Mellem Husebø. OpdalMellem Husebø. Opdal] Husebø-gårdene lå nær Uvdal stavkirke. Kommunenavnet Opdal ble endret til Uvdal i 1932.
Numedal 18/9 1904.
Kjære Veda!Veda] Védastine Aubert, født Moe (1855–1933). Gift i 1886 med kunsthistoriker Andreas Aubert. Dit Brev var en stor Opmuntring, og jeg vil straks svare paa, om jeg synes, det har været godt at leve saa ganske med mig selv i Ensomhed. Jeg havde længtet efter det; men det har ikke været bare godt. Det er nemlig lidelsesfuldt hver Dag at tage sig sammen og arbeide i den høieste Spænding under Forsøget paa at gjøre god Kunst. Det er en streng Disciplin, og baade Sjæl og Legeme søger alleslags Udflugter, for at faa lidt Hvile, lidt andet at tænke paa end evig Katzenjammer og høie Forhaabninger. Men denne Ensomhed og denne rædselsfulde Katzenjammer er absolut nødvendig ialfald for mig. Jeg ved fra altid før, at jeg maa igjennem disse Febertider for at Billederne kan lykkes, som jeg vil, og om jeg end blir utaalmodig, saa er jeg dog taknemlig, fordi her ikke fins Adspredelser. Forresten kunde her været lidt mere Poesi. Jeg ser bare nu, som Bus‹kap›en kommer hjem, hvad det er for en Oplivelse at se dem ude paa Markerne og høre Kobjælderne. Menneskene her er saa søde og snille og fine og forstandige, de ved ikke hvad godt de skal gjøre for at man skal trives; men ingen Stræben gaar ud over det Snusfornuftige. Her er ingen Hygge omkring Peisen, ingen Vafler bages, ikke Krummer ikke JønbrødJønbrød] Småkaker som likner krumkaker og stekes i tilsvarende jern. i høie Stabler. De er halve Bymennesker heroppe, og de er heller ikke glade i sit Landsstel. Konerne er ikke Budeier i Hjertet som i Lille-Elvedalen.Lille-Elvedalen] Tidligere navn på Alvdal kommune, Nord-Østerdalen. Backer hadde studiesomre her fra 1893 til 1898. De længter efter at hækle Gardinblonder allesammen. Men jeg er sandelig ikke skuffet i mine Værtsfolks Elskværdighed. MarieMarie] Berte Marie Vebjørnsdatter Husebø (1866–1947), gårdskone på Mellem Husebø. Kilde: Folketelling 1910. er et sødt pekant Menneske, som det er morsomt at snakke med, fordi hun snakker ud oprigtigt, nu da hun skjønner, at vi kan være Venner. Jeg blir her Maaneden ud, og skjøndt jeg har været forpint mangengang, saa gruer jeg for hver Dag som gaar, for jeg er saa midt oppe i Arbeidet, og det er unaturligt, at man skal rives fra det, naar det netop begynder at klarne. Mon I er reist, naar jeg kommer til Byen om 14 Dager? Ja, kanske I alt er reister reist] Andreas Aubert var ved kongelig resolusjon av 16. mai 1904 tildelt et statlig reisestipend på 1400 kr for studier i Italia og Hellas. Kilde: Thomle 1919, s. 8. nu saa I ikke faar mit Brev. Jeg synes, at I er lykkelige Mennesker, som skal til Syden og se noget ganske nyt. Det er herligt, at I Begge har samme Interesse. I Almindelighed længter Fruerne efter «Livet», Bygaderne, Restauranterne, Selskabssnakket, deres Moro og Glæder ligger fjernt fra deres Mænds. Derfor synes jeg, I er umaadelig lykkelige, som tænker sammen. Ja, det ved I saa vel. – Alligevel er det vel ikke saa let, at reise fra det hyggelige Hjem.Hjem] Ekteparet Aubert var bosatt på Abbediengen gård på Bestum like utenfor Kristiania. «Foreningen Norden» har i dag kontorer i huset. Men ikke sørg over nogenting, bare glæd Eder, I som endnu kan reise. – Rolf ThommesenRolf Thommesen] Rolf Thommessen (1879–1939), kunsthistoriker og pressemann. I 1904 ble han lønnet medlem av direksjonen for Nasjonalgalleriet. har sendt mig sin Bog.sin Bog] Norsk billedkunst. En historisk veiledning. H. Aschehoug & Co, Kristiania. Avisannonser for boken kom i starten av september 1904. Den er morsomt skrevet og saa let overkommelig, at han har gjort vort Musæum en Tjeneste ved at udgive den. Han er en Begavelse og en fin Karakter, og der er ikke mange saadanne blandt de Unge. Tænk hvilken Begavelse og Aandsfinhed har ikke Joe BuggeJoe Bugge] Trolig Johanna Bugge, gift Berge (1874–1961), billedkunstner. og Hvalstad,Hvalstad] Trolig Ragnhild «Lalla» Hvalstad (1875–1962), billedkunstner. hvis de havde Ro paa sig til at sidde ned og arbeide, arbeide. Fra KittyKitty] Kitty Kielland (1843–1914), billedkunstner. fik jeg i denne Uge et godt Brev. Hun har haft sin Kampsin Kamp] Kitty Kielland hadde hatt et nervøst sammenbrudd under sitt sommeropphold på Jæren. i Sommer hun ogsaa; men nu var hun Gud ske Lov ovenpaa. Hun kommer vist før mig til Byen. Ja, lev nu vel paa Eders stolte Reise, hvis jeg ikke skal træffe Eder før! Selv saa ny en Ven som jeg, kommer til at savne Eder meget. Tak for i Vinter og for det Venskab I har givet mig. Marie snakker ofte om Dig og baade hun og ReiarReiar] Reier Reiersen Husebø (1865–1925), gårdbruker på Mellem Husebø. Kilde: Folketelling 1910. ber at hilse Eder begge. Mon AubertAubert] Andreas Aubert (1851–1913), kunsthistoriker. Gift med Védastine Aubert. har set Eilifs Billede?Eilifs Billede] Maleriet Pantheonpladsen i Rom av Eilif Peterssen (1852–1928). Det ble utstilt på Høstutstillingen i 1904 sammen med syv mindre skisser til hovedmaleriet. Også omtalt i et brev i del B, Backer til Janna Holm, 24. oktober 1908. Jeg er saa spændt paa det og haaber, at det blir et nødvendigt Indkjøb til GallerietGalleriet] Nasjonalgalleriet. for Houens Penge.Houens Penge] Et særskilt fond opprettet i 1893 av forretningsmannen Anton Christian Houen (1823–1894), til innkjøp av kunst til Nasjonalgalleriet. Ak gid, jeg havde et Stipendium jeg ogsaa, at jeg kunde reise med Eder; men jeg misunder Eder ikke, glæder mig paa Eders Vegne.
Eders hengivne
Harriet Backer
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.