Hansteensgade 2 IVHansteensgade 2 IV] Hansteens gate 2, 4. etasje, var Backers adresse fra høsten 1903 til hun døde i 1932.
13/11 1907
Kjære Rolf Thommessen.Rolf Thommesen] Rolf Thommessen (1879–1939), kunsthistoriker og pressemann. I 1904 ble han lønnet medlem av direksjonen for Nasjonalgalleriet.
Vi maa tænke paa Monteringsspørgsmaalet.Monteringsspørgsmaalet] Bygningen som Nasjonalgalleriet holdt til i, ble utvidet med en fløy mot syd som åpnet for publikum 24. juni 1907. I den forbindelse ble utstillingene montert på nytt, noe som førte til debatt. Nymonteringen ble ledet av Rolf Thommessen. Jeg hører bare Misfornøielse og Bebreidelser, fordi vi ikke gaar igang med hvad der kan forbedres. MuntheMunthe] Gerhard Munthe (1849–1929), billedkunstner. har et Forslag, som flere Malere fandt fortrinligt: «Giv nogle af Salene til vore bedste Malere, saa WerenskioldWerenskiold] Erik Werenskiold (1855–1938), billedkunstner. fik sin Sal, jeg (Munthe) min, ThorneThorne] Oluf Wold-Torne (1867–1919), billedkunstner. sin, Erichsen,Erichsen] Thorvald Erichsen (1868–1939), billedkunstner. Eilif P:»Eilif P.] Eilif Peterssen (1852–1928), billedkunstner. – Det vilde gjøre GallerietGalleriet] Nasjonalgalleriet. interressant og tiltrækkende, naar en stor Maler under Ansvar havde sat sit Stempel paa den Sal, der var ham betroet. Jeg synes, det er et udmærket Forslag. Munthe fandt, at det ikke burde komme udenfra; men være Direktionsforslag. Jeg skulde derfor meget ønske, at De og jeg sammen fremlagde et saadant Forslag for den øvige Direktion. Kan De ikke komme herop og snakke med mig. Hvis De om Morgenen telefonerer mellem 9 og 10, da kunde vi nærmere aftale Tiden. Jeg vilde gjerne, De skulde komme i Dagslys, da jeg har Lyst til at vise Dem mine halvfærdige Billeder i bedste Belysning.
Deres hengivne
Harriet Backer
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
