Brevveksling 1885–1906

av Kitty L. Kielland, Arne Garborg

Forrige Neste

1. august 1887. Fra Garborg til Kielland.

Brevs. 129

Opplysninger om brevet: 3 siders brev, dobbeltblad skrevet med kopiblyant.

Kjære Kitty Kielland.

Ikveld er jeg endelig «færdig» med Petersen – har strævet fælt de sidste 8 Dage.Ikveld … 8 Dage] Trolig omtales boka Egteskab eller fri Kiærlighed. Foredrag utgitt 1887 av Fredrik Petersen (1839–1903), teolog og professor Før han var færdig kunde jeg ikke komme til Stationen, og før jeg kom did kunde det ikke nytte at skrive, saaledes gaar det til at Du ikke har faat Besked før.

Jeg har ikke andet imod at Din Artikel kommer, end at det ser fælt dumt ud at der skal bli saa mye Væsen gjort af den umulige Fyr, hvis hele Broschure er saa værdiløs at jeg skammer mig ved at ha spilt Tid og Kraft paa den. Men mig kan det jo ikke gjøre noget; det er jo ikke jeg, som redigerer Avisen eller har Ansvar for hvilke Stykke der skal staa. Det vil bare ta sig dumt ud, synes jeg.

Hvad er den Gina KrogGina Krog] Jørgine Anna Sverdrup Krog (1847–1916), politiker og kvinnesaksforkjemper for en Jaale? Kan hun ikke ta ind Dit Stykke men #faa Lov at gjøre Redaktionsnotis om det (under Kristiania)? hun maa jo være en Kamel. Naa, jeg har da faat givet hende et lidet Spark; gid det maatte bekomme hende vel Amen.

Uf, her er ingen Skrivegreier – Hotelgreier bare – og denne Blyantendenne Blyanten] Brevet er skrevet med en kopiblyant som gir ulik mengde farge på teksten. er ikke til at skrive med. Jeg har det saa middels heroppe, sover daarligt og spekulerer mig ihjel paa noget Fanteri; vondt i Hode, nervøs som en Kanin. Skriver ikke et Muk; nei ved Gud, nu skal jeg da vel endelig, endelig, endelig, faa en Maaneds virkelig Hvile (uden vond Samvittighed etc). Jeg er ubegribelig træt; bare man kunde – naaja.

Du er flittig og misfornøiet, ser jeg – nei, da er det bedre at arbeide bare gaa og tænke paa, hvor deiligt det skal bli, det, som man har i Hode. Jeg er forresten en hel Del optat ogsaa nu – saa det er ikke bare Dovenskab heller.

#Jeg kan ikke holde Øine oppe for Søvn og enda er det bare lidt over Midnat. Detteher blir ikke noget Brev – det skal ikke være Brev heller, det skal jeg skrive, naar jeg kommer til mit Slot igjen; saa nu bør jeg nok ligesaa godt slutte. Jeg husker ikke hvad du skrev heller. Kommer denne Besked for sent? Kan du ikke sætte Stykket i Dagbladet, naar det ikke er længer? Vær ikke trist fordi dette først kommer nu og slig. Hils alle de Medmennesker dernede, Gundersens – ikke mindst samt Thommessen;Thommessen] Ola Thommessen (1851–1942), redaktør for Verdens Gang fra 1878 Thommessen er en vanskelig Fyr, men uimodstaalig, især for Kvindfolka.

Hilsen!
Undskyld.
Din Arne Garborg

Tobakken savner jeg mer og mer. Men jeg røker bare i Drømme.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1885–1906

Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.