Gerhard Munthe: historisk oversyn over norsk bibliotekhistorie

11 Folkebibliotekene vokser frem

Opplysningstiden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet kom derfor til å øke forståelsen for og betydningen av at flest mulig i landet fikk adgang til litteratur og lesning innenfor en vid fagkrets der naturhistorie, topografi og statistikk og almen geografi og historie var sentrale og nyttige emner. I tillegg til dette hadde man selvsagt den klart yrkesrettete litteratur, foruten at oppbyggelige skrifter og skjønnlitteratur ga trøst og glede til mange. Av disse grunner kom det fra slutten av 1700-tallet og ut hele 1800-tallet til å bli gjort flere tiltak for å bringe nyttig og god litteratur frem til stadig videre kretser av folk i landet.

Dette var både årsaken til, og også det som ga grunnlaget for de norske folkebiblioteker. Selve opprettelsen av de enkelte biblioteker kunne nok skje både til forskjellige tidspunkt og på meget ulike måter. Mange av landets folkebiblioteker ble til ved donasjoner fra interesserte borgere, og i flere tilfeller så tidlig som på slutten av 1700-tallet eller de første par ti-år av 1800-tallet. Andre ble opprettet av, og ble til å begynne med også drevet av, institusjoner eller organisasjoner fra bestemte samfunns- og kulturmiljøer i byene eller bygdene. I den senere tid, fra slutten av 1800-tallet og enda oftere fra begynnelsen av 1900-tallet, kom initiativet fra de styrende organer i kommunene. Tidspunktet for når dette skjedde kunne veksle ganske meget fra sted til sted, og det uten at det er mulig å finne noen bestemt lovmessighet for opprettelsen.

De første folkeboksamlinger ble til i de siste ti-år av 1700-tallet. Men storparten av landets byer og bygder kom ikke med før fra slutten av 1800-tallet og de første par ti-år av 1900-tallet. Først fra 1935 kom vi så langt at vi fikk en lov om folkebibliotek i Norge.Lov om folke- og skuleboksamlingar. 16. mai 1935. Det var en rammelov. Den bestemte hvordan statstilskudd og kommunale tilskudd til folkeboksamlinger skulle gis. Den inneholdt ikke noen forpliktende bestemmelser om størrelsene av de bevilgninger som kunne gis, og heller ikke noe av omfanget og den faglige standard av bibliotekenes tjenester. Slike bestemmelser fikk vi først ved loven av 12. desember 1947.Lov om folke- og skuleboksamlingar. 12. desember 1947.

Det er således en lang og ofte meget ulik utvikling som ligger bak opprettelsen og fremveksten av de enkelte folkebiblioteker rundt i landet. En samlet beretning om landets folkebiblioteker er det derfor mest hensiktsmessig å begynne med en omtale av noen enkelte av de aller eldste biblioteker og deres bakgrunn i samfunnet, for deretter å se hvordan disse gikk inn i den store alminnelige utvikling av de norske folkebiblioteker.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Gerhard Munthe: historisk oversyn over norsk bibliotekhistorie

Gerhard Frantz Wilhelm Munthe (1919–1997) var ein sentral biblioteksperson både i norsk og internasjonal samanheng. Han hadde eit omfattande og variert biblioteksfagleg og historisk forfattarskap og var også involvert i fleire offentlege utgreiingar på bibliotekfeltet. Som pensjonist arbeidde Munthe med eit breidt historisk oversyn over norsk bibliotekhistorie. Dette arbeidet vart ikkje heilt avslutta før han gjekk bort, men eit eksemplar av manuset er i Nasjonalbibliotekets samling (Ms. fol. 4434) og dette er tekstgrunnlag for denne utgivinga.

NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.