I denne publikasjonen formidles noen av billedkunstneren Harriet Backers (1845–1932) tanker om kunst. Dette gjøres med et utvalg på 54 brev, skrevet til kunstnerkolleger, venner og familie. Tidsmessig spenner brevene fra 1878 til 1932, hele 54 år.
Brevene er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold. Til tross for et begrenset utvalg vitner brevene like fullt om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv, og de bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De sier noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og også hvem som stod henne nær i privatlivet. Hun var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre. De i alt 17 ulike mottakerne, hvorav 6 kvinner, viser et utsnitt av en større omgangskrets. Familiebrev er representert med tre brev til hennes yngste søster Margrethe, gift Welhaven.
Tre temaer har vært førende for utvalget. Vi har valgt å sortere brevene etter disse, og innen hvert tema er brevene gjengitt i kronologisk rekkefølge. Som opptakt til de tre temaene har Vibeke Waallann Hansen, kurator ved Nasjonalmuseet, skrevet en innledende tekst.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev skrevet av Harriet Backer, til malerkolleger, venner og familie. De fleste av de utvalgte brevene er fra brevsamlingene til mottakeren, slik som i «Brevs. 209 Brev til Eilif Peterssen». Vi kan dermed med sikkerhet vite at brevene ble sendt. Kladder og brev som kanskje ikke ble sendt, er utelatt her, ei heller har vi med fotokopier av brev hvor originalen enten er i andre arkiver eller i privat eie. En del av brevene er gjengitt i tidligere publikasjoner, særlig i monografier om Backer, men da som oftest kun i utdrag. I denne utgivelsen derimot, er ingenting utelatt. Det eksisterer en del avskrifter av Backers brev, særlig av familiebrev. Vi har, med få unntak, utelatt brev til familien. Først og fremst er dette fordi vi har hatt som ambisjon primært å synliggjøre Backers profesjonelle nettverk, både det uformelle og det knyttet til hennes offisielle verv. Men hennes mer personlige tanker kommer likevel godt fram i de utvalgte brevene, slik som når hun skriver til den yngre kollegaen Janna Kielland Holm: «Vi er ikke saa unormale vi, som ikke er saa hidsige paa at blive gifte, som har levet Livet rigt i vort velsignede Arbeide, som stiller alle Sorg og Savn» (B – [begynnelsen av juni 1904]).
Det er kun registrert 39 brev til Harriet Backer i Nasjonalbibliotekets samling. Utvalget her er derfor en monolog, ikke en brevveksling slik som for eksempel i Nasjonalbibliotekets tidligere publikasjon Kitty L. Kielland og Arne Garborg. Brevveksling 1885 til 1906 (2019). Imidlertid lar det seg gjøre å rekonstruere brokker av dialoger gjennom kommentarer Backer gir på mottatte brev. Svært mange brev begynner med en takk for brev, et tydelig bevis på at hun også mottok mange brev. Starten på et brev til Védastine Aubert er et eksempel på dette: «Kjære, kjære Véda. Dit Brev kom den Dag jeg reiste» (C – 5. [april] 1908).
Publikasjonen inneholder også en litteraturliste samt en kort biografi over Harriet Backer og alle brevmottakerne. Den er illustrert med verk av Harriet Backer, skriftprøver og annet.
Sitater fra de utvalgte brevene brukt i innledningen er referert til med delens bokstav + datoen for det enkelte brev, eksempel: (C – 29. mars 1902).
Samtlige brev til og fra Harriet Backer i Nasjonalbibliotekets eie er tilgjengelige i digital versjon via bibliotekets nettside. Brevene er tolket med et maskinassistert håndskriftgjenkjenningsprogram og er søkbare. Brevutvalget her er korrekturlest og kommentert av forskningsbibliotekar Anne Melgård med innspill fra Vibeke Waallann Hansen. Alt teknisk arbeid med utgivelsen er utført av redaktør Ellen Nessheim Wiger.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
