Værnehjemmet Pensionat.Værnehjemmet Pensionat] Et pensjonat og skole opprettet i begynnelsen av 1900-tallet for enslige kvinner. Adressen var Øvregaten 41. Bergen
26/4 1912.
Kjære Aubert.Aubert] Andreas Aubert (1851–1913), kunsthistoriker.
Tak for Brevet. Og gid jeg kunde være helt med paa Viks «Camilla»Viks «Camilla»] Utkast til monument over forfatteren Camilla Collett av Ingebrigt Vik (1867–1927), billedhugger. til Rasmus Meyer;Rasmus Meyer] Rasmus Meyer (1858–1916), verkseier og kunstsamler. men jeg har ikke bevaret nogen interessant Erindring om Skizzen fra Konkurrancen.Konkurrancen] Norsk Kvindesagsforening utlyste en offentlig konkurranse til et monument over Camilla Collett i 1902 hvor Vik vant førsteprisen i 1905. Oppdraget gikk likevel til Gustav Vigeland. Var det ikke saa, at den savned Poesie? Det er mange Aar siden, og Vik har jo udviklet sig umaadelig siden den Tid. Hvis Rasmus M:, som Du siger, selv har gjort Vik det Forslag at udføre den til Samlingen i 3/4 Størrelse, saa er det jo en anden Sag. Men tusinde Gange heller vilde jeg i R: Meyers Sted ha en af Viks fint gjennemarbeidede nøkne Mennesker, en af hans senere Arbeider. Det er ikke saa let gjennem et Fotografi at gjøre sig rede for et Billedhuggerværk, som maa rumbeskues for at værdsættes. Dette er mine Tanker om Sagen; men jeg vil ganske vist se paa Fotografiet med Sympathi, og kanske tilraade Bestillingen, hvis jeg kan det med god Samvittighed. Men det forekommer mig nu næsten samvittighedsløst at tilraade Kjøb af Skulptur til en Samling efter Fotografi. Privatsalg er jo noget ganske andet. Jeg kommer netop fra R. Meyers Samling,R. Meyers Samling] Rasmus Meyer hadde en kunstsamling i eget hjem i Krybbebakken i Bergen. Huset fikk i 1912–13 et påbygg til kunsten, tegnet av arkitekt Gerhard Fischer. Etter Meyers død i 1916 testamenterte arvingene samlingen til Bergen by med krav om offentlig visning. I 1924 åpnet et nybygg for dette formålet, i dag en del av Kode. hvor han vilde ha mit Raad om to Muncher,to Muncher] Malerier av Edvard Munch (1863–1944), billedkunstner. Det er uvisst hvilke verk det her er snakk om. som var ham tilbudt. Selv skjønner han nu, at mangt af det som fra Begyndelsen var grundlæggende for Samlingen, maa renses ude. Det ser ud, som om han vil ha Elitesamling ikke kunsthistorisk. Jeg raader ham altid til at la Billederne bli der, indtil han har opgjort sig klart sin Plan, hvilket han endnu ikke har gjort. Idag sagde han, at Du aldrig havde været oppe og set hans Samling. Vi talte om Din Runge,Din Runge] Auberts bok Runge og romantikken. Et livsfragment fra den tyske romantiks blomstring forud for et nyt aarhundredes kunst, norsk utgave utgitt 1911, på tysk i 1909. som han fandt var en fortryllende Bog. – Her er nu saa deiligt, at det nok lønner sig at komme herop. Egentlig skulde jeg bo her, for her er netop Motiver for mig, fra Vinduer Landskaber, som jeg er syg efter at faa male. Jeg holder paa i Kontormotivet i Hanseatisk Musæum,Kontormotivet i Hanseatisk Musæum] Maleriet Stuen i Hanseatisk Museum, fullført i 1914. Eies av Rasmus Meyers samlinger / Kode. Inventarnr. RMS.M.00029. og nu da der ikke mer er iskoldt har jeg en deilig Motiv Tid. – Men om hvorledes jeg selv har det, vil jeg skrive et langt Brev til Véda.Véda] Védastine Aubert, født Moe (1855–1933). Gift i 1886 med kunsthistoriker Andreas Aubert. Forretninger først til Dig! Tak for Eders elskværdige Breve, Beggeto! I gjorde mig saa godt. Jeg er lykkelig ved at tro, at I er mine Venner. Véda skriver, at WerenskioldWerenskiold] Erik Werenskiold (1855–1938), billedkunstner. har det nok ikke godt desvære. Kjære, han er da vel ikke syg? Gid Du selv maatte bli kvit Din Cardiallghi, og hvis det sker ved oplagt Melk, saa vil jeg triumfere. Nu ringer det til Aftensmad derfor Levvel Beggeto!
Eders hengivne
Harriet
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.