Dette er en oversikt over elementer som kan inngå i en enkel bindbeskrivelse for eksempel i elektroniske kataloger med begrenset plass til eksemplarspesifikke opplysninger. Bøker bundet før forlagsbindets gjennombrudd er eksemplarspesifikke når det gjelder bindteknikk, dekor og materiale. Det kan derfor være relevant å opplyse om en bok er bundet på privat initiativ eller har et masseprodusert forlagsbind. Likeledes opplysninger om proveniens, det vil si spor etter bøkenes tidligere eiere, for eksempel at eiernes navn er blitt nedskrevet på permer og forsatsblad. Både opplysninger om proveniens og bokbindets utforming kan ha bokhistorisk interesse og slike aspekter bør gjøres kjent, for eksempel i en bibliotekskatalog.
Korte bindbeskrivelser gir kun enkle og rudimentære beskrivelser av bindet. Derfor må beskrivelsene være gjennomtenkte og gi mening. Et viktig prinsipp er at man ikke skal beskrive elementer ved bindet hvis man ikke er helt sikker på hva man beskriver. Det skal derimot være tillatt å være åpen for tvil ved å bruke begreper som «trolig» eller å sette spørsmålstegn. Det er heller ikke meningen at man behøver å beskrive alle typer bind i en samling. Hva som er viktig å beskrive må man vurdere ut fra hva samlingen består av og hvor stor den er. Det som kan være spesielt viktig å beskrive er:
Hvis det er benyttet ord og utrykk i denne manualen som man gjerne vil vite mer om, er det meningen at man kan slå opp ordet i den alfabetiske listen hvor man finner både definisjoner og ytterligere kommentarer.
Alle bildene i beskrivelsen er tatt av bøker i Nasjonalbibliotekets samling.
Følgende deler av bindet kan beskrives:
1. Land, område/sted eller by. Påføres bare hvis man har sikre kilder.
2. Bokbinder, hvis kjent (se etter etikett, stempel mv.). Oppgi bokbinder og sted.
Bokbinderetikett limt inn på innsiden av forpermen. Bundet av Fr. D. Beyer, Bergen
Bokbinderen kunne stemple navnet sitt på innslaget på bakpermens innside – her ved Bogb. HMRefsum
3. Datering
Eksempler på korte beskrivelser:
1. Innbundne bøker (ib.)
Helbind i skinn
Helbind i sjirting
Helbind i papir med sprengt dekor
Halvbind med skinnrygg og -hjørner, dekorert papirovertrekk
Ryggbind, skinnrygg og dekorert papirovertrekk
Ryggbind uten overtrekk på permene
Eksempler på korte beskrivelser:
2. Heftede bøker (h.)
Papir- og pappomslag på heftede bøker.
Originalt omslag
Smussomslag
Privatbind, papiromslag, klisterdekor
Eksempler på korte beskrivelser:
1. Skinn eller pergament. Bruk bare skinn eller pergament hvis man ikke vet hva slags skinntype det er, slik som geit (saffian, marokeng), kalv, svin eller får.
Helbind i rødt skinn (eventuelt rød saffian)
Helbind, pergament
2. Tekstil. Hvis man ikke vet hva slags tekstil det er, brukes bare tekstil. Ellers:
Helbind i blå fløyel
Helbind med papirovertrekk, ensfarget
Helbind med grønt papirovertrekk
Eksempler på korte beskrivelser:
1. Bindets farge/farger der det er hensiktsmessig f.eks. ensfarget eller flerfarget
2. Dekorens omfang: Minimal dekor, normal dekor, omfattende dekor, heldekkende dekor
Enkel dekor med gullramme på permen og overtrekk av dekorert papir
Normal dekor på brunt skinnbind med lysebrunt speil to enkle ornamenterte gullrammer på permen og hjørnestempler
Omfattende dekor med gulltrykk på grønn sjirting
Heldekkende dekor flerfarget diamantmønster sammensatt teknikk
3. Dekorteknikk: Gulltrykk, blindtrykk, marmorering og sprenging
Helt skinnbind med marmorert dekor og gulltrykk
Helt skinnbind med sprengt dekor
Helt skinnbind med svampet dekor
Speilbind fra 1700-tallet, en kombinasjon av blindtrykk, gulltrykk, marmorering og sprenging, bestående av to eller flere pregete rammer utenpå hverandre, der feltet mellom rammene ofte fikk en sprengt dekor som regel i en annen farge enn resten av bindet
4. Broderte bind
Broderte bind med metalltråd
5. Snittdekorasjon, dekor på bokens snitt
Forgylte og siselerte snitt
6. Beslag, bokspenner. Beskriv kun metallet hvis man er sikker eller har sikre kilder. Bruk ellers bare metall:
Beslag og bokspenner i sølvfiligran på rød fløyel
Hjørnebeslag og bokspenner i metall
Forsats er de blad av papir eller annet materiale som er plassert i begynnelsen og i slutten av en bokblokk og hvis funksjon er å beskytte tekstblokken.
Forsatsblad av klisterdekorert papir – flerfarget i rødt, gult og blått
Forsatsblad av kammarmorert papir flerfarget rødt, blått og gult
Forsatsblad av brokadepapir, gulltrykk på ensfarget/flerfarget bunn
Forsatsblad av blokktrykt papir flerfarget blått og brunt på naturell bunn
Offset trykket forsats
Eksempler på korte beskrivelser:
Et forlagsbind kan være et partibind bundet helt likt, og etter hvert maskinelt, av forlaget før distribusjon til bokhandel. Forlagsbindet oppstår for fullt i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Forlagsbindene eksisterer side om side med de håndinnbundne bøkene (kalt «privatbind») på denne tiden. Derfor kan det være nyttig om disse bøkene ble beskrevet som «forlagsbind» i en katalog for å skille dem ut fra privatbindene. I motsetning til privatbindene, uttrykker forlagsbindene hvordan forlagene ønsket at boken skulle presenteres for publikum. Dette kan være bokhistorisk interessant, og det kan følgelig være nyttig å beskrive eksemplarer med forlagsbind i en katalog.
Helt nye håndinnbundne bøker er svært sjeldne i dag, og de aller fleste bøker er forlagsbind. Derfor er det unødvendig å beskrive hvert eneste moderne forlagsbind (f.eks. etter 1920), hvis det ikke er spesielle grunner til å gjøre det.
I beskrivelsen av forlagsbind fra 1800-tallet og senere kan man nøye seg med innbindingsmateriale og farge, da de samme bindene kunne komme i forskjellige farger. Bøker som er heftet med typografisk omslag fra forlaget, har vi kalt originalt omslag.
Forlagsbind, beige sjirting
Forslag til beskrivelse:
Det kan være en nær forbindelse mellom tidligere bokeiere og bokbind. Eierskap kan uttrykkes enten som et trykt ekslibris eller en enkel eieretikett på innsiden av forpermen, eller ved en håndskrevet eiersignatur på innsiden av forpermen, på forsatsbladet, eller tittelsiden. Eierskap kan også uttrykkes gjennom et superekslibris, for eksempel en figur eller et våpenskjold preget i skinnet på utsiden av forpermen, eller bare et navn. Tidligere eiere kan også ha skrevet noe om når og hvor boken ble kjøpt, til hvilken pris, eller si noe rundt omstendighetene for eierskapet, for eksempel om det var en gave. Slike notater har vi kalt inskripsjoner. Selve bokbindet kan også peke tilbake på en spesiell eier, hvis eieren fikk sine bøker bundet på en spesiell måte (dekor, farge, materiale), eller hos en bestemt bokbinder. Å registrere navn på tidligere eiere, og eventuelt gjøre dem søkbare i katalogen, kan ha stor bokhistorisk interesse. Ved å kartlegge en tidligere eiers bøker, kan det speile eierens sosiale og kulturelle status, og fortelle om spredning av ideer og holdninger.
1. Eiersignatur
Eiersignatur/inskripsjon skrevet på innsiden av forpermen (Denne Bog tilhører mig Marthe Aadsdatter Hove)
Eiersignatur og inskripsjon skrevet på bakre forsatsblad (Gro Thorsdatter Skarpnes)
Eiersignatur/inskripsjon på forsatsbladet (Tilhører Hans Madsen Norgaard 1838. Christiansborg Slot)
2. Eieretikett
Eieretikett, gullpreget skinnetikett med eierens initialer limt på innsiden av forpermen
Eieretikett av papir (E. Hagerup, Dr.)
3. Ekslibris
Ekslibris av papir (Ex Libris Joh. Nordahl-Olsen)
Ekslibris av papir (Utile dulci, Frederik Heyman)
4. Superekslibris
Superekslibris på for- og bakperm, gulltrykk (Familien Moltkes våpenskjold)
Superekslibris på forpermen (et elefanthode med piler som holdes i snabelen, tilhørte Bolle Willum Luxdorph, dansk embetsmann 1716–1788)
5. Eiernavn preget på permen
Peter Frederik Suhms (1728–1798) eiernavn preget i gull på forpermen
Eksempler:
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I dag er innsikt om bokbind og kanskje særlig eldre bokbind, hvordan de er utført, og hva bindets enkelte deler kalles, delvis gått i glemmeboken. For å bidra til bedre kunnskap om bokbind har Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang utarbeidet en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer, en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind på.
Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
