Hansteensgt 2 IVHansteensgt 2 IV] Hansteens gate 2, 4. etasje, var Backers adresse fra høsten 1903 til hun døde i 1932.
24/5 – 22.
Kjære Hulda.Hulda] Hulda Garborg, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider.
Du gjorde mig saa glad med «Bygd og By»,«Bygd og By»] Tidsskriftet For bygd og by nr. 10, som utkom søndag 21. mai 1922. for det er fra Bygden og for Bygden jeg her har malet og hvad K: G:K: G:] Karoline Grude (1882–1953), organisasjonskvinne og skribent. Fra 1923 var hun bestyrer av Heimen husflidsutsal i Oslo. skrev var saa forstaaelsesfuldt og vakkert.og hvad K: G: skrev var saa forstaaelsesfuldt og vakkert] I tidsskriftet stod en anmeldelse: «Fraa Harriet Backer-utstellinga i Oslo», s. 180–181, undertegnet «K. G». Backer hadde en separatutstilling i Kunstnerforbundet i april–mai 1922, med i alt 61 utstilte verk. Katalog i NB Ms.fol. 4516:B1. Hvem en K: G:? Som oftest omtales Figurerne i et Billede som «Staffage» og kritiseres og roses efter malerisk Værdi. Det er berettiget og bra nok, og jeg vil nødigt, at Billedets Fortælling skal virke paatrængende og være altfor tydeligt maskeret. Saaledes som Düsseldorferskolen gjorde, da den udartede. De maleriske Værdier er og blir Billedets Hovedsak. Allikevel har jeg dog ment og følt og tænkt noget ved Situationer, hvori Figurerne i Billedet befinder sig, og jeg blir gla, naar K: G: har forstaat og følt Sympati for Sjælesorgshandlingen i Tannums gamle Sakristi mellem Præsten og Konen paa Alterfoten.Billedet … Alterfoten] Maleriet har i Lange 1995 kat.nr. 94 tittelen Sjelesorg. I artikkelen i For bygd og by er det avbildet med tittelen Sakristiet i Tanum-kyrkja. I utstillingens katalog er maleriet nr. 22 med tittel Fra Tanum kirke. Tak skal Du ha, for at Du sendte mig Tidsskriftet. – Jeg arbeider saa stridt om dagen, og da vet Du hvordan jeg har det. Nervøs og træt; men slet ikke syk. 1ste Juni maa jeg ut af Huset, da Asta N:Asta N:] Asta Nørregaard (1853–1933), billedkunstner. Hun bodde i samme etasje som Backer i Hansteens gate 2. reiser med vor Hushjælp.Vor Hushjælp] Nørregaard og Backer hadde samme hushjelp i mange år, blant annet en som het Julie Sofie Jensen, født ca. 1870. Hun ble ansatt som hushjelp i 1923 og stelte for Backer og Nørregaard ut deres levetid. Kilde: Wichstrøm 2011, s. 228. Jeg skal til Anders i BækkelagetAnders] Anders Backer Grøndahl (1879–1947). Nevø, sønn av søsteren Agathe Backer Grøndahl. Nevøen med familie bodde i en stor murvilla kalt «Sommerfryd». Den ble revet i forbindelse med bygging av Bekkelaget renseanlegg. som ifjor. Hvor mon Du skal være denne Sommer? Med de hjerteligste Følgende tekst er skrevet langs margen. Hilsener til Eder allesammen. Din Harriet.
Forfatterinden Fru Hulda Garborg. Labraaten HvalstadLabraaten Hvalstad] Ekteparet Garborg flyttet til Hvalstad i Asker kommune i 1897, til et hus kalt «Labraaten». I dag er kunstnerhjemmet en del av Asker Museum.Forfatterinden … Hvalstad] Adressefelt.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
