Hansteens gade 2 IVHansteens gade 2 IV] Hansteens gate 2, 4. etasje, var Backers adresse fra høsten 1903 til hun døde i 1932.
13/1 1908
Kjære Eilif.Eilif] Eilif Peterssen (1852–1928), billedkunstner. Jeg skal finde frem Billedet af Peter AlsBilledet af Peter Als] Kvinne med blottet bryst av Peder Als (1727–1776), dansk billedkunstner. Innkjøpt av NG i 1845. Inventarnr. NG.M.00156. og faa det anbragt paa den Maade Du ønsker. – Hvad der staar i Aftenposten, som jeg ikke har læst, maa bero paa en fuldstændig Misforstaaelse fra Frk. HvoslefsFrk. Hvoslefs] Anna Hvoslef (1866–1964), journalist. Hun ble ansatt i Aftenposten i 1898 og var en av de første norske kvinnelige journalister. Side, og jeg skal gjøre fhende opmærksom paa dette. Jeg fortalte hende, som sandt er, at Omordning af Ophængningen i GallerietGalleriet] Nasjonalgalleriet. fra første Stund har været besluttet, da vi havde haft for kort Tid til dette Arbeide før Musæets Aabning.Aabning] Bygningen som Nasjonalgalleriet holdt til i, ble utvidet med en fløy mot syd som åpnet for publikum 24. juni 1907. I den forbindelse ble utstillingene montert på nytt, noe som førte til debatt. Nymonteringen ble ledet av Rolf Thommessen. Rolf ThommesenRolf Thommesen] Rolf Thommessen (1879–1939), kunsthistoriker og pressemann. I 1904 ble han lønnet medlem av direksjonen for Nasjonalgalleriet. havde nu før sin Afreise taget Initiativet i Direktionsmøde og foreslaaet, at Galleriets 2 Malere, HolmboeHolmboe] Thorolf Holmboe (1866–1935), billedkunstner. og jegHomboe og jeg] Backer og Holmboe var begge oppnevnte medlemmer (som malere) til direksjonen i Nasjonalgalleriet. sammen med ham nu skulde gaa igang med Omhængningen. Holmboe havde ikke Tid; men foreslog Eilif Peterssen, som den bedste vi overhovedet kunde finde i dette Land. Hvilket Forslag blev modtaget med Begeistring af Direktionen. –
Jeg skriver nu straks til Frk Hvoslef og gjør hende opmærksom paa, at hun har taget ganske feil, hvis hun tilskriver Rolf selve den nye Ophængningsplan, med hvilken han intet har haft at bestille. Avisfolk hører kun overfladisk paa, hvad der siges dem, og de blander sig altfor tidligt ind i et halvfærdigt Foretagende. Naturligvis er jeg meget lei over dette.
Jeg har igaar skrevet til Direktionen gjennem Gundersen,Gundersen] Fredrik Gundersen (1850–1929), jurist og konservator. Han var fra 1893 til 1927 museumsinspektør og konservator ved Kobberstikk- og håndtegningssamlingen som ble innlemmet i Nasjonalgalleriet i 1908. bedt ham skaffe Holmboe tilstede for den videre Ophængning, indberetted saavidt muligt, hvad vi har udrettet og sagt, at Du skulde reise og gjerne ønskede at anse Dit Arbeide i Galleriet som afsluttet.
Din hengivne
Harriet.
Jeg indeslutter mit Brev aabent til Frk Hvoslef,Brev … Hvoslef] Brevet er trolig ikke bevart. for at Du skal bedømme om det er klart, og om det bør sendes hende i den Form. Iaften vil jeg telefonere til Dig og faa vide Din Mening.
Din
H B.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
