Barrabas

av Nordahl Grieg

FØRSTE SCENE

Det er mørke og storm og regn. En fakkel kaster sit gule, flakkende skjær over mange mennesker som ligger eller sitter indover rummet. Ansiktene er hvite og forpinte.

    EN GAMMEL MAND

Flommen rev mit hus med sig. Mine marker blev oversvømmet, og mit liv lagt øde. Ve over de fremmede!


    EN UNG KVINDE

Sygdom kom, og mit barn døde ved brystet.


    EN GAMMEL KVINDE

Det blev befalt i landsbyen at alle vore unge mænd maatte gaa i krigen. Det var ikke vor krig, og den var forbandet. Langt, langt borte ligger min søn, og blir ædt av gribbene.


    ET BARN i feber.

Mor, gi mig mat. Jeg sulter.


    DEN GAMLE MAND

Din mor er død, du taape. Hun flyter i den samme flom, som tok mit hus, mine marker med sig. Iaar skulde fikentrærne bære frukt for første gang, og saa hændte dette.


    BARNET

Mor, mor.


    DEN GAMLE ilskt.

Stille nu! Elve fikentrær hadde jeg plantet –


    EN UNG MAND

Vær stille selv! Hvad raker dine fikentrær os –


    DEN GAMLE

Maatte pest og forraadnelse slaa dig som ikke akter mine graa haar.


    DEN UNGE KVINDE sløvt.

Elsker hverandre.


    DEN GAMLE

Hvad? Du ogsaa! Satan straffe dig, du barnløse mor, for din haan mot en gammel mand. Maatte din melk bli til galde i al evighet, og dine bryster bli diet av skeletter.


    DEN GAMLE KVINDE

Onde er dine ord. Ond var du bestandig.


    DEN GAMLE MAND

Ga jeg dig ikke av mit korn, du utaknemmelige.


    DEN GAMLE KVINDE

Mer beholdt du selv.


    FLERE

Har han endnu korn igjen?


    DEN GAMLE KVINDE

Han er troende til alt. Han ga mig noget korn, det var ikke meget.

De kaster sig over oldingen, men finder intet.

    DEN UNGE MAND

Hun bedrog os. Djævlen ta hende.

Sparker hende.

    FLERE

Rett saa, rett saa.


    DEN GAMLE MAND til hende.

Forbandet være du som intet har, der kan bli forbandet. Dit skjød er goldt som stenen, og den yngel du fødte, er nu ufødt. Men Herre, hør mig, og la gribbene i denne stund æte øinene paa hendes søn, den eneste.


    DEN UNGE MAND

Gribbene har sin føde, men ikke vi.


    FØRSTE MAND

Mine saar er aabne og væskende. Det mætter at slikke dem. Gjør som jeg.


    FLERE

Vi sulter, vi forgaar.


    BARNET

Mor, mor!


    MANGE

Død over de fremmede djævlene.


    FØRSTE MAND

Det sies at Barrabas vil reise oprørsfanen.


    ANDEN MAND

Ingen kan gjøre det uten han.


    TREDIE MAND

Han er som løven i luften, lynsnar og forfærdelig. De fremmede frykter ham.


    FØRSTE KVINDE

Han skal ikke kjende skaansel. Han kommer til en by, og gaar fra en ruinhop. Mændene dræper han, kvindene skjænder han.


    FØRSTE MAND

Det er krigen!


    ANDEN MAND

Han skaaner heller ikke sig selv. Hvem er den første i angrepet? Altid Barrabas.


    TREDIE MAND

Han kunde redde os. Med Barrabas i spissen kunde vi gaa mot de fremmede! Ve over dem!

Deres blod skulde strømme i gatene, og deres lik raatne i tusental.


    DEN UNGE KVINDE

Elsker hverandre.


    DEN UNGE MAND snerrer.

Elsker hverandre! Elsker hverandre!


    FØRSTE MAND

Er det ikke noget hun har fra denne Jesus?


    ANDEN MAND

Hvem er egentlig Jesus?


    DEN GAMLE KVINDE foraktelig.

Jeg kjendte hans mor. Hun var ikke som vi andre.


    ANDEN KVINDE

Men Jesus er god.


    FLERE

God!


    ANDRE

Hvad hjælper det os?


    ANDEN KVINDE

Kanske hjælper det os. Jeg vet ikke.


    FØRSTE MAND

Der sies at han vil avkaste aaket. Han taler om at bringe lys til vore liv.


    FLERE

Saa har vi ogsaa hørt. Det er oprørsord han taler.


    ANDEN MAND

Underlige gjerninger skal ske paa hans vei.


    FØRSTE MAND

Kanske det er ham som vil føre folket til seier.


    BARNET

Mor, mor, jeg sulter.


    ANDEN MAND

Kanske Jesus er frelseren.


    DEN UNGE KVINDE

Hans øine har hvilt paa mig. Jeg tror, Herre.


    EN GUTT MED ET TAAPELIG UTSEENDE til barnet:

En av de fremmede soldatene ga mig et brødstykke.

Han var snil.

Du skal faa det av mig.


    DEN GAMLE MAND

Se! Barnet har brød!


    DEN GAMLE KVINDE

Vi sulter, og de fraadser for vore øine.


    DEN GAMLE MAND

Dræp dem!


    HYL FRA MANGE

Dræp dem!

Jesus staar pludselig midt iblandt dem. De løftede hænder synker ned, ansiktene er ikke hatefulde mer.

    DEN UNGE KVINDE

Herre, frels os.


    ANDEN KVINDE

Der er et lys paa hans ansikt.


    TREDIE KVINDE

Det er som der er en trøst bare i det.


    FØRSTE MAND

Vi var nær ved at fortapes.


    ANDEN MAND

Vore hænder var løftet for at dræpe.


    DEN GAMLE MAND

Men vi var fortvilede, og visste ikke hvad vi gjorde.


    DEN UNGE KVINDE

Se, Jesus græter.


    DEN GAMLE KVINDE

Han græter for os.


    ANDEN KVINDE

Der er én som græter for os …


    TREDIE KVINDE hulker.

Vi er det ikke værd.


    FØRSTE MAND

Herre, tal til os. Vore hjerter længter.


    MANGE

Ja, tal til os.

De bleke, ulykkelige ansiktene stirrer mot ham. En klagende, hungrende bøn er i deres stemme. Jesus løfter sit ansikt, det lyser av uendelig godhet og medlidenhet og sorg.

    MENNESKEMASSEN

Herre, frels os. Vi forgaar!

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Barrabas

Barrabas ble oppført på Nationaltheatret 26. oktober 1927 og var Nordahl Griegs teaterdebut. Stykket fikk en lunken mottakelse blant kritikerne og ble heller ingen publikumssuksess.

I stykket er Barrabas en voldelig opprører med støtte i befolkningen, som lider under det harde romerske styret. Den sentrale konflikten står mellom Barrabas' voldelige opprør og Jesus' ikke-voldelige budskap. Fariseerne tror ikke på det pasifistiske budskap til Jesus. De konspirerer mot han og stykket ender med at folket krever at Pontius Pilatus løslater Barrabas.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Les mer..

Om Nordahl Grieg

I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.