Først og fremst er Harriet Backer kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Backer ble født i Holmestrand 21. januar 1845, inn i en kulturorientert familie. I unge år ville hun bli forfatter, men viste også tidlig tegnetalent. Fra 1860 og fram til hun reiste til München i 1874 for videre kunststudier, var hun i perioder elev ved tre ulike malerskoler i Kristiania. I München møtte hun mange norske kunstnere som ble hennes venner og nære kolleger livet ut. Blant dem var Kitty Kielland, Gerhard Munthe, Asta Nørregaard, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. Høsten 1878 flyttet hun til Paris og ble boende der i ti år. Sommermånedene ble tilbrakt i Norge, hvor hun fant de fleste av sine motiver. I 1880 debuterte Harriet Backer på Salongen i Paris med maleriet Solitude.
I juli 1888 forlot Harriet Backer Paris og flyttet hjem til Norge for godt. Fra 1891 og i ca. 20 år drev hun om vinteren en malerskole i Kristiania med særlig mange kvinnelige elever. Malerskolen var hennes viktigste inntektskilde ved siden av noe salg av malerier. Fra 1908 mottok hun et livslangt privatstipend fra kunstsamleren Olaf Schou. I 1921 fikk hun Statens kunstnerlønn. Fra 1898 og til 1918 var hun oppnevnt som medlem av innkjøpskomiteen til Nasjonalgalleriet. Backer ble i juli 1908 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. 70 år gammel, i 1925, ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Harriet Backer døde 87 år gammel den 25. mars 1932 i Hansteens gate 2, som hadde vært hennes hjem og atelier fra høsten 1903.
I sin levetid avholdt Backer fem separatutstillinger, den første i 1907. Den mest omfattende presentasjonen av hennes kunstnerskap var minneutstillingen i Kunstnernes Hus i 1933. I 1996 arrangerte Nasjonalgalleriet og Bergen kunstgalleri en stor retrospektiv utstilling. Parallelt med dette utgav kunsthistorikeren Marit Lange den omfattende monografien Harriet Backer, som siden har vært referanseverket for kunstnerskapet. Den første boken om Harriet Backer kom ut i 1924 og ble skrevet av Erling Lone. I 1958 publiserte billedkunstner Else Christie Kielland monografien Harriet Backer. Kielland samlet i forbindelse med denne inn betydelig informasjon om Backers malerier og korrespondanse, materiale som nå delvis er i Nasjonalbiblioteket.
I tillegg til et vesentlig kunstnerskap gjorde Backer en stor innsats for utviklingen av et profesjonelt norsk kunstliv. Hun var den eneste kvinnen som inntok verv og roller med formell definisjonsmakt i norsk kunstliv før 1900. Gjennom sin kunst, sin lærergjerning og sitt virke i ulike verv i innkjøpskomiteer og juryer har Backer spilt en betydelig rolle både i kunsthistorien og i arbeidet med å etablere et likestilt og profesjonelt norsk kunstliv.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter kunstmaleren Harriet Backer (1845–1932). I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
Utgaven er også publisert som trykt bok, se Nasjonalbibliotekets nettbutikk.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
