Kjære Hulda.Hulda] Hulda Garborg, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider.
Tusind Tak for Din Bog!Din Bog] Mødre. Drama i 3 Akter av Hulda Garborg. Boka kom i handelen 11. mai 1895. Kilde: Annonse i Den 17de Mai 11. mai 1895 (NB, avisbasen). Stykket hadde urpremiere 23. oktober 1895 ved Christiania Theater. Kilde: Skre 2011, s. 228. Hvis Du vil vide min Mening, da synes jeg, den er udmærket. Jeg haaber, Du er stolt og glad fra Morgen til Aften. For hvordan i Alverden skulde Du kunde blive lykkeligere end Du nu er? Du har ikke alene faat frem det Dramatiske som netop sker i disse Folks Liv; men saa kort Dit Drama er, saa faar vi alle disse Menneskers Livshistorie, Levnetsløb klart for os. Vi ved, hvem de er, hver en, vi ser deres Liv. Hvad Du har fortalt, fængsler os; men aller mest alt det ufortalte. Og netop det, ved jeg, er Kunst. Spille saaledes, at Tonerne skaber Billeder, – ikke bare, saa vi hører Tonernes Vellyd. Male, saa Billedet glemmes over noget meget meget mer. Forresten vilde jeg ønske, at jeg var vis og klog og lærd, saa jeg kunde skrive godt i Bladene, om gode Bøger, god Musik, god Kunst i det hele. For om dette kan ingen skrive her i Landet uden Garborg,Garborg] Arne Garborg (1851–1924), forfatter. naar han vil, og Kristian KroghKristian Krogh] Christian Krohg (1852–1925), billedkunstner og forfatter. af og til og ikke saa værst Fritz Thaulow.Fritz Thaulow] Frits Thaulow (1847–1906), billedkunstner. De Andre skal man ikke læse, for de kan muligens finde paa noget, aldig funden nogenting, som passer i deres Kr‹…›, som skaber dem selv smaa Literatnavne; men de forstaar ikke Høipoesie. Gud ske Lov, den er nogenting, som ligger over deres Horizont! Deroppe ligger Haugtussa!Haugtussa] Haugtussa Forteljing av Arne Garborg. Den kom i handelen fra 7. mai 1895. Kilde: Den 17de Mai 7. mai 1895 (NB, avisbasen). Gud ske Lov! Jeg har ikke set, at Nogen har kunnet skrive om den. Men den er der. I Virkeligheden tror jeg nok, alle skjønner, at den er Høipoesie. Det er bare vanskeligt at ‹skrive› noget ud af den og sige, se her har vi «Dekadenten», eller «Moralisten» eller hvad det altsammen er, de sætter Fingeren paa. Hvorfor har de ikke Mod til at sige «Se her har vi Digteren» Guds velsignede Poet! Ikke engang «Romantikeren[»] slaar til. «Se her har vi: Poesien»!
– Men fine dannede Folk, som ikke er Literater, som ikke tør skrive om Kunst, Folk med gammel Visdom og fin Kultur lærer Bogen udenad. Stadsraad LangesStadsraad Langes] Jacob Otto Lange (1833–1902), politiker for Venstre, og hustru Aagot Thekla Lange, født Bøbert (1840–1929). læser Bogen om igjen og om igjen for hinanden, trods det er Maal og Vers, som de begge gruede for, og gamle Fru UllmannFru Ullmann] Vilhelmine Ullmann, født Dunker (1816–1915), forfatter og kvinnesaksforkjemper. og alle fine gode Mennesker, som vansmægter, elsker og nyder den. Forresten maa jeg tilstaa, at jeg ikke har talt med et eneste Menneske, som ikke synes, at den var deilig. Ja, gid jeg nu snart var oppe paa Landet hos Eder. Tak fordi Du vil besørge Kiste for mig. Endnu har jeg ikke rigtig Greie paa Maalene. Jeg er begyndt at tegne Fru Langes Portræt,Jeg er begyndt at tegne Fru Langes Portræt] Det er ukjent om Backer malte et portrett av Aagot Thekla Lange. som jeg vil male næste Vinter. MalerskolenMalerskolen] Harriet Backer drev en privat malerskole i Kristiania i omtrent 20 år. Hun opprettet den rundt 1891, sammen med Christian Krohg, men etter hvert drev hun den alene. Det var særlig mange kvinnelige elever ved skolen. er slut; men jeg stræver med Johan.Johan] Backer maler et portrett av nevøen Johan Backer Lunde (1874–1958), komponist og pianist. Det ble i 1918 gitt som gave til Nasjonalgalleriet fra norske malere etter en innsamlingsaksjon. Inventarnr. NG.M.01175. Kanske forsøger jeg at leie bort mit Atelier. Jeg averterer ialfald. Min SøsterMin Søster] Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), komponist og pianist. kommer sig, bliver lidt stærkere for hver Dag; men jeg gruer og for at reise fra hende. Forresten haaber jeg at komme før afsted end ifjor. Det har været hyggeligt, at MunthesMunthes] Gerhard Munthe (1849–1929), billedkunstner, og hustru Sigrun Munthe, født Sandberg (1869–1957). har været i Byen en Uges Tid. Vi var sammen 17 ‹…› Mai. Der var et Slags høitideligt Festpræg over 17 Mai. Ialfald gjorde det godt at se bare rene Flag i Venstres Tog, og slippe Høiretoget. Alle Folk snakker nu ‹Forhandlig›snak. Gud give, jeg skjønte hvad de mente. Hvor kan de tro, at Svenskerne vil give os Tid til at ruste? Enten er der ingen Mening i deres Krigssnak, eller ogsaa slaar de til nu straks.
Skriv snart til mig, er Du snil. Der siges, at I har først haft Sommer senere Sne? Hils Garborg mangfoldig og Ivars.Ivars] Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934) og hustru Karen Nilsen (1866–1929). De giftet seg 13. juli 1894.
Din hengivne
Harriet Backer
Storthingsplads 7Storthingsplads 7] Backer bodde her fra høsten 1893 til høsten 1903. Eiendommens nåværende adresse er Lille Grensen 7 (2022).
Kristi HimmelfartsdagKristi Himmelfartsdag] 23. mai. 1895
Følgende tekst er skrevet langs margen på side 5.Skriv hvad jeg forresten skal udrette for dig.
Følgende tekst er skrevet langs margen på side 8.«Sanita»«Sanita»] Trolig en boktittel. har jeg hentet, betalt og sendt til Dobloug.Dobloug] Trolig Anne Dobloug (1880–1968), datter av Mikkel og Susanne Dobloug og omtalt av Skre som fadderbarn av Hulda Garborg. Anne giftet seg i 1900 med Rolf Thommessen (1879–1939). Kilde: Skre 2011, s. 557, note 27.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.