Aubert, Andreas (1851–1913), kunsthistoriker og kunstkritiker. Aubert var ledende innen kunstkritikken fra våren 1878, og særlig aktiv i debatten i 1880-årene. Fra oktober 1882 til juli 1884 oppholdt han seg i Paris for å utdanne seg til kunstner, men valgte senere å studere kunsten teoretisk. I Paris-tiden var han i en nordisk kunstnerkrets, blant annet sammen med Harriet Backer. Fra 1. januar 1891 til januar 1906 var Aubert oppnevnt medlem (som kunsthistoriker) til Nasjonalgalleriets direksjon, hvor også Backer var medlem. De to hadde et årelangt faglig fellesskap. Niesen Sofie Aubert Lindbæk skildrer ekteparet Aubert i erindringsboken Årgang 1875 i kapitlet «Slekt II», s. 143–165, utgitt i 1948 på Tiden forlag.
Aubert, Védastine, født Moe (1855–1933). Hun var datter av biskop og eventyrsamler Jørgen Moe (1813–1882). Før hun i mars 1886 giftet seg med Andreas Aubert, var hun fra 1882 lærerinne ved «Frøken Bauers Pigeskole». Ekteparet Aubert og særlig Véda ble nære venner av Harriet Backer. Etter Andreas Auberts død i 1913 knyttet de to enslige, barnløse kvinnene seg tettere til hverandre. Brevene forteller om gjensidig omsorg og diskusjoner om livets mening og kristentro.
Garborg, Arne (1851–1924), forfatter. Backer og Arne Garborgs vennskap startet i Paris våren 1885. Garborg besøkte byen fra 15. april til starten av juni. Han kom tilbake i desember samme år og ble også våren 1886 i Paris, hvor han arbeidet med romanen Mannfolk. Backers brev til Arne Garborg vitner om to likeverdige mennesker som har stor respekt for hverandres karrierer.
Garborg, Hulda, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider. Hun giftet seg med Arne Garborg i desember 1887, og de bosatte seg i Nord-Østerdalen. Backer tilbrakte flere studiesomre i nærheten av ekteparet Garborg, og vennskapet med Hulda Garborg ble etter hvert nært, og livslangt. Backer er modell for Henny Herder, en skikkelse i en av Hulda Garborgs romaner.
Holm, Janna Kielland (1880–1932), billedkunstner. Hun var niese av Kitty Kielland. Holm var i en kort periode elev ved Harriet Backers malerskole og debuterte i 1902 på Høstutstillingen. Backer oppmuntret henne til videre studier i Paris. I 1915 giftet hun seg med den danske billedhugger Kai Nielsen (1882–1924) og flyttet til Danmark.
Holst, Elling Bolt (1849–1915), matematiker og forfatter. Han var oppnevnt som formann til direksjonen for Nasjonalgalleriet fra 1897–1905.
Kielland, Anna, født Christie (1869–1948). Hun giftet seg i 1896 med arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Ekteparet var bosatt i Bergen. Deres datter, billedkunstneren Else Christie Kielland (1903–1993), utgav i 1958 en biografi om Harriet Backer. Anna Kielland var modell til kvinnen som bærer dåpsbarnet i Backers maleri Barnedåp i Stange kirke, 1899.
Kielland, Jens Zetlitz Monrad (1866–1926), arkitekt. Han var nevø av Kitty Kielland. Ved siden av egen arkitektpraksis utførte han restaurerings- og registreringsarbeider for Fortidsminneforeningen. Han giftet seg i 1896 med Anna Christie.
Lie, Jonas (1833–1908), forfatter. Familien Lie slo seg ned i Paris i oktober 1882. Deres hjem ble snart et samlingspunkt for nordmenn. Harriet Backer og Kitty Kielland søkte til dette fellesskapet, ikke minst på grunn av diskusjoner om emner i samtiden og varmen som omgav ekteparet Jonas og Thomasine Lie.
Munthe, Gerhard (1849–1929), billedkunstner som også er kjent for dekorative arbeider. Han studerte i München delvis samtidig med Backer, og de forble gode malerkolleger livet ut. Munthe var også periodevis oppnevnt til Nasjonalgalleriets direksjon, dels samtidig med Backer. Han og ektefellen, tekstilkunstneren Sigrun Munthe, bygde seg i 1899 villaen «Leveld» på Lysaker og var en del av den såkalte Lysakerkretsen.
Peterssen, Eilif (1852–1928), billedkunstner. Han studerte i München samtidig med Harriet Backer og var i perioder hennes lærer. De forble nære malerkolleger livet ut. I 1888 giftet han seg med Magda Kielland (1855–1931), kusine av Kitty Kielland. Peterssens bygde seg i 1897 villaen «Pjaaka» på Lysaker og var en del av den såkalte Lysakerkretsen.
Sørensen, Henrik (1882–1962), billedkunstner. Sørensen var elev ved Backers malerskole våren 1907. Han var en av flere yngre kunstnere hun knyttet seg til, og som bistod henne med praktiske ting sent i livet.
Thommessen, Rolf (1879–1939), kunsthistoriker og pressemann. I 1904 ble han lønnet medlem i direksjonen for Statens Kunstmuseum (NG), hvor også Backer var medlem. Thommessen sluttet i 1909 da Jens Thiis ble utnevnt til direktør. I 1910 forlot han kunsthistorien og startet avisen Tidens Tegn med sin far, Ola Thommessen.
Torne, Kris, født Kristine Laache (1867–1946), maler og tekstilkunstner. Hun var datter av biskop Nils Jacob Laache i Trondheim. Kris Laache var elev ved Backers malerskole i en periode før hun i 1897 giftet seg med maleren Oluf Wold-Torne. Ekteparet, som tilhørte gruppen med yngre kunstnere, ble fra rundt 1905 viktige kunstnerkolleger for Backer, de utvekslet «Malersnak». Etter Wold-Tornes død i mars 1919 knyttet kvinnene tettere bånd. Brevene viser en gjensidig omsorg og diskusjoner om livets mening og kristentro.
Welhaven, Margrethe Peterssen, født Backer (1851–1940), yngste søster av Harriet Backer. Hun giftet seg i 1876 med arkitekt og slottsforvalter Hjalmar Welhaven (1850–1922). De fikk åtte barn, flere ble kunstnere. Harriet Backer var svært knyttet til søstrene og deres barn. Margrethe hadde også kunstnerutdannelse innen maleri. Fra 1889 til 1922 var hun ansatt som oldfrue ved Slottet. I Nasjonalbiblioteket er det bevart 80 brev fra Harriet til Margrethe.
Werenskiold, Erik (1855–1938), billedkunstner. Han studerte i München delvis samtidig med Harriet Backer, og de var malerkolleger som fulgte med på hverandres arbeider livet ut. Werenskiold var en uredd talsmann for kunstnernes rettigheter, noe også Backer arbeidet for. I mai 1882 giftet han seg med Sofie, født Thomesen (1849–1926), også maler. Ekteparet flyttet til nybygde «Villa Gilje» på Lysaker i 1896 og var en del av den såkalte Lysakerkretsen.
Wold-Torne, Oluf (1867–1919), billedkunstner som også er kjent for dekorative arbeider. Han giftet seg i 1897 med Kris Laache. Ekteparet, som tilhørte gruppen med yngre kunstnere, ble fra rundt 1905 viktige kunstnerkolleger for Backer, de utvekslet «Malersnak». Backer tilbrakte en studiesommer i deres nærhet. Wold-Torne døde i mars 1919 av spanskesyken.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.