Hansteensgade 2 IVHansteensgade 2 IV] Hansteens gate 2, 4. etasje, var Backers adresse fra høsten 1903 til hun døde i 1932.
23/10 1904
Kjære Munthe!Munthe] Gerhard Munthe (1849–1929), billedkunstner.
Mine Formiddage stjæles fra mig, saa jeg har seet Kittelsens UdstillingKittelsens Udstilling] Theodor Kittelsen (1857–1914), billedkunstner. I slutten av oktober 1904 hadde han en separatutstilling i Kristiania i Kunstindustrimuseets tidligere lokale på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgaten. Kilde: Annonse i Morgenbladet 27. oktober 1904 (NB, avisbasen). ufuldkomment ved Firetiden i Mørke, men jeg synes som Du, at vi absolut bør kjøbe. Der maa være meget af Kittelsen i Musæet,Musæet] Nasjonalgalleriet. for at han kan blive forstaaet. Har Du ment den store eller den lille «Nøk i Tjernet»?«Nøk i Tjernet»] Trolig Nøkken, 1904. Gitt som gave til NG av Olaf Schou i 1909. Inventarnr. NG.M.00863. I Halvmørket virkede den store deiligt; men Farven er kanske styg i fuld Belysning. Alligevel hvis Du tænker paa den, er jeg fuldt med, for Kittelsens Poesi er i den. Den lille «Nøk» i Aguarelle er kanske mer uklanderlig, men og jeg vil gjerne gaa med paa den ogsaa; men foretrak den største, hvis Du ikke synes, den er styg. Vi bør vist ogsaa have «Kamelen gjennem Naaleøiet», hvis vi ikke før har den. Er der ikke mere, vi kunde tænke paa? Hans Kongetog med Snekonge og DronningKongetog med Snekonge og Dronning] Backer omtaler Kittelsens maleri med tittel Nyttårsløyer fra 1903. Det er i privat eie. saa igaaraftes meget vakkert ud; men der var som sagt mørkt. Jeg vil forsøge at komme derop imorgen Formiddag. MunchMunch] Edvard Munch (1863–1944), billedkunstner. Hadde en større separatutstilling med rundt hundre verk, både eldre og nye, som åpnet i Dioramaets lokaler i Kristiania søndag 16. oktober. Kilde: Morgenbladet 15. oktober 1904 (NB, avisbasen). har jeg heller ikke seet. Mange Hilsener til SigrunSigrun] Sigrun Munthe, født Sandberg (1869–1957). Gift med Gerhard Munthe fra 1886 til 1918. Senere gift med Fridtjof Nansen.
Din hengivne
Harriet Backer
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.