Mellem Husebø Opdal i NumedalMellem Husebø Opdal i Numedal] Husebø-gårdene lå nær Uvdal stavkirke. Kommunenavnet Opdal ble endret til Uvdal i 1932.
1/8 1909.
Kjære, søde Kris!Kris] Kris Laache Torne (1867–1946), maler og tekstilkunstner. Giftet seg med Oluf Wold-Torne i 1897. Du gjorde mig en stor Glæde med Dit Brev og de deilige Fotografier. BarnetBarnet] Datteren Ragna født 30. desember 1907. Hun giftet seg med den italienske billedkunstneren Alberto Rosati og døde i 1994. er fortryllende og ser glimrende ud, hendes Valg af Forældre er ogsaa storartet. Ja, I har nok Glæde af hende, og jeg er glad over, at VédaVéda] Védastine Aubert, født Moe (1855–1933). Giftet seg med Andreas Aubert i 1886. beroligede Eder, hvis I begyndte at ængste Eder, fordi hun ikke gaar endnu. Det er saa yderst forskjelligt med den Ting hos Barn, og Eders lille Pige ser ikke ud, som om hun led af nogen Skade. Du har Ret i, at Véda og AubertAubert] Andreas Aubert (1851–1913), kunsthistoriker. er Pragtmennesker. De er af allerfineste Kvalitet, og jeg elsker dem begge. Nu vil jeg skrive til dem og besvare Védas yndige Brev fra tidlig ivaares. Det er bare Tid, som altid mangler mig. Derfor ser Du straks, at Skriften forværres og gaar over til Slurv paa anden Side. Du skal takke Oluf,Oluf] Oluf Wold-Torne (1867–1919), billedkunstner. Gift med brevmottakeren. fordi han skrev saa varme Ord om mit Billede i Galleriet.varme Ord om mit Billede i Galleriet] Han skrev om maleriet Altergang i Stange kirke, fullført i 1903. Det ble gitt som gave til NG av Olaf Schou i 1909. Inventarnr. NG.M.00905. Den samlede gaven fra Schou ble utstilt i Nasjonalgalleriet i juli/august 1909. I den anledning skrev Wold-Torne om dette maleriet som var det eneste verk av Backer i Schous gave. Kilde: Skedsmo 1987, s. 9 og 32. Han følte nok, hvorledes jeg gaar og pines og tviler heroppe og tænker det er Skrab alt det jeg gjør, saa jeg ikke har Mod for en Halvskilling. Sig ham, at det viser et godt og medfølende Hjertelag, at han vil stive mig op med lidt Ros her paa Studiereisen, hvor han kan vide, at jeg altid er mistrøstig. I denne Uge synes jeg, Billederne er gaat fremover, Gud ske Lov og Tak. Jeg sidder saa forfærdelig vanskelig til de Dele af Billederne,Billederne] Backer arbeidet med maleriene Interiør fra Uvdal stavkirke og Alteret i Uvdal stavkirke. Begge ble fullført i 1909. De eies av Rasmus Meyers samlinger / Kode. Inventarnr. RMS.M.00025 og RMS.M.00026. Maleriene ble kjøpt av Meyer i 1909, bekreftet i brev fra ham til Backer datert 31. mars 1909. Kilde: NB Ms.fol. 3857:B:3. som endnu ikke er gjennemarbeidede. Gid I var her, jeg trænger saa til Malerraad og Malersnak! WerenskioldWerenskiold] Erik Werenskiold (1855–1938), billedkunstner. skrev til mig i denne Uke, at han og ThorneThorne] Oluf Wold-Torne. syntes, jeg skulde søge Professorpost;Professorpost] «Statens akademi for malere og billedhuggere», et treårig studium med tre ansatte professorer, ble vedtatt av Stortinget ved kongelig resolusjon 8. juni 1909. Det er en av stillingene her hun oppfordres til å søke. men jeg har ikke vovet at gjøre det. Thorne maa søge, han vil ikke angre det selv om han føler sig bunden i 5 Aar. Man har det største Udbytte selv af at korigere Akt. Jeg er nok ærgjerrig og vilde gjerne kaldes «Professor», jeg maa le her jeg sidder, naar jeg tænker paa, hvilken Fornøielse der vilde være bare i det. Men saa synes jeg og har altid synes, at Mænd skal ha Mandsundervisning, naar det lar sig gjøre, og jeg vover ikke at ta Ansvaret paa mig. Hvis der var Dameateliers vilde jeg søgt om Posten; men med to Ateliers, en Tegneklasse og en Malerklasse maatte der jo bli Fællesundervisning, hvis Damer i det hele skulde komme til. Ja, nu vil jeg ikke tænke paa det mere; men tænke med Glæde paa Muligheden af at finde et interressant Motiv til Vinterarbeide selv. Saa ‹staar› jeg mig nok igjennem uden Malerskole,Malerskole] Harriet Backer drev en privat malerskole i Kristiania i omtrent 20 år. Hun opprettet den rundt 1891, sammen med Christian Krohg, men etter hvert drev hun den alene. Det var særlig mange kvinnelige elever ved skolen. nu da Olaf SchouOlaf Schou] Olaf Fredrik Schou (1861–1925), industrileder, kunstsamler og mesen. I desember 1907 testamenterte han et legat til norsk kunst, hvorav Backer fikk et årlig stipend på 1000 kr resten av livet. Stipendet tilsvarer ca. 76000 kr i 2022-verdi. har gjort saameget for mig. Tak, fordi Du skrev om Alice,Alice] Alice Pihl, gift Salvesen i 1911 (1869–1959), billedkunstner. Hun var med i kunstnergruppen som sommeren 1894 malte i Vågå, Gudbrandsdalen. som jeg holder saameget af og tænker paa ofte. Det er ikke let at tage Kunsten op igjen, naar saamange Aar er spildt, og jeg skjønner, at hun bare længter efter dette. Men om hun blev gift med en Maler? Hvorfor er nu ikke hun og EriksenEriksen] Thorvald Erichsen (1868–1939), billedkunstner. uundværlige for hinanden? Eller hvorfor har ikke hun det staselige Menneske fundet min Kjære Ven og staselige Gløersen?Gløersen] Jacob Gløersen (1852–1912), billedkunstner. Han studerte kunst i München delvis samtidig med Backer. Du kan ikke Tænke Dig, hvor jeg af Hjertet er en Makkerske. Jeg kan ikke udstaa, at Mennesker gaar omkring ugifte, skjøndt jeg selv har det saa godt og har Barn i Overflod. Ja, jeg kan nu greie mig uden at være gift; men de Færreste kan det. Saa tænker jeg paa, hvordan stakkels lille Kate SchouKate Schou] Katie Phil Schou (1887–1967). Niese av Olaf Schou. Giftet seg i 1914 med Lars Berg Munthe. har det. Jeg ved, hun var saa rent fortvilet i Begyndelsen efter FarensFarens] Christian Julius Schou (1854–1909), fabrikkeier. Bror av Olaf Schou. Død. – Her er noksaa ensomt og her er uroligt Veir; men forresten har jeg det godt, saalænge det ikke er koldt i Kirken.Kirken] Uvdal stavkirke fra 1100-tallet med interiør er fra 1600- og 1700-tallet. Mine Folk er udmærket snille, og om Søndagen laver min MarieMarie] Berte Marie Vebjørnsdatter Husebø (1866–1947), gårdskone på Mellem Husebø. Kilde: Folketelling 1910. Middagsmad for mig. Spikekjød, med smaa nye Gullerødder, Saftsuppe og Pandekaker. Om Hverdagene er det Maggie supper og Hermetik, mer eller mindre kjedeligt især fordi jeg laver det selv. Fra KittyKitty] Kitty Kielland (1843–1914), billedkunstner. har jeg bare hørt en Gang; skjøndt jeg skriver til hende stadigt. Hun er paa Gaarden Vik paa JæderenGaarden Vik paa Jæderen] Vik omtales som en stolpebu leid av Kielland i noen somre, beliggende ut mot havet vest for Bryne, sør for Orre. og det lod til at hun var i fuldt Arbeide, ialfald er hun blandt gode gamle Venner, som kjender hendes Stel og Vaner. Gud give, hun maatte ha en god Sommer. Mangengang synes jeg, det er saa svært foruroligende, at hendes Stedsans er saa ødelagt.hendes Stedsands er saa ødelagt] Sent i livet ble Kitty Kielland rammet av demens. Men jeg synes ikke, hendes Arbeidskraft er svækket. Gid jeg nu snart fik et godt Brev. Ogsaa levvel og tænk lidt paa mig med gode Ønsker. Jeg skal gjøre det samme med Eder. Nu Følgende tekst er skrevet i margen på side 5–7. komme min Marie med Middagsbrettet. Tænk, Kris, om I skrev endnu engang! Jeg blir her nok til Høsten kommer. Er Eriksen paa Einabu?Einabu] Gården Einabu i Folldal, Nord-Østerdalen, hjemmet til Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934) og hustruen Karen. Thorvald Erichsen hadde studieopphold på Einabu. Intet Studiested i Verden er som der. Mangfoldige Hilsener til Eder alle tre. Eders hengivne
Harriet
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.