Mellem Husebø Opdal i NumedalMellem Husebø Opdal i Numedal] Husebø-gårdene lå nær Uvdal stavkirke. Kommunenavnet Opdal ble endret til Uvdal i 1932.
8/8 1908.
Kjære Janna.Janna] Janna Kielland Holm (1880–1932), billedkunstner. Niese av Kitty Kielland. Jeg har hele Ugen besluttet at skrive til Dig denne Søndag; men saa er der kommet saameget at besvare, at jeg er ‹rent› udskrevet før jeg kommer til Dig. Dette er mit 6te Brev og blir Slurv. Jeg er lei over af KittysKittys] Kitty Kielland (1843–1914), billedkunstner. Brev at skjønne, at der er vanskelige Motivforholde paa Hognestad;Hognestad] Hognestad var en stasjon på Jærbanen mellom Bryne og Nærbø. Hun var der på studiesommer sammen med sin tante Kitty Kielland. men det synes jo alligevel, at Du har faat flere Ting sammen – i denne Hurtigmaleriets Tid. Dette er ikke sagt bare i Bitterhed. Det kan nok have sin Betydning at bruge en Sommer til hurtige Skizzeopfattelser; men jeg tror nu alligevel at det er en noksaa farlig Vei at gaa, fordi det er umuligt, hvis man ikke er stor Mester, at faa Tegningens Skjønhed og den heltmættede Farvevirkning frem i Skizzen. Man uddanner sig kanske til en glimrende Tekniker; men jeg tørster efter at se det fuldt gjennemarbeidede med Skizzens Friskhed og Bredde. Det har ialfald længe været mit Maal, og det er ikke blit til Hurtigmaleri – desværre. Jeg er noksaa fortvilet, for det ser ud, som om BillederneBillederne] Backer arbeidet med maleriene Interiør fra Uvdal stavkirke og Alteret i Uvdal stavkirke. Begge ble fullført i 1909. De eies av Rasmus Meyers samlinger / Kode. Inventarnr. RMS.M.00025 og RMS.M.00026. Maleriene ble kjøpt av Meyer i 1909, bekreftet i brev fra ham til Backer datert 31. mars 1909. Kilde: NB Ms.fol. 3857:B:3. ikke kan gaa af Stabelen. Jeg ser godt at de avancerer, og at de er vakkre, slet ikke overarbeidede paa nogen Vis; men idag og imorgen lige ufærdige. I denne sidste Uge har jeg arbeidet saa voldsomt, indtil 9 Timer dagligt, og jeg er saa udslidt og dødstræt af Rosemaling og Perspektivsammenhæng, og jeg ser, at jeg er naaet et lidet Stykke frem; men netop da ser jeg, hvor meget der endnu mangler. Forresten tror jeg nok, at det er et Herkulesarbeide jeg har tat paa mig, det er forfærdeligt at det halve Billede altid ligger i Mørke, saa jeg aldrig samtidigt kan se den hele Virkning uden jeg bærer Billedet ind i Sakristiet. Landskabet har jeg ikke malt paa i den senere Tid, da jeg holder paa i Kirken Dagen lang til Kl. 8, og saa er jeg for træt, saa jeg bare fordærver. Desuden er det hele Motiv paa KirkegaardenMotiv paa Kirkegaarden] Det er usikkert om hun fullførte nok et landskap med kirken etter det første med tittel Uvdal kirke og kirkegård, som er signert og datert til 1906. Se kat.nr. 139 i Lange 1995. saa rent forandret. Naar denne Katzenjammer (som maa til) undtages, har jeg det forresten godt. Her er deiligt Veir uden stor Varme, da her altid blæser. Denne sidste Uge har været strid, fordi mine Folk har Høi‹aan› ude paa nogle Øer i Laagen, og da maa jeg madlave saa rent for meget; men ellers er alting bra. Ikke saamange Lopper som ellers, kanske mit Blod blir mindre sødt velsmagende. – Hvor forfærdeligt sørgeligt med Anna Sømme.Anna Sømme] Anna Sømme (1855–?). Ugift kusine av Kitty Kielland. Kjære, lad mig endelig faa vide, hvorledes det stiller sig, naar hun skal opereres, og Resultatet. Jeg er saa bedrøvet, og jeg synes, hun har haft det stridt i Livet, saadant et nydeligt fint og originalt Menneske. Dette kommer naturligvis ogsaa at nedstemme Kitty, som trænger gode Dage og Ro i Sindet for at komme sig af sin Nervøsitet. Menneskerne trænger til Munterhed, kjære Janna. Muntre Ord og muntre Bøger og glad umiddelbar Latter. Saa blir man frisk. Ak ja, jeg har synes, det har været saa let at være glad helt indtil den allersidste Tid. Gud ske Lov, at der endnu er nogen Unge igjen som har megen Glæde foran sig. Du maa hilse Kitty mange Gange. Hun ved nok, at jeg tænker bestandigt paa hende og ønsker CappelenCappelen] Axel H. Cappelen (1858–1919), overlege ved Stavanger sykehus fra 1897. maa faa Greie paa hendes Helbred denne Sommer, saa er det Følgende tekst er skrevet i margen side 1–3. ikke saa farligt, om hun faar malt saamange Billeder færdige. Bare hun kan samle Kræfter til Vinteren. I mine Tanker har jeg skrevet Dig meget morsommere Brev end dette; det kommer af, at jeg er træt. Gid Dine Billeder var gode, for man blir et nyt Menneske eller «sit rette Jeg», naar man har Kunstnerheld. Levvel og skriv atter. Næstegang vil jeg skrive meget muntrere. Hils MagdaMagda] Ikke identifisert. og Anna Sømme hvis Du ser dem.
Din gamle Ven
Harriet
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.