Hansteensgt. 2 IVHansteensgt. 2 IV] Hansteens gate 2, 4. etasje, var Backers adresse fra høsten 1903 til hun døde i 1932. 1 Dec 1928.
Kjære velsignede Munthe.Munthe] Gerhard Munthe (1849–1929), billedkunstner.
Tak fordi Du skrev til mig efter at ha set Nicolay AstrupsNicolay Astrups] Nikolai Astrup (1880–21. januar 1928), billedkunstner. Kunst. Jeg er vis paa, Du har Rett i alt hvad Du skrev. For saadan var hans Kunst fra første Begyndelse. Som Lærer var jeg bare bange for at forstyrre det Særpræg, som aabentbarede sig i hans første Studiearbeider. – Det var deiligt at ha Malerskole!Malerskole] Harriet Backer drev en privat malerskole i Kristiania i omtrent 20 år. Hun opprettet den rundt 1891, sammen med Christian Krohg, men etter hvert drev hun den alene. Det var særlig mange kvinnelige elever ved skolen. Altid bange for ikke selv at lære mere af Eleverne end det, Eleverne kunde lære af mig. – Hans pene, fine unge KoneKone] Engel Astrup, født Sunde (1892–1966). Gift i 1907 med Nikolai Astrup. kom herop til mig, saa jeg fik se og glæde mig over hende. Hun kom sammen med den unge Malerinde Else Kielland,Else Kielland] Else Christie Kielland (1903–1993), billedkunstner. og de lovede mig, at de vilde bringe herop til mig et Par af hans bedste Smaabilleder. Selv var hun lykkelig midt i sin Sorg over, at han var død fra hende. Glad var hun allikevel over den Lykke, som hun forstod, at hans UtstillingUtstilling] En minneutstilling med nærmere 250 verk av Nikolai Astrup ble først vist i Bergen Kunstforening med åpning 10. oktober og deretter i Kristiania Kunstforening fra 11. november 1928. hadde gjort. Nu sidder hun igjen med 7 uforsørgede Børn og der ansøkes for hende om Legat eller Statsbidrag, for naturligvis har han ikke tjent Penge paa sin Kunst. I de Somre jeg malte i Bergen, sendte Rasmus MeyerRasmus Meyer] Rasmus Meyer (1858–1916), verkseier og kunstsamler. altid Bud efter mig, naar der kom nye Billeder fra Astrup. Naturligvis raadede jeg ubetinget til Kjøp; men naar Meyer mente, at han nok kunde faa Prisen lidt nedpruttet, da sagde jeg: Nei Rasmus Meyer, her maa ikke pruttes. Prisen er for lav. Slikt skjønte ikke Astrup. Og jeg fortalte ham, hvad Kitty KamstrupKitty Kamstrup] Kitty Kamstrup (1862–1953). Hun ledet Kunstnerforbundet fra åpningen i 1910 og i ca. 30 år. hadde gjort med hans indsendte Billeder til Kunstnerforbundet. Hun satte et Nul bak alle Astrups Priser, saa Hundrede-Summerne blev til Tusener. – Rikmænd forstaar sig paa Penger. Kunstnere paa Kunst. – Og Rasmus Meyer var en gjild Rikmand. Han hørte altid paa Raad og bare glædede sig over, at Billeder, som skulde i hans Galleri,hans Galleri] Rasmus Meyer hadde en kunstsamling i eget hjem i Krybbebakken i Bergen. Huset fikk i 1912–13 et påbygg til kunsten, tegnet av arkitekt Gerhard Fischer. Etter Meyers død i 1916 testamenterte arvingene samlingen til Bergen by med krav om offentlig visning. I 1924 åpnet en bygning for dette formålet, i dag en del av Kode. var saa værdi fulde. – Nu har jeg 6/10 1928 faat en Skrivelse fra Aalesund, hvor jeg anmodes med en Udtalelse om Astrup som Kunstner, min Elev, staar der, 1899-1901. Da Jølsters Herredsstyre har bestemt sig for at søke Kirke og Undervisningsdepartement om en Pension for hans Enke med 7 uforsørgede Børn, som er saa godt som uten Eksistensmidler.
Jeg skrev min AnbefalingAnbefaling] Backers kladd til anbefalingen er bevart i NB Ms.fol. 3856:20. saa varm som muligt til den opgivne Adresse: Hr Lektor Sandnes, Adresse Aalesund. – Ja, det var nu det! Gid det maatte lykkes for hende! Hun gjorde paa mig det bedste Indtryk og er mig desuden varmt anbefalet af Else Kielland, som har bod flere Somre i Vang i Familiens Naboskap.
Her har vært saa mørkt idag, derfor har jeg kunnet skrive. Jeg maler ellers hver Formiddag[.] For vel ser jeg daarligt med et halvblindt og et opereret Øie; men ellers har jeg Kræfter nok. «Evighetsbilledet»«Evighetsbilledet»] Et stilleben som i 1918 ble bestilt til Nasjonalgalleriet av direktør Jens Thiis. Backer arbeidet med motivet fram til sin død uten at det ble fullført. Eies av Haugar Kunstmuseum Samling. Inventarnr. HVK.2015.010. blir vist aldrig færdigt; men saalænge jeg kan, vil jeg male. – Tak for Dit sidste Besøk. Det gjorde mig saa godt at faa tale med Dig. Her kommer Besøk af Mennesker nok; men jeg trænger til Malere. Dere Lysakermalerne,. {sic.} Dere Münchenerkameraderne,Dere Lysakermalerne … Münchenerkameraderne] Eilif Peterssen, Gerhard Munthe og Erik Werenskiold, tre studievenner fra München-tiden 1874–1878 som alle bosatte seg på Lysaker utenfor Kristiania. som har været mig trofaste og hjælpsomme Venner gjennem hele Livet. Dere er Skyld i, at jeg ikke er nogen fuldgod, ægte Kvindesaksdame. Nu vet Du det. Hils MagdaMagda] Magdalene Peterssen, født Kielland (1855–1931). Gift med Eilif Peterssen. og Eilif,Eilif] Eilif Peterssen (1852–1928), billedkunstner. naar Du ser dem – Ingen af dem er rigtig friske, derfor er jeg bekymret for dem. – Selv gaar jeg aldrig ut, for da vilde jeg bli overkjørt.
Jeg ser ingenting til Siderne og kan slet ikke orientere mig i fremmede Omgivelser. Men jeg synes, at den, som faar Lov at male, har et lykkeligt Liv. Og derfor er jeg Gud taknemlig.
Levvel og glem mig ikke herefterdags.
Din hengivne Ven
Harriet Backer
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.