Mellem HusebøMellem Husebø] Husebø-gårdene lå nær Uvdal stavkirke.
OpdalOpdal] Kommunenavnet Opdal ble endret til Uvdal i 1932. i Numedal
1 Sept: 1907
Kjære Gerhard Munthe.Gerhard Munthe] Gerhard Munthe (1849–1929), billedkunstner.
Tak for Dit Brev, som var en Fest at faa. Heroppe tærer jeg paa mig selv (hvilket ogsaa kan være godt til en Tid) og snakker forresten bare om de jævneste Ting med brave Bønder. Hvad Du skriver om Maalfolkene interresserede mig meget, thi jeg har altid haft Maalbegeistring; men jeg tror ikke paa Tvangsforordninger, og det byder mig imod, at det Hele blir Politik. SigrunSigrun] Sigrun Munthe, født Sandberg (1869–1957). Gift med Gerhard Munthe fra 1886 til 1918. Senere gift med Fridtjof Nansen. skriver brillant forresten: «Jeg synes alle havde Ret, begge Parter har for gode Argumenter, til at man kan ta Parti, naar man ikke maa». – Hvis jeg ikke syntes, at VaagekirkenVaagekirken] Vågå kirke i Gudbrandsdalen. tilhørte Frk SchønheyderFrk Schønheyder] Anna Schønheyder (1877–1927), billedkunstner. vilde jeg forlænge siden være reist til Vaage, thi OpdalOpdal] Uvdal i Numedal. er for langt borte for dyr Reise, for daarlig Forpleining, især – hvis man ikke har et godt Resultat. Og jeg er svært bekymret især for mit største Billede.mit største Billede] Interiør fra Uvdal stavkirke, fullført i 1909. Eies av Rasmus Meyers samlinger / Kode. Inventarnr. RMS.M.00025. Jeg kjæmper med Vanskeligheder, som jeg kanske neppe overvinder, selv om jeg er den standhaftigste Tinsoldat. Der er mørkt i Kirken og iskoldt og der hamres over mit Hode og Planker styrter sammen med forfærdeligt Brag. Alligevel er ikke Reparationen saa rent hindrende, som jeg frygtede. Sandt at sige, tænker jeg bare paa det ravgale Perspektiv med den skjæve Bygningsmaade, der alligevel virker fuldkommen harmonisk, høitideligt og roligt trods Rosemaling paa hver liden Flæk. Min Begeistring for Motivet er lige stor; men jeg begynder at blive noksaa betænkelig med Hensyn til Resultatet. Og jeg synes, at jeg iaar skulde trænge til en glad Time, det skjønner Du nok. Men det nytter ikke at skrive om den Ting. Jeg vil bare forbedrede Dig paa, at Billedet blir overarbeidet og daarligt. Om Du har haft nogen Del i at sende mig Melon og Sukkertøi, og det har Du vel haft, saa vil jeg takke Dig umaadeligt, for Du kan tro, det var en Sending, som rørte og glædede mig. Alt hvad Du skriver om KunstmusæetKunstmusæet] Statens Kunstmuseum, som endret navn tilbake til Nasjonalgalleriet i 1920. optager mig i høi Grad, og jeg synes som Du, at vi har intet tilfredsstillende Direktøremne. RolfRolf] Rolf Thommessen (1879–1939), kunsthistoriker og pressemann. I 1904 ble han lønnet medlem av direksjonen for Nasjonalgalleriet. vil engang blive udmærket; men husk, han er saa ung, bare 28 Aar. Derfor vilde jeg ønske, Forholdene kunde blive uforandrede endnu en Tid, nogle Aar, til han er bleven mere voksen. Men jeg lærte ham at kjende under Ophængningen, og han er et arbeidsdygtigt Menneske med en udmærket vederhæftig Karakter, og det har for mig en stor Betydning. Jeg hader Uvederheftighed i Pengesager, jeg kan ikke like luftige Principer. Hæderlighed er for mig ingen Spidsborgerdyb, det er det fineste Fine, og saa umaadeligt sjeldent. Hans Ophængningsplan,Hans Ophængingsplan] Bygningen som Nasjonalgalleriet holdt til i, ble utvidet med en fløy mot syd som åpnet for publikum 24. juni 1907. I den forbindelse ble utstillingene montert på nytt. Nymonteringen ble ledet av Rolf Thommessen. som var gaat igjennem ved Direktionsvotering, saa den maatte respekteres, var efter min Mening rent gal. I Kunstens Rige er det Skjønhedsværdierne som alene maa gjælde, fornuftig kunsthistorisk Ordning faar komme i anden Række. Forresten kunde de to Ting godt have været forenet, men først og fremst skulde de Billeder være sammen, som fremhævede hinanden koloristisk og ved Linieharmonie. MunchMunch] Edvard Munch (1863–1944), billedkunstner. skulde været blandt Ottiaarene, for han hører lige saameget til der, som til de rent Unge. Hans VaarHans Vaar] Vaar, malt i 1889 av Edvard Munch. Innkjøpt av NG i 1899. Inventarnr. NG.M.00498. virkede deiligt før. Leif EriksonLeif Erikson] Leiv Eiriksson oppdager Amerika, malt i 1893 av Christian Krohg (1852–1925). Gave til NG i 1900. Inventarnr. NG.M.00558. skulde ikke fyldt hele Væggen; men Ottiaarene skulde være rigere samlet i et Rum. Forhaabentlig kan meget omhænges til Høsten og da især den gamle norske Kunst, som Rolf har greiet alene, og som er aldeles mislykket efter mit Skjøn paa Grund af et galt Oppængningsprincip. Men Rolf havde 3 Kataloger under Arbeide samtidigt, og vi havde altfor liden Tid. Men hvem skulde det vel være af Lægfolk, som vi kunde faa, og som vi kunde stole paa. Det blev vel Dilettantismen ved Roret, siden vi ikke kan faa Olaf Schou,Olaf Schou] Olaf Fredrik Schou (1861–1925), industrileder, kunstsamler og mesen. for han er Manden. Men jeg ved jo, at det er en Umulighed. Jeg er saa enig i Din Ros over vort Kunstmusæum. Mangt er kjøbt, som kunde været udelukket; men det Banebrydende, det Begavede og Nye er kommet med. Der har været modige Kjøb, og det kan ikke undgaaes, at der kommer et og andet ind, som ikke godt kan hænge der. Hvad tror Du om en Mand, som Bernt Grønwold?Bernt Grønwold] Bernt Grønvold (1859–1923), billedkunstner og kunstsamler. Jeg forstaar, han har sin Begrændsning; men jeg vil saa gjerne ha en rig og selvstændig Herre, som kan tage Stillingen af pur Interesse for Musæet, saaledes som jo den ubetalte Direktion har gjort det hidindtil. Ja, nu maa jeg slutte, for jeg har tre Breve endnu at skrive. Hils Sigrun hjerteligt, hvis Du er hjemme. Hils idethele alle gode Venner! Undskyld Hastværkskrift og Landhandlerpapir.Landhandlerpapir] Brevpapiret er litt glatt og ganske tynt.
Din hengivne
Harriet Backer
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.