1. BOK

skrevne el. trykte blader som er heftet eller bundet i ryggen til en enhet med omslag eller bind, og som kan åpnes i forkant (bok)

Bindstørrelse: bokens høyde, bredde og tykkelse angitt i millimeter

• Høyde: bokens utstrekning oppover, dvs. i en retning som er vinkelrett mot underlaget
• Bredde: bokens utstrekning i bredden måles fra forpermens kant til ryggens utside
• Tykkelse: bokens tykkelse måles fra forpermens utside til bakpermens utside

Kulturell type: bokbind som har klare kulturelle kjennetegn som forteller om geografisk opprinnelsessted

• Asiatisk bind: bind som er bundet inn med innbindingsteknikker og materialer som tradisjonelt anvendes i Japan, Kina og Korea og islamske områder
• Europeisk bind: bind som er bundet inn med innbindingsteknikker og materialer som tradisjonelt anvendes innen den europeiske kultursfære
• Annen type

Bokens form: det normale for et bind er å ha rygg og tre kanter

• Helbind: bind med ett og samme overtrekksmateriale på rygg og permer (helbind)
• Halvbind: benevnelse på bind der rygg og hjørner har et annet overtrekksmateriale enn permene (halvbind)
  • hjørneovertrekk: biter av overtrekksmateriale til å dekke permenes ytre hjørner på halvbind (hjørneovertrekk)
  • ryggovertrekk: overtrekksmateriale som bare er montert på bokens rygg (ryggovertrekk)
  • rygg- og frontovertrekk: overtrekksmateriale som bare er montert på bokens rygg og i forkant på permene (rygg og front overtrekk)
• Rammebind: bind hvis overtrekksmateriale på rygg og permkanter til sammen utgjør en ramme på permen (rammebind)
• Ryggbind: bind med ett overtreksmateriale på ryggen og ett annet materiale på permene, alternativt ett overtrekksmateriale på ryggen i kombinasjon med perm uten overtrekk, kalles også kvartbind (ryggbind)
  • tupper: små hjørneforsterkninger ofte av pergament, festet ytterst på permhjørnene på kvartbind for å beskytte hjørnene når overtrekket var papir (tupper)
• Omslagsbind: bind fremstilt ved at bokblokken settes inn i et mykt eller stivt omslag som festes til bokblokken ved hefting eller liming mot ryggen og/eller ved forsatsbladene (omslagsbind)
• Annet

Bokbindets rygg: egenskaper som har å gjøre med bokryggens utforming, funksjon, overtrekk, dekor, påføring av tittel (bokbindets rygg)

• Bind: synlige opphøyde tverrbånd på bokryggen, enten ekte eller falske bind, heftbind eller kjedesting (bind)
  • ekte bind (oppgi antall): heftbind som ligger utenpå bokblokkens rygg og som utgjør tverrgående opphøyninger på bindryggen (ekte bind)
  • falske bind (oppgi antall): materiale, vanligvis en remse av papp eller skinn, som anbringes på bindryggen for å etterlikne formen på et ekte bind (falske bind)
  • heftbånd: flate bånd av tekstil eller pergament til å hefte bøker på (heftbånd)
  • festbind: de to ytterste heftestasjonene i hode og fot på en håndheftet bok, der leggene heftes til hverandre med heftetråd uten heftbind og som oftest utformes med kjedesting (festbind)
  • falske festbind: falske bind plassert øverst og nederst på ryggen der hvor festbindene normalt befinner seg som en del av bokryggens design (falske festbind)
• Glatt rygg: bokrygg uten forhøyninger (glatt rygg)
• Fast rygg: en strukturell egenskap ved bokryggen når ryggmaterialet er limt direkte på bokblokkens rygg eller ryggfôring (fast rygg)
• Hul rygg: hulrom som oppstår mellom bokblokkens rygg og overtrekksmaterialet når boken åpnes, fordi overtrekksmaterialet ikke er klebet direkte på bokblokkens rygg eller til ryggfôringen (hul rygg)
  • flat rygg: rygg som ikke er rundet og danner tilnærmelsesvis rette vinkler mot permene (flat rygg)
  • rundet rygg: ryggen rundes for å utligne økning i ryggens tykkelse som oppstår p.g.a. heftetråden (rundet rygg)
    • rund rygg: bokrygg hvis form er ca. 1/3 av av en sirkel (rund rygg)
    • litt rundet rygg: bokrygg hvis form er ca. 1/8 av av en sirkel (litt rund rygg)
    • middels rundet rygg: bokrygg hvis form er ca. 1/4 av av en sirkel (middels rund rygg)
    • sterkt rundet rygg: bokrygg hvis form er omtrent en halvsirkel (sterkt rundet rygg)
• Annet

Bokens struktur: forskjellige strukturer for hvordan bind og bokblokk er satt sammen, som gjør at permer/omslag samler og beskytter bladene i bokblokken og som gjør at den kan åpnes (bokbind)

• Bygd bind: bindstruktur der permene ansettes mot ryggens bankede falser. Permen klebes enten til ansetningsfalsen og/eller ved at heftbindene festes til permen før overtrekksmaterialet trekkes over ryggen og hele eller deler av permen (bygd bind)
  • dypfalset: bindstruktur der permen er ansatt tett inntil falsen på bokblokken uten mellomrom mellom perm og bokblokk (dypfalset)
  • lavfalset: bindstruktur der permen ikke er satt helt inn til ryggfalsen og det oppstår et mellomrom mellom permkanten og ryggfalsen kalt «steg» (steg (generelt))
• Innhengt bind: teknikk for sammenføyning av bind med eller uten permer og bokblokken, der bindet lages for seg før det festes til bokblokken, enten ved liming eller ved at heftbindene tres gjennom hull i løsbindet (innhengt bind)
  • løsbind: bokbind som blir laget for seg før det festes til bokblokken (løsbind)
  • omslagsbind: bind fremstilt ved at bokblokken settes inn i et mykt eller stivt omslag som festes til bokblokken ved hefting eller liming mot ryggen og/eller ved forsatsbladene (omslagsbind)
  • bindtredd løsbind: bindtreing anvendes for å føye sammen en allerede heftet bokblokk med et løsbind ved bruk av heftbind-endene og eller endene på kapitélbåndene (bindtredd løsbind)
    • primært overtrekk: trekk som dekker bokens rygg og hele eller deler av permen (primært overtrekk)
    • sekundært overtrekk: overtrekk som ligger utenpå et primært overtrekk, for å beskytte eller forskjønne bindets primære overtrekk (sekundært overtrekk)
• Stivbind: trådheftet bok med papp og gas klebet rett på forsats og skåret uten formeringer
  • papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
  • kartong: tynn, fin papp (kartong)
  • papp: tykt stivt papir, fremstilt av de samme råstoffene som papir og kartong, men ofte grovere og mindre bearbeidet (papp)
    • laminert papp: fremstilling av papp til bokpermer ved å lime sammen ark av papir (laminert papp)
    • presset papp: fremstilling av papp til bokpermer ved å presse ark av papir sammen uten lim (presset papp)
    • pappmasjé: papirmasse som i fuktig tilstand formes eller presses etter tilsetning av lim- eller fyllstoffer (pappmasjé)
  • pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
  • annet
• Rygg-mot-rygg bind: bind med to eller flere bokblokker som deler felles midtperm og som er festet i den høyre falsen på hver bokblokk (rygg-mot-rygg bind)
• Ryggløst bind: bind som tilsynelatende bare har renskårete kanter og hvor man ikke kan se forskjell på bokblokkens forkant og rygg
• Trekk-spillbind: bindet er uten rygg og består av to plater trukket med skinn. Platene holdes sammen av bånd eller spenner. I disse permene kan det settes inn flere (som regel seks) forskjellige trykk. Bindet lar seg åpne på forskjellige måter etter som det dreies (trekkspillbind)
• Annet

Bindets permer: stive eller halvstive komponenter som er montert på begge sider av bokblokken for å beskytte den (bindets permer)

• Permens tilstand
  • bevarte permer
  • permer mangler delvis
  • spor etter perm
  • gjenbrukt perm (gjenbrukt materiale)
  • annet
• Permens egenskaper: alt som har med forberedelse og funksjonell utforming av permene (permenes egenskaper)
• Permkomponenter: de forskjellige bestanddelene som brukes til fremstilling av permer (permkomponenter)
• Permens materiale: materiale som brukes for tilskjæring av permer (permer)
  • trevirke: trevirke, teknisk og kommersiell betegnelse på tre som råstoff for bearbeidings- eller foredlingsprosess (trevirke)
    • heltre: helt, sammenhengende (ikke laminert eller limt) tre
    • finér: tynne plater av splittet tre 1–3mm brukt til permer, ofte av bøk p.g.a. sin fine fiberstruktur (finér)
  • løvtre: til permer ble som regel trevirke av bøk og eik benyttet (løvtre)
    • bøk: tresort i Fagaceae familien som ofte ble benyttet til permer (bøk)
    • eik: tre i slekten Quercus (eik)
  • papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
  • papp: tykt, stivt papir fremstilt av de samme råstoffene som kartong og papir, men ofte grovere og mindre bearbeidet (papp)
    • papp, laminert: fremstilling av papp til bokpermer ved å lime sammen ark av papir (papp, laminert)
    • papp, presset: fremstilling av papp til bokpermer ved å presse ark av papir sammen uten lim (papp, presset)
    • pappmasjé: papirmasse som i fuktig tilstand formes eller presses etter tilsetning av lim- eller fyllstoffer (pappmasjé)
    • kartong: tynn, fin papp (kartong)
  • bøyelig bind: innbinding uten stive permer (bøyelig bind)

Permens utforming: rektangulære permer med rette hjørner kan bearbeides for å gi kanter og overflater forskjellige utforminger (permens utforming)

• Permens kanter: kanter som oppstår på tvers av permflatens tykkelse når den blir beskåret (permkanter)
  • rettskårne permkanter: rettskårede permkanter er typiske for pappermer, den innvendige ryggkanten kan være skredd for å tilpasses bokblokkens falser (rettskårne permkanter)
  • avfasede permkanter: jevne, vinklede faser skåret eller høvlet i permens kanter (avfaset kant)
    • flatvinklet kant: når vinkelen på permkanten er under 45° (flatvinklet permkant)
    • brattvinklet kant: sterkt hellende kant (bratt kant)
    • rundet kant: litt av permkantene er fjernet for å gi kantene et avrundet preg (rundet permkant)
      • – rygg: den delen av permen som vender inn mot bokblokkens rygg (rygg)
      • – forkant: den kanten på bokblokken som står motsatt av ryggen og som kan åpnes (forkant)
      • – hode: øvre kant på en innbundet bok når den står vertikalt i en hylle (hode)
      • – fot: nedre del av boken når den står vertikalt på en hylle (fot)
      • – innsiden av permen: avfasede kanter på permens innside (permkanter avfaset på innsiden)
      • – utsiden av permen: avfasede kanter på å permens utside (permkanter avfaset på utsiden)
• Permens hjørner
  • rette hjørner: hjørner på permer som er rettvinklede
  • avrundede hjørner: hjørner på permer som er rundet
    • litt rundede hjørner
    • middels rundet hjørne
    • sterkt rundet hjørne
• Permens hjørner innvendig mot ryggen
  • skredde (skråskårne) permhjørner: for å lette forming av overtrekkets innslag inn mot ryggen ble litt av hjørnene på permen beskåret på skrå (skredd) (skredde permhjørner)
• Formeringer: den delen av permen eller omslaget som går utenfor bokblokkas format i hode, fot og forkant (formering)
  • forlenget formering: innslagene på overtrekksmaterialet forlenges slik at de stikker like mye utenfor bokblokkens plan i hode, fot og forkant uten avbrudd i hjørnene. Innslagene er ofte slått inn, men behøver ikke være det. Forekommer ofte på bibler, bønne- og salmebøker (forlenget formering)
  • utskutte formeringer: forlengning av overtrekksmaterialet slik at det stikker utover bokblokkens/ permens kant, og bøyes slik at formeringene beskytter bokblokkens snitt (utskutte formeringer)
  • kantskåret bokblokk: bokblokken beskjæres samtidig med permene, slik at permenes kanter flukter med bokblokkens kanter (kantskåret bokblokk med omslag/perm)
  • klaffer: beskyttende flik som dekker et av bokblokkens snitt, alltid montert enkeltvis til permenes forskjellige kanter (klaffer)
    • mål: formeringen kan angis som smal, middels eller bred, der middels tilsvarer tykkelsen på pappen. Formeringen i forkant er gjerne litt bredere enn i hode og fot. Velbrukte bøker kan ha deformasjoner som gjør måling av forminger irrelevant.
• Formeringens plassering: beskriver hvor på boken formeringene er plassert
  • i 3 kanter: hode, fot og forkant
  • i forkant: den kanten av bindet og bokblokken der bladene i boken åpnes og leses i, motstående den kanten som holder bladene i boken sammen og som kalles rygg (forkant)
  • i hode: øvre del av boken når den står vertikalt på en hylle (hode)
  • i fot: nedre del av boken når den står vertikalt på en hylle (fot)

Bindets forbindelse til bokblokken

• Ansetning av permer: forskjellige måter permene blir festet til bokblokken før permene er blitt dekket av overtrekksmaterialet (ansetning av permer)
  • heftbind klebet til permen: teknikk for å føye sammen permer og bokblokk, der endene av heftbindene klebes enten til permenes innside eller utside for å feste dem til bokblokken (heftbindender klebet til permen)
    • fanet hefthyssing: den delen av heftehyssingen som stikker utover ryggen på bokblokken, skaves med baksiden av en kniv til en fane/vifteform slik at den jevnes ut før den klebes til permen (fanet hefthyssing)
  • innsiden av permen
  • utsiden av permen
  • på midten av permen
• Permtreing: prosessen med å tre hefthyssing og kapitelbåndender igjennom permene i forbindelse med ansetting (festing) av permene til bokblokken (permtreing)
  • tredd gjennom tunnel i permen: hule ganger eller spor boret ut i trepermer for å gi plass til treing og festing av bokblokkens heftbind (tunnel)
  • tredd i utsparing i permen: hule spor skåret ut i trepermer for å gi plass til treing og festing av bokblokkens heftbind- og kapitélbåndsender (utsparinger i permen)
    • selektiv treing: for å spare tid tres bare noen av heftbind-endene gjennom permen når den skal festes (selektiv permtreing)
    • splittet treing: heftbind-ender som deles hvis de er doble eller splittes i to hvis de er enkle før de tres gjennom et hull i permer eller løsbind, og tres tilbake gjennom to hull for å feste dem (splittet permtreing)
  • permhull: hull som er boret gjennom permen for å gi plass til å tre hefthyssing og kapitelbåndender igjennom i forbindelse med ansetting (festing) av permene til bokblokken (permhull)
    • hullenes antall
    • hullenes plassering
• Festeanordning for heftbind
  • treplugg: for å sikre at permene festes ordentlig til bokblokken, brukes plugger av tre til å låse heftbindene som er tredd gjennom hull eller tuneller i trepermene (treplugger)
    • fra innsiden av permen
    • fra utsiden av permen
  • anpapping før overtrekket er montert: klebing av forsatspapir til bokpermens innside, eventuelt i kombinasjon med heftbind og de delene av ryggfôring og/eller kapitélbånd som stikker utenfor ryggen, før permene er dekket av overtrekksmateriale (anpapping før overtrekket er montert)
  • anpapping etter at overtrekket er montert: klebing av forsatspapir til bokpermens innside, eventuelt i kombinasjon med heftbind og de delene av ryggfôring og/eller kapitélbånd som stikker utenfor ryggen, etter at permene er dekket av overtrekksmateriale (anpapping etter at overtrekket er montert)
  • ansetninsfals: forsterkning som danner den innvendige forbindelsen mellom bokblokk og perm (ansetningsfals)
    • ingen ansetningsfals
    • ingen innvendig ansetningsfals (ofte ved dypfalsede bøker)
    • limt ansetningsfals: ansetningsfalsen klebes til permens innside før permene dekkes av overtrekksmateriale
    • omhengt ansetningsfals: ansetningsfals som heftes med første og siste legg i boken og hvor ansetningsfalsen er bøyd rundt ryggen på legget som skal heftes
    • montert under innslagene (bygd bind): permen er klebet til ansetningsfalsen før overtrekket er montert, synlig ved at innslagene ligger over ansetningsfalsen
    • montert over innslagene: permen er klebet til ansetningsfalsen etter at overtrekket er montert, synlig ved at innslagene ligger under ansetningsfalsen
      • – beskåret ansetningsfals: kantene på ansetningsfalsen er jevne
      • – revet ansetningsfals: kantene på ansetningsfalsen er ujevne
        • rektangulær form
        • trapes form
• Påsetting av løsbind: forskjellige teknikker for å feste løsbindet til bokblokken (innhengning av løsbind)
• Innhengt bind: teknikk for sammenføyning av bind med eller uten permer og bokblokken, der bindet lages for seg før det festes til bokblokken, enten ved liming eller ved at heftbindene tres gjennom hull i løsbindet (innhengt bind)
  • hylse: jernkardus eller annet litt stivt papir brettes og limes til en hylse som festes mellom bokblokkens rygg og ryggovertrekket (hylse)
• Heftbind tredd gjennom permen: teknikk for å føye sammen løsbind og bokblokk ved at heftbind og evt. endene på kapitélbånd tres gjennom hull i løsbindet (heftbind tredd gjennom permen)

Bokblokksammenføyning: synlige egenskaper ved bokblokken som er resultat av innordning av leggene, forsatsen, hefting og tilskjæring av legg og forsats (bokblokkens egenskaper)

• Heftet bok: bokblokkens legg sammenføyes ved hefting (heftet bok)
  • heftet uten heftbind: bokblokkens legg sammenføyes uten heftbind kun ved heftetråd (heftet uten bind)
  • heftet på bind: bokblokkens legg heftes i midten til tverrgående heftbind (heftet på bind)
    • heftbind: remser av hamp, lin, skinn eller pergament utgjør en integrert del av heftestrukturen i form av smale bånd som løper tvers over bokryggen på håndinnbundne bøker (heftbind)
    • hefthyssing: hyssing laget av tvunnede vegetabilske fibre som oftest fra jute, lin eller hamp, til en tråd av en viss tykkelse
    • heftbånd: flate bånd av tekstil eller pergament som leggene heftes på (heftbånd)
  • ekte bind: heftbind som ligger utenpå bokblokkens rygg og som utgjør tverrgående opphøyninger på bindryggen (ekte bind)
  • innsagde bind: fordypninger som sages inn i bokblokkens rygg for å romme heftehyssing, slik at ryggen blir glatt (innsagde bind)
    • enkle heftbind: tverrbånd på bokryggen som opptrer enkeltvis (enkle heftbind)
      • – tett sammenstilte enkle heftbind: separate bind som er plassert i nærheten av hverandre, men som heftes individuelt og ikke som doble bind (tett sammenstilte heftbind)
    • doble heftbind: heftbind som består av to elementer (doble heftbind)
      • – doble heftbind heftet i begge heftbind
      • – doble heftbind heftet som ett heftbind
  • heftbindender beskåret ved falsen: der heftbindendene ikke er nødvendige for å feste permer eller omslag til bokblokken, ble de ofte beskåret inntil bokryggens fals (heftbindender, beskåret ved falsen)
  • fanet hefthyssing: den delen av heftehyssingen som stikker utover ryggen på bokblokken, skaves med baksiden av en kniv til en fane/vifteform slik at den jevnes ut før den klebes til permen (fanet hefthyssing)
  • heftestasjoner: området på bokryggen der heftetråden trekkes gjennom legget – gjelder bøker heftet med eller uten heftbind og inkluderer festbind ved hode og fot (heftestasjoner)
    • festbind: de to ytterste heftestasjonene i hode og fot på en håndheftet bok, består kun av heftetråd og utformes oftest som kjedesting (festbind)
  • antall heftestasjoner inkl. festbind
• Hefteteknikk
  • avkortet hefting: generell term for hefteteknikk som utelater elementer i prosessen for å spare tid eller for å unngå økning av tykkelsen på bokblokkryggen på grunn av heftetråd (avkortet hefting)
  • rett, løpende hefting: heftemetode der heftetråden føres inn og rundt hvert av heftbindene i hvert legg, slik at heftetråden er synlig hele veien i midten av hvert legg (rett, løpende hefting)
  • langstings-teknikk: teknikk der leggene heftes til hverandre og til omslaget samtidig, stingene er synlige utenpå omslagets rygg (hefting med langstingsteknikk)
  • fiskebenshefting: relatert til heftemetode på doble bind der to og to legg heftes sammen og heftetråden løper frem og tilbake vekselvis i falsen på inn- og utsiden av hvert legg fra det ene legget til det andre, slik at det dannes et fiskebensmønster (fiskebenshefting)
  • hefte 2-ark (eller 3-ark) på tråden: rasjonalisering av hefteprosessen, der heftetråden ikke heftes rundt alle heftbind for hvert legg, men at to eller tre ark heftes samtidig (hefting utenom alle heftestasjoner)
  • tett hefting: heftemetode der heftetråden føres flere ganger rundt heftbindene for å fylle ut gapet som kan oppstå mellom hvert legg (tett hefting)
  • luntehefting: Håndhefting fra siden av ark som ikke er falset (luntehefting)
  • stukket kapitélbånd: kapitélbånd festet til ryggen ved at tråden med jevne mellomrom stikkes ned i bokblokkens legg, slik at det utgjør et vesentlig strukturelt element (stukket kapitélbånd)
  • annet
• Hefteretning: retningen en bokblokk blir heftet – enten fra venstre mot høyre eller fra høyre mot venstre. Hefteretningen kan bestemmes ved å se på avstanden mellom heftbindene, som gjerne smalner av under hefteprosessen, fordi heftetråden strammes. D.v.s. at avstanden mellom heftbindene er størst, der heftingen har startet (hefteretning)
  • fra venstre mot høyre – heftet forfra (engelsk manér)
  • fra høyre mot venstre – heftet bakfra (tysk manér): denne fremgangsmåten er vanlig i norsk bokbinding
• Sideheftede strukturer: strukturer der heftetråd e.l. er tredd gjennom hull i den indre margen på hele bokblokken (sideheftede strukturer)
• Limbind: bind der ryggen blir frest (høvlet) ned, rufset opp og etterpå limt med kald- eller varmlim (limbind)
• Leddbind: heftet bokblokk holdt samlet ved hjelp av metalltråd i ryggen (ryggstifting) eller fra siden (sidestifting eller falsstifting), og bindet kan være utstyrt med permer eller omslag (leddbind)
  • bokblokk består av falsede ark
  • bokblokk består av enkle ark
• Bankede falser: falser som oppstår på hver side av ryggen når de ytterste leggene på hver side bankes ned, slik at de danner en vinkel i forhold til bokblokken (bankede falser)
  • banket fals 45°: de ytterste leggene på hver side av bokblokken blir banket til 45° (banket fals 45°)
  • banket fals 90°: de ytterste leggene på hver side av bokblokken blir banket til 90° vinkel, slik at permene kan legges godt an mot vinkelen (banket fals 90°)
• Uten bankede falser (bokblokk uten bankede falser)
• Spor etter klebestoff
• Annet


• Heftematerialer
• Heftbind: remser av hamp, lin, skinn eller pergament utgjør en integrert del av heftestrukturen i form av smale bånd som løper tvers over bokryggen på håndinnbundne bøker (heftbind)
  • hefthyssing: hyssing laget av tvunnede vegetabilske fibre som oftest fra jute, line eller hamp, til en tråd av en viss tykkelse som egner seg til heftbind og som kjerne i kapitélbånd (hefthyssing)
    • tråd, s-tvunnet: hefthyssing der bastfibrene er tvunnet slik at de danner en S (sett fra øverst til venstre mot nederst til høyre) (s-tvunnet tråd)
    • tråd, z-tvunnet: hefthyssing der bastfibrene er tvunnet slik at de danner en Z (sett fra øverst til høyre mot nederst til venstre) (z-tvunnet tråd)
    • skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
      • – alungarvet: mineralsk garveprosess der aluminiumsulfat (alun) og natriumsulfat (koksalt) er anvendt for å få et hvitt og smidig skinn (alungarvet skinn)
    • pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
    • tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
  • heftbånd: flate bånd av tekstil eller pergament til å hefte bøker på (heftbånd)
    • tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
    • skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
      • – alungarvet: mineralsk garveprosess der aluminiumsulfat (alun) og natriumsulfat (koksalt) er anvendt for å få et hvitt og smidig skinn (alungarvet skinn)
    • pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
• Heftetråd: tråd som brukes for sammenhefting av bokblokkens legg (heftetråd)
  • lin: linbast spunnet til tråd og garn (lin)
  • bomull: fibermateriale fra bomullsplantens (lat. genus Gossypium) frø (bomull)
  • silke: tekstil vevd av fine, lange proteintråder fra silkeormens kokong (silke)
  • annet
    • tråd, tvunnet S-twist: heftetråden der bastfibrene er tvunnet slik at de danner en S (sett fra øverst til venstre mot nederst til høyre) (s-tvunnet tråd)
    • tråd, tvunnet Z-twist: heftetråden der bastfibrene er tvunnet slik at de danner en Z (sett fra øverst til høyre mot nederst til venstre) (z-tvunnet tråd)

Ryggfôring, forekomst: om ryggfôring forekommer (ryggfôring)

• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Ikke synlig
• Annet

Ryggfôringens materiale: beskrivelse av ryggfôringens materiale

• Papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
• Tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
• Pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
• Annet
  • håndskriftsmakulatur: gamle manuskripter brukt som fôring eller forsterkninger i bokbind (håndskriftsmakulatur)
  • trykkmakulatur: kassert materiale innen den grafiske produksjonen (trykkmakulatur)

Ryggfôringens utforming: beskrivelse av ryggfôringens form

• Ryggfeltfôring: rektangelformede fôringer som mer eller mindre eksakt dekker området mellom ryggfalsene og to motstående heftbind (ryggfeltfôring)
• Transversfôring: remser av fôringsmaterialer som dekker området mellom to heftbind og som strekker seg utover ryggen på hver side (transvers fôring)
• Heldekkende ryggfôring: ryggfôring som klebes på bokblokkens rygg slik at den dekker hele ryggen og litt inn på permene på hver side (heldekkende ryggfôring)
• Kamfôring: fôringen består av to deler, der hver del er tannet i den ene siden, slik at «tennene» går utover bokryggen og kan klebes til permen mellom heftbindene. Over ryggen ligger fôringen dobbelt (kamfôring)
  • enkel fôring: ryggfôring som består av et lag
  • dobbel fôring: ryggfôring som består av to lag

Bindets overtrekk: et bokbind kan ha to typer overtrekk, det primære overtrekket befinner seg nærmest bokblokken, mens det sekundære er trukket utenpå det primære (overtrekk)

• Overtrekk, forekomst
• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Annet


• Overtrekkets plassering
• Helbind: bind med ett og samme overtrekksmateriale på rygg og permer (helbind)
• Halvbind: benevnelse på bind der rygg og hjørner har et annet overtrekksmateriale enn permene (halvbind)
  • beskjæring av perm- overtrekk til halvbind: til halvbind skjæres hjørnene på permovertrekkets ytterside av, for at hjørnene (som er i samme materiale som ryggovertrekket) skal kunne eksponeres (permovertrekk til halvbind)
• Rygg- og frontovertrekk: overtrekksmateriale som bare er montert på bokens rygg og i forkant på permene (rygg- og front overtrekk)
• Ryggovertrekk: overtrekk som dekker bokens rygg (ryggovertrekk)
• Permer uten overtrekk: bare permer uten overtrekk, f.eks. et ryggbind uten overtrekk
• Hjørneovertrekk: biter av overtrekksmateriale til å dekke permenes ytre hjørner på halvbind, som regel samme materiale som er på ryggen (hjørneovertrekk)


• Overtrekksmaterialer: materiale som brukes til å dekke bokens rygg og hele eller deler av permene (overtrekksmaterialer)
• Papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
  • håndlaget papir: teknikk for forming av papirark for hånd ved å dyppe en papirform i en bøtte med flytende papirpulp (håndlaget papir)
  • maskinlaget papir: papir produsert på en løpende vire av en maskin (maskinlaget papir)
    • grovt papir til omslag: papirkvalitet med relativt sett høyere vekt enn trykke- og skrivepapir (grovt papir til omslag)
    • riflet papir: opprinnelig håndlaget papir med riflet struktur der bunn- og kjedelinjer fra papirformen vises (riflet papir)
    • velinpapir: papirtype med glatt overflate (velinpapir)
      • håndskriftsmakulatur: gamle manuskripter brukt som fôring eller forsterkninger i bokbind (håndskriftsmakulatur)
      • trykkmakulatur: kassert materiale innen den grafiske produksjonen (trykkmakulatur)
    • beskårede kanter: kanter som er klippet eller skåret til med kniv (beskårne kanter)
    • revne kanter: resultatet av en handling som gir kantene av en komponent, for eksempel papir, et visst utseende (revne kanter)
    • bøttekanter: ujevn avslutning på et håndlaget ark papir, som skyldes at rammen i papirformen fordeler pulpen ujevnt (bøttekanter)
• Pergament: ugarvet skinn (av kalv, geit og får) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
  • håndskriftsmakulatur: gamle manuskripter brukt som overtrekk, fôring eller forsterkninger i bokbind (håndskriftsmakulatur)
  • trykkmakulatur: kassert materiale innen den grafiske produksjonen (trykkmakulatur)
• Skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
  • hårside: beskriver overflaten på utsiden av et dyreskinn som inneholder hårsekkene, som kan identifisere skinnets dyreart (hårside)
  • kjøttside: overflaten av den siden av et skinn som er vendt inn mot kroppen (kjøttside)
  • narv: utsiden av et tilberedt skinn som inneholder hårsekker (narv)
  • kunstig narv: skinnets overflate gis et kunstig preg ved å presse det mot en gravert plate, dette ble som regel gjort for å gi billig skinn et mer eksklusivt utseende (kunstig narv)
    • alungarvet skinn: mineralsk garveprosess der aluminiumsulfat (alun) og natriumsulfat (koksalt) er anvendt for å få et hvitt og smidig skinn (alungarvet skinn)
    • semsket skinn: tynt, mykt skinn som er resultatet av semskgarving (semsgarvet skinn)
  • fiskeskinn: skinn av fisk som er garvet, brukt på bokbind
  • fåreskinn: skinn av får som er tilberedt enten ved garving, alungarving eller til pergament (fåreskinn)
  • hårsau: en type sau som har større mengde stive hår enn fine ullhår, skinnet har en finere narv som er mer robust enn ullsau og som derfor ligner mer på geit (hårsau)
    • spaltskinn: fåreskinn spaltet på langs i to lag, det øverste laget vil fortsatt ha narv, mens det andre laget ble utstyrt med falsk narv, hvilket resulterte i et billig skinn uten særlig styrke (narvspalt)
  • geiteskinn: skinn av geit som er tilberedt enten ved garving, alungarving eller til pergament (geiteskinn)
    • marokeng: geiteskinn fra Marokko (marokeng)
    • niger: vegetabilsk garvet geiteskinn fra Nigeria og omkringliggende områder (niger)
    • saffian: fåre- og kalveskinn garvet som marokeng
    • oasis: garvet afrikansk geiteskinn
    • chagrin: skinn av geit- eller fåreskinn med kornet overflate brukt som bokbind (chagrin)
    • korduan: fint lær av geitskinn
  • hjorteskinn: skinn av hjortedyr tilberedt ved garving (hjorteskinn)
  • kalveskinn: hud av kalv, garvet, alungarvet eller pergament (kalveskinn)
  • svineskinn: hud av unge svin som enten er garvet, alungarvet eller laget pergament av (svineskinn)
  • russlær: egenartet, duftende skinnkvalitet som stammer fra Russland (russlær)
• Tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
  • bomull: fibermateriale fra bomullsplantens (lat. genus Gossypium) frø (bomull)
  • lin: linbast spunnet til tråd og garn (lin)
    • lerret: glatt tøy av lin eller bomull vevd i toskaft, som gjennom appretur er gjort stivt og ugjennomtrengelig for lim (lerret)
    • sjirting: tett bomullsstoff som særlig blir brukt til bokbind
    • strie: eget navn på overtrekksmateriale av stoff vevd av lin, hamp, bomull eller kunstfiber med en litt grov overflatestruktur
    • buckram: kraftig, vevet tekstil brukt til overtrekk på store, tunge bøker
    • mollskinn: sterkt vevet stoff av bomull med tovet innside
    • kanvas: grov, vevet lerret med tydelig struktur (kanvas)
    • gas: løsvevet tynn bomullstekstil, prinsipielt brukt til ryggfôring av forlagsbind (gas)
  • fløyel: silke-, bomulls- el. kunstfiberstoff med kort, tykk lo på den ene siden (fløyel)
  • silke: tekstil vevd av fine, lange proteintråder fra silkeormens kokong (silke)
  • ull: lag av bløte, ofte krusete hår hos visse pattedyr (ull)
• Skilpaddeskall: det gjennomskinnelige delen av skallet på en skilpaddeart (skilpaddeskall)
• Metall: fast stoff av en gruppe som teller de fleste grunnstoffene, med formbarhet, glans og ledningsevne som typiske egenskaper (metall)
  • gull: metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au og atomnr. 79 (gull)
  • sølv: metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnr. 47 (sølv)
  • jern: metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Fe og atomnr. 26 (jern)
  • legering: blanding av metaller som ikke endrer seg i fast form (legering)
• Annet


• Overtrekk: bearbeiding
• Papir
• Skinn
• Tekstil
  • ufarget
  • farget
    • malt dekor: resultatet av dekor påført ved maling (malt dekor)
    • marmorert dekor
    • sprengt dekor
  • forgylt dekor: pålegging av gull- eller annet bladmetall, som festes med et bindemiddel (eggehvite) på overflaten av et annet materiale, for eksempel papir, skinn eller tre (forgylling)
• Dekorert papir: i utgangspunktet et ufarget stykke papir som forskjønnes gjennom bruk av forskjellige prosesser som farging, sprengning, preging, blokktrykking, stensilering, marmorering (dekorert papir)
  • flekket dekor: påføring av mer eller mindre regelmessige små partier med annen farge enn omgivelsene på overflaten av et materiale for å skape en dekorativ effekt (flekket dekor)
  • sprengt dekor: prikkete dekor fremkommet ved spruting av farge på et materiales overflate (sprengt dekor)
    • agatmarmorert: ufarget eller farget ark med sterk farge sprenges med tett sammenstilte sprutflekker, ofte mørke og med frynsede kanter i tillegg til mindre under- og overliggende flekker i kontrastfarger. Agatmarmorert papir er som regel maskinfremstilt og har en høyglanset overfate (agatmarmorert papir)
    • gustavmarmorert: dekorert papir med sprengt mønster kjennetegnet ved små, tette, mørke flekker med mørkere kanter på sterkt farget papir (gustavmarmorert papir)
    • kiebitzpapir: brunfarget papir dekorert med mange små mørke prikker (Kiebitzpapir)
    • steinmarmorert papir: papir som er sprengt med dråper av farge fordelt både over og ved siden av hverandre over hele overflaten, ved fortetting oppstår det årer mellom «steinene» (steinmarmorert papir)
    • ådret papir: fargene sprutes på marmorérgrunden og manipuleres enten manuelt eller kjemisk, slik at dråpene forblir fargeløse så papiret skinner i gjennom, mens fargene presses sammen til årringer som omgir dråpene (ådret papir)
  • rennemarmorert: farget eller ufarget flytende væske renner nedover overflaten på papiret, slik at det skapes et mønster (rennemarmorert papir)
    • trerotdekorert: en type rennemarmor der papir farget inn med en farge, som regel brun som deretter blir sprengt med sort eller mørkere brun farge vått i vått, slik at fargene løper i hverandre og danner et knutete åremønster à la trerot. Denne formen for dekor ble også brukt på skinn (trerotdekorert papir)
  • klisterdekorert papir: resultatet av klisterdekoreringsteknikk der klister blandes med farge og påføres papir, skinn eller direkte på boksnitt (klisterdekorert)
    • penslet klisterpapir: stivelsesklister tilsatt farge ble penslet i én retning over papiret og er gjenkjennbart på de mer eller mindre parallelle strøkene som dannes av penselen, kan være ensfarget eller flerfarget (penslet klisterpapir)
    • penseldekorert papir: penslet klisterpapir, der det fargede klistersjiktet blir bearbeidet med en eller flere pensler og mønsteret som dannes blir mer utarbeidet (penseldekorert papir)
    • klisterpapir med fordrivning: papiret dekkes med klister iblandet farge, som pensles eller stoples på og, mens klisteret fortsatt er vått, blir forskjellig verktøy benyttet for å skape mønster (klisterpapir med fordrivning)
    • ådret klisterpapir: en eller flere klisterfarger påføres papiret i et mønster som kan ligne treets årringer, mønsteret skapes ved hjelp av mange forskjellige metoder enten ved hjelp av pensler, eller ved at arket etter innfargning foldes og presses slik at et speilvendt mønster oppstår (ådret klisterpapir)
  • bakkemarmorering: dekoreringsteknikk der mønsteret ikke dannes direkte på papiret, men på en flytende marmoreringsgrund – ved å legge papiret på grunden overføres mønsteret til papiret (bakkemarmorering)
    • kammarmorert papir: karmarmorering på en seigtflytende grunn tradisjonelt kokt med karragenan der mønsteret lages med en kam (kammarmorert papir)
    • moarémarmorert papir: et vilkårlig basismønster på hele overflaten endres og det skapes et bølgeaktig mønster ved bevegelse i papiret idét det legges på marmorgrunden, bølgene er bueformet og minner om moaré (moarémarmorert papir)
    • påfuglmarmorert papir: dekorert papir basert på kammarmoreringsteknikk der mønsteret utarbeides på overflaten ved å vrikke kammen frem og tilbake i korte bevegelser, slik at det skapes tett sammenstilte påfuglfjærlignende formasjoner (påfuglmarmorert papir)
    • skjellmarmorert: marmorgrunnen dekkes fullstendig av små fargedråper, fargeflekkene er merkbart lysere i kantene enn i midten og gjennom fortetting ådres mellomrommet mellom fargeflekkene (skjellmarmorert papir)
    • spansk marmorert papir: et vilkårlig basismønster på hele overflaten endres og det skapes et bølgeaktig mønster ved bevegelse i papiret idét det legges på marmorgrunden, bølgene løper rett og er så godt som parallelle (spansk marmorert papir)
  • sjablongmalt dekor: dekoreringsteknikk der matriser med utskåret mønster legges på papir, tekstil eller boksnitt og mønsteret overføres ved å spraye eller male farge over med pensel (sjablongmalt dekor)
  • trykt dekor: formatspesifikk dekor trykt ved hjelp av tresnitt eller metalltyper, som ikke må forveksles med blokktrykt dekor
    • høytrykk: trykketeknikk, der områder som mottar sverte er hevet i forhold til områder som på trykket skal være hvite (høytrykk)
      • – boktrykk: direkte trykkemetode der de trykkende elementer stikker opp og gir avtrykket (boktrykk)
      • – tresnitt: grafisk trykketeknikk der avtrykket tas fra plate eller stokk utskåret i tre
      • – xylografi: fremstilling av grafikk basert på høytrykk, der motivet skjæres ut på tvers av treets lengderetning, også kalt trestikk
      • – blokktrykk: trykketeknikk der mønsteret skjæres ut i blokker av tre som gir preg i høytrykk i likhet med boktrykk og stempling (blokktrykk)
      • – stempeltrykk: preg i materialets overflate laget med et pregeverktøy (stempeltrykk)
      • – annet
    • dyptrykk: trykkemetode hvor det som skal trykkes, blir gravert eller etset inn i en plate, og hvor fargen ligger i fordypningene (dyptrykk)
      • – kobberstikk: dyptrykksteknikk der en gravert metallplate settes inn med sverte og bildet overføres til arket ved hjelp av en trykkpresse (kobberstikk)
      • – brokadepapir: ufarget, ensfarget eller mangefarget papir preget med metallfolie og tilført mønster i relieff fra en oppvarmet gravert kobberplate i en kobbertrykkspresse. Motivet i metall-laget fremstår enten i forgrunnen (positivt platesnitt) eller i bakgrunnen (negativt platesnitt) (brokadepapir)
      • – drap d’or, drap d’argent (dekorert papir): sjablong- eller blokktrykt dekorert papir med gull- eller sølvfarget relieffpreg og håndkolorerte detaljer (drap d’or dekorert papir)
      • – annet
    • plantrykk: trykketeknikk der bildet trykkes fra en plate hvor de partiene som trykkes ligger i samme plan som de ikke-trykkende partiene
      • – litografi: betegnelsen for avtrykket fra en litografert trykkform, ofte i form av et grafisk kunstblad
      • – annet


• Dekorert tekstil
  • mønstervevd: tekstil med innvevd mønster
  • brodert bind: brodert mønster på tekstil brukt som omslagsmateriale rundt permene (brodert bind)
  • brodert dekor: søm med dekorativt mønster og motiv i et materiale, som regel tekstil (brodert)
    • lin: linbast spunnet til tråd og garn (lin)
    • silke: tekstil vevd av fine, lange proteintråder fra silkeormens kokong (silke)
    • metall: fast stoff av en gruppe som teller de fleste grunnstoffene, med formbarhet, glans og ledningsevne som typiske egenskaper (metall)
    • perlemor: den indre, glinsende side av perlemuslingens skall som ved lysbrytning får en iriserende glans (perlemor, dekor)
    • perler
    • paljetter
    • annet


• Bearbeiding: farge
• Fargestoffer: organiske og uorganiske substanser som reflekterer lys i den synlige delen av spekteret og som brukes til å gi gjenstander og materialer farge (fargestoffer)
• Pigmenter: fargestoffer som brukes i form av uløselige pulvere til farging (pigmenter)
  • oppgi farge
  • fargens valør
    • lys
    • mørk

Overtrekk med innslag: den delen av overtrekksmaterialet som blir slått inn på innsiden av permen og som ikke synes på utsiden av permen (innslag)

• Forekomst
• Ubeskårne innslag: innslagene har beholdt skinnets ujevne kanter og er ikke beskåret (ubeskårne innslag)
• Beskårne innslag: for å få innslagene til å se mer ryddige ut, ble de beskåret, ofte slik at innslaget i forkant var litt bredere enn innslagene i hode og fot (beskårne innslag)
  • rettskårne: innslagenes kanter er beskåret i rette linjer mer eller mindre parallelle med permens/omslagets kanter (rettskårne innslag)
  • grovt skårne: innslagenes kanter er ujevnt beskåret, ofte i buede linjer som ikke er parallelle med permenes/omslagets kanter (grovskårne innslag)
• Skjerfete innslag: tykkelsen på innslagenes kanter reduseres med en skarp énegget kniv (skjerfede innslag)
• Overlappende innslag ved hode og fot: innslagene i hode og fot overlapper hverandre på innsiden av permen (overlappende innslag ved hode og fot)
• Annet

Innslagenes plassering

• I tre kanter: hode, fot og forkant
• I forkant: den kanten av bindet og bokblokken der bladene i boken åpnes og leses i, motstående den kanten som holder bladene i boken sammen og som kalles rygg (i forkant)
• I hode: øvre del av boken når den står vertikalt på en hylle (hode)
• I fot: nedre del av boken når den står vertikalt på en hylle (fot)


• Hjørneinnslag: tilskåret hjørnemateriale som blir slått inn på innsiden av permen og som ikke synes på utsiden av permen, danner hjørneinnslag
• Ubeskårne hjørneinnslag: hjørneinnslagene har beholdt skinnets ujevne kanter og er ikke beskåret
• Beskårne hjørneinnslag: mange forskjellige teknikker for beskjæring av hjørnematerialet som blir slått inn på innsiden av permen for å minske tykkelsen på materialet og gjøre det lettere å folde rundt permkantene (hjørneinnslag)
• Gjæret hjørneinnslag: beskjæring av hjørneinnslagene i en vinkel, som gjør det enklere å slå inn hjørnematerialet på både permer og omslag (gjæret hjørneinnslag)
  • uten overlapping: gjæret hjørneinnslag der de to rett avskårne kantene møtes kant i kant uten å overlappe hverandre (gjæret hjørneinnslag uten overlapping)
    • innslag med åpning: gjæret hjørneinnslag der de to rett avskårne kantene ikke møtes men har en åpen avstand på omkring 2–5 mm (gjæret hjørneinnslag med åpning)
• Overlappende hjørneinnslag: den vanligste formen for hjørneinnslag der innslaget i forkant slåes inn sist slik at det overlapper innslagene i hode og fot (overlappende hjørneinnslag)
  • skjev overlapping front: innslaget i forkant slåes inn sist, slik at det overlapper innslagene i hode og fot
  • skjev overlapping hode/fot: innslagene i hode og fot slåes inn sist, slik at det overlapper innslaget i forkant
• Pirket hjørneovertrekk: skinnhjørner pirket inn, d.v.s. bearbeidet i vifteform for å redusere og jevne ut økning materialets i tykkelse
• Tupper: små hjørneforsterkninger ofte av pergament, festet ytterst på permhjørnene på kvartbind for å beskytte hjørnene når overtrekket var papir (tupper)
• Dandering av rygginnslag i hode og fot: forming av skinnovertrekket ved bokryggens hode og fot (dandering av rygginnslag)
  • med innlagt kjerne: som forsterkning og for å øke fylden på danderingen, kan en kjerne av hyssing eller en tvunnet snor av skinn legges innunder skinnet
• Annet

Overtrekk: spesielle typer

• Primært overtrekk: trekk som dekker bokens rygg og hele eller deler av permen (primært overtrekk)
• Sekundært overtrekk: overtrekk som er festet utenpå et primært overtrekk, for å beskytte eller forskjønne bindets primære overtrekk (sekundært overtrekk)
• Sekundært ryggovertrekk: sekundært overtrekk som er festet utenpå bokryggens primære overtrekk for å beskytte det
• Gjenbrukt overtrekk: overtrekk som tidligere har vært brukt på et annet bind (gjenbrukt materiale)

Bindtittel: tekst på bindet, som regel plassert på rygg eller permer, som redegjør for tekstblokkens innhold (bindtittel)

Bindtittelens plassering: tittelen kan forekomme på bokens rygg, permer eller snitt

• På ryggen: den delen av boken som ved hefting eller annen metode holder leggene eller bokblokkens blad sammen (rygg)
• På forpermen: plant stykke av papp eller tre som er festet til bokblokkens forside
• På bakpermen: plant stykke av papp eller tre som er festet til bokblokkens bakside
• På toppsnittet: bokblokkens øvre kant, i motsetning til bunnsnitt (toppsnitt)
• På forsnittet: den kanten på bokblokken som står motsatt ryggen og som kan åpnes (forsnitt)
• På bunnsnittet: bokblokkens nedre kant, i motsetning til toppsnitt (bunnsnitt)
• På klaff: beskyttende klaffer, som som regel er festet til permenes forskjellige kanter på innsiden og som dekker bokblokkens snitt (klaffer)
• på forlenget formering: innslaget på overtrekksmaterialet forlenges og falses slik at det stikker utenfor bokblokken/permkanten i den hensikt å beskytte bokblokkens snitt eller kanter. Innslagene er ofte slått inn, men behøver ikke være det (forlenget formering)
• På flik: forlengelse av overtrekksmateriale i form av snipper som møtes over permene, men som ikke dekker bokblokkens kanter helt (fliker)
• På kassett/eske/futteral: spesialtilpasset stivt hylster laget for oppbevaring av en enkelt bok eller et sett av bøker (bindsupplement)

Bindtittel, teknikk

• Håndskrevet: bindtittel påført med håndskrift
• Blindtrykt: resultatet av dekoreringsteknikk der stempelet anvendes uten farge eller bladmetall for å oppnå et avtrykk i materialet (blindtrykk)
• Gulltrykt: dekor som er preget med gull eller gullfarget metall (legering) (gulltrykt)
• Sølvtrykt: preging der man bruker bladsølv eller annet hvitt metall for å få et avtrykk i sølv (sølvtrykking)
• Fargepreg: innfarget preg i materialet ved at stempelet er innsatt med trykkfarge, ofte brukt til å trykke titler på bokbind
• Pregete titler: titlene er preget enten direkte på overtrekksmaterialet eller på en etikett (pregete titler)
• Annet

Bindtittelens underlag

• Direkte
• Påklebet
  • titteletikett: etikett av papir, skinn eller pergament med en håndskrevet, trykket eller forgylt tittel på boken (titteletikett)

Feltet/etikettens tilstand

• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Annet

Felt/etikett: materiale

• Papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
• Pergament: ugarvet lær (av kalv, geit og får) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
• Skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
• Tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
• Annet

Feltet/etikettens farge

• oppgi farge:
• fargens valør
  • lys
  • mørk

Bindtittel: transkribering

• transkribering av bindtittel: for eksempel håndskrevet bindtittel som kan være vanskelig å lese

2. LUKKEMEKANISMER

festeanordning som har til hensikt å holde bindets permer lukket rundt bokblokken når boken ikke er i bruk (lukkemekanismer)

Lukkemekanismer, forekomst

• Opprinnelig antall

Lukkemekanismens tilstand: lukkemekanismens tilstand

• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Annet

Lukkemekanismens type

• Bokspenne: lukkemekanisme som har til hensikt å holde permene lukket rundt bokblokken (bokspenne)
  • krokspenne: bokspenne som består av et metallstykke som er festet til en rem i den ene enden og en krok i den andre enden (krokspenne)
  • bokspenne med stang: lukkemekanisme som er utstyrt med en stang festet i kanten av forpermen, som den andre delen, formet som en krok eller hekte, kan hekte seg på (bokspenne med stang)
  • spenne med hengsel: låsemekanisme i metall utstyrt med hengsler

Lukkemekanismens komponenter: de forskjellige delene en lukkemekanisme består av (lukkemekanismens komponenter)

• Låsering: metallbeslag som er festet i forkanten av begge permene med ringer festet i endene til å tre et skriveredskap (stylo) igjennom for å holde bindet lukket (låsering)
• Tapp: del av låsemekanisme, utformet som en kort pinne som sitter på beslaget på permens overside, og som hekteringen festet i bokremmen, kan hakes på (tapp for hektering)
• Hempe: liten løkke el. stropp festet til en perm som en del av en lukkemekanisme på et bokbind (hempe)
• Remmer: remser eller bånd av relativt sterkt materiale (skinn, pergament) som utgjør en del av en lukkemekanisme enten alene eller som del av en spenne (remmer)
• Remplate: del av lukkemekanisme, liten som regel rektangulær metallplate som fester remmen til permen med stifter (remplate)
• Klinknaglebeslag: et metallbeslag med hull som klinknaglene festes i etter at de er hamret gjennom bokspennebeslaget og permen eller til bokspenneremmene for å holde dem sammen (klinknaglebeslag)
• Knytebånd: lukkemekanisme som består av remser av skinn eller tekstil som knytes slik at permene på en bok holdes sammen rundt bokblokken (lisser)
• Knuter: lukkemekanisme der en knute av skinn er festet til den ene permen og som kan låse boken med en hempe som er festet til den andre permen (knute)
• Konvoluttlukking: smal åpning i overtrekket på den ene permen som utgjør en del av en lukkeanordning, der en klaff kan stikkes inn (tunge og sliss)

Festemetode til perm

• Bokspennebeslag: del av lukkemekanisme, som regel i metall, montert på siden av permen enten over eller under overtrekksmaterialet og som er utstyrt med en spalte, hull eller tapp til hvilken en krok eller ring kan hektes på (bokspennebeslag)
  • stift: liten metallspiker med hode som fester metallbeslag til permen (stift)
  • klinknagle: korte, sylindriske metallstykker med hode (nagler), som brukes til sammenføyning av platedeler (klinking) (klinknagle)
• Utsparinger i permenes kanter: biter av permen skjæres ut for at lukkemekanismens deler skal kunne festes slik at de kommer i plan med permens overflate (utsparinger i permenes kanter (låsemekanismer))
• Annet

Lukkemekanismens materiale: materialet lukkemekanismen er laget av

• Metall: fast stoff av en gruppe som teller de fleste grunnstoffene, med formbarhet, glans og ledningsevne som typiske egenskaper (metall)
• Emalje: et halvtransparent eller opakt porselensaktig belegg av glasspulver og fargestoff som er smeltet ved høy temperatur til metall, glass eller keramikk og som får en skinnende overflate etter herding (emalje, dekor)
• Skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
• Pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
• Tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
• Annet

Lukkemekanismens plassering

• I alle kanter
• Forkant: den kanten på bokblokken som står motsatt av ryggen og som kan åpnes (forkant)
• Hode: øvre kant på en innbundet bok når den står vertikalt i en hylle (hode)
• Fot: nedre del av boken når den står vertikalt på en hylle (fot)
• Rygg: den delen av boken som ved hefting eller annen metode holder leggene eller bokblokkens blad sammen (rygg)
• Løs

Lukkemekanismens utforming: utforming av lukkemekanismen eller deler av lukkemekanismen (lukkemekanismens utforming)

• Støping: prosess for å lage bokspenner ved å helle flytende metall i støpeformer (støping)
• Siselering: teknikk som består i å behandle en metalloverflate for å få fram dekorative mønster ved bruk av meisel og punsel (siselering)
• Gravering: teknikk for å stikke (skjære) mønster og tekst i metall med forskjellig typer verktøy kalt stikler (gravering)
• Drivning: dekorasjonsteknikk innen metallarbeid, der metallet formes med hammer og punsel fra baksiden, slik at mønsteret fremstår i relieff (drivning)
• Fasettering: slepne og polerte kanter og overflater
• Lisser: lisser av skinn eller tekstil som er tredd gjennom hull i permene og som knytes for å holde boken lukket (lisser)
• Bånd: en lang, smal tøystrimmel eller annet fleksibelt materiale som brukes til å holde noe oppe eller sammen med, eller som pynt (bånd)
• Knuter: lukkemekanisme der en knute av skinn er festet til den ene permen og som kan låse boken med en hempe som er festet til den andre permen (knuter)
• Annet

Lukkemekanismens motiv

• Lam med kors
• Engel/Jesusbarnet
• Hender
• Skjell
  • muslingskall
• Annet

Smed/produksjonsmerke

• Stempel: pregeverktøy til å lage avtrykk med (stempel)
• Annet

3. BESLAG

et stykke hardt materiale, som regel av metall (jern, kobberlegering, sølv), men også av horn, ben eller tre som festes på bindet i den hensikt å beskytte mot slitasje (beslag)

Beslagenes tilstand: beskrivelse av tilstanden kan inneholde informasjon som intakt, spor etter eller mangler

• Opprinnelig antall
• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Annet

Beslagenes type: beskrivelse av beslagenes type

• Permbeslag: metallbeslag som sitter på overflaten av permen og ikke er bøyd rundt permens kanter (permbeslag)
  • midtbeslag: metallbeslag plassert midt på permen (midtbeslag)
  • platebeslag: et sirkulært eller ovalt stykke metall med gravert dekor festet på permenes utsider (plakett)
  • bukler: del av beslag som danner en forhøyning som festes på utsiden av bindets permer for å beskytte bindets overtrekksmateriale (bukler)
• Hjørnebeslag: beslag festet i bindpermens hjørne for å beskytte bindets permkant og overtrekk, som regel laget av kobberlegeringer, jern, sølv og forgyllet sølv (hjørnebeslag)
  • hjørnebeslag med nagler: metall hjørnebeslag som er utstyrt med nagler på den delen som er foldet rundt permens kanter (hjørnebeslag med nagler)
• Kantbeslag: metallbeslag som er foldet rundt og festet langs permens ytterste kant for å beskytte den (kantbeslag)
  • kantskinne: kantbeslag av metallstrimler formet i ett stykke som løper rundt permens øvre, for- og nedre kanter (kantskinne)
    • kantsko: mindre rektangulære metallplater festet på permkantens ytterste hjørner i nedre kant eller slik at det dekker kantene på permens hjørne (kantsko)
    • kantsko med stift: kantsko utstyrt med kantstift (kantsko med stift)
• Bokkjetting: lenke av metall som er festet til en av bokens permer og til en lesepult eller hylle der boken ble lest eller oppbevart (bokkjetting)
• Tittelbeslag: rammer av metall som er festet til permens utside og som inneholder bindets tittel (tittelbeslag)
• Stift: liten metallspiker med hode som fester metallbeslag til permen (stift)
• Annet

Beslagenes materiale: informasjon om hvilke materialer beslagenes er laget av

• Metall: fast stoff av en gruppe som teller de fleste grunnstoffene, med formbarhet, glans og ledningsevne som typiske egenskaper (metall)
• Emalje: et halvtransparent eller opakt porselensaktig belegg av glasspulver og fargestoff som er smeltet ved høy temperatur til metall, glass eller keramikk og som får en skinnende overflate etter herding (emaljert dekor)
• Skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
• Pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
• Horn: stoffet som dyrehorn består av, gjenstander av horn (horn)
• Ben: betegnelse for benvev og knokler (ben)
• Annet

Smed/produksjonsmerke

• Stempel: pregeverktøy til å lage avtrykk med (stempel)
• Annet

Beslagenes form

• Annet

Beslagenes plassering: angivelse av beslagenes plassering på permene

• Forperm: plant stykke av papp eller tre som er festet til bokblokkens forside
• Bakperm: plant stykke av papp eller tre som er festet til bokblokkens bakside
• Rygg: den delen av boken som ved hefting eller annen metode holder leggene eller bokblokkens blad sammen (rygg)

4. BOKMERKER

enhver anordning, permanent eller midlertidig, som har til hensikt å markere sider, blad eller særlige tekstdeler i bokblokken slik at de lett kan gjenfinnes av leseren (bokmerke)

Bokmerkets tilstand

• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Annet

Bokmerkets type: Bokmerker kan deles inn i 3 grupper, 1) bevegelig, der en del av bokmerket er festet til bindet, mens en bevegelig del kan flyttes til ønsket sted av leseren, 2) fast, merke som er permanent festet til et blad, og 3) løse bokmerker (bokmerke)

• Vedhengt bokmerke: bevegelig bokmerke, ofte et silkebånd, der en del er festet til bindet, mens en bevegelig del kan flyttes til ønsket sted av leseren (vedhengt bokmerke)
• Faste bokmerker: for inndeling av bokblokken festes biter av materiale som papir, skinn, pergament eller tekstil i ytterkanten av et blad (bladmerker)
• Løse bokmerker: bokmerke som ligger løst mellom bladene i boken

Bokmerkets materiale

• Papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
• Tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
  • brodert: søm med dekorativt mønster og motiv i et materiale, som regel tekstil (brodert)
• Skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
• Metall: fast stoff av en gruppe som teller de fleste grunnstoffene, med formbarhet, glans og ledningsevne som typiske egenskaper (metall)
• Annet

5. KAPITELBÅND

materialer som bearbeides og festes til bokblokkens rygg ved hode og fot i forsterkende og/eller dekorativ hensikt (kapitélbånd)

Kapitélbånd, forekomst

• Ingen kapitélbånd: bokbind som er bundet uten kapitélbånd
• Kapitélbånd: materialer som bearbeides og festes til bokblokkens rygg ved hode og fot i forsterkende og/eller dekorativ hensikt (kapitélbånd)

Kapitélbåndets tilstand

• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Annet

Kapitélbåndets type

• Pålimt kapitélbånd: ferdig bearbeidet kapitélbånd limt til ryggen slik at den øverste delen er synlig som en kant over bokryggens hode og fot (pålimt kapitélbånd)
• Stukket kapitélbånd: kapitélbånd festet til ryggen ved at tråden med jevne mellomrom stikkes ned i bokblokkens legg, slik at det utgjør et vesentlig strukturelt element (stukket kapitélbånd)
  • kapitélbåndkjerne: lengder av hamp, skinn eller annet materiale som tilføres som forsterkende element i kapitélbånd (kapitélbåndkjerne)
    • tvunnete skinnstrimler: som forsterkning på kapitélbånd og for å øke fylden på danderingen, kan en tvunnet snor av skinn eller en hyssing legges som en kjerne innunder brodérgarnet eller skinnet (tvunnede skinnstrimler)
    • enkel kapitélbåndkjerne: kjernen i kapitélbåndet består av en snor
    • sammensatt kapitélbåndkjerne: kjernen i kapitélbåndet er satt sammen av en eller flere snorer
  • kapitélflik: deler av kapitélbåndkjernen som stikker utover bokblokkryggens tykkelse og som kan være festet til permene/omslaget (kapitélflik)

Kapitélbåndets plassering

• Ryggens hode og fot
  • festet til perm
  • festet til bind/omslag

Kapitélbåndets materiale

• Bånd
• Kjerne
  • tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
  • skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
  • alungarvet skinn: mineralsk garveprosess der aluminiumsulfat (alun) og natriumsulfat (koksalt) er anvendt for å få et hvitt og smidig skinn (alungarvet skinn)
  • pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
  • papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
  • metall: fast stoff av en gruppe som teller de fleste grunnstoffene, med formbarhet, glans og ledningsevne som typiske egenskaper (metall)
  • brodérgarn
    • lin: linbast spunnet til tråd og garn (lin)
    • bomull: fibermateriale fra bomullsplantens (lat. genus Gossypium) frø (bomull)
    • silke: tekstil vevd av fine, lange proteintråder fra silkeormens kokong (silke)

Kapitélbåndbearbeiding: måten kapitélbåndet er tilvirket på (kapitélbåndbearbeiding)

• Håndlaget kapitélbånd
• Maskinlaget kapitélbånd
  • primær stukket kapitélbånd: kapitélbånd festet til ryggen ved at tråden med jevne mellomrom stikkes ned i bokblokkens legg, slik at det utgjør et vesentlig strukturelt element (stukket kapitélbånd)
  • brodert kapitélbånd: syteknikk, oftest rent dekorativ som dekker kapitélbåndkjernen, men som ikke er stukket ned i leggene på bokblokken og har derfor liten eller ingen strukturell funksjon (brodert kapitélbånd)

Kapitélbåndets farge

• Oppgi farge
• Fargens valør
  • lys
  • mørk

6. BOKBLOKKENS KANTER

kantene oppstår når bladene eller leggene stables eller sammenføyes til en bokblokk (bokblokkens kanter)

Kantbearbeiding

• Ubeskårete kanter: råkantene i bokblokken er ikke beskåret (ubeskårete kanter)
• Beskårete kanter: kanter som er skåret til med kniv eller høvel (beskårete kanter)
• Revne kanter: ujevne kanter på bokblokken, der bladene enten ble skåret eller revet til enkeltvis eller gruppevis, ofte for hånd, for å redusere størrelsen på ark som er større enn resten av arkene og som ellers ville ha stukket ut over kantene på bokblokken (revne kanter)
• Usprettet bokblokk: bretter i papiret som oppstår når trykkarkene falses til legg og som må sprettes eller skjæres opp for at boken skal kunne åpnes (usprettet bokblokk)

Snittdekor: mange forskjellige typer dekor påført bokblokkens snitt enten før eller etter at kapitélbånd ble festet, permene ansatt eller omslaget montert (dekorerte snitt)

• Udekorerte snitt: snitt som kan være beskåret og polert, men som ikke har fått noen form for dekor (udekorerte snitt)
• Farget snitt: dekoreringsteknikk der overflaten på et papirark eller bokblokksnitt pensles med en enkelt farge for å gi det en farget dekor (innfarging med pensel)
• Flekket snitt: påføring av mer eller mindre regelmessige små partier med annen farge enn omgivelsene på overflaten av et materiale for å skape en dekorativ effekt (flekket dekor)
• Sprengt snitt: prikkete dekor fremkommet ved spruting av farge på et materiales overflate (sprengt dekor)
• Klisterdekorert snitt: dekoreringsteknikk der klister blandes med farge og påføres direkte på bokens snitt (klisterdekorert)
• Marmorert snitt: dekormønstre som ved hjelp av stor variasjon av farger og teknikker etterligner utseendet på marmor (marmorering)
  • marmorert snitt under gull: dekoreringsteknikk der bokens snitt først blir marmorert for så å bli dekket av av gull (marmorert dekor under gullsnitt)
• Sjablonmalt snitt: dekoreringsteknikk der matriser med utskåret mønster legges på papir, tekstil eller boksnitt og mønsteret overføres ved å spraye eller male farge over med pensel (sjablongmalt dekor)
• Gullsnitt: boksnitt som er belagt med bladgull (forgylling)
• Sølvsnitt: boksnitt som er belagt med bladsølv i stedet for bladgull (forsølvete snitt)
• Siselert snitt: snitt som er dekorert med siselering (siselert snitt)
• Snittmaleri: ornamenter, portretter, landskapsbilder og lignende malt på snittet
  • snittmaleri under gullsnitt: gull lagt over et snittmaleri
  • snittmaleri, skjult: maleri som bare kan sees når bokblokken bøyes slik at bladene ligger i vifteform
  • snittmaleri, doble: maleri på hver side av snittet som bare kan sees når bokblokken bøyes slik at bladene ligger i vifteform
  • snittmaleri, triple: maleri på begge sider av snittet som bare kan sees når bokblokken bøyes slik at bladene ligger i vifteform, i tillegg til et maleri på selve snittet
• Polert snitt: beskårne snitt polert med glitteverktøy og/eller voks (polerte snitt)
• Annet

Snittdekorens farge

• Oppgi farge
• Fargens valør
  • lys
  • mørk

Snittdekorens plassering

• På alle snitt (bokblokkens kanter)
• På toppsnittet: bokblokkens øvre kant, i motsetning til bunnsnitt (toppsnitt)
• På forsnittet: den kanten på bokblokken som står motsatt ryggen og som kan åpnes (forsnitt)
• På bunnsnittet: bokblokkens nedre kant, i motsetning til toppsnitt (bunnsnitt)
• Annet

7. FORSATS

de blad av papir eller annet materiale som er plassert i begynnelsen og slutten av en bokblokk og hvis funksjon er å beskytte tekstblokken (forsatsblad)

Forsats, forekomst: Angir om bindet har eller har hatt forsatsblader

• Ingen forsats: innbinding som er bundet uten forsatsblad
• Antall forsatsblad
  • antall friblad: forsatsblad kan ha flere blanke sider som ikke er klebet til permens innside eller fôret til et annet blad i forsatsen (friblad)
  • ujevnt antall forsatsblad foran og bak i boken: forsatsen kan bestå av ulikt antall blad foran og bak i boken

Forsatsens tilstand: beskrivelse av tilstanden kan inneholde informasjon som intakt, spor etter eller mangler

• Bevart forsats
• Delvis bevart forsats
  • ikke samtidig forsats
  • endret/konservert forsats
• Spor etter forsats
• Annet

Forsatsens type: utforming av forsatsen finnes i et stort antall standarder til alle tider og i alle land (forsatsens type)

• Klebet forsats: forsats bestående av et enkeltark eller et falset enkeltark som er festet til første og siste blad i tekstblokken med en tynn stripe lim langs ryggens kanter (klebet forsats)
• Heftet forsats: forsats som er heftet gjennom falsen som det ytterste bladet av en bokblokk (heftede forsatser)
  • omhengt forsats: forsats som heftes med første og siste legg i boken og hvor forsatsen er bøyd rundt ryggen på legget som skal heftes (omhengt forsats)
• Separate forsatsblad: enkle eller sammensatte forsatsblad som er heftet til bokblokken som et eget legg (separate forsatsblad)
  • tilføyd forsats: separate forsatsblad er lagt til en allerede eksisterende tekstblokk av bokbinderen og som tilsammen utgjør en fullstendig bokblokk (tilføyde forsatsblad)
• Integrert forsats: forsats som er dannet av blanke tekstblad i tekstblokken (integrert forsats)
• Fôret forsatsblad: forsatsblad som klebes til et annet fritt forsatsblad (fôret forsatsblad)
• Forsatsspeil: del av forsatsen som klebes til innsiden av permene eller omslaget etter at overtrekket er påsatt (forsatsspeil)
  • doublure: en mer dekorert enn normalt fôring eller speil plassert på innsiden av permen. Materialet den er laget av bør alltid spesifiseres (doublure)
• Innvendig skinnfals: en smal stripe tynt skjerfet skinn montert over falsen i opplokket, ofte samme skinn som overtrekket og dannet en ramme av skinn på innsiden av permen, ofte dekorert med gulltrykk (innvendig skinnfals)
• Uåpnet forsats: forsats satt sammen av enkle falsede ark der falsene i hode, fot eller foran ikke er blitt sprettet opp (uåpnet forsats)
• Annet

Forsatsens størrelse

• Lik tekstblokken: forsatsblad som har samme størrelse som bokblokken (forsatsstørrelse lik bokblokken)
• Mindre enn tekstblokken: forsatsblad tilført av bokbinderen som er mindre enn bokblokkens størrelse (forsatsens størrelse mindre enn bokblokken)

Forsatsens materiale: beskriver materialene forsatsbladene er laget av

• Papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
  • håndlaget: teknikk for forming av papirark for hånd ved å dyppe en papirform i en bøtte med flytende papirpulp (håndlaget papir)
  • maskinlaget: papir produsert på en løpende vire av en maskin (maskinlaget papir)
    • synlig bøttekant: ujevn avslutning på et håndlaget ark papir, som skyldes at rammen i papirformen fordeler pulpen ujevnt (bøttekanter)
    • håndskriftsmakulatur: gamle manuskripter brukt som fôring eller forsterkninger i bokbind (håndskriftsmakulatur)
    • trykkmakulatur: kassert materiale innen den grafiske produksjonen (trykkmakulatur)
  • grovt papir: papirkvalitet med relativt sett høyere vekt enn trykke- og skrivepapir (grovt papir til omslag)
  • riflet papir: opprinnelig håndlaget papir med riflet struktur der bunn- og kjedelinjer fra papirformen vises (riflet papir)
  • velinpapir: papirtype med glatt overflate (velinpapir)
    • vannmerke: figurer, bokstaver eller tall bøyet til av metalltråder og sydd fast eller loddet til papirformen (vannmerker)
      • – motiv
      • – nasjonalitet
        • mølle
        • plassering (plassering)
• Pergament: ugarvet lær (av kalv, geit, lam, esel) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme (pergament)
  • (håndskriftsmakulatur): gamle manuskripter brukt som fôring eller forsterkninger i bokbind (håndskriftsmakulatur)
  • (trykkmakulatur): kassert materiale innen den grafiske produksjonen (trykkmakulatur)
• Skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
  • fiskeskinn: skinn av fisk som er garvet, brukt på bokbind
  • fåreskinn: skinn av får som er tilberedt enten ved garving, alungarving eller til pergament (fåreskinn)
  • geiteskinn: skinn av geit som er tilberedt enten ved garving, alungarving eller til pergament (geiteskinn)
  • hårsau: en type sau som har større mengde stive hår enn fine ullhår, som gir skinnet en finere narv og er mer robust enn ullsau og ligner derfor mer på geit (hårsau)
  • hjorteskinn/elgskinn: skinn av hjortedyr (hjorteskinn)
  • kalveskinn: hud av kalv, garvet, alungarvet eller pergament (kalveskinn)
  • svineskinn: hud av unge svin som enten er garvet, alungarvet eller laget pergament av (svineskinn)
  • alungarvet (hvitgarvet) skinn: mineralsk garveprosess der aluminiumsulfat (alun) og natriumsulfat (koksalt) er anvendt for å få et hvitt og smidig skinn (alungarvet skinn)
  • semsket skinn: tynt, mykt skinn som er resultatet av semskgarving (semsgarvet skinn)
• Tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
  • bomull: fibermateriale fra bomullsplantens (lat. genus Gossypium) frø (bomull)
  • lin: linbast spunnet til tråd og garn (lin)
  • lerret: glatt tøy av lin eller bomull vevd i toskaft, som gjennom appretur er gjort stivt og ugjennomtrengelig for lim (lerret)
  • fløyel: silke-, bomulls- el. kunstfiberstoff med kort, tykk lo på den ene siden (fløyel)
  • silke: tekstil vevd av fine, lange proteintråder fra silkeormens kokong (silke)
  • ull: lag av bløte, ofte krusete hår hos visse pattedyr (ull)
• Annet

Forsatsbearbeidning: den vanligste typen er av hvitt/ufarget skrivepapir, for øvrig varierer utførelsen og antall forsatsblad mye

• Ufarget
• Farget
  • bestrøket papir: påføring av et skikt bestående av bindemiddel, fyllstoffer og evt. pigmenter til papir, med det formål å gi papiroverflaten en glatt overflate og eventuelt en fargenyanse (bestrøket papir)
  • gjennomfarget papir: papir som er påført en farge slik at hele arket er gjennomtrukket av fargen (gjennomfarget papir)
• Dekorert papir: i utgangspunktet et ufarget stykke papir som forskjønnes gjennom bruk av forskjellige prosesser som farging, sprengning, preging, blokktrykking, stensilering, marmorering (dekorert papir)
  • flekket dekor: mer eller mindre regelmessige flekker påført på utsiden av et materiale for å skape en dekorativ effekt (flekket dekor)
  • sprengt dekor: prikkete dekor fremkommet ved spruting av farge (sprengt dekor)
    • agatmarmorert: ufarget eller farget ark med sterk farge sprenges med tett sammenstilte sprutflekker, ofte mørke og med frynsede kanter i tillegg til mindre under- og overliggende flekker i kontrastfarger. Agatmarmorert papir er som regel maskinfremstilt og har en høyglanset overfate (agatmarmorert papir)
    • gustavmarmorert: dekorert papir med sprengt mønster kjennetegnet ved små, tette, mørke flekker med mørkere kanter på sterkt farget papir (gustavmarmorert papir)
    • kiebitzpapir: brunfarget papir dekorert med mange små mørke prikker (Kiebitzpapir)
    • steinmarmorert papir: papir som er sprengt med dråper av farge fordelt både over og ved siden av hverandre over hele overflaten, ved fortetting oppstår det årer mellom «steinene» (steinmarmorert papir)
    • ådret papir: fargene sprutes på marmorérgrunden og manipuleres enten manuelt eller kjemisk, slik at dråpene forblir fargeløse så papiret skinner i gjennom, mens fargene presses sammen til årringer som omgir dråpene (ådret papir)
  • rennemarmorert: farget eller ufarget flytende væske renner nedover overflaten på papiret, slik at det skapes et mønster (rennemarmorert papir)
    • trerotdekorert: en type rennemarmor der papir farget inn med en farge, som regel brun som deretter blir sprengt med sort eller mørkere brun farge vått i vått, slik at fargene løper i hverandre og danner et knutete åremønster à la trerot (tresprengning)
  • klisterdekorert papir: resultatet av klisterdekoreringsteknikk der klister blandes med farge og påføres papir, skinn eller direkte på boksnitt (klisterdekorert)
    • penslet klisterpapir: stivelsesklister tilsatt farge ble penslet i én retning over papiret og er gjenkjennbart på de mer eller mindre parallelle strøkene som dannes av penselen, kan være ensfarget eller flerfarget (penslet klisterpapir)
    • penseldekorert papir: penslet klisterpapir, der det fargede klistersjiktet blir bearbeidet med en eller flere pensler og mønsteret som dannes blir mer utarbeidet (penseldekorert papir)
    • klisterpapir med fordrivning: papiret dekkes med klister iblandet farge, som pensles eller stoples på og, mens klisteret fortsatt er vått, blir forskjellig verktøy benyttet for å skape mønster (klisterpapir med fordrivning)
    • ådret klisterpapir: en eller flere klisterfarger påføres papiret i et mønster som kan ligne treets årringer, mønsteret skapes ved hjelp av mange forskjellige metoder enten ved hjelp av pensler, eller ved at arket etter innfargning foldes og presses slik at et speilvendt mønster oppstår (ådret klisterpapir)
  • bakkemarmorering: dekoreringsteknikk der mønsteret ikke dannes direkte på papiret, men på en seigtflytende marmoreringsgrunn – ved å legge papiret på grunnen overføres mønsteret til papiret (bakkemarmorering)
    • kammarmorert: karmarmorering på en grunn av karagen der mønsteret lages med en kam (kammarmorert papir)
    • moarémarmorert papir: et vilkårlig basismønster på hele overflaten endres og det skapes et bølgeaktig mønster ved bevegelse i papiret idét det legges på marmorgrunden, bølgene er bueformet og minner om moaré (moarémarmorert papir)
    • påfuglmarmorert papir: dekorert papir basert på kammarmoreringsteknikk der mønsteret utarbeides på overflaten ved å vrikke kammen frem og tilbake i korte bevegelser, slik at det skapes tett sammenstilte påfuglfjærlignende formasjoner (påfuglmarmorert papir)
    • skjellmarmorert: marmorgrunnen dekkes fullstendig av små fargedråper, fargeflekkene er merkbart lysere i kantene enn i midten og gjennom fortetting ådres mellomrommet mellom fargeflekkene (skjellmarmorert papir)
    • spansk marmorert papir: et vilkårlig basismønster på hele overflaten endres og det skapes et bølgeaktig mønster ved bevegelse i papiret idét det legges på marmorgrunden, bølgene løper rett og er så godt som parallelle (spansk marmorert papir)
  • håndkolorert (håndkolorering)
  • forgyllet dekor: dekor som er trykt med gull eller gullfarget metall (gulltrykt)
  • forsølvet dekor: dekor som er trykt med sølv eller sølvfarget metall
  • preget dekor: trykt dekor der trykkbildet står i relieff, f.eks. gull- eller blindtrykk (preget dekorasjon)
  • trykt dekor: formatspesifikk dekor trykt ved hjelp av tresnitt eller metalltyper, som ikke må forvekles med blokktrykt dekor (trykt dekor)
    • fargetrykt: reproduksjon av tekst, bilde og mønster gjennom trykking med annen farge enn svart
    • høytrykk: trykketeknikk, der områder som mottar sverte er hevet i forhold til områder som på trykket skal være hvite (høytrykk)
      • – blokktrykk: mønsteret skjæres ut i blokker av tre som gir et høytrykkspreg i likhet med boktrykk og stempling (blokktrykk)
      • – boktrykk: direkte trykkemetode der de trykkende elementer stikker opp og gir avtrykket (boktrykk)
      • – tresnitt: grafisk høytrykkteknikk der avtrykket tas fra plate eller stokk utskåret i tre i treets lengderetning
      • – annet
    • dyptrykk: trykkemetode hvor det som skal trykkes, blir gravert eller etset inn i en plate, og hvor fargen ligger i fordypningene (dyptrykk)
      • – kobberstikk: dyptrykkteknikk der en gravert metallplate settes inn med sverte og bildet overføres til arket ved hjelp av en trykkpresse (kobberstikk)
        • brokadepapir: ufarget, ensfarget eller mangefarget papir preget med metallfolie og tilført mønster i relieff fra en oppvarmet gravert kobberplate i en kobbertrykkspresse (brokadepapir)
        • drap d’or, drap d’argent (dekorert papir): sjablong- eller blokktrykt dekorert papir med gull- eller sølvfarget relieffpreg og håndkolorerte detaljer (drap d’or dekorert papir)
      • – xylografi: fremstilling av grafikk basert på høytrykk, der motivet skjæres ut på tvers av treets lengderetning
      • – annet
    • plantrykk: trykketeknikk der bildet trykkes fra en plate hvor de partiene som trykkes ligger i samme plan som de ikke-trykkende partiene
      • – litografi: betegnelsen for avtrykket fra en litografert trykkform, ofte i form av et grafisk kunstblad
      • – annet
    • bronsefernisspapir: dekorert papir med gull- eller sølvfarget blokktrykt mønster på et ensfarget eller flerfarget basispapir, som på forhånd kan være stensilert eller blokktrykt (bronsefernisspapir)
    • sjablongmalt dekor: dekoreringsteknikk der matriser med utskåret mønster legges på papir, tekstil eller boksnitt og mønsteret overføres ved å spraye eller male farge over med pensel (sjablongmalt dekor)
• annet

Forsatsens farge: beskriver forsatsbladets farge

• Oppgi farge
• Fargens valør
  • lys
  • mørk

8. BINDDEKOR

Binddekor, forekomst: ornamentering av bindets synlige overflater ved bruk av forskjellige teknikker (binddekor)

Binddekorens plassering: beskrivelse av hvor på bindet dekoren befinner seg

• Rygg: den delen av boken som ved hefting eller annen metode holder leggene eller bokblokkens blad sammen (rygg)
• Permer: de plane sidestykkene som er festet til hver side av en bokblokk for å beskytte og forsterke den og som sammen med den utgjør et bind (permer)
• Permens kanter: de flate langsgående yttersidene på en tilskåret perm (permens kanter)

Binddekoreringsteknikker: alle dekorative teknikker som er påført en bok, på yttersidene av bind og snitt og på innsiden av permene eller omslaget, dekorert papir, beslag og låsemekanismer (binddekoreringsteknikker)

• Preget dekor: trykking der trykkbildet står i relieff, f.eks. gull- eller blindtrykk (preging)
• Pregetrykt dekor: resultatet av preging med håndforgyllerverktøy (pregetrykt dekor)
• Håndforgylling: dekoreringsprosess der bokens overflater, særlig på skinn, preges med dekorstempler (håndforgylling)
  • blindtrykt dekor: resultatet av dekoreringsteknikk der stempelet anvendes uten farge eller bladmetall for å oppnå et avtrykk i materialet (blindtrykk)
  • blind- og gulltrykt dekor: kombinasjon av blind- og gulltrykt dekor
  • gulltrykt dekor: dekorasjonsteknikk der ornamenterte pregeverktøy av metall varmes opp og trykker bladgull/gullfolie inn i overtrekksmateriale på bokbind (gulltrykking)
  • gull- og sølvtrykt dekor: kombinasjon av pregetrykk med gull og sølv eller metallegering (sølvtrykking)
  • sølvtrykt dekor: preging der man bruker bladsølv eller annet hvitt metall for å få et avtrykk i sølv
• Gravyr: fremstilling av trykk basert på dyptrykksteknikk (gravyr)
• Metallplatedekor: sider av dekorert metall, som er festet til begge sider av et bygd bind med et primært overtrekk (metalldekor)
  • plakett: et sirkulært eller ovalt stykke metall med gravert dekor festet på permenes utsider (plakett)
• Metallbind: helbind av metall, inkludert ryggen, som er hengslet langs ryggfalsene (metallbind)
  • legering: blanding av metaller (legering)
  • kobberlegering: kobberforbindelse eller blanding av kobber og andre metaller (kobberlegering)
  • sølv: metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnr. 47 (sølv)
  • annet
• Emaljert dekor: et halvtransparent eller opakt porselensaktig belegg av glasspulver og fargestoff som er smeltet ved høy temperatur og som får en skinnende overflate etter herding (emalje, dekor)
• Brodert dekor: på bøker er brodering først og fremst utført på kapitélbåndene eller på tekstil brukt som omslagsmateriale rundt permene (både utvendig og innvendig) som dekor (brodert bind)
• Fernissert overflate: overflatebehandlingsmiddel som gir en hard og blank overflate (ferniss)
• Farget dekor: forskjellige metoder og teknikker til å farge deler av boken enten inni eller utenpå (farget dekor)
  • flekket dekor: påføring av mer eller mindre regelmessige små partier med annen farge enn omgivelsene på overflaten av et materiale for å skape en dekorativ effekt (flekket dekor)
  • håndkolorert: fargelegging for hånd (håndkolorering)
  • sprengt dekor: prikkete dekor fremkommet ved spruting av farge (sprengt dekor)
• Pappmasjé: papirmasse som i fuktig tilstand formes eller presses etter tilsetning av lim- eller fyllstoffer (pappmasjé)
• Applikasjon: dekoreringsteknikk der mindre biter (skinn, papir) av forskjellige farger og form klebes på bokbind som illustrasjon eller dekorasjon (applikasjon)
  • skinnpålegning: skinnbiter av forskjellige farger og form som brukes som dekorasjon på bokbind
• Intarsia: skinnstykker i forskjellige former og farger som felles ned i bindmaterialet og danner figurer eller mønstre for å dekorere spesielt fine bokbind (intarsiabind)
  • ben: betegnelse for benvev og knokler (ben)
  • horn: stoffet som dyrehorn består av, gjenstander av horn (horn)
  • glimmer: mineral av en gruppe som lett kan spaltes i tynne flak og har sterk glans, også kalt kråkesølv
  • halm: tørre stengler og blad av kornsorter, erter og andre åkervekster (halm)
  • papir: materiale fremstilt av fibre i trevirke og tekstil som frigjøres ved mekaniske og kjemiske prosesser og forenes ved papirfabrikasjonen til et sammenhengende ark (papir)
  • perlemor: den indre, glinsende side av perlemuslingens skall (perlemor, dekor)
  • skinn: hud fra dyr som får, kalv eller geit som kan behandles gjennom ulike garvings- og konserveringsprosesser, slik at det unngår forråtnelse samtidig som det bevarer sin naturlige styrke, smidighet og bøylighet (skinn)
  • skilpaddeskall: polert skilpaddeskall (skilpaddeskall)
  • tekstil: materiale fremstilt av tekstilfiber, som kan komme fra vekst- eller dyreriket (tekstil)
  • edelsten/er: edelstener eller halvedelstener som er kuttet og polert og anvendt som dekor på grunn av sin farge og glans, forekommer særlig på bind fra middelalderen (edelstener)
• Relieff: et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate (relieff)
  • lærsnitt: resultatet av en fremgangsmåte der deler av skinnet skjæres bort for å skape en dekorativ effekt (lærsnitt)

Dekorstempel, type: graverte eller støpte trykkformer for stempling i gull-eller blindtrykk på bokbind (dekorstempler)

• Platestempel: platestempel til å prege større områder på bokpermene i en bokpresse (platestempel)
• Rulle: dekorstempel i form av et hjul med gravert mønster (rulle)
• Filet: verktøy som benyttes til forgylling av bokrygger – består av buet messingstempel med inngravert dekorasjon eller bord festet til et håndtak (filet)
• Håndstempel: dekoreringsstempler som brukes manuelt (håndstempel)
• Annet

Farge

• Oppgi farge
• Fargens valør
  • lys
  • mørk

Binddekorens omfang

• Minimal dekor: omfanget av dekor på bokbindet er sparsomt
• Normal dekor: middels omfang av dekor på bokbindet
• Omfattende dekor: rikt omfang av dekor på bokbindet
• Heldekkende dekor: dekor som dekker hele bindets overflate

Binddekorens detaljerte form

• Linjer
  • hel
  • prikket
  • doble linjer
• Kantdekor: dekor på permenes kanter (kantdekor)
  • bordure: preget bord eller dekorasjon i kantene på permene (bordure, dekor)
  • multiple kantlinjer
  • ornamentert kant
  • multiple kantornamenter
• Rammedekor: permdekor i form av et midtfelt på bokbindets for- og bakside, bestående av to eller flere pregete rammer utenpå hverandre, feltet i mellom rammene fikk ofte en sprengt dekor som regel i en annen farge/sprengt enn resten av bindet, ofte kalt speilbind (speilbind)
  • rammedekor av multiple linjer
  • rammedekor av ornamenter
  • rammedekor av multiple ornamenter
  • rektangulær rammedekor: dekorativt element som kan være preget, tegnet eller malt og som reflekterer bokens rektangulære form (rektangulær rammedekor)
• Felt med kantlinje
  • felt med ornamentert kant
  • felt med linje- og ornamenterte kanter
  • midtfelt: avgrenset området i midten av en flate
• Midtornament: dekorativt element fra én enkelt blokk plassert sentralt på permen (midtornament)
• Preget midtornament: større midtornamenter utført med flere mindre håndforgyllerverktøy (preget midtornament)
• Hjørneornament i en ramme: ornamenter i rammens hjørner utført med flere mindre håndforgyllerverktøy (hjørneornament i ramme)
• Hjørneornament i en ramme: preget dekor i hjørner, laget enten med ett hjørnestempel eller satt sammen av flere mindre stempler (hjørnedekor)
• Flettverksdekor: sammenhengende flette- eller nettingmønster brukt som dekor på bokbind, særlig protokoller (flettverksdekor)
• Kniplingsmønster: dekor med kniplingsmønster på bokbind kalles dentelle
• Rutemønster
• Rombemønster
• Semédekor: au semé er en dekorstil i gulltrykk bestående av mange små dekorelementer spredt utover på bokbindet
• Figurativ dekor: dekor som gjengir virkeligheten, som forestiller noe
• Fristil

Dekorstil: identifisering av dekorens stilperiode og bindstil

• Stilperiode
  • romansk: middelaldersk bygningsstil med rundbuen som det karakteristiske element
  • gotikk: betegnelse for stilen fra slutten av den romanske perioden (midten av 1100-tallet) til begynnelsen av renessansen (tidlig 1400-tall), særlig brukt om arkitektur som gjorde bruk av spissbuer, ribbehvelv og strebebuer
  • renessanse: stilart med utspring i italiensk arkitektur og møbelkunst på 1500- og 1600-tallet
  • barokk: dekorstil i vesteuropeisk kunst fra ca. 1580 til begynnelsen av 1700-tallet
  • rokokko: stilart ca. 1730–80, som etterfulgte barokken og kjennetegnes ved letthet, mykhet og bevegelighet
  • nyklassisisme: dekor inspirert av europeisk arkitektur, kunst og kunsthåndverk i siste halvdel av 1700-tallet som baserte seg på antikke greske og romerske forbilder
  • empir: europeisk stilbetegnelse for den klassisk pregede stil- og moteretningen som ble utviklet omkring 1800 under Napoleons keiserdømme
  • romantikk: åndsretning oppstått i Tyskland kort før 1800 med bl.a. disse fremtredende trekk: higen mot det mystiske, hinsidige og uendelige, betoning av følelse og fantasi, sammenblanding av kunstneriske genrer, interesse for det folkelige
  • jugendstil: dekorativ stil (den tyske variant av art nouveau) karakterisert ved bølgende linjer og stiliserte blomster
  • annet
• Bindstil
  • abstrakt dekor: nonfigurative dekorelementer brukt på bokbind
  • allegorisk dekor: billedlig fremstilling av en abstrakt egenskap eller idé gjennom fastlagte symboler, brukt som dekorelementer på bokbind
  • folkekunst: amatørmessig kunstnerisk utfoldelse/ kunstnerisk aktivitet utført av personer uten profesjonell kunstnerisk utdannelse
  • arabesk dekor: flatemønstret dekor av stiliserte bladranker oppstått i islamsk kunst i 10. årh. som et rent geometrisk ornament
  • arkitektonisk dekor: dekor med arkitektoniske elementer
  • Dentelle dekor: dekor med kniplingsmønster på bokbind
  • drawer handle dekor: dekor på bokbind som består av gulltrykte border med gjentatt mønster sammensatt av to buer med ornamenter
  • fanfarebind: bokbind med fransk barokk dekor utviklet i siste halvdel av 1500-tallet, der forpermen er dekket av blad- og rankemotiv i gull
  • filigran mønster: kunstferdige mønstre, utført ved å lodde fine sølv- eller gulltråder fast til en metallplate (finér)
  • flettverksdekor: sammenhengende flette- eller nettingmønster brukt som dekor på bokbind, særlig protokoller (flettverksdekor)
  • fristil: dekoreringsstil som er personlig utformet og ikke knyttet til en kunstretning eller tradisjon
  • Louis seize: kunsthistorisk navn på klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst på slutten av 1700-tallet (mellom rokokko og empire)
  • gyldenlær: skinn dekorert med preget mønster påført bladgull, bladsølv og farge (gyldenlær)
  • heraldisk dekor: avledet av heraldikk, vitenskapen om våpenmerker og slektsvåpen, brukt som dekor på bokbind
  • hyttebind dekor: navnet henviser til motivet, gavlen på et hus, der man ser takskjegget i øverste halvdel som speilvendt på nederste
  • illustrasjon: forklarende bilde
  • katedralbind: bokbinddekor inspirert av gotiske arkitekturdetaljer
  • Lambrequin dekor: dekor på bokbind i form av tungemønster
  • nybarokk dekor: dekor inspirert av europeisk arkitektur, kunst og kunsthånverk i siste halvdel av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet som tok opp barokkens formoppfatning
  • nygotisk dekor: dekor inspirert av europeisk arkitektur, kunst og kunsthåndverk i siste halvdel av 1700-tallet og et stykke inn på på 1800-tallet som tok opp gotikkens formgivning
  • nyklassisistisk dekor: dekor inspirert av europeisk arkitektur, kunst og kunsthåndverk i siste halvdel av 1700-tallet som baserte seg på antikke greske og romerske forbilder
  • nyrenessanse dekor: dekor inspirert av europeisk arkitektur, kunst og kunsthåndverk i siste halvdel av 1800-tallet som tok opp renessansens formgivning
  • nyrokokko dekor: dekor inspirert av europeisk arkitektur, kunst og kunsthåndverk på midten av 1800-tallet som kjennetegnes av overdrevne og overlessede rokokkoformer
  • mosaikk dekor: dekor sammensatt av forskjelligfargede småbiter av ensartet materiale
  • pointillédekor: punkt- eller prikkemønster
  • rammebind: bind hvis overtrekksmateriale på rygg og permkanter til sammen utgjør en ramme på permen (rammebind)
    • romantisk blomsterbord
    • viftebind: dekorelement i form av vifter, ofte plassert i hjørnene
  • speilbind: permdekor i form av et midtfelt på bokbindets for- og bakside, bestående av to eller flere pregete rammer utenpå hverandre, feltet i mellom rammene fikk ofte en sprengt dekor som regel i en annen farge/sprengt enn resten av bindet (speilbind)
    • sprengt rammedekor: prikkete dekor fremkommet ved stenking/spruting av farge på et materiales overflate
  • annet

9. BINDSUPPLEMENT

spesialtilpasset stivt hylster laget for oppbevaring av en enkelt bok eller et sett av bøker (bindsupplement)

Bindsupplement, tilstand

• Bevart
• Mangler delvis: registrering av elementer som fortsatt er på boken, men som delvis er revet bort eller falt av
• Spor etter: spor som vitner om komponenter som mangler, men som tidligere har eksistert
• Annet

Bindsupplementets type

• Bokeske: en eske av tre som er formet som en lukket bok med skyvelokk på toppen eller hengslet lokk som minner om en bokperm
• Bokfutteral: separat mer eller mindre stiv beskyttelse i form av en todelt eske som er fremstilt for å oppbevare et bind i (bokfutteral)
• Kassett: separat mer eller mindre stiv beskyttelse åpen i en kant, som er fremstilt for å oppbevare et bind i (kassett)
• Skjelleske: bokeske bestående av to brett med lave kanter som er hengslet til ryggstykket og som er laget slik at den underste delen passer inn i den øverste (skjelleske)
• Solanderboks: boks laget av tre formet som en bok på utsiden med rundet rygg ofte kledd helt, eller delvis i skinn og dekorert papir, bunn og lokk er hengslet sammen på hver side av ryggen, slik at man får full tilgang til innholdet når boksen ligger åpen (Solanderboks)
• Sekundært overtrekk: overtrekk som ligger utenpå et primært overtrekk, for å beskytte eller forskjønne bindets primære overtrekk (sekundært overtrekk)
  • sekundært ryggovertrekk: sekundært overtrekk som dekker bokryggens primære overtrekk
• Medbundet tidligere omslag: omslag som bokblokken opprinnelig var utstyrt med og som er bundet med i det foreliggende bindet

Bindsupplementets datering

• Bindrelatert datering
  • samtidig med bindet: noe som er tilført boken på den tiden den ble bundet, f. eks. et sekundært overtrekk
  • senere enn bindet: noe som er tilført boken etter at den opprinnelig ble bundet
• Datering
• årstall

10. BINDETS FUNKSJON

beskrivelse av bindets funksjon som privatbind, handelsbind eller forlagsbind

• Privatbind: Bind som er bundet på privat initiativ enkeltvis eller i små partier
• Handelsbind: et parti ensartede bind bundet i regi av en bokhandler
• Forlagsbind: parti av bøker med ensartet innbinding som er bestilt og bekostet av forlag eller distributør (forlagsbind)
• Annet

11. PRIS

pris på bok eller bokbind, hvis nedtegnet på f.eks. forperm eller forsats

• Pris, forekomst
  • i boken
  • på omslaget

12. BOKBINDER

en person som anvender seg av ulike metoder og teknikker enten for hånd eller ved hjelp av maskiner for å innordne blad og legg til en innbinding, som regel med et overtrekk (bokbinder)

• Navn
• Sted
  • bokbinderetikett: liten gravert, trykket eller av og til håndskrevet etikett med bokbinderens navn og eventuelt adresse som regel limt på innsiden av for- eller bakperm (bokbinderetikett)
  • stempel: bokbinderen kan også ha stemplet navnet sitt f.eks. på innslaget på bakpermen

13. GEOGRAFISK OPPRINNELSE

• Land
• Region
• Sted

14. DATERING

Datering av trykk/manuskript

• årstall

Datering av bindet

• Samtidig bind: et bind som er fremstilt opp til 20 år etter bokens trykkeår
• Samtidig og senere bind
• Senere bind (antyde periode)

15. TILSTAND

beskrivelse av i hvilken grad en bok/gjenstand eller deler av en bok/gjenstand er blitt bevart i sin opprinnelige form fra det tidspunkt den var ny

• Bevart
• Skadet: komponenten som beskrives har på en eller annen måte mistet sin funksjon
• Restaurert: synlige tegn på at elementer ved gjenstanden er erstattet med nyere materialer for å gjenskape ødelagt funksjon
• Ominnbundet: bok som har vært bundet inn tidligere, men som er bundet inn på ny
  • bokbinder: bokbinderens navn hvis det fremgår hvem som har bundet boken
  • datering
  • årstall
• Annet

16. PROVENIENS

navn på bokens eier (eiere)

Antall eiere

Navn på eier/e nr. 1

• Eiermerker, type: merke som en eier setter i noe for å markere det som sitt
  • eieretikett: eierens navn trykket på etiketter av papir eller skinn plassert på utsiden eller innsiden på en av permene (eieretiketter)
  • ekslibris: trykt eller tegnet bokeiermerke som klebes på permens innside med eiers navn og ofte en billedlig fremstilling som viser til eierens yrke, interesser, våpen eller portrett (ekslibris)
  • superekslibris: eiermerke, ofte med heraldisk motiv trykket i gull, plassert på permene eller på utsiden av en bok (superekslibris)
  • preget eiernavn: eierens navn preget på utsiden av permen
  • initialer: Forbokstavene i eierens for- og etternavn (initialer)
  • eiersignatur: bokeierens egenhendige underskrift
  • inskripsjon: Innskrift som f.eks. dedikasjoner, hvor og når boken er kjøpt, til hvilken pris, eller annet
  • oppstillingssignatur: en signatur som viser hvor i boksamlingen/biblioteket boken er oppstilt

Teknikk: metodisk fremgangsmåte, praktiske regler som følges og er nødvendige, særlig ved frembringelse og utøvelse av kunst, i håndverk ell. annen faglig virksomhet (teknikk)

• Trykking: teknikk for å lage identiske kopier av tekst eller bilder på en matrise som overføres til et materiale gjennom trykk
• Håndskrift: tekst produsert for hånd med et skrivemedium
• Stempel: pregeverktøy til å lage avtrykk med (stempel)
• Etikett: seddel, liten plate ell. lign. med påskrift til å feste på en ting for å angi dens navn (etikett)
• Medium
  • blekk: skrive- og tegnemedium, flytende, farget væske (blekk)
  • blyant
  • blindtrykk: resultatet av dekoreringsteknikk der stempelet anvendes uten farge eller bladmetall for å oppnå et avtrykk i materialet (blindtrykk)
  • fargetrykk/ fargepreg: innfarget preg i materialet ved at stempelet er innsatt med trykkfarge, ofte brukt til å trykke titler på bokbind
  • gulltrykk: dekor som er preget med gull eller gullfarget metall
  • annet

Plassering: brukes i beskrivelsen for å angi lokalisering av bokbindets forskjellige deler (plassering)

• På forperm: plant stykke av papp eller tre som er festet til bokblokkens forside
• På bakperm: plant stykke av papp eller tre som er festet til bokblokkens bakside
  • på permens utside
  • på permens innside
• På forsatsblad: de blad av papir eller annet materiale som er plassert i begynnelsen og slutten av en bokblokk og hvis funksjon er å beskytte tekstbladene (forsatsblad)
• På friblad: forsatblad kan ha flere blanke sider som ikke er klebet til permens innside eller fôret til et annet blad i forsatsen (friblad)
• På tittelblad: blad foran i bok (ell. hefte) hvor tittel (og forfatternavn) er angitt
  • recto: forsiden av et blad
  • verso: baksiden av et blad
• I teksten
• På ryggen: den delen av boken som ved hefting eller annen metode holder leggene eller bokblokkens blad sammen (rygg)

Navn på eier/e nr. 2

Navn på eier/e nr. 3

Transkripsjon av øvrig tekst

• Type
• Eierforhold
  • gave
  • fødsel
  • død
  • kjøp
• Innhold
  • Dato
  • navn
  • sted
  • tekst

17. ANMERKNINGER, DATO FOR BESKRIVELSEN OG SIGNATUR

• Eventuelle anmerkning i fritekst
• Dato for registrering
• Navn på registrator

Om Med tapp og hektering. Norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind

I dag er innsikt om bokbind og kanskje særlig eldre bokbind, hvordan de er utført, og hva bindets enkelte deler kalles, delvis gått i glemmeboken. For å bidra til bedre kunnskap om bokbind har Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang utarbeidet en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer, en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind på.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook