgener 1937 har «å». Manuskripter fra 1937 har «aa» (Ms.fol. 4235:D:23, tale for Regine Normann; Ms.4º 4078:25, «Litt om vardøgrer, varsler og slikt»), fra 1939 (Ms.fol. 4235:D:24, Klosterliv) «å», men manuskriptene til Madame Dorthea 1939 har først «aa», så «å».

Korrespondanse

I oversikten over brev opplyses det normalt bare om avsender og mottager samt dato.

Bibliografiske opplysninger

Det som gis av bibliografiske opplysninger, er ikke fullstendig. For trykte bøker gis normalt bare første utgivelsesår for norske utgivelser, for utenlandske også by. For artikler etc. og radiotaler opplyses det hvor teksten er trykt første gang, hvis kjent, og hvor den eventuelt er trykt i Undsets Essays og artikler, red. av Liv Bliksrud, 4 bind, 2004–2008 (omtales som Essays og artikler); der finnes ytterligere bibliografiske opplysninger. Andre kilder er Packness 1963, Krane 1970, utklipp og fotokopier i NB (særlig Ms.fol. 4235:M:1 og Ms. 4° 4141:1), samt funn ved søk på nettet.

Se for øvrig innledningene til de enkelte kategoriene.

Utgaven er utstyrt med en fyldig innledning og en redegjørelse for oversikten.