Flommen rev mit hus med sig. Mine marker blev oversvømmet, og mit liv lagt øde. Ve over de fremmede!
Sygdom kom, og mit barn døde ved brystet.
Det blev befalt i landsbyen at alle vore unge mænd maatte gaa i krigen. Det var ikke vor krig, og den var forbandet. Langt, langt borte ligger min søn, og blir ædt av gribbene.
Mor, gi mig mat. Jeg sulter.
Din mor er død, du taape. Hun flyter i den samme flom, som tok mit hus, mine marker med sig. Iaar skulde fikentrærne bære frukt for første gang, og saa hændte dette.
Mor, mor.
Stille nu! Elve fikentrær hadde jeg plantet –
Vær stille selv! Hvad raker dine fikentrær os –
Maatte pest og forraadnelse slaa dig som ikke akter mine graa haar.
Elsker hverandre.
Hvad? Du ogsaa! Satan straffe dig, du barnløse mor, for din haan mot en gammel mand. Maatte din melk bli til galde i al evighet, og dine bryster bli diet av skeletter.
Onde er dine ord. Ond var du bestandig.
Ga jeg dig ikke av mit korn, du utaknemmelige.
Mer beholdt du selv.
Har han endnu korn igjen?
Han er troende til alt. Han ga mig noget korn, det var ikke meget.
Hun bedrog os. Djævlen ta hende.
Rett saa, rett saa.
Forbandet være du som intet har, der kan bli forbandet. Dit skjød er goldt som stenen, og den yngel du fødte, er nu ufødt. Men Herre, hør mig, og la gribbene i denne stund æte øinene paa hendes søn, den eneste.
Gribbene har sin føde, men ikke vi.
Mine saar er aabne og væskende. Det mætter at slikke dem. Gjør som jeg.
Vi sulter, vi forgaar.
Mor, mor!
Død over de fremmede djævlene.
Det sies at Barrabas vil reise oprørsfanen.
Ingen kan gjøre det uten han.
Han er som løven i luften, lynsnar og forfærdelig. De fremmede frykter ham.
Han skal ikke kjende skaansel. Han kommer til en by, og gaar fra en ruinhop. Mændene dræper han, kvindene skjænder han.
Det er krigen!
Han skaaner heller ikke sig selv. Hvem er den første i angrepet? Altid Barrabas.
Han kunde redde os. Med Barrabas i spissen kunde vi gaa mot de fremmede! Ve over dem!
Deres blod skulde strømme i gatene, og deres lik raatne i tusental.
Elsker hverandre.
Elsker hverandre! Elsker hverandre!
Er det ikke noget hun har fra denne Jesus?
Hvem er egentlig Jesus?
Jeg kjendte hans mor. Hun var ikke som vi andre.
Men Jesus er god.
God!
Hvad hjælper det os?
Kanske hjælper det os. Jeg vet ikke.
Der sies at han vil avkaste aaket. Han taler om at bringe lys til vore liv.
Saa har vi ogsaa hørt. Det er oprørsord han taler.
Underlige gjerninger skal ske paa hans vei.
Kanske det er ham som vil føre folket til seier.
Mor, mor, jeg sulter.
Kanske Jesus er frelseren.
Hans øine har hvilt paa mig. Jeg tror, Herre.
En av de fremmede soldatene ga mig et brødstykke.
Han var snil.
Du skal faa det av mig.
Se! Barnet har brød!
Vi sulter, og de fraadser for vore øine.
Dræp dem!
Dræp dem!
Herre, frels os.
Der er et lys paa hans ansikt.
Det er som der er en trøst bare i det.
Vi var nær ved at fortapes.
Vore hænder var løftet for at dræpe.
Men vi var fortvilede, og visste ikke hvad vi gjorde.
Se, Jesus græter.
Han græter for os.
Der er én som græter for os …
Vi er det ikke værd.
Herre, tal til os. Vore hjerter længter.
Ja, tal til os.
Herre, frels os. Vi forgaar!
Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Barrabas ble oppført på Nationaltheatret 26. oktober 1927 og var Nordahl Griegs teaterdebut. Stykket fikk en lunken mottakelse blant kritikerne og ble heller ingen publikumssuksess.
I stykket er Barrabas en voldelig opprører med støtte i befolkningen, som lider under det harde romerske styret. Den sentrale konflikten står mellom Barrabas' voldelige opprør og Jesus' ikke-voldelige budskap. Fariseerne tror ikke på det pasifistiske budskap til Jesus. De konspirerer mot han og stykket ender med at folket krever at Pontius Pilatus løslater Barrabas.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.