Hansteensgade 2 IVHansteensgade 2 IV] Hansteens gate 2, 4. etasje, var Backers adresse fra høsten 1903 til hun døde i 1932.
8/12 1904.
Kjære Eilif.Eilif] Eilif Peterssen (1852–1928), billedkunstner. Jeg har saalænge tænkt, at jeg vilde skrive til Dig lidt om Dit store BilledeDit store Billede] Maleriet Pantheonpladsen i Rom ble utstilt på Høstutstillingen i 1904, prissatt til 4000 kr. Det var malt i Roma vinter/vår 1904. og Nationalgalleriet; men det har hele Tiden staaet saa ubestemt, saa jeg har ventet paa et Resultat. Men efter Din Samtale med Kitty,Kitty] Kitty Kielland (1843–1914), billedkunstner. har jeg Lyst til at forklare Dig, hvad der er foretaget. Straks efter Udstillingsaabningen foreslog jeg mundtlig, (samtidig med Andreas AubertAubert] Andreas Aubert (1851–1913), kunsthistoriker. skriftligt), Billedets Indkjøb til Galleriet.Galleriet] Nasjonalgalleriet. Jeg begrundede Forslaget først og fremst med, at Billedet var vakkert og godt, som faa norske Billeder og i høi Grad representativt. Da vi i Galleriet intet Frilufsbillede havde af Dig med større Figurkomposition fandt jeg, at Galleriet ikke maatte lade dette Billede gaa fra sig, kanske til Danmark, hvor Werenskiolds BjørnsonWerenskiolds Bjørnson] Erik Werenskiold (1855–1939) sitt portrett av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, malt i 1900, ble i 1902 ervervet av Statens Museum for Kunst, Danmark. Inventarnr. KMS1723. kom, da vi ikke kunde faa Pengene fra HouenPengene fra Houen] Et særskilt fond opprettet i 1893 av forretningsmannen Anton Christian Houen (1823–1894), til innkjøp av kunst til Nasjonalgalleriet. til det her. HaugeHauge] Hans N. Hauge (1853–1931), prest og politiker for Høyre. Fra 1903 til 1905 var han statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet. havde dengang i mundlig Samtale til Elling HolstElling Holst] Elling Bolt Holst (1849–1915), matematiker. Han var formann i direksjonen for Nasjonalgalleriet 1897–1905. erklæret, at Processen ikke skulde være til Hinder for, at Billeder, der helt opfyldte Testamentets Fordringer skulde kunne blive indkjøbte, og da jeg fandt, at Dit Billede netop maatte komme ind under Testamentets Bestemmelser foreslog jeg det indkjøbt for Houens Legat. Af vort Annum havde vi dengang bare 400 Kr igjen, og vi venter naturligvis, at vi i kommende Aar blir behandlet af Storthinget som iaar, alt det kjender Du jo. Gerhardt MuntheGerhardt Munthe] Gerhard Munthe (1849–1929), billedkunstner. sagde, at han maatte være enig med mig, at Billedet var representativt, og at Galleriet i høi Grad trængte den Slags større Figurkompositioner fra vor Periode; men han fandt, at Dit MontenarabilledeDit Montenarabillede] Maleriet Piazza Montenara fra 1883. Eiet av Norske Selskap, Oslo. var interressantere i samme Art. Dertil sluttede Rolf ThommesenRolf Thommesen] Rolf Thommessen (1879–1939), kunsthistoriker og pressemann. I 1904 ble han lønnet medlem av direksjonen for Nasjonalgalleriet. sig i høi Grad, og han foreslog, at han skulde sætte sig i Bevægelse og undersøge om Montenarabilledet endnu kunde erholdes, før der blev taget nogen Bestemmelse om Kjøb af Dit sidste Billede. Dette Forslag gik igjennem, og det blev paalagt Rolf Th: at handle hurtigt. Han fik i Op‹drag›Op‹drag›] Rettet fra Opdag ved overskriving. at undersøge hos Statsraad Hauge, om vi vilde faa Penge af Legatet til dette Indkjøb, hvis Eieren vilde sælge det. Men nu havde Hauge confereret med Justitsministeren,Justitsministeren] Francis Hagerup (1853–1921) var både statsminister og sjef for Justisdepartementet. og han havde forandret sin Mening om vor Proces, der jo ogsaa nu var bleven negtet fri Sagførsel. Vi skal nu ikke kunne disponere over Houens Midler, før Processen var forbi, og Enighed tilveiebragt om Statuter og Fortolkning. Derpaa standsede Sagen, der var ingen Penge at faa til noget somhelst Houensk Indkjøb. I forrige Møde følte vi os nødte til at acceptere Departementets Statuter, «da vi havde Grund til at tro, at fri Sagførsel vilde blive os negtet», saaledes tror jeg der stod i det Dokument, som Elling Holst har forfattet som Direktionens Svar. Der blev indtaget en Beklagelse over, at ikke Departementet, saaledes som Galleribestyrelsen, ansaa en Proces nødvendig, for gjennem lovlig Domsafsigelse at faa fastslaaet hvorledes Testamentet skulde fortolkes, og vi mindede atter om de tre juridiske Professorers Udtalelser, der er for Galleribestyrelsens Opfattelse, imod Hagerups.Hagerups] Francis Hagerup, se forrige note. Saaledes staar vi altsaa nu, og kanske vi da faar Penge. Da maa altsaa Rolf Th: efter den tidligere Direktionsbestutning undersøge om vi kan faa Montenarabilledet. Faar vi ikke dette, gjentager jeg mit Forslag om Dit sidste Billede, som jeg inderlig haaber og ønsker maa blive indkjøbt. Dette har jeg rablet ned i Hui og Hast, men jeg haaber Du forstaar det, og jeg synes, det var paa Tiden at Du fik Greie paa altsammen som det er. Vi sees paa Søndag hos Gerhardt Grans.Gerhardt Grans] Gerhard von der Lippe Gran (1856–1925), litteraturviter, og hustru Lisbeth Gran, født Sømme (1857–1930). Hun var kusine til Kitty Kielland. Mange Hilsener.
Din hengivne
Harriet
Aubert har skrevet meget varmt for Indkjøbet af Dit BilledeIndkjøbet af Dit Billede] Eilif Peterssens maleri Pantheonpladsen i Rom ble ikke innkjøpt av Nasjonalgalleriet og er forblitt i privat eie. Se kat.nr. 506 i Kokkin 2009. i sit Forslag.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.